Blir sprø av 12-åringen!

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan kommuniserer han på skolen? Snakker han like mye til medelever/venner? 

Anonymkode: 4497e...552

Skolen har ikke uttrykt bekymring, men han går i en klasse med mange utfordringer. Det virker som om skolen ga opp denne klassen for minst to år siden, og at det nå mest handler om at ingen skal ryke i tottene på hverandre i løpet av dagen. Vår gutt har venner, men mest jentevenner, og han snakker veldig mye med dem også.
Det var jeg som presset på med PPT og dysleksi da han gikk i 2. klasse. Skolen mente at de skulle vente til 5. klasse med utredning og tiltak.

[lillevill]

Hva med deg selv da, TS? 

Om du synes det er slitsomt med mye lyd og forstyrrelser i hverdagen, så kan jo det tyde på add også. 😅 Jeg synes det er utrolig slitsomt med folk som snakker i ett sett. Da sliter jeg med å få med meg det større bildet. 

[lillevill]

Aristoteles skrev (Akkurat nå):

Skolen har ikke uttrykt bekymring, men han går i en klasse med mange utfordringer. Det virker som om skolen ga opp denne klassen for minst to år siden, og at det nå mest handler om at ingen skal ryke i tottene på hverandre i løpet av dagen. Vår gutt har venner, men mest jentevenner, og han snakker veldig mye med dem også.
Det var jeg som presset på med PPT og dysleksi da han gikk i 2. klasse. Skolen mente at de skulle vente til 5. klasse med utredning og tiltak.

høres ut som han ikke har et veldig godt "ressursnettverk" av lærere med tanke på hjelp på skolen da, siden han er i en klasse som er så crazy. Det var synd. 

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, men om dere vet hva det er, så er det lettere å forstå hvordan dere kan roe ned litt på snakkingen. Og vil du ikke at han i fremtiden skal vite hva slags diagnoser han har? 

Det kan jo være tvang, men det kan jo også være at han føler seg mer rolig om han får informasjonen hjernen hans så spontant hentet opp. Jeg tror han har en ganske spontan hjerne. Er han spontan ellers også? Det kan jo være adhd.

Anonymkode: 37e9b...b6b

Jeg oppfatter ham ikke som spontan. Han liker sysler som går sakte, som å tegne eller bygge intrikat lego. 

På skolen gjør han det bra. Ikke i engelsk og norsk (skriving), han har venner og han er en veldig godhjertet gutt. Jeg har ikke lyst til å dra ham gjennom diagnosemølla om det ikke er nødvendig. Jeg tror ikke HAN blir sliten av all pratingen sin, eller mas om det samme hver dag. Det er jeg som blir sprø av det.

[AnonymBruker]

12-åringen her er helt lik 🙃 Blir også litt koko innimellom 😂

Anonymkode: bac05...8af

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har han alltid skravlet i vei, eller har han endret seg?

Anonymkode: 4497e...552

Han har alltid vært en skravlemaker 😄

[AnonymBruker]

Det er som beskrivelse av min ene sønn. Han er litt yngre enn din, 10 år, men jeg er sikker på han vil fortsette i samme spor fremover. Han har munndiaré, og han følger ikke samtaler. Han prater hele tiden, og spør om det samme igjen og igjen. Dette gjør dessverre at både barn og voksne ofte ignorerer han. På samme måte som din, sier han «husker du når..» også skjedde det i går. Han er også veldig påståelig, og har veldig ofte feil. Hvis det er noen for han «fremmede» voksne i en slags setting, om det er Butikkansatte, kollegaer foreldre av venner jeg møter og slår av noen ord med overtar han hele samtalen og forventer at alle skal ville høre om hva han lekte på skolen i går. Han ser stor ut, men oppfattes nok som veldig liten og slitsom. Jeg har forsøkt å snakke med ham om det, men det virker ikke som det går inn. Han glemmer også alt, men hvis det er noe han vil husker han bedre enn alle. 
Jeg tror kanskje noen bare er mer slitsomme enn andre, sånn er jo voksne også. Det er jo noen som legger ut om ferieturen sin uten å legge merke til at ingen egentlig er interesserte. Vi har vært til utredning, de fant ingenting. 

