Vanskelig barnefar

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg trenger sårt noen råd og meninger rundt min situasjon ang. samarbeid med barnefar. 

Kort fortalt: 
Vi skilte lag da vår datter var 10 måneder. Han hadde 2 kjærester/forloved på si.  I tillegg til økonomiske problemer har han også kjørt min datter rundt i min bil uten å ha hatt førerkort.

Datteren vår er nå 15 mnd. 

Det har vært mye konflikter mellom oss og ved hjelp av advokathjelp har han samvær med vår datter 2 ganger i uken. ( 6 timer til sammen) Dette har vært en berg og dalbane. Jeg har kjørt og hentet vår datter til hvert samvær. Jeg har gått med på flere timer/mer samvær når han har spurt om det og har tilrettelagt for at besteforeldre og familie på hans side får kontakt med datteren vår.  Som alenemor med fulltidsjobb, nattevåkinger og livet generelt begynner jeg å bli sliten av at samarbeidet kun fungerer hvis jeg bøyer meg og tilrettelegger for alt.  Han er ufin og slenger med leppa. Truer meg hvis jeg ikke henter datteren vår. Han har aldri betalt en krone i barnebidrag. Klager hvis det ikke ligger mat i stellebaggen hennes osv.  Jeg vet aldri hva som møter meg når jeg kommer for å hente datteren vår. Han er totalt ustabil.  (legger til at han har slått ned en venn av meg på byen for 2 mnd siden og blitt anmeldt for dette) han har tidligere en voldsdom. Han har aldri slått meg og jeg er ikke direkte bekymret for at han er voldelig mot datteren vår. Men jeg er livredd for hvordan han reagerer den dagen hun skal sove og gråter på 3. timen.  Han er som sagt ustabil men jeg kan ikke vise til annet enn ekle SMS og dårlig samarbeid.  Han slår av telefonen/slutter å svare når de har samvær og lyver om hva de har gjort og hvor de har vært. Som mor ødelegger dette meg! 

Vi skal ha ny evaluering av samværs avtalen i slutten av måneden og han ønsker mer samvær/overnatting Hva tenker dere? Hva gjør jeg?  Jeg ønsker ikke overnatting hos barnefar for datteren vår da jeg ikke stoler på han. 

Anonymkode: e5db9...c14

[AnonymBruker]

Ta kontakt med barnevernet. Dette er er en person som potensielt kan være farlig for din datter. Jeg tenker samvær under tilsyn hadde vært det rette, hvis han er interessert i å ha kontakt. 

For en vanskelig situasjon, du har min største medfølelse. 

Anonymkode: 279eb...392

[AnonymBruker]

Hvis du skal til familievernkontoret, så har ikke de myndighet til å beslutte noe samværsplan. Bare rådgi og megle. 

Så du lytter på fars forslag, så sier du din mening og forklarer hvorfor. Så går du ikke med noe som du ikke tror er en god løsning. Så du kan si nei til mer samvær og overnatting (ny frivillig samværsavtale).

Hvis barnefar ikke slår seg til ro med det, så må han ta deg til retten, så en dommet får avgjøre samvær. Høres ikke ut som far har en god sak... jenta er bare 15 mnd.

Jeg synes du skal få NAV til å beregne og kreve inn bidrag. Pengene er til datteren, og du setter deg kanskje litt i respekt? Du må ikke danse etter hans pipe hele tiden. Gjør det du mener er rett for datteren din, overse ukvemsord fra far, tenk på det som støy.

Ofte er det lurt å starte logg/dagbok over samvær. I tilfelle du trenger å fremlegge noe konkret til retten om hvordan samvær har fungert f.eks siste 6 mnd.

Anonymkode: 3fafa...66e

[AnonymBruker]

Slutt å tilrettelegge for ham. Han får hente barnet selv. Du kan hente når samværet er slutt, så deler dere på jobben. Mat må han skaffe. La ham bare bli sur, du kan ikke forvente at han skal like alt du gjør uansett. Du trenger ikke å høre på kritikk og anklager, bare avslutt samtalen.

