Stemor som ikke vet lenger

[AnonymBruker]

Jeg har vært stemor siden barna var 2 og 4, og de har hele tiden vært her minst 50/50. Yngstemann viste tidlig at han hadde lærevansker. Blant annet var det vanskelig å få han til å forstå at katten ikke skulle dras i halen. Han er nå 13 og kan ikke klokken ordentlig. Han skjønner hva klokken er, men ikke hvor lang tid det er mellom det ene klokkeslettet og det andre. Han har også dysleksi. Når han skal fortelle noe, så starter han gjerne midt i, og det er umulig å vite hva han egentlig snakker om. Hvis han søler på gulvet så tørker han aldri opp. Hvis man spør om hvem som har parkert skoene midt i døra, så kan han svare at det er ham, men han skjønner ikke at det betyr at han må flytte dem hvis han ikke får beskjed om det. Han er ellers lett å ha med å gjøre, på den måten at hvis man sier at han skal tørke opp saft eller flytte sko, så gjør han det.

Men jeg er så inderlig lei! Hos mor har han ingen plikter, og her så er det jeg som må følge opp alt. Han gjør ikke lekser for eksempel, om han ikke har blitt fortalt at han skal det. Og faren lar det skure og gå. Jeg vil at gutten skal ha alle de valgmulighetene han kan ha, men føler meg helt alene i oppdragelsen. For meg ser det ut til at både mor og far har meldt seg ut.

Jeg er der at jeg ikke klarer mer. Jeg orker ikke være den eneste som maser på ham. Jeg er dessuten glad i ham, og også glad i hans eldre søster, men det spiser meg opp. Det er så ille, at når de hadde vinterferie nettopp, og jeg også egentlig hadde fri, så sa jeg ja til overtid fordi jeg ikke orker være med ham hele dagen.

Så hva gjør jeg? Bør jeg flytte og si til mannen at vi kan være særboere? Bør jeg vende ryggen til hele familien og være alene? 

Anonymkode: fc217...07d

[Gjest loveli]

Jeg hadde blitt særboer.

Eller helt singel. Hadde mistet totalt respekten for faren til barnet når han gir så totalt faen i ungen sin. Stakkars barn!

[AnonymBruker]

Denne ungen må nok mor og far tvinges til å ta tak i. 

Begge tar deg for gitt -

Flytt ut!!

Anonymkode: 30bec...b98

[AnonymBruker]

loveli skrev (6 minutter siden):

Jeg hadde blitt særboer.

Eller helt singel. Hadde mistet totalt respekten for faren til barnet når han gir så totalt faen i ungen sin. Stakkars barn!

Jeg tror du har rett. Ts

Anonymkode: fc217...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Denne ungen må nok mor og far tvinges til å ta tak i. 

Begge tar deg for gitt -

Flytt ut!!

Anonymkode: 30bec...b98

Problemet mitt så langt har vært at de ikke tar tak. Og jeg er redd han får et dårligere liv pga det 😕 Ikke tror jeg de tar tak heller, siden de har to eldre barn det går filleveien med nå.

Men jeg kan jo ikke ofre meg selv for ungen heller, særlig når jeg ikke vet om det egentlig endrer noe. Ts

Anonymkode: fc217...07d

[AnonymBruker]

Men dette her er jo ikke dine barn, og som du sier,du kan ikke ofre deg om du ikke vet at det hjelper. 

Du har heller ingen juridisk rettigheter for å få gutten til noe behandling.

Hvordan klarer du å i det hele tatt ha følelser for en som utnytter deg sånn,og gir så faan i egne unger?

Anonymkode: 30bec...b98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Problemet mitt så langt har vært at de ikke tar tak. Og jeg er redd han får et dårligere liv pga det 😕 Ikke tror jeg de tar tak heller, siden de har to eldre barn det går filleveien med nå.

Men jeg kan jo ikke ofre meg selv for ungen heller, særlig når jeg ikke vet om det egentlig endrer noe. Ts

Anonymkode: fc217...07d

Ungen er jo et resultat av sine foreldre. Kanskje kjiiipt å innse, men godt mulig kjæresten din har vært lik ungen i sine yngre år. Virker som at du er den eneste med gode ressurser blant de voksne. Er enig i at du ikke skal ofre deg for ungen, men vit at din innsats gjør mye. Ikke forlat pga barnet/barna. Forlat fordi du innser at mannen din dessverre ikke er den rette for deg. Hvis du tenker du kan fortsette forholdet til mannen med de svakheter han har ville jeg gjort alt i min makt for å styrke barnas ressurser for fremtiden. Virker som du er den eneste av dere voksne som er i posisjon til nettopp å styrke barnet for fremtiden. Men det er ikke ditt ansvar. Likevel kan du ende opp med at barnet vil være evig takknemlig og se deg godt for jobben du har lagt ned den dagen han er stor nok til å forstå det selv 😉 

