Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Min samboer bidrar sånn passe, han har blant annet vært veldig flink til å stå opp på nettene med baby så jeg ikke har fått så kraftig søvnmangel. Han tåler lite søvn mye bedre og det har betydd utrolig mye! Men husarbeid faller stort sett på meg, men barnet er så aktiv og krevende at det forfaller her støtt og stadig. Han har ikke klaget på det, han forstår. Og jeg forstår også at etter en lang arbeidsdag er det vanskelig for han å dra rett hjem og drive med husarbeid. Jeg tenker at begge to er litt unnskyldt i den første tiden med et lite barn, det er faktisk veldig krevende. Det beste man kan gjøre er å be om hjelp. Besteforeldre som kan passe litt. Dagmamma? Finnes jo hjelp på Frelsesarmeen for familier som ikke har slekt nær seg. De kan komme noen timer i uka og veilede, avlaste litt.

Hvis man er enig om at begge to har litt mindre å gå på, så tror jeg det blir lettere. Hvis man klarer å støvsuge hver dag er mye gjort, begge kan ta støvfilla her og der innimellom slagene. Middag, lag enkle retter. Mye kan jo lages på 10-15 min, finnes jo så mye som er halvferdig. Lage store porsjoner, spise samme middag to dager på rad.

Det verste man gjør er å fokusere på det den andre IKKE gjør. Se på det de gjør og ros det. 

Og ja mange menn får en slags krise når de blir fedre. Jeg tror ikke alltid farsinstinktet slår inn like kraftig i starten som hos mor. De kan bli mer fokusert på alt de nå ikke kan gjøre lenger og mange føler seg plutselig fanget. Min samboer opplevde en periode at jeg bestemte over han, fordi jeg ba om hjelp med baby. I mitt hode var det bare rettferdig fordeling. Men jeg tror fort menn kan føle seg veldig styrt, da mor har detaljkontroll på baby og rutiner fort blir en naturlig del av hverdagen. Der kommer mange menn til kort. Det ligger litt i naturen til mange av dem. Jeg er overbevist om at fra naturen er det mor som er den naturlige omsorgspersonen i starten, gitt at vi er de som er utstyrt med maten til dem gjennom bryst og at vi binder oss på en spesiell måte, både hormonelt og følelsesmessig. Menn kan nok føle seg nær barnet og samtidig langt unna, det blir følelser som er i konflikt med hverandre på en måte. 

Mitt beste råd er å alliere seg med andre. Snakk med helsestasjonen. Familie. Venner. Hold ut. Mange menn som er helt "ræva" i spedbarnstiden kan endre seg til drømmefedre når barnet er litt eldre. Jeg tror det er litt mer der mannen føler han virkelig kan bidra og kjenne på at han knytter bånd. Mange av dem har rett og slett ikke tålmodigheten til å stå i det over tid når barnet er veldig lite og hjelpeløst. Det har jeg sett gang på gang. 

Anonymkode: 831fb...51e

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Leser så mange tråder og hører fra venninner hvor slitsomt det er med baby, hvor mye husarbeid som må gjøres, de strekker ikke til, de er utmattet. Stilles det krav til mannen? Neida, han får sitte på mobilen mens mor stresser og styrer med ungene og husarbeid. Så klages det over hvor fortvilende babytiden og barn er. 

hva er galt med dere, damer? Hvorfor lar dere mennene slippe unna?

Anonymkode: bb257...c06

Fordi det er kvinnens oppgave å ta seg av hus, hjem og barn. Hun skal tjene mannen. 

Anonymkode: 07b5d...761

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 24.3.2022 den 11.17):

Det er ikke alltid det nytter å si ifra eller mase. De færreste sånne menn skjerper seg plutselig bare fordi dama ber dem om det!

Så man må velge riktig mann i utgangspunktet. Dessverre blir også noen av de som tilsynelatende er hel ved til udugelige slasker etter at barnet er kommet.

Anonymkode: 0b3b1...857

Dette er spot on! Jeg har stilt krav osv, osv, så jeg har rett og slett valgt feil mann, som du sier. Jeg er i utgangspunktet mye mer ressurssterk enn han, så jeg klarer meg fint alene med barnet, men det er jo på ingen måte slik det skal være. Vi var sammen en god del år før vi fikk barn, så jeg trodde jeg kjente han godt. Han virket som et veldig godt farsemne og var god og snill med meg. Hans negative sider ble dessverre voldsomt forsterket etter vi fikk barn, så nå gjør han nesten ingenting og setter egentid over alt, pluss maser mye om sex. Han er snill og blid mot barnet, men styrer stort sett unna alt som heter ansvar for hjemmet og barnet, så jeg vet ikke om det er riktig å gå heller. Barnet kommer nok til å miste pappaen sin i veldig stor grad om vi går fra hverandre, for han vil nok ikke ha noe fast samvær.

Anonymkode: 9d0cb...32f

AnonymBruker
Skrevet

Skjønner det ikke. Kjenner kvinner som har vært single gjennom flere år, som har tatt lang utdanning, stort sett har jobbet og vært selvstendige hele tiden. Noen av dem finner seg mann etterhvert og da tenker jeg at det er jo hyggelig, men når de begynner å se på hus sammen så tenker jeg "Dumbass, nå har du gått i den samme fella som de fleste andre kvinner, blir du gravid nå så har du ødelagt resten av livet ditt og alt du har jobbet så hardt for". 🙄 

Anonymkode: e7033...5b6

AnonymBruker
Skrevet
On 3/24/2022 at 11:07 AM, AnonymBruker said:

De er ressurssvake. 

Anonymkode: 5ff24...638

Dette.  Vil også si konfliktsky, som de fleste norske befolkningen.  Like å være mammamartyrer kommer i en klar andre plass. 

Anonymkode: ec35d...715

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Fordi det er kvinnens oppgave å ta seg av hus, hjem og barn. Hun skal tjene mannen. 

Anonymkode: 07b5d...761

riiiight

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...