Hvis du mener at barnet ikke har godt av mer samvær så sier du bare nei.  Det kan hende at en rett vil idømme mer, men det kan du håndtere hvis det skjer. Hvis han gidder å gjøre det som skal til.

Anonymkode: 4f601...efb

[AnonymBruker]

Han er anmeldt for vold. Teller ikke slike ting imot at han får samvær? 
Skjønner godt at dette er vanskelig for deg ts! 

Anonymkode: dacd0...8da

[AnonymBruker]

Ta kontakt med barnevernet, spørre om hjelp fra de, forklar dine bekymringer så vil de kunne hjelpe. Slutt å tilrettelegge så mye for far, han må selv hente barnet ved samvær, ring politiet hvis du ser han kjøre med barnet uten førerkort. Du kan jo evt tilrettelegge besøk med hans familie, hvis du ønsker det, og de er en ressurs for barnet. Ta vare på all kommunikasjon, helst skriftlig. Viktigste er at dattern din er trygg, og ikke føler seg redd, hvis du har misstanke om at han ikke behandler henne bra, ville jeg ikke latt han ha samvær uten noen tilstede.

 

Anonymkode: 08785...263

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han er anmeldt for vold. Teller ikke slike ting imot at han får samvær? 
Skjønner godt at dette er vanskelig for deg ts! 

Anonymkode: dacd0...8da

Så lenge volden ikke er mot barnet, nei. Om volden er mot mor, har det faktisk heller ikke noe å si. Om volden er mot barnet (dømt), kan det bli samvær med tilsyn for en periode. 
 

Anmeldt betyr heller ikke dømt. Man er uskyldig fram til en rettskraftig dom. 

Anonymkode: 3faea...eff

[AnonymBruker]

Du kan holde barnet fra samvær om du mener det ikke er trygt. Ta kontakt med barnevernet for veiledning i hvordan gå fram. 
Far skal betale bidrag. Gå inn på nav.no

 

Anonymkode: cd70d...fa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2022 den 15.49):

Ta kontakt med barnevernet. Dette er er en person som potensielt kan være farlig for din datter. Jeg tenker samvær under tilsyn hadde vært det rette, hvis han er interessert i å ha kontakt. 

For en vanskelig situasjon, du har min største medfølelse. 

Anonymkode: 279eb...392

Takk for svar!  Jeg har kontaktet familievernkontoret for en samtale alene. Kanskje de kan gi meg noen råd! 

Anonymkode: e5db9...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Du kan holde barnet fra samvær om du mener det ikke er trygt. Ta kontakt med barnevernet for veiledning i hvordan gå fram. 
Far skal betale bidrag. Gå inn på nav.no

 

Anonymkode: cd70d...fa5

Takk for tips!  Jeg har kontaktet familievernkontoret først og fremst for å rådføre meg. (alenetime) 

Har søkt igjennom NAV. Men så lenge han ikke betaler regningen de sender betaler heller ikke de ut til meg!

Anonymkode: e5db9...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.3.2022 den 1.41):

Hvis du skal til familievernkontoret, så har ikke de myndighet til å beslutte noe samværsplan. Bare rådgi og megle. 

Så du lytter på fars forslag, så sier du din mening og forklarer hvorfor. Så går du ikke med noe som du ikke tror er en god løsning. Så du kan si nei til mer samvær og overnatting (ny frivillig samværsavtale).

Hvis barnefar ikke slår seg til ro med det, så må han ta deg til retten, så en dommet får avgjøre samvær. Høres ikke ut som far har en god sak... jenta er bare 15 mnd.

Jeg synes du skal få NAV til å beregne og kreve inn bidrag. Pengene er til datteren, og du setter deg kanskje litt i respekt? Du må ikke danse etter hans pipe hele tiden. Gjør det du mener er rett for datteren din, overse ukvemsord fra far, tenk på det som støy.

Ofte er det lurt å starte logg/dagbok over samvær. I tilfelle du trenger å fremlegge noe konkret til retten om hvordan samvær har fungert f.eks siste 6 mnd.

