Tynne menneskers spisevaner

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært slank, vet ikke om det er DNA eller vaner det går i. Både mine foreldre og to brødre er slanke, selv om vi alle har en "sweet tooth". Vokste opp med å tilgang til godteri daglig, mens maten ellers var svært mager. I overkant mye fokus på vekt hos mor, og det ga meg spiseforstyrrelse i tenårene. Er kommet over det nå i voksen alder, men det ligger alltid i bakhodet ("jeg må ikke veie mer enn xx kg). Brødrene mine er nok også litt vel opptatt av vekt og kaloriinntaket, jeg merker at de er påvirket av vår mor.

Siden jeg er gift, er det interessant å se hvordan min mann og hans familie ligger ift vekt og matinntak. De er alle større enn min familie, men min mann gar gått ned en god del i vekt etter at han og jeg ble sammen. Familien hans liker å skylde på gener når de snakker om vekt og matsug, men det viser seg jo at min mann på magisk vis klarte å ta av seg overvekten ved å følge mitt kosthold. Han har stillesittende jobb, og han er ikke veldig aktiv ellers, likevel ligger han nå på en veldig sunn vekt, uten å streve noe for å holde seg der.

Men for å svare mer konkret på HI:

Jeg teller ikke kalorier. Jeg har gjort det tidligere pga spiseforstyrrelse, så jeg har god koll på hva som inneholder hva. Men jeg velger å spise det jeg har lyst på.

Matvarer jeg spiser mest av er speltwraps med salat, mais, agurk, paprika og dressing på. Spiser to til brunsj hveeer dag🙈

Jeg tenker mindre på mat og vekt nå enn før. Gikk på vekta i dag, som jeg gjør ca annenhver uke, og fikk bekreftet at jeg har gått opp to kilo siden sist. Vet akkurat hvorfor, for jegere har hatt et helt sykt sug etter sjokolade i det siste. Er ikke vanskeligere enn å bare kutte det, så om to uker er de kiloene av igjen. 

Ellers spiser jeg TOMAD (to måltider om dagen). Akkurat det er nok det beste jeg gjør innen rutiner. Har salatwraps til brunsj, og en god middag ca 4 timer etter. Gjerne en skål popcorn som snacks om kvelden, med unntak av de sjokoladeraidene jeg noen ganger har (hiver da lett i meg en hel storplate). Drikker en stor flaske PepsiMax daglig (🙈), men det har ingen innvirkning på vekta. Spiser meg forresten aldri mett-mett, pleier bare å fortelle hjernen min at "dette er det kroppen min får i dag", og det er kroppen fornøyd med. En vanlig restaurantporsjon er alltid for stor for meg, så jeg spiser helst hjemme.

Er forøvrig 37 år, og har en bmi på 20.

Anonymkode: 1822b...95c

[AnonymBruker]

Jeg spiser hva jeg vil (sjokolade hver dag) og holder meg slank uten anstrengelser.

Som en annen her sier er nok mengden likevel avgjørende. Jeg har aldri vært noen storspiser. 

Følelsen av sult og metthet virker å være godt regulert hos meg, det "suget" som mange andre beskriver har jeg ikke kjent på i nevneverdig grad.

Hvis jeg for eksempel har vært i selskap en kveld og spist masse kake (fordi det var så godt, ikke fordi jeg ikke klarte stoppe!) er jeg gjerne ikke sulten før utpå ettermiddagen neste dag. Og da hopper jeg altså glatt over frokost og lunsj, siden matlysten ikke er tilstede. Middagen blir heller ikke ekstra stor, jeg er ikke mer sulten enn normalt selv om det er for eksempel 18 timer siden siste måltid. 

Søtsuget mitt blir heller ikke sterkere av å skeie ut med mye sukker (som jeg hører en del venninner snakke om, spiser de godteri eller kake én dag så får de cravings på mer resten av uken).