Anonymkode: 27e75...9b1

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Min sønn har ADD, dyspraksi og dysleksi. Han er i begynnelsen av 20-årene nå, men jeg kan absolutt kjenne ham igjen i ordene dine .. hvordan fungerer han på skolen og blant venner? 

Hva med en utredning?

Skjønner godt at det er utmattende. Mens syns det er litt rart at fokuset er at han må slutte å fylle luften med ord. Det vil selvfølgelig hjelpe deg, men han vil jo ikke ha det særlig greit med den løsningen  

Anonymkode: 7c495...69e

Hvordan hjalp det sønnen din å vite at han har de diagnosene?

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men det er jo det jeg mener, at du mistenker det kan være lathet. det er sikkert ikke det. Det er jo ikke fint for han at du tror han er lat. Om han har adhd, så er det feks vanlig å bli kalt lat, fordi man sliter med motivasjon. Feks, jeg vet jeg må ta oppvasken, men jeg prokrastinerer. Noen synes det virker som latskap. Men jeg har bare ikke lyst og motivasjon når det gjelder å gjøre ting jeg synes er kjedelig. Gjør det etterhvert da..

 

Anonymkode: 37e9b...b6b

Hmm, ja 😄 Vi andre, uten ADHD, synes det er festlig å ta oppvasken 😛

[lillevill]

Aristoteles skrev (7 minutter siden):

eg kjenner meg selv veldig mye mer igjen i søsterens måte å være på, og synes det er mye enklere med henne. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke vise det, men merker at jeg blir kortere med 12-åringen etter hvert som dagen går mot slutten

Det er klart det er enklere med henne  Det er jo det..

Men det som er synd her er jo at han kanskje kan merke at du synes han er "slitsom" Det kan forplante seg i han som en slags selvhat. Pass på det. Det kan være han har add og at det ikke har blitt plukket opp, og det å få det inn fra barn av at folk omtrent sukker bare man åpner munnen ( ikke at du gjør det, jeg bare vet hvordan jeg selv ble behandlet ) så er det veldig raskt gjort å utvikle dårlig selvtillit og "selvhat"  

Dette er noe jeg sliter masse med, blir helt møkkasliten av min sønn. og er veldig bekymret for hans selvfølelse når jeg blir så trøtt og sur og lei. lang uke med meltdowns og mas og sur sjef osv..Det er ikke lett. 

[lillevill]

Aristoteles skrev (1 minutt siden):

Hmm, ja 😄 Vi andre, uten ADHD, synes det er festlig å ta oppvasken 😛

Forskjellen er at dere har så mye dopamin i hjernen at dere orker å gjøre det som dere synes er kjedelig

[Aristoteles]

lillevill skrev (7 minutter siden):

Hva med deg selv da, TS? 

Om du synes det er slitsomt med mye lyd og forstyrrelser i hverdagen, så kan jo det tyde på add også. 😅 Jeg synes det er utrolig slitsomt med folk som snakker i ett sett. Da sliter jeg med å få med meg det større bildet. 

Helt ærlig så synes jeg de fleste mennesker er utrolig uinteressante og slett ikke interessert i det store bildet 😄 Mulig jeg er på autismespeketret selv.

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

12-åringen her er helt lik 🙃 Blir også litt koko innimellom 😂

Anonymkode: bac05...8af

Godt å vite at det er andre. Kanskje det går seg til

[Binar]

Aristoteles skrev (1 minutt siden):

Godt å vite at det er andre. Kanskje det går seg til

Når puberteten kommer blir han nok mer stille 😅

[AnonymBruker]

Be han tenke selv og be han finne svar selv hvis han lurer på noe. Du kan sette grenser for en 12 åring.

Det gjør jeg for mine barn på 5 og 8. Spør de om ting som de fint klarer å svare på selv så sier jeg tenk selv. Jeg ber de også om å tenke på svar og hva de spør om.

Spør de om noe mer en 3 ganger så svarer jeg at det veit de allerede. 

Dette fordi barna faktisk har et hode de kan bruke. Jeg er ikke en de kan mase på dagen igjennom fordi de er for late til å bruke hodet.

