Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Er det noen som er i samme situasjon? 
 

er i permisjon med en baby på snart seks måneder. Jeg kunne gjerne gått i både babysang og baby-ditt og baby-datt for jeg kjeder meg så ufattelig mye, men problemet er at jeg har så minimalt med søvn at jeg ikke har overskudd. 
 

så jeg er fanget i en ond spiral der jeg bare virrer rundt hjemme og ikke aner hva vi skal finne på. Der eneste mål for dagen er å holde meg våken. 
og dagene blir helt uendelig lange og kjedelige. jeg har i tillegg dårlig samvittighet ovenfor babyen min for hvor lite vi gjør, samtidig som at søvnmangelen gjør at jeg nesten ikke er i stand til å pakke bilen klar for å gjøre noe. Tør heller ikke å lage avtaler for jeg er så trøtt at jeg ikke er i stand til å overholde dem. 
 

vet ikke hvor jeg vil med dette. Det er jo ingen mirakelkur, jeg må vel bare holde ut til jeg får mer søvn.. eller? 

Anonymkode: cdc34...c0f

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har du partner? Andre som kan avlaste deg? Selv om det er du som har permisjon, er det ikke riktig at det kun er du som skal være våken med baby om du har partner.

Anonymkode: 6d6c0...7d6

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Har vært sånn med begge mine, og kjenner mange som har hatt det helt likt. 

Jeg gikk så mye trilletur som mulig. Frisk luft hjelper for meg, og det var dagens høydepunkt med lang-trilleturen under formiddagsblunden til småen. Lydbok på øret, kaffe i termokoppen, og gå på i power-walk-modus. Frisk luft, dagslys, og få pulsen opp våkner meg litt. Og så går jo tiden når man er ute og går. 

Men alt som innebar planlegging av måtte være her og der da og sånn, forberede ting, pakke ned ting, osv, det orket jeg bare ikke. Måtte være så enkelt som å kle på meg selv, ta på ungen en dertil egnet jakke og lue, putte i vognen, og gå. 

Anonymkode: 2fd18...dbc

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde også mye mer radio på med andremann, og det hjalp veldig på kjedsomheten. Litt lettbeint (ikke "det politiske kvarter"... mer "p4 lyden av norge"..). Enkel musikk, flåsete prat. Da ble det litt mindre kjedelig. 

Og så er det det å få avlastning så man før mer søvn. Mannen kan trå til selv om han skal på jobb dagen etter. Begge mine var av typen som kun sov ved vogn i kontinuerlig bevegelse, eller bæresele mens jeg gikk, så ikke noe "soving mens babyen sov" på meg. Med førstemann ble jeg rett og slett sykemeldt pga ekstrem søvnmangel da ungen var 10 uker.. og da måtte mannen værsågod ta litt mer om natten. 

Anonymkode: 2fd18...dbc

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Tror ikke du får fikset kjedsomheten uten å fikse søvnmangelen først. Lov å håpe at barnet sover bedre av seg selv snart, ellers må du prøve å få avlastning av noen 😕

Med litt mer overskudd blir det lettere å fylle dagene med noe hyggelig! Mye å glede seg til fremmover når babyen blir litt større og får mer og mer glede av å utforske verden. Pluss lysere tider og mulighet for å være mer ute. Jeg synes selv at permisjonen ble mer morsom enn kjedelig først når barnet rundet 7 mnd. Da var han lettere og morsommere å ha med å gjøre!

Anonymkode: 1060c...9de

AnonymBruker
Skrevet

Babyen din kjeder seg ikke. Sov og slapp av mest mulig med god samvittighet ❤

Anonymkode: 485c0...931

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Ikke stress med at baby kjeder seg hvertfall. Men kan kjenne meg igjen i sånn du hadde det. For meg hjalp det som noen nevner over å komme seg ut i frisk luft og gå på tur, selv om det ikke alltid fristet, så hjalp det veldig. 

Anonymkode: bb148...118

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har vært sånn med begge mine, og kjenner mange som har hatt det helt likt. 

Jeg gikk så mye trilletur som mulig. Frisk luft hjelper for meg, og det var dagens høydepunkt med lang-trilleturen under formiddagsblunden til småen. Lydbok på øret, kaffe i termokoppen, og gå på i power-walk-modus. Frisk luft, dagslys, og få pulsen opp våkner meg litt. Og så går jo tiden når man er ute og går. 

Men alt som innebar planlegging av måtte være her og der da og sånn, forberede ting, pakke ned ting, osv, det orket jeg bare ikke. Måtte være så enkelt som å kle på meg selv, ta på ungen en dertil egnet jakke og lue, putte i vognen, og gå. 

Anonymkode: 2fd18...dbc

Hei :) husker du når det ble bedre for deg?
Her må baby også bæres i bevegelse på dagen for å sove, så det innebærer det samme som hos deg. At jeg ikke kan sove på dagen når baby sover. 
 

ts 

Anonymkode: cdc34...c0f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei :) husker du når det ble bedre for deg?
Her må baby også bæres i bevegelse på dagen for å sove, så det innebærer det samme som hos deg. At jeg ikke kan sove på dagen når baby sover. 
 

ts 

Anonymkode: cdc34...c0f

Ble bedre rundt 6-7 mnd. Da nattammingen ble mindre hyppig hjalp det også. 