Anonymkode: 3fafa...66e

Tusen takk for svar! 
Det er en trygghet å vite at det eventuelt må gå rettens gang.  Jeg er ikke redd for å gå den veien. Tror derimot barnefar ikke tørr det.  Han vil nok heller fortsette å terrorisere meg med måten han behandler meg på. 

Har søkt NAV, men de betaler ikke ut til meg så lenge han ikke betaler regningen de sender.  
Han vet at jeg til syvende og sist kommer "løpende" mtp datteren vår. Jeg vil ikke at hun på noen som helst måte skal føle noe annet enn godhet. 

Anonymkode: e5db9...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Så lenge volden ikke er mot barnet, nei. Om volden er mot mor, har det faktisk heller ikke noe å si. Om volden er mot barnet (dømt), kan det bli samvær med tilsyn for en periode. 
 

Anmeldt betyr heller ikke dømt. Man er uskyldig fram til en rettskraftig dom. 

Anonymkode: 3faea...eff

Han har aldri vært fysisk voldelig mot meg eller datteren vår. Jeg er mer bekymret for det mentale. Jeg vet ikke hvor lenge han holder ut før det eventuelt går i svart for han og hva som kan skje da. 
En dom har han allerede sonet. Siste saken er også ganske klar, men ja - foreløbog er han uskyldig.  Men at han bruker vold som løsning sier litt om han som menneske. 

Anonymkode: e5db9...c14

[AnonymBruker]

Bare vær obs på at familievernkontoret er en frivillig instans.
Man kan også være uheldig, eller heldig, med personen man har møtet med.
Noen er veldig på at far skal ha mest mulig samvær uansett, andre er mer nøytrale og ser saken fra begge sider.
Jeg har hatt begge deler. 
Jeg er veldig for at barn skal ha mye kontakt med begge sine foreldre, men den ene var enig med far i at jeg var vanskelig når jeg ikke ville være med far på ferie med barnet... Og at jeg og far burde kunne være venner utenom barnet, som å tilbringe tid sammen. Dette med en mann som ikke klarer å innse at det er slutt og vil helst ha meg tilbake og ikke forstår at det er totalt uønsket for meg. 

Vær også litt forsiktig med at du skal brenne deg selv helt ut med å skulle tilrettelegge og finne deg i alt tullet fra far her.
Barnet trenger omsorgspersoner som også har det bra med seg selv. 
Og hans familie, er de en ressurs for deg og barnet?
Jeg gjorde som deg og hadde mye kontakt med hans familie for at de skulle få ha kontakt med sitt barnebarn, men jeg ble bare helt utslitt av det. Sett grenser for deg selv oppi det hele.
Du må såklart svelge endel kameler, men ikke la det blir alt for mye.
Ta vare på deg selv også oppi det hele ❤️

Anonymkode: 25100...195

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2022 den 15.08):

Bare vær obs på at familievernkontoret er en frivillig instans.
Man kan også være uheldig, eller heldig, med personen man har møtet med.
Noen er veldig på at far skal ha mest mulig samvær uansett, andre er mer nøytrale og ser saken fra begge sider.
Jeg har hatt begge deler. 
Jeg er veldig for at barn skal ha mye kontakt med begge sine foreldre, men den ene var enig med far i at jeg var vanskelig når jeg ikke ville være med far på ferie med barnet... Og at jeg og far burde kunne være venner utenom barnet, som å tilbringe tid sammen. Dette med en mann som ikke klarer å innse at det er slutt og vil helst ha meg tilbake og ikke forstår at det er totalt uønsket for meg. 

Vær også litt forsiktig med at du skal brenne deg selv helt ut med å skulle tilrettelegge og finne deg i alt tullet fra far her.
Barnet trenger omsorgspersoner som også har det bra med seg selv. 
Og hans familie, er de en ressurs for deg og barnet?
Jeg gjorde som deg og hadde mye kontakt med hans familie for at de skulle få ha kontakt med sitt barnebarn, men jeg ble bare helt utslitt av det. Sett grenser for deg selv oppi det hele.
Du må såklart svelge endel kameler, men ikke la det blir alt for mye.
Ta vare på deg selv også oppi det hele ❤️

Anonymkode: 25100...195

Tusen takk for svar!
Jeg har selv dårlig erfaring med møte på familevernskontoret. Vi hadde en mann som var veldig tydelig på fars rettigheter. Han fikk meg til å føle meg som en "bitter eks" som bare ville ødelegge for far. Noe som virkelig ikke var sant.  Eneste grunnen til at vi må tilbake er for å få en gyldig attest som kan tas med videre til en eventuelt rettsak. 