 

Anonymkode: 70a95...903

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er som beskrivelse av min ene sønn. Han er litt yngre enn din, 10 år, men jeg er sikker på han vil fortsette i samme spor fremover. Han har munndiaré, og han følger ikke samtaler. Han prater hele tiden, og spør om det samme igjen og igjen. Dette gjør dessverre at både barn og voksne ofte ignorerer han. På samme måte som din, sier han «husker du når..» også skjedde det i går. Han er også veldig påståelig, og har veldig ofte feil. Hvis det er noen for han «fremmede» voksne i en slags setting, om det er Butikkansatte, kollegaer foreldre av venner jeg møter og slår av noen ord med overtar han hele samtalen og forventer at alle skal ville høre om hva han lekte på skolen i går. Han ser stor ut, men oppfattes nok som veldig liten og slitsom. Jeg har forsøkt å snakke med ham om det, men det virker ikke som det går inn. Han glemmer også alt, men hvis det er noe han vil husker han bedre enn alle. 
Jeg tror kanskje noen bare er mer slitsomme enn andre, sånn er jo voksne også. Det er jo noen som legger ut om ferieturen sin uten å legge merke til at ingen egentlig er interesserte. Vi har vært til utredning, de fant ingenting. 

Anonymkode: 27e75...9b1

Takk ❤️ Det er faktisk betryggende at det er andre som opplever det samme. Vi har også forsøkt å snakke med gutten, mange ganger, og der og da virker han å forstå at han kan bli "for mye", men det er glemt like fort. Og han selv virker ikke å plages med seg selv, det er JEG som må finne en måte å leve med det uten å bli så oppgitt inni meg.

[AnonymBruker]

Høres litt ut som ADD ja, å jeg elsker sånne unger som bare skravler i vei om alt mulig, og rampungene, elsker å møte sånne unger, men skjønner at det kan være slitsomt for foreldre. De fleste vennene mine opp gjennom skoleårene har hatt adhd, moren min ville ikke heller  ta meg "gjennom diagnosemølla" og dessuten hadde jeg veldig "stillesittende" interesser som tegning og bøker, så fikk aldri utredning. Så jeg bare holdt ut og ble kalt lat og mislyktes med alt mulig helt til jeg endelig fikk utredet meg i 30-års alderen, fikk medisin og for første gang fikk oppleve en indre ro. 

Anonymkode: 6e720...17f

[Aristoteles]

lillevill skrev (10 minutter siden):

Det er klart det er enklere med henne  Det er jo det..

Men det som er synd her er jo at han kanskje kan merke at du synes han er "slitsom" Det kan forplante seg i han som en slags selvhat. Pass på det. Det kan være han har add og at det ikke har blitt plukket opp, og det å få det inn fra barn av at folk omtrent sukker bare man åpner munnen ( ikke at du gjør det, jeg bare vet hvordan jeg selv ble behandlet ) så er det veldig raskt gjort å utvikle dårlig selvtillit og "selvhat"  

Dette er noe jeg sliter masse med, blir helt møkkasliten av min sønn. og er veldig bekymret for hans selvfølelse når jeg blir så trøtt og sur og lei. lang uke med meltdowns og mas og sur sjef osv..Det er ikke lett. 

Ja. Jeg tar meg i det så godt jeg kan, og forsøker å passe på kroppsspråk og alt. Noe mer enn det kan jeg ikke gjøre per nå.

[Aristoteles]

Binar skrev (6 minutter siden):

Når puberteten kommer blir han nok mer stille 😅

Han har hår på overleppen og er ferdig med stemmeskiftet.

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Be han tenke selv og be han finne svar selv hvis han lurer på noe. Du kan sette grenser for en 12 åring.

Det gjør jeg for mine barn på 5 og 8. Spør de om ting som de fint klarer å svare på selv så sier jeg tenk selv. Jeg ber de også om å tenke på svar og hva de spør om.

Spør de om noe mer en 3 ganger så svarer jeg at det veit de allerede. 

Dette fordi barna faktisk har et hode de kan bruke. Jeg er ikke en de kan mase på dagen igjennom fordi de er for late til å bruke hodet.

 

Anonymkode: 70a95...903

Det er ofte det som blir svaret