Anonymkode: 2fd18...dbc

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde også mye mer radio på med andremann, og det hjalp veldig på kjedsomheten. Litt lettbeint (ikke "det politiske kvarter"... mer "p4 lyden av norge"..). Enkel musikk, flåsete prat. Da ble det litt mindre kjedelig. 

Og så er det det å få avlastning så man før mer søvn. Mannen kan trå til selv om han skal på jobb dagen etter. Begge mine var av typen som kun sov ved vogn i kontinuerlig bevegelse, eller bæresele mens jeg gikk, så ikke noe "soving mens babyen sov" på meg. Med førstemann ble jeg rett og slett sykemeldt pga ekstrem søvnmangel da ungen var 10 uker.. og da måtte mannen værsågod ta litt mer om natten. 

Anonymkode: 2fd18...dbc

Takk for tips om radio. Her sover også baby kun i bevegelse om dagen. Så jeg kan heller ikke sove når baby sover. 
husker du når det ble bedre for deg? 
 

TS 

Anonymkode: cdc34...c0f

AnonymBruker
Skrevet

Mannen måtte værsågod ta sin del på natta her i huset (min sov heller ikke på dagen).

Vi gjorde det sånn at jeg tok første del av natta, og far tok siste. Så hvis baby våknet var det far som håndterte det. Hvis baby ville amme fikk den såklart det  men far tok baby ut igjen etterpå. Da fikk jeg stort sett sammenhengende søvn fra ca 3 til han gikk på jobb, og det var livreddende. 

Anonymkode: ddfed...5f8

AnonymBruker
Skrevet

Min anbefaling er å legge opp hele dagen til å komme deg på ting. Det hjalp meg veldig, selv om jeg ble helt utslitt. Holdt på å gå på veggen uten noe kontakt!

Anonymkode: 8b0fe...83d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har du partner? Andre som kan avlaste deg? Selv om det er du som har permisjon, er det ikke riktig at det kun er du som skal være våken med baby om du har partner.

Anonymkode: 6d6c0...7d6

Så den som skal på jobb dagen etter skal sitte oppe mener du?? Har aldri skjønt logikken eller hensikten med det.

Anonymkode: e6b70...fbc

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Så den som skal på jobb dagen etter skal sitte oppe mener du?? Har aldri skjønt logikken eller hensikten med det.

Anonymkode: e6b70...fbc

Søvnmangel må deles på! Hun kan ikke være våken dag og natt, mens mannen skal leve som før barn. Du må prioritere søvn. Kan noen trille tur for deg mens du sover?

Anonymkode: eb3c1...fcf

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Så den som skal på jobb dagen etter skal sitte oppe mener du?? Har aldri skjønt logikken eller hensikten med det.

Anonymkode: e6b70...fbc

Ikke den du spør, men ja, den som skal på jobb kan også ta noe på natt. Logikken og hensikten er at de to voksne kan dele på. Slik man gjerne gjør i et fungerende forhold. Hensikten er at i stedet for en utslitt mor på felgen, så får man en trøtt mor og en litt trøtt partner. At begge før nok søvn til å fungere, og at ikke den ene parten er helt ødelagt.

Anonymkode: ddfed...5f8

AnonymBruker
Skrevet

Det er jo bare sånn. Babyen trenger hjelp til alt, man sover lite, utseende får man knapt tid til lenger, maten må man kaste innpå mellom slagene og alt handler jo om babyen egentlig. Jeg har vært i perm med barnet i 11 måneder nå. Samboer kommer sent på kvelden og tar sin del. Men ja det er ganske slitsomme dager. Samboeren min later ikke til å forstå det. Men han kunne prøvd det i en uke, så hadde han nok holdt kjeften. Det blir ikke bedre etterhvert, nå er ungen veldig aktiv. Klatrer på alt, faller lett mens han prøver å gå. Sitter bak han hele dagen omtrent for at han ikke skal slå seg. Det ER tungt inntil de begynner i barnehagen. Og kvinner fortjener mer creds ass for den innsatsen de gjør mens de er i perm. Jeg skjønte det ikke før jeg ble mor selv. Det er såpass tøft at noen ikke takler det. De får problemer. Og mange får masse hjelp av familie. Jeg fikk ingen hjelp og jeg har aldri måttet være så sterk som jeg har måttet enkelte dager. Kunne enten knekke sammen eller finne fanden i meg og stå på videre 

Vær stolt av deg selv!!! Er du der for barnet og sørger for å dekke primærbehovene, så er det mer enn godt nok!!! Han/ hun skal tidsnok i barnehagen og der blir det ikke tid til å kjede seg 🙂

Anonymkode: f87e9...eb0

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...