Jeg ønsker virkelig å sette ned foten men jeg vet at det da til syvende og sist går utover datteren vår. Han er villig til å dra den såppas langt at det vil smelle tilbake til meg som mor dersom jeg ikke stiller opp når han ønsker. Han presser meg hele tiden opp i et hjørnet og føler nok på den at han har meg rundt lillefingeren. Han kaller meg for "en skam" og at at jeg bare har å passe meg dersom jeg prøver å kontakte politiet.  Jeg har sagt det ved flere anledninger da han har brudd avtalen og nektet å levere tilbake datteren vår. Selv når jeg står på parkeringsplassen å venter. 

Familien hans er heller ikke en ressurs. De bor i en annen by et stykke unna. De har ikke økonomi eller "kapasitet" om jeg kan kalle det det til å stille opp. De ringer ofte i forbindelse med uenigheter mellom meg og far. Ber meg om å tenke på far og deres situasjon. De gir meg dårlig samvittighet for deres økonomiske problemer.  Det er så mye som tynger meg. Jeg må ta kampen å gå rettens vei. Jeg kan ikke fortsette å ha det slik som dette. Som du skriver - datteren min fortjener en mor med overskudd og glede! 

Anonymkode: e5db9...c14

[AnonymBruker]

Søk om bidragsforskudd. Da får du en viss sum selv om far ikke betaler barnebidrag.

Anonymkode: 4bd76...c60

[AnonymBruker]

Søk om bidrag via Nav, og oppsøk barnevernet for å høre om familieterapi. Har vært gjennom det samme, og det tok mange år før jeg klarte å stå opp for meg selv. Og det meste av de dårlige sidene hans kom frem i disse terapitimene gjennom barnevernet, samt at vi til slutt måtte til retten for å få til en samværsavtale, fordi jeg sto på mitt om at jeg ikke ønsket at han skulle ha mer enn nødvendig. Du må stå på ditt. Og skal han overnatting, må hun jaggu begynne å ta ansvar selv. Du sender med klær, men resten må han sørge for. Delt samvær er uansett vanskelig, om man ikke er på "good terms" med hverandre. Det er som oftest mor som har oversikt over alt barnet trenger og skal, mens far belager seg på mor. Mange tror at å ha barn bare er lek og moro, og glemmer ansvaret det innebærer.

Anonymkode: 5b5a8...b18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2022 den 15.33):

Hei, 

Jeg trenger sårt noen råd og meninger rundt min situasjon ang. samarbeid med barnefar. 

Kort fortalt: 
Vi skilte lag da vår datter var 10 måneder. Han hadde 2 kjærester/forloved på si.  I tillegg til økonomiske problemer har han også kjørt min datter rundt i min bil uten å ha hatt førerkort.

Datteren vår er nå 15 mnd. 

Det har vært mye konflikter mellom oss og ved hjelp av advokathjelp har han samvær med vår datter 2 ganger i uken. ( 6 timer til sammen) Dette har vært en berg og dalbane. Jeg har kjørt og hentet vår datter til hvert samvær. Jeg har gått med på flere timer/mer samvær når han har spurt om det og har tilrettelagt for at besteforeldre og familie på hans side får kontakt med datteren vår.  Som alenemor med fulltidsjobb, nattevåkinger og livet generelt begynner jeg å bli sliten av at samarbeidet kun fungerer hvis jeg bøyer meg og tilrettelegger for alt.  Han er ufin og slenger med leppa. Truer meg hvis jeg ikke henter datteren vår. Han har aldri betalt en krone i barnebidrag. Klager hvis det ikke ligger mat i stellebaggen hennes osv.  Jeg vet aldri hva som møter meg når jeg kommer for å hente datteren vår. Han er totalt ustabil.  (legger til at han har slått ned en venn av meg på byen for 2 mnd siden og blitt anmeldt for dette) han har tidligere en voldsdom. Han har aldri slått meg og jeg er ikke direkte bekymret for at han er voldelig mot datteren vår. Men jeg er livredd for hvordan han reagerer den dagen hun skal sove og gråter på 3. timen.  Han er som sagt ustabil men jeg kan ikke vise til annet enn ekle SMS og dårlig samarbeid.  Han slår av telefonen/slutter å svare når de har samvær og lyver om hva de har gjort og hvor de har vært. Som mor ødelegger dette meg! 

