Slitsomme unger på døra

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Virker som du blir litt overstimulert og utslitt av mange barn inne Ts. Det kan være akkurat du er satt sammen sånn at du sliter litt med mye bråk og ting å relatere deg til eller? 

For din situasjon er jo egentlig helt normal. Men de fleste voksne blir ikke stum og klein når et barn er freidig eller frekt. De fleste greier å tenke litt pedagogisk og sette grenser uten å bli så engstelig og stressa.  Ihvertfall de som ikke har adhd/autisme og asberger.

Anonymkode: 1fcd2...ca1

Hehe jeg har ikke noen diagnose så vidt jeg vet, men er nok mer enn vanlig sensitiv for bråk og styr. Spesielt inne hvor jeg må ordne etter dem, eller være den som nøster opp konflikter, svarer freidige barn osv. 
 

Artig at du sier pedagogisk, for jeg er høyere utdannet, og jobber faktisk med barn (riktignok barn med litt annerledes behov enn barn flest). Men det funker kun i jobbsammenheng for meg. Hjemme er liksom frisonen for meg og mine😅 ts

Anonymkode: cda6e...f45

[AnonymBruker]

Har vært igjennom dette da mine barn var små. Man handler ikke inn og planlegger middag til x antall nabounger så der er det helt greit å si at nå skal vi spise middag. Dere kan leke etterpå. 

Anonymkode: 6fb5c...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hehe jeg har ikke noen diagnose så vidt jeg vet, men er nok mer enn vanlig sensitiv for bråk og styr. Spesielt inne hvor jeg må ordne etter dem, eller være den som nøster opp konflikter, svarer freidige barn osv. 
 

Artig at du sier pedagogisk, for jeg er høyere utdannet, og jobber faktisk med barn (riktignok barn med litt annerledes behov enn barn flest). Men det funker kun i jobbsammenheng for meg. Hjemme er liksom frisonen for meg og mine😅 ts

Anonymkode: cda6e...f45

Vil bare si at jeg har det veldig likt som deg TS, så du er ikke alene. 

Jeg har dessverre ingen råd til deg da jeg ikke har funnet noen løsning selv. Jeg sier som oftest ja til nabobarn (denne type kontinuerlig mas og lavterskel lek er absolutt det «verste», avtalt besøk går mye bedre), men blir veldig sliten av det 😛 I dag har begge barna her hatt besøk av naboer/venner som bor i nabolaget, og jeg er helt pumpet for energi. Ønsker mest av alt ro og familietid i helgene. Men blir sjelden slik. 

 

Anonymkode: ebeaa...50f

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på 70-tallet i en større drabantby. Det skjedde aldri at jeg spiste middag hos vennene mine. Og det skjedde aldri at de spiste middag hos oss. Middagen var familietid. 

Og ingen av oss barn ble skadet på sjelen fordi vi ikke spiste middag hos hverandre. 

Anonymkode: 5b412...e1e

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for brukerdebatt.
-Rhodiola, mod.

[AnonymBruker]

Hvis du synes det er leit å avvise dem når de spør om de kan spise middag hos dere, så kan du jo tilby en bolle og et glass saft, og si at barnet ditt kommer ut i hagen etter middag (eller de kan vente på rommet til barnet ditt mens dere spiser middag). Unger synes gjerne det er spennende å spise middag hos andre, overnatte hos andre osv. Det blir sjelden noe mer spørsmål hvis de får et rundstykke, en bolle, eller noe. Da har de litt å spise på til dere er ferdig med middagen.

Når det gjelder de som skal inn i alle rom, så husker jeg at vi av og til låste de rommene vi ikke ønsket at ungene skulle farte rundt i. Ønsket for eksempel ikke å ha unger med skitne klær hoppende rundt i sengene våre.

Anonymkode: 846ba...d8b

[AnonymBruker]

Problemet er jo egentlig ikke nabobarna, problemet er at du er så konfliktsky. Jeg synes det er helt ok å snakke tydelig til freidige, uhøflige og masete unger - og tør påstå at det er sunt for dem å møte foreldre som er tydelige med dem.

Anonymkode: 4669e...a1f

[AnonymBruker]

Jeg er opptatt av at barnet mitt skal ha et godt og solid sosialt liv, så her er alle velkomne alltid. Jeg sier bare ifra om de gjør ting som ikke er lov i mitt hus - feks å gå eller stå eller hoppe i møblene, så slipper jeg de problemene. 

Anonymkode: e473f...cb4

[AnonymBruker]

Dette har endret seg med tida. Nå er vi så barnesentrerte at vi ikke evner å sette grenser for barn. Da jeg vokste opp (70/80-tallet) var det relativt sjelden vi barna var inne hos hverandre. Vi spurte så klart i blant, men det var vanlig å få til svar at det ikke passet, at de voksne skulle hvile middag, at besøket måtte vente på rommet mens familien spiste osv. Jeg skjønner godt at du blir sliten av dette, Ts. Det er også vanskeligere for deg å sette disse grensene i dag enn det var for mine foreldre på den tida. Nå blir du lett den kjipe og rare blant alle de andre barnesenterte foreldrene som synes det bare er «så koselig» med huset fullt av barnas venner til en hver tid. Ikke sikker på om de egentlig synes det er så koselig, men de føler presset.

Anonymkode: 283ea...5f5