Å se avdøde før begravelse - erfaring?

[AnonymBruker]

Jeg er redd for døden og gruer meg til mine foreldre dør.

Min lillebror ble drept i en ulykke da jeg var 16 år og han var kun 11, og jeg så han død da han lå ute på gresset hjemme.

Han lignet på seg selv men det rant blod ut av øret hans og jeg lurte på hvorfor.

Han var overkjørt så brystet så litt flatt ut, men det var ikke så godt å se fordi han hadde klær på seg.

Anonymkode: b761f...e27

[Fjugur]

Jeg synes det har vært godt, og det har gjort selve begravelsen «lettere» 

[AnonymBruker]

Jeg så min far som døde av kols og alder, angrer ikke. Det var bare fredfullt. Rart å aldri skulle snakke med han igjen.

Jeg så min søster som døde av kreft 40 år. Kjente henne ikke igjen! Andre søsken som var med "å la henne ned" hadde lakket hennes negler, tatt på henne yndlings blusen og tatt på henne en kort grå parykk som de påstod var hennes favoritt. Jeg hørte aldri hun sa det var verken yndlings blusen eller yndlings parykken. Å vi hadde samtaler som de andre ikke hadde.  Hun hadde lyst langt hår til vanlig. Hun så ut som ei gammel dame på 99 år. Fasinerende å studere et så "ungt" menneske død uten å røre henne.. Hvor blå hun var på halsen, neseborene og skimtet det bak ørene også. Å det var en spesiell lukt i rommet. Hun ble trillet ut fra et iskaldt kjølerom for  oppbevaring av lik før vi kom. Å så ble hun fraktet inn i en bil etterpå, så vi fulgte båren og henne frem til kirken etterpå. Skulle stå i kapellet der til neste dag og begravelsen. Det er blitt to  ##  siffret år siden.. Har ikke vært der siden begravelsesdagen. Bor langt unna.

Anonymkode: 994d4...5a1

[Karma91]

On 3/28/2022 at 5:07 PM, AnonymBruker said:

Har noen erfaringer å dele rundt å se den avdøde før begravelsen? Jeg har fått spørsmålet om jeg ønsker. Jeg syns det er vanskelig å ta stilling til. Personen ble brått syk og ser ikke ut som den personen den en gang var. Er det fint å gjøre eller er det veldig traumatisk? 

Anonymkode: 0d5f1...a04

Jeg har sett min morfar og far etter død før begravelse. Morfar hadde kreft og var veldig tynn så han såg ut som han gjorde ikke mye forandringer. Pappa derimot døde brått å uventet og fallt da han døde, han så hoven og forslått ut desverre, men jeg angret ikke. Det var viktig for meg å min sorg prosess å faktisk se han så det gikk opp får meg at han er borte. Pluss at jeg ville forsikre meg om at det var min far vi hadde fått tilbake og ikke feil person (ja jeg er litt rar) tpk også med mine yngste søsken på 4 og 7 år da de selv uttrykket ønske om det og de fikk legge noe de hadde laget til han i kisten det var veldig trist men også veldig fint han fikk et armbånd av lillesøster som hun hadde laget i barnehagen å satte det rundt handa hans og en tegning fra yngste bror. Pluss noen familiebilder i innerlomma på dress jakka det er mulig å gjøre noe fint utav det

[AnonymBruker]

Jeg så lillesøsteren min, da var det en stund siden dødsfallet (hun døde veldig uventet i et annet land og måtte fraktes hit). 

Jeg syns det bare virket som en dukke som ikke lignet på henne, så jeg trodde ikke noe mer på det, egentlig. Mamma og pappa reagerte voldsomt, men jeg bare registrerte det som foregikk rundt meg. Så for meg var det selvsagt veldig vondt, men mest absurd og fremmed og føles som noe som foregikk utenfor meg.

Men det hjalp ikke til å tro på at hun er borte.

Anonymkode: e3874...78f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2022 den 17.50):

Jeg så min tante som død. kunne ønske jeg ikke hadde gjort det, hun var så forandret, og veldig preget av sykdom. kunne ønske jeg kunne få ha minnet om henne som frisk istede. Jeg var ganskr ung da hun døde, og vi hadde ett svært nært forhold. 

Jeg valgte å ikke se farmor etter hun døde. Jeg satt mye hos henne da hun var svært syk, så jeg viste hvordan hun ville se ut. Min far sa jeg ikke trengte å se henne om det bare ville gjøre meg oppskaket. Jeg er egentlig glad for det.

I voksen alder har jeg en jobb hvor jeg mange ganger har sett og stelt døde, men jeg klarer ikke å venne med til det. synes det er ubehagelig hver gang.

Anonymkode: 05982...d34

Jeg valgte å ikke se en nær slektning jeg var og er veldig glad i. Grunnen var at jeg vil huske personen slik hen var, og det gjør jeg. Tror det er opp til hver enkelt person hva som er rett.

Anonymkode: aac8c...535

[AnonymBruker]

Jeg såg min bestemor, og det var helt greit. Men veldig rart og noe jeg for alltid vil huske. 
Jeg har jobbet på sykehjem i mange år og stelt døde kropper. 
personen er borte og det er bare skallet. 
men død person er ikke lik seg selv. De er bleke/ grå, kalde og tom. 
En bør ikke føle seg presset til å se, men gå noen runder med seg selv. 
 

Anonymkode: 65b5e...fdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2022 den 19.35):

Jeg er redd for døden og gruer meg til mine foreldre dør.

Min lillebror ble drept i en ulykke da jeg var 16 år og han var kun 11, og jeg så han død da han lå ute på gresset hjemme.

Han lignet på seg selv men det rant blod ut av øret hans og jeg lurte på hvorfor.

