Hvem ødela forholdet?

[AnonymBruker]

Jeg opplevde lenge at min svigermor henvendte seg til meg og delte bekymringer om sitt forhold. Hun var ikke trygg på mannen sin på noen måte. Jeg har selv sett samme tegn på hennes mann. Det samme hadde en annen svigerinne og svigerfar hadde også opplevd fyren som ufin. 

Mannen hennes behandler meg etter hvert ganske stygt, så jeg ønsker å konfrontere han. Av svigermor fikk jeg beskjed om at hun måtte prate med han først, så skulle jeg få lov senere, men det ble aldri klart. 

Ved en ferietur for familien så var jeg den eneste som ikke fikk lov å være med. Fordi det var mannen til svigermor som bestemte det. Om jeg pratet i sammenkomster så pratet han over meg, hysjet på meg eller behandlet meg som luft. Slik var han også med tidligere svigerdatter. 

Så plutselig en dag klikket det for mannen hennes og skjelte meg ut, utenat noen hørte på. Jeg ble livredd og sa da at så lenge jeg bor her så er ikke han velkommen. Det var min grense og den skulle respekteres. Den ble ikke respektert og forsøkte å tråkke over den lenge før jeg igjen sa at nok er nok. 

Min samboer og jeg tok avgjørelsen sammen, selv om det var meg dette gikk mye på. Samboer hadde også opplevd sin stefar som både stygg og at han ydmyket andre med vilje. Så dette valget sto vi sammen om, men svigermor var velkommen hos oss alene. 

Så forsvinner samboer mer og mer, bidrar ikke hjemme og ignorerer meg. Han er oftere hos de og sånn var det. Så får jeg etter hvert noen ufine meldinger av min svigermor og jeg svarer tilbake hva jeg tenker og hva jeg føler. Da får jeg til svar at hennes sønn, min samboer forteller forskjellig til oss begge. 

Jeg ber min samboer om å ordne opp. Enten må han stå for alt han sier til meg eller så får han fortelle meg sannheten om han mener noe annet. Så sier jeg til han at han kan styre alt dette selv, om han har en løsning på våre problemer eller et forslag til de, så kom med det. Han kommer ikke med noen ting og brått er det brudd, med barn og alt. 

Det skal også sies at samboer var hjemme ca 7 timer i døgnet, bidro ikke økonomisk eller noe og var mest opptatt av egne ting. Jeg tok det opp flere ganger og ble lovet bedring som aldri skjedde. 

Nå, mange år senere mener han at jeg ødela forholdet pga slik jeg var mot hans familie. 

Noen andre som ser dette?

Anonymkode: 2442f...de2

[Gjest Geitis]

Spiller det egentlig noen rolle? Er det ikke naturlig at du synes det er hans feil, han synes det er din feil, men sannheten er nok en plass midt i mellom. Er det ikke bare å være glad du slipper all denne dramatikken?

[AnonymBruker]

Geitis skrev (Akkurat nå):

Spiller det egentlig noen rolle? Er det ikke naturlig at du synes det er hans feil, han synes det er din feil, men sannheten er nok en plass midt i mellom. Er det ikke bare å være glad du slipper all denne dramatikken?

Han er så opphengt i det og mener at det gjør at han ikke kan samarbeide.

Anonymkode: 2442f...de2

[AnonymBruker]

Geitis skrev (1 minutt siden):

Spiller det egentlig noen rolle? Er det ikke naturlig at du synes det er hans feil, han synes det er din feil, men sannheten er nok en plass midt i mellom. Er det ikke bare å være glad du slipper all denne dramatikken?

Jeg mener at vi ikke passet sammen og aldri sto på lag. Så var jeg ferdig med det. 

Anonymkode: 2442f...de2

[Gjest Geitis]

Leit at han ikke klarer å komme videre, kunne jo vert interessant å høre hans versjon av hvorfor han ikke klarer å samarbeide nå på grunn av noe som skjedde for så mange år siden? 

Selv om du har rett her og han var helt dust, så tror jeg ikke samarbeidet deres blir bedre nå av at du skal påpeke det. Jeg ville prøvd å være så nøytral som mulig og fokusert mest på samarbeidet fremover. Selv om jeg skjønner det kan være vanskelig om du føler det er urettferdig mot deg, så tenker jeg det er best for barnet om dere finner en måte å samarbeide. 

[AnonymBruker]

Geitis skrev (54 minutter siden):

Leit at han ikke klarer å komme videre, kunne jo vert interessant å høre hans versjon av hvorfor han ikke klarer å samarbeide nå på grunn av noe som skjedde for så mange år siden? 

Selv om du har rett her og han var helt dust, så tror jeg ikke samarbeidet deres blir bedre nå av at du skal påpeke det. Jeg ville prøvd å være så nøytral som mulig og fokusert mest på samarbeidet fremover. Selv om jeg skjønner det kan være vanskelig om du føler det er urettferdig mot deg, så tenker jeg det er best for barnet om dere finner en måte å samarbeide. 

Han mener at jeg gjorde så han måtte velge mellom meg og familien. 

Anonymkode: 2442f...de2

[AnonymBruker]

Geitis skrev (55 minutter siden):

Leit at han ikke klarer å komme videre, kunne jo vert interessant å høre hans versjon av hvorfor han ikke klarer å samarbeide nå på grunn av noe som skjedde for så mange år siden? 

Selv om du har rett her og han var helt dust, så tror jeg ikke samarbeidet deres blir bedre nå av at du skal påpeke det. Jeg ville prøvd å være så nøytral som mulig og fokusert mest på samarbeidet fremover. Selv om jeg skjønner det kan være vanskelig om du føler det er urettferdig mot deg, så tenker jeg det er best for barnet om dere finner en måte å samarbeide. 

Jeg gjør alt jeg kan og har lagt det bak meg, han vil likevel ikke samarbeide og er veldig sint mot meg. 

Anonymkode: 2442f...de2

[Gjest Geitis]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han mener at jeg gjorde så han måtte velge mellom meg og familien. 

Anonymkode: 2442f...de2

Ja, men gjorde du ikke det da? Virker jo slik av hovedinnlegget ditt. Altså, jeg hadde også forventet å ha mannen på min side i en slik situasjon, men han måtte fortsatt ta ett valg. 

[Gjest Geitis]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg gjør alt jeg kan og har lagt det bak meg, han vil likevel ikke samarbeide og er veldig sint mot meg. 

Anonymkode: 2442f...de2

Jeg skjønner det kan være veldig ubehagelig å stå i, men det er jo egentlig mer hans problem enn ditt. Det beste du kan gjøre er å være rolig, nøytral og ikke ta del i diskusjoner om gammelt grums. 

[AnonymBruker]

Geitis skrev (1 time siden):

Ja, men gjorde du ikke det da? Virker jo slik av hovedinnlegget ditt. Altså, jeg hadde også forventet å ha mannen på min side i en slik situasjon, men han måtte fortsatt ta ett valg. 

Jeg trakk meg ut av det fordi han ikke klarte å stå for det han sa. Hadde noe slikt skjedd med nåværende samboer så hadde han snakket til familien sin og funnet en løsning. 

Anonymkode: 2442f...de2