Så i sum er kaloriinntaket for uken min som helhet moderat, selv om enkelte dager kan være heftige

Anonymkode: 56b12...741

[AnonymBruker]

Da jeg var ung tenkte jeg ikke på det. Men er vokst opp med et litt magert kosthold, kun godteri på lørdag osv. Hadde ikke penger jeg kunne kjøpe snacks for.
Da jeg nærmet meg 30 måtte jeg begynne å begrense meg for da begynte vekten å øke litt. Blitt mye mer bevisst på hva som er sunt. Kan absolutt ikke spise det jeg vil hver dag. Tenker på mat og vekt hver dag. MEN det er fordi jeg ønsker å beholde en tynn kropp selv om jeg er 36år. Det vanlige ser ut til å la det skure og gå, og gå opp 5-10kg i året. Men det ønsker ikke jeg, så går på små slankekurer så fort jeg har økt et par kilo. Da teller jeg kalorier, så jeg har jo lært meg hvilke varer man bør begrense. 

Anonymkode: cf55a...ebc

[AnonymBruker]

Jeg tror det hadde vært lurt om folk også skrev inn alderen og hvilket kjønn de er..

Anonymkode: cf55a...ebc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere som er slanke, hvordan er spisevanene deres?

Teller dere kalorier?

Hva slags matvarer spiser dere mest av?

Må dere tenke på vekt og mat hele tiden?

Anonymkode: 5e8e8...e76

Alle tenker på vekt og mat hele tiden. Så ideen om at man "må" er helt tullete. Om du tenker "jeg spiser hva jeg vil og så får jeg bare bli tjukk" så tenker du jo på mat. Og denne tanken har du hvert eneste måltid.

Når du går i butikken så vet du sånn omtrent prisen på en liter melk. Slik vet de fleste voksne omtrent kaloritettheten av vanlige matvarer. Du trenger ikke å telle for å vite at 4 liter melk er sånn ca en hundrings. Og heller ikke å telle for å vite at dine normale 3-4 måltider pluss snack er ca x kalorier. 

Svaret er at folk flest bruker klær med en viss størrelse. Blir klærne for vide og man ikke planlegger å slanke seg? Da øker man kaloritettheten. Blir klærne for trange og man ikke planlegger å legge på seg? Da senker man kaloritettheten. Så enkelt. 

Anonymkode: 5505d...0da

[AnonymBruker]

Kvinne 31 år. Jeg er ikke tynn-tynn, jeg har både former og litt ekstra fett, men har en BMI på 20. Jeg spiser sjokolade hver dag, men spiser nok ikke så store porsjoner med mat og glemmer ofte å spise. Ofte spiser jeg bare lunsj og middag, med sjokolade og kanskje en frukt som mellommåltid. 

Anonymkode: 0ed64...211

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg spiser hva jeg vil (sjokolade hver dag) og holder meg slank uten anstrengelser.

Som en annen her sier er nok mengden likevel avgjørende. Jeg har aldri vært noen storspiser. 

Følelsen av sult og metthet virker å være godt regulert hos meg, det "suget" som mange andre beskriver har jeg ikke kjent på i nevneverdig grad.

Hvis jeg for eksempel har vært i selskap en kveld og spist masse kake (fordi det var så godt, ikke fordi jeg ikke klarte stoppe!) er jeg gjerne ikke sulten før utpå ettermiddagen neste dag. Og da hopper jeg altså glatt over frokost og lunsj, siden matlysten ikke er tilstede. Middagen blir heller ikke ekstra stor, jeg er ikke mer sulten enn normalt selv om det er for eksempel 18 timer siden siste måltid. 

Søtsuget mitt blir heller ikke sterkere av å skeie ut med mye sukker (som jeg hører en del venninner snakke om, spiser de godteri eller kake én dag så får de cravings på mer resten av uken).

Så i sum er kaloriinntaket for uken min som helhet moderat, selv om enkelte dager kan være heftige

Anonymkode: 56b12...741

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror det hadde vært lurt om folk også skrev inn alderen og hvilket kjønn de er..

Anonymkode: cf55a...ebc

Godt poeng. Jeg som skrev øverste innlegg er altså kvinne på snart 38. Født barn, var like slank under svangerskap også

Anonymkode: 56b12...741

[AnonymBruker]

Har alltid vært normalvektig, blir beskrevet som tynn, men føler meg ikke veldig tynn selv.

Jeg trener mye og er sulten hele tida. Spiser frokost, lunsj, middag og av og til kvelds. Spiser når jeg er sulten eller før/etter trening.