Anonymkode: 765b0...e24

[Kaneel]

Da får du melde til Bv da og komme deg vekk. Men si fra til foreldrene rett ut på forhånd. For å være ærlig han virker helt loost og har sikkert adhd i tillegg ut fra beskrivelsen er nok et taps prosjekt 

[AnonymBruker]

Kaneel skrev (1 minutt siden):

Da får du melde til Bv da og komme deg vekk. Men si fra til foreldrene rett ut på forhånd. For å være ærlig han virker helt loost og har sikkert adhd i tillegg ut fra beskrivelsen er nok et taps prosjekt 

Tapsprosjekt? Ser du på barn som det? Seriøst? 

Anonymkode: 765b0...e24

[AnonymBruker]

Selv om man har dysleksi så starter man ikke en setning på den måten (verbalt). Jeg syntes det høres ut som at han har en diagnose og trenger utredning. Alle andre 13 åringer forstår at de skal rydde hvis de søler, og kan klokka og vet at lekser finnes - det har man hørt på skolen i mange år. 
 

Er ppt innblandet her? Eller Bup? Hvis ikke så push på faren. Dette er ikke bra. Du kan også sende en bekymringsmelding til barnevernet, det er du faktisk pliktig til å gjøre når du vitner om slike ting. Men informer faren først om hva du tenker, og at du samtidig tenker å flytte ut. Forhåpentligvis får pipa en annen lyd

Anonymkode: f9a35...45b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men dette her er jo ikke dine barn, og som du sier,du kan ikke ofre deg om du ikke vet at det hjelper. 

Du har heller ingen juridisk rettigheter for å få gutten til noe behandling.

Hvordan klarer du å i det hele tatt ha følelser for en som utnytter deg sånn,og gir så faan i egne unger?

Anonymkode: 30bec...b98

Det er et godt spørsmål. I det siste har jeg lurt på det selv. Jeg tror ikke han eller mor gir faen, men de gidder heller ikke anstrenge seg. Ts

Anonymkode: fc217...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ungen er jo et resultat av sine foreldre. Kanskje kjiiipt å innse, men godt mulig kjæresten din har vært lik ungen i sine yngre år. Virker som at du er den eneste med gode ressurser blant de voksne. Er enig i at du ikke skal ofre deg for ungen, men vit at din innsats gjør mye. Ikke forlat pga barnet/barna. Forlat fordi du innser at mannen din dessverre ikke er den rette for deg. Hvis du tenker du kan fortsette forholdet til mannen med de svakheter han har ville jeg gjort alt i min makt for å styrke barnas ressurser for fremtiden. Virker som du er den eneste av dere voksne som er i posisjon til nettopp å styrke barnet for fremtiden. Men det er ikke ditt ansvar. Likevel kan du ende opp med at barnet vil være evig takknemlig og se deg godt for jobben du har lagt ned den dagen han er stor nok til å forstå det selv 😉 

Anonymkode: 765b0...e24

Takk  Men jeg begynner å tro at gutten er litt evneveik. Ikke som et skjellsord, men som en beskrivelse av at han kanskje ikke kan få til det "normale" barn får til. Kanskje foreldrene har sett noe jeg ikke har sett, og at det er derfor de lar ham være. Jeg vet ikke lenger.

De har en stefar også, som følger de opp på treninger og det som interesserer ham.

Anonymkode: fc217...07d

[AnonymBruker]

Ville begynt med å ta opp ditt perspektiv med mannen din. Hva du tenker og tror og mener barnet ble ha sv ressurser rundt seg. At du føler deg ensomt of at det er kjipt å være en ene som irettesetter. At du vurderer særbo. Begynn samtalen der. Barn er aldri et tapsprosjekt til deg over her. Jobber selv med ungdom, enkelte såkalte skakkjørte. De kan finr kjøres inn på rett fil om de har gode folk rundt. Men det er fint om det er flere enn én, skole og hjem må gjerne samarbeide og selvsagt helst både mor og far. Men det er en haug foreldre med elendige samarbeid og lave forventninger som likevel får flotte unge voksne etter en brokete barne og ungdomstid.

Anonymkode: 8e9d8...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er et godt spørsmål. I det siste har jeg lurt på det selv. Jeg tror ikke han eller mor gir faen, men de gidder heller ikke anstrenge seg. Ts

Anonymkode: fc217...07d

Nei, de trenger jo ikke det....de har jo deg for denslags.

