Bærer dere på 4-åringen?

[AnonymBruker]

3.5 åringen ønsker sjelden å bli båret, men om vi har kjørt langt og han er trøtt kan han også be om å bli båret inn. Dersom vi har kapasitet så gjør vi det, har vi det ikke er vi ærlige på at vi ikke har nok armer og at han må gå selv, men at han kan få holde ei hånd. Det går som regel bra. Hender at han tilbys haik på skuldrene dersom vi er på tur og har vært overambisiøse på turlengde, men som regel kan vi da lokke frem noen ekstra krefter ved å leke litt, ta en pause el. Han begynner å bli tung, så det er jo ønskelig å bære minst mulig på ham.

Anonymkode: 369d9...1a7

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Har en på 4 som alltid vil bli bært når han blir sint/frustrert/lei. Det kan være når vi går fra bilen etter handling, hendene er fulle og han vil opp. Da har jeg åpenbart ikke nok armer til å bære han, og han må gå selv, selv om det innebærer at han blir hysterisk. Tilbyr da at han kan kom å sitte i fanget mitt når vi har kommet inn for nærhet, om han vil det.

Pappaen, derimot, mener at barnet har blitt så stort at han fint kan gå selv, og bærer han ikke selv om han har armer til det. Han kan gjerne løfte han opp for nærhet, men å bære han «på farten» fordi han ikke vil gå selv, selv om det kanskje da også er fordi barnet trenger nærhet, vil han ikke.

Jeg mener helt klart at barnet er stort nok til å kunne gå fra bilen og inn selv jeg også, samtidig som jeg er veldig for dette med nærhet om han trenger det.

Jeg har akkurat nå en skadet rygg som gjør at jeg ikke kan bære barnet, og når barnet i sted ville bli bært både fra barnehagen og inn i bilen, og fra bilen og inn i hjemmet, sa pappaen nei og barnet ble kjempesint.

Mener dere det er greit å si nei, eller skal man bære? Skal sies at barnet var frustrert på daværende tidspunkt.

Anonymkode: d25a9...12e

Jeg bærer snart 5-åringen innimellom, men aldri lange strekker, og ikke om jeg har henda fulle med andre ting. Som regel når han ber om å bli bært skyldes det enten at han er veldig trøtt/sliten eller at han er sjalu på lillesøster som blir bært mye mer. Dagen blir mye hyggeligere for alle om jeg løfter han opp i et halvt minutt også. Ser ikke problemet med dette. Han blir ikke lat av å bli bært ett minutt iløpet av en lang dag.

Anonymkode: c5a53...282

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har en på 4 som alltid vil bli bært når han blir sint/frustrert/lei. Det kan være når vi går fra bilen etter handling, hendene er fulle og han vil opp. Da har jeg åpenbart ikke nok armer til å bære han, og han må gå selv, selv om det innebærer at han blir hysterisk. Tilbyr da at han kan kom å sitte i fanget mitt når vi har kommet inn for nærhet, om han vil det.

Pappaen, derimot, mener at barnet har blitt så stort at han fint kan gå selv, og bærer han ikke selv om han har armer til det. Han kan gjerne løfte han opp for nærhet, men å bære han «på farten» fordi han ikke vil gå selv, selv om det kanskje da også er fordi barnet trenger nærhet, vil han ikke.

Jeg mener helt klart at barnet er stort nok til å kunne gå fra bilen og inn selv jeg også, samtidig som jeg er veldig for dette med nærhet om han trenger det.

Jeg har akkurat nå en skadet rygg som gjør at jeg ikke kan bære barnet, og når barnet i sted ville bli bært både fra barnehagen og inn i bilen, og fra bilen og inn i hjemmet, sa pappaen nei og barnet ble kjempesint.

Mener dere det er greit å si nei, eller skal man bære? Skal sies at barnet var frustrert på daværende tidspunkt.

Anonymkode: d25a9...12e

erru gæren, bærer aldri 4åringen, men bærer av og til litt på 3åringen som har spesielle behov

Anonymkode: c440b...a9c

[Uglal]

Jeg bærer ikke på min 4åring til vanlig, men hvis hen er trøtt og sliten etter barnehagen hender det jeg bærer fra garasjen og opp til huset eller fra sofaen og opp på badet. Jeg tenker at de få gangene dette behovet melder seg, skal jeg møte hen på det. Å få småsøsken har vært vanskelig for barnet, og det koster meg lite å møte dette behovet  

[Hactar]

Jeg tenker fireåringen ikke tar skade verken av at du bærer i blant, eller at faren ikke gjør det. Nærhet kan han få på mange vis