sliter med bulimi

[AnonymBruker]

Hei, jeg er 18 år og har kastet opp maten siden jeg var 15 år. Jeg har ikke egentlig innsett at jeg har bulimi før nå, har bare blitt så vandt til å kaste opp maten hver dag at jeg ikke tenker på det som unormalt lenger.. I det siste har jeg hatt lyst til å bli bedre, jeg har begynt å blø fra halsen, besvime og har blitt så sint over at jeg veier 51kg (er 160cm høy) at jeg har knust vekta hjemme, har ikke innsett hvor sjukt ting har blitt i det siste og eskalert seg, jeg hadde et mål veldig lenge om å gå ned i vekt og veie 45kg, ser jo at dette blir ekstremt dumt og at dette er helt feil nå. Hele familien valgte igår å konfrontere meg for dette etter at mamma kunne høre at jeg spydde og deretter knust vekta. Har så lyst til å spise normalt som alle vennene mine gjør, men aner ikke hvor jeg skal starte.. Har noen erfaringer og vet hvordan jeg kan komme meg vekk fra dette? Er så livredd for å legge på meg, er det eneste jeg sitter å tenker på hele dagen. 

Anonymkode: af918...15d

[AnonymBruker]

1. Gå til fastlegen.

2. Be om opphold på enhet for spiseforstyrrelser.

3. Følg det programmet de legger opp for deg.

4. Jobb knall hardt under og etter oppholdet. 

Dette kan du klare!!

Anonymkode: 31f42...4a9

[AnonymBruker]

Hei! Så trist å lese, for jeg skjønner virkelig hvordan du har det. Jeg er en jente på 22, og har hatt SF siden jeg var 13 (anoreksi) og bulimi fra jeg var 17. Jeg har alltid brukt mat som regulering av følelsene mine, spesielt i perioder hvor jeg stresser og har mye angst som følge av kompleks ptsd. Men jeg kan faktisk si at jeg ikke har kastet opp på 7 mnd, og jeg føler absolutt ingen behov for det lengre. Det tok bare et par måneder før den følelsen kom. Selv om jeg fortsatt sliter litt med trøstespising/overspising på kveldene, er jeg helt normalvektig og har det ekstremt mye bedre med meg selv.

Jeg sier ingenting om disse rådene passer deg akkurat nå, du er kanskje ikke komt til det stadiet enda. Men de tankene som fikk meg til å innse og få motivasjonen til virkelig bedring var dette:

• At det kun er meg selv som kan gjøre jobben om å bli frisk. Psykologer/psykiater er kun hjelpemidler i min egen kamp om bedring (som man absolutt bør ta i bruk).

• Og at jeg virkelig må ta personlig ansvar for mitt eget liv. Det gikk virkelig opp for meg dette året når jeg er 22, og enda ikke har et eneste år av livet mitt hvor jeg har vært ordentlig glad og lykkelig. Når skulle jeg noensinne få starte å nyte livet? Og sakte men sikkert har jeg begynt å gi mer faen.

• Å finne metoder som passer deg for å stresse ned/unngå triggere. For meg har det vært trening (får følelsen av at maten jeg spiser faktisk hjelper treningen, og føler ikke for å kaste opp) 

• Mindfulness. Og teknikker som positiv affirmations mens jeg har meditert. Å virkelig slappe av, og kontrollere tankene.

Lykke til❤️

Anonymkode: 34384...d64

[AnonymBruker]

Hvor mye ønsker du å veie da? Og hva kommenterer andre mennesker om vekta og kroppen din?

Anonymkode: 07571...4dd

[AnonymBruker]

Leit at du har det så vanskelig. Håper foreldrene dine støtter deg og er omsorgsfulle og hjelpsomme. Hvis du har Bank ID kan du logge deg inn på HelseNorge og sende en melding til fastlegen din. Hvis du skriver det samme som du har skrevet her (at du kaster opp daglig, og at du har hatt disse vanskene siden du var 15), så vil fastlegen din kalle deg inn til time så fort han/hun har ledig tid og så vil han/hun ordne med henvisning. Ting går antagelig raskere hvis du sender melding enn hvis du bare bestiller time selv, men du kan også bestille time (be om dobbelttime) hvis du heller vil snakke med fastlegen ansikt til ansikt. De aller fleste synes det er lettest å si slike ting skriftlig og synes det blir vanskelig når man sitter på legekontoret. 
Ønsker det masse god bedring. Det kommer til å ta litt tid, men når du først har tatt det første steget og bedt om hjelp, så vil ting skje. Det vil bli bedre en dag.♥️

Anonymkode: 62dc3...827