Anonymkode: 30bec...b98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Selv om man har dysleksi så starter man ikke en setning på den måten (verbalt). Jeg syntes det høres ut som at han har en diagnose og trenger utredning. Alle andre 13 åringer forstår at de skal rydde hvis de søler, og kan klokka og vet at lekser finnes - det har man hørt på skolen i mange år. 
 

Er ppt innblandet her? Eller Bup? Hvis ikke så push på faren. Dette er ikke bra. Du kan også sende en bekymringsmelding til barnevernet, det er du faktisk pliktig til å gjøre når du vitner om slike ting. Men informer faren først om hva du tenker, og at du samtidig tenker å flytte ut. Forhåpentligvis får pipa en annen lyd

Anonymkode: f9a35...45b

PPT er inne i forhold til dysleksi, men de har ikke utredet noe annet/mer. Hvis jeg sier til far at jeg tror gutten har lærevansker, så blir han sint. Mor ville ikke engang godta en dysleksidiagnose og nektet å møte med PPT.

Jeg kommer ikke til å blande in BV uansett. Gutten er ikke ulykkelig og foreldrene sørger for alt akkurat nå. Det er det lange løpet jeg er bekymret for, og det vil ikke bli noe bedre med BV inne i bildet.

Anonymkode: fc217...07d

[AnonymBruker]

Kaneel skrev (Akkurat nå):

Da får du melde til Bv da og komme deg vekk. Men si fra til foreldrene rett ut på forhånd. For å være ærlig han virker helt loost og har sikkert adhd i tillegg ut fra beskrivelsen er nok et taps prosjekt 

Det er da mange med adhd som greier seg helt fint. Så provoserende skrevet. 

 

Anonymkode: ee437...47a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk  Men jeg begynner å tro at gutten er litt evneveik. Ikke som et skjellsord, men som en beskrivelse av at han kanskje ikke kan få til det "normale" barn får til. Kanskje foreldrene har sett noe jeg ikke har sett, og at det er derfor de lar ham være. Jeg vet ikke lenger.

De har en stefar også, som følger de opp på treninger og det som interesserer ham.

Anonymkode: fc217...07d

Joda, men kanskje faren og/eller moren var likedan som barn? Det at de ikke engasjerer seg i dag tilsier ikke akkurat at jeg anser de som spesielt oppegående. Sorry!

Anonymkode: 765b0...e24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Joda, men kanskje faren og/eller moren var likedan som barn? Det at de ikke engasjerer seg i dag tilsier ikke akkurat at jeg anser de som spesielt oppegående. Sorry!

Anonymkode: 765b0...e24

Nei, du har antagelig rett. Og det er ganske trist for alle

Anonymkode: fc217...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ville begynt med å ta opp ditt perspektiv med mannen din. Hva du tenker og tror og mener barnet ble ha sv ressurser rundt seg. At du føler deg ensomt of at det er kjipt å være en ene som irettesetter. At du vurderer særbo. Begynn samtalen der. Barn er aldri et tapsprosjekt til deg over her. Jobber selv med ungdom, enkelte såkalte skakkjørte. De kan finr kjøres inn på rett fil om de har gode folk rundt. Men det er fint om det er flere enn én, skole og hjem må gjerne samarbeide og selvsagt helst både mor og far. Men det er en haug foreldre med elendige samarbeid og lave forventninger som likevel får flotte unge voksne etter en brokete barne og ungdomstid.

Anonymkode: 8e9d8...669

Jeg er enig i alt du skriver her. Jeg ser det selv som lærer.

Jeg har tatt det opp med mannen, men han blir sur og tverr når jeg sier at gutten trenger ekstraressurser på skolen, og tettere oppfølging hjemme. Det er vel akkurat den reaksjonen som har fått meg til å tenke at det beste for meg er å flytte. Kanskje er det best for gutten også, for jeg får mindre og mindre tålmodighet.

Anonymkode: fc217...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg er enig i alt du skriver her. Jeg ser det selv som lærer.

Jeg har tatt det opp med mannen, men han blir sur og tverr når jeg sier at gutten trenger ekstraressurser på skolen, og tettere oppfølging hjemme. Det er vel akkurat den reaksjonen som har fått meg til å tenke at det beste for meg er å flytte. Kanskje er det best for gutten også, for jeg får mindre og mindre tålmodighet.

Anonymkode: fc217...07d

Det skjønner jeg at du tenker og vurderer å konkludere med. Synes du virker som en strålende dame. 

Anonymkode: 8e9d8...669