Er glad i vanlig sunn mat og spiser det jeg har lyst på. Spiser jeg mye en periode,  kommer en periode der jeg spiser mindre, regulerer seg selv. Liker grovbrød med pålegg og fisk/kylling/strimlet svinekjøtt, frukt, grønnsaker, poteter, ris, salat.

Teller ikke kalorier og tenker ikke mat/vekt. Prøver å ikke spise godteri/snacks annet enn lørdager da. Er vel eneste begrensning.

Anonymkode: 50c0e...cca

[AnonymBruker]

Spiser noe helt enkelt til frokost litt utpå dagen, som regel havregrøt, eller fiberrik med litt tubeost. 

Spiser skikkelige måltid til både lunsj og middag, aldri enkel brødmat. Har riktignok ukesmenyer, og ukeshandler, men endrer litt om jeg føler for det. Maten er egentlig hva som helst, den siste uka har det vært avokadotoast, misosuppe, sushi, krabber, pizza, dampet torskepakke, gulrotsuppe, fritatta..... Synes jeg spiser mye godt, og akkurat det jeg har lyst på, og koser meg med mat. Det vil si lunsj, og middag, da jeg ikke liker frokost... 

Spiser aldri utenfor måltidene, med mindre det er forventet i sosiale settinger, da det ikke gir meg noe særlig. Har heller aldri forstått dette med chips, og søtt, man er jo mett mellom måltidene. Men akkurat lunsj og middag kan jeg glede meg litt til om jeg blir sulten tidlig. 

(Kvinne, 40) 

Anonymkode: 673e7...7d3

[AnonymBruker]

Min bror har vært smal (mer tynn enn slank vil jeg si), og han spiser samme normale mengde som andre menn.

Alle porsjoner er normale, spiser regelmessig - og avstår på ingen måte fra kalorier gjennom drikke.

Han er samboer med ei som er slanktynn, og hun er lik i matveien. De har alltid godteri fremme og koser seg med mat/godteri/is. 
 

Men de er ganske høye, og slanktynne. 
 

Jeg blir KUN slanktynn om jeg har for høyt stoffskifte (har hatt det i 2 omganger over tid, raste ned i vekt). Er ikke tjukk naturlig eller til vanlig. 

Anonymkode: 07343...98e

[AnonymBruker]

Stopper å spise når jeg er 80% mett, hater å være stappa. Ellers spiser jeg stort sett det jeg vil. Spiser ingenting sukker eller godteri med mindre jeg får det servert. Det gjør meg småkvalm, får kanskje et lite kick i én time, men crasher raskt etterpå. Orker ikke så ustabilt blodsukker. 

Men spiser både pizza, hamburger, pommes frites og annen kosemat ofte. Bare ikke store mengder. 

Anonymkode: f8cdf...c0d

[AnonymBruker]

Kvinne, passert 50. Har vært tynn/slank så langt tilbake jeg kan huske. 

Tror mye av grunnen er at jeg ikke er interessert i mat. Jeg liker mat, men har ingen interesse av det. Så dermed spiser jeg på ren vane, og jeg spiser nok også for lite til noen gang å legge på meg. 

Dette er faktisk et problem. Blir jeg syk, f eks nylig hadde jeg Covid og klarte ikke å spise på 2 - 3 dager, forsvinner det raskt noen kilo. De har jeg problemer med å få på meg igjen, og må virkelig gå inn for å spise ekstra. Men siden jeg blir fort mett, så sliter jeg med det.

Er ikke slik at å være tynn/slank er så mye bedre enn å ha litt for mange kilo.

Anonymkode: 2971b...37f

[Porkupine]

Spiser alt mulig, men passer nøye på mengden. Litt frukt til frokost, et par knekkebrød til lunsj, én porsjon middag og noe godt (en troika eller en ispinne) til kvelden. Stort sett ganske sunn og trener fem ganger i uka. 

[AnonymBruker]

Har alltid vært tynn, tror ikke jeg spiser spesielt lite, er jo bare 162 høy.
Er ikke et frokostmenneske så spiser omtrent alltid en skål yoghurt med müsli/granola.

Er jeg på jobb spiser jeg en porsjon lunsj hjemme blir det 2 brødskiver. Til middag spiser vi mye fisk/kylling, kveldsmat er som regel en brødskive eller 2 knekkebrød.