Han var overkjørt så brystet så litt flatt ut, men det var ikke så godt å se fordi han hadde klær på seg.

Anonymkode: b761f...e27

Det var nok en tøff opplevelse for deg, har du fått hjelp til å bearbeide det? Det å se sine foreldre døde når de har vert syke og gamle er helt anderledes enn å se unge og barn døde slik du opplevde. 

Anonymkode: eb40d...ae4

[AnonymBruker]

Jeg ble tvunget til å se en avdød person, og jeg tror det traumatiserte meg litt. Selv i årevis etter. Skulle ønske jeg aldri hadde sett.

Anonymkode: 274a0...c7f

[PokemonGone]

Oh, ja, jeg har gjørt dette, veldig rart erfaringen for meg

[AnonymBruker]

Jeg var hos mamma noen timer før hun døde, og ca 2 timer etter at hun døde, og jeg så henne død da, og 3 dager senere. Det var nok ganske viktig for meg å se henne død da etter 3 dager, så jeg så at hun faktisk var død. Helt sykt surralistisk å skrive. Det har gått 10 år men jeg skjønner fortsatt ikke at hun faktisk er død. 

Anonymkode: 411f4...f30

[AnonymBruker]

Jeg har sett bestefar og oldemor døde, førstnevnte da jeg var 9,5 år. Begge to var veldig like seg selv, og hadde dødd fredelig i en sykeseng. For meg var det en god måte å få tatt endelig farvel. Men nettopp det tenker jeg må være poenget, at det er noe man gjør for sin egen del. Vil man ikke, så er det helt greit.

Anonymkode: d724a...14b

[AnonymBruker]

Jeg har vært med til døra til bårehuset for å se en avdød og ombestemt meg i siste liten og jeg. Dette er så personlig at man må kjenne på det selv om si nei om det føles riktig. Man må aldri presse andre og tro at det som er riktig for seg selv er riktig for alle andre. 

Dessverre så vet man heller ikke hvordan man kan reagere før etterpå. Så det er et vanskelig spørsmål å gi svar på 

Et godt råd er å snakke med begravelsesbyrået og få dem til å gi litt råd om f.eks den avdøde er veldig forandra og om det er spesielle merker på kroppen som man ser. ( f. eks hvis den avdøde fallt og kan ha blåmerker i ansiktet) Det er godt å vite litt hva man kan vente seg er min erfaring. 

Anonymkode: 6000b...878

[AnonymBruker]

Kan være lurt å se i kista rett før seremonien slik at man ser det er rett person. Vanskelig å gå å tenkt på at det kan ha forekommet forbytting i ettertid. 
hvis det er lenge siden dødsfallet ville jeg avstått pga lukt og nedbryting av kroppen. 
Har opplevd begge. Makabert. 

Anonymkode: 6ec01...faa

[AnonymBruker]

Vil ikke si det var traumatisk, men for meg ble det mer en realisering rundt forskjellen på et lik og levende personer enn noen magisk avslutning av noens liv. Personlig syns jeg kanskje selve begravelsen, sanger, taler, blomster, og kistenedleggelse er mer verdig avslutning, en akkurat åpen kiste delen. Men jeg tror alle opplever dette ulikt, der man kanskje trenger å gjøre seg sin egen erfaring for å vite hva man egentlig synes. 

Anonymkode: 0fc54...666

[AnonymBruker]

Dette er vel unntaket, men.,,,

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/M3lvRr/kisten-til-broren-laa-paa-defekt-kjoelerom-begravelsesbyraa-doemt

Anonymkode: 6ec01...faa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.3.2022 den 16.37):

Jeg har valgt både å se og å ikke se, og begge gangene var jeg fornøyd med valget:

- Besteforelder som døde på sykehus etter kort tids sykeleie. Så vedkommende både på sykehuset på dødsdagen, og på syning litt før begravelsen. Så akkurat ut som seg selv, både pga kort sykeleie og fordi døden inntraff på sykehuset, så det er «kort vei» til at kroppen blir tatt hånd om. Det har litt å si for hvordan man ser ut på syningen.

- Forelder som døde uventet alene hjemme og ble liggende noen dager. Her spurte jeg gravferdskonsulenten om råd. Han hadde jo sett avdøde, samt sett bilder fra da vedkommende levde. Han rådet meg til å la være, fordi omstendighetene hadde påvirket utseendet endel. Lever godt med at jeg lot være, og var takknemlig for at konsulenten var så ærlig.

Anonymkode: 2d6eb...8ac

Opplevd det samme som deg med familiemedlem som lå alene hjemme (et døgn her), pluss obdusjon. Ble rådet til å ikke se. 

Fikk heller ikke se en i nær familie som døde i selvmord (pga massive skader.) Jeg ville, men fikk ikke lov. 

Angrer derimot på at jeg ikke så besteforeldrene mine. Hadde vært fint med en avslutning/siste farvel. 

Anonymkode: 6175d...5c9

[AnonymBruker]

Så lillebroren min, ga han klem holdt han kysset han… jeg visste at jeg kommer til å angre om jeg ikke hadde fått gjort det 😢😢❤️❤️

Anonymkode: 6569f...7a0

[Smeltemann]

Så kompisen min da vi gikk på barneskolen,han døde i en ulykke,  det hjalp mye i sorg prosessen.

[MiominMio]

Personlig synes jeg syning er veldig fint, jeg hadde det med min mor kort tid etter dødsfallet og min bestefar. Jeg stod over med min bestemor da det var gått såpass lang tid og fikk beskjed om at hun var ganske oppblåst. Min mor så nydelig ut - var akkurat som hu sov fredelig og det samme med min bestefar. Men jeg skjønner de som ikke ønsker det eller klarer det.