Vi skal ha ny evaluering av samværs avtalen i slutten av måneden og han ønsker mer samvær/overnatting Hva tenker dere? Hva gjør jeg?  Jeg ønsker ikke overnatting hos barnefar for datteren vår da jeg ikke stoler på han. 

Anonymkode: e5db9...c14

Gå til sak for å få full omsorg er eneste veien utenom. 

Anonymkode: 6dca6...971

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gå til sak for å få full omsorg er eneste veien utenom. 

Anonymkode: 6dca6...971

Hun har jo åpenbart omsorgen. Å frata far samvær i dom er bortimot umulig.

Anonymkode: 4f601...efb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tusen takk for svar!
Jeg har selv dårlig erfaring med møte på familevernskontoret. Vi hadde en mann som var veldig tydelig på fars rettigheter. Han fikk meg til å føle meg som en "bitter eks" som bare ville ødelegge for far. Noe som virkelig ikke var sant.  Eneste grunnen til at vi må tilbake er for å få en gyldig attest som kan tas med videre til en eventuelt rettsak. 

Jeg ønsker virkelig å sette ned foten men jeg vet at det da til syvende og sist går utover datteren vår. Han er villig til å dra den såppas langt at det vil smelle tilbake til meg som mor dersom jeg ikke stiller opp når han ønsker. Han presser meg hele tiden opp i et hjørnet og føler nok på den at han har meg rundt lillefingeren. Han kaller meg for "en skam" og at at jeg bare har å passe meg dersom jeg prøver å kontakte politiet.  Jeg har sagt det ved flere anledninger da han har brudd avtalen og nektet å levere tilbake datteren vår. Selv når jeg står på parkeringsplassen å venter. 

Familien hans er heller ikke en ressurs. De bor i en annen by et stykke unna. De har ikke økonomi eller "kapasitet" om jeg kan kalle det det til å stille opp. De ringer ofte i forbindelse med uenigheter mellom meg og far. Ber meg om å tenke på far og deres situasjon. De gir meg dårlig samvittighet for deres økonomiske problemer.  Det er så mye som tynger meg. Jeg må ta kampen å gå rettens vei. Jeg kan ikke fortsette å ha det slik som dette. Som du skriver - datteren min fortjener en mor med overskudd og glede! 

Anonymkode: e5db9...c14

Om hans familie ikke er en ressurs for deg og barnet, så syns jeg, for din egen del, at du skal la all kontakt med den siden være fars ansvar. Når de ringer deg og gir deg dårlig samvittighet og slikt, så bruker de av din energi som du skal bruke på barnet ditt. Det føles gjerne sårt i starten, men det er så deilig når man føler man får fred fra de. Ja, jeg snakker av erfaring.

Jeg ville kontaktet familievern alene og snakket med hva man kan gjøre i slike tilfeller som når far ikke leverer i tide.
Ta vare på alle skriftlige meldinger spesielt der han truer. Skriv ned alt angående samvær og hva som skjer der.
Om dere har en skriftlig avtale, så forhold deg kun til den.

Her har jeg sluttet å svare far når han skriver om andre ting enn barnet vårt. 
Jeg svarer ikke telefonen når han ringer, men sender mld om at jeg er opptatt og om det er noe viktig.
Min kommunikasjon med barnefar er kun om barnet. Jeg deler aldri noe annet med han.

Anonymkode: 25100...195

[Rhodiola]

Ryddet for oppfordring til og forherligelse av lovbrudd.
- Rhodiola, mod.