Blir fort kvalm av søtsaker så klarer meg fint med 2 ruter sjokolade et lite kakestykke etc Drikker stort sett bare vann og kaffe så lite kalorier der. Spiser en håndfull chips hvis har lyst på det.
Er litt/normalt aktiv liker å gå på ski. 

Anonymkode: 46421...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Spiser akkurat det jeg vil og er egentlig ikke særlig sunn. Men jeg spiser ikke store mengder, og det er nok der det ligger. Teller ikke kalorier og tenker heller ikke på mat og vekt hele tiden.

Anonymkode: c336f...03b

Samme her - aldri telt kalorier osv - men spiser alltid i små mengder og blir mett på det. Tror defintitivt at mengden mat har holdt meg tynn. Blir sjokkert noen ganger over hvor store porsjoner enkelte venner spiser..

Anonymkode: c91b2...fba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Samme her - aldri telt kalorier osv - men spiser alltid i små mengder og blir mett på det. Tror defintitivt at mengden mat har holdt meg tynn. Blir sjokkert noen ganger over hvor store porsjoner enkelte venner spiser..

Anonymkode: c91b2...fba

Ja. For å si det sånn, jeg er absolutt et tapsprosjekt for vertskapet hvis jeg inviteres ut til "spis så mye du vil" spisested. Men spisestedet tjener på meg da.....

Anonymkode: 2971b...37f

[AnonymBruker]

Det varierer, og nå er jeg gravid. Var lett undervektig før graviditeten. Men må spiser jeg ofte:

Frokost 1: Litt sjokoladefrokostblanding med en mix av havremelk og vanlig melk. (pga kvalme) 

Frokost 2: 2 ordentlige knekkebrød med ost og skinke, makrell i tomat eller kremost med paprika. 

Lunsj og/eller mellommåltid: Eggerøre, eple, appelsin eller skive med peanøttsmør og banan på. Eller cottage cheese med nøtter og eplesyltetøy.

Middag: 2 barnevennlige enkle middager, 3 dager vegetar med mye grønt, en dag med restegryte (indisk, thai) og en dag med pizza eller taco. Prøver hvertfall på dette. 

Mellommåltid: knekkebrød/Rugbrød 

Kveldsmat: her blir det ofte litt sjokolade, eller samme greier som lunsj nr 3 og mellommåltider. 

Trener 3-4 dager i uka. Aner ikke hvor mye kalorier det er, men jeg går hverfall fint opp i vekt 😊

Anonymkode: eb429...7f2

[AnonymBruker]

Jeg er slank, småspist og har begrenset emosjonell glede av å spise. Lav sult følelse og blir lite påvirket av blodsukkersvingninger. 
 

Kan spise «hva jeg vil» men blir litt mer «hva jeg må» med mindre måltider med høykalorimatvarer

Anonymkode: 36c8a...c27

[AnonymBruker]

Kan se ut som det er en gjenganger at mange ikke er spesielt sultne på morgenen, og heller ikke har det store behovet for søtsaker. Og generelt ikke orker spise seg stappa. 

Anonymkode: 23c66...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kan se ut som det er en gjenganger at mange ikke er spesielt sultne på morgenen, og heller ikke har det store behovet for søtsaker. Og generelt ikke orker spise seg stappa. 

Anonymkode: 23c66...52e

Man er jo egentlig tilbake til dette med fysisk og psykisk sult. Herunder å virkelig lytte til kroppen. 

Er man mett - hva gir da salt og sukker på kvelden? Er man mett - hvorfor spiser man to pizzastykker til? Er man mett - hvorfor spiser man full frokost? 

Jeg sier ikke det er lett. Psykiske behov kan være sterkere enn fysiske behov. På den andre siden, det er faktisk behov det er mulig å bryte. 

Jeg skiller meg nok ut på et område, som jeg ikke beskrev. Jeg var sjokoladeavhengig for noen år siden. Hver dag, minst 200g. Var tynn, men hele forholdet til sjokolade ble så tvangspreget, det opptok tankene mine, hvordan jeg skulle få tak i, at jeg alltid måtte ha tilgjengelig, aldri fikk nok. Det var da jeg sluttet tvert. Og etter få uker innså at behovet er borte. Når kroppen ikke er vant med å få en sjokoladebit her og der, da har den heller aldri lyst på det. 

Anonymkode: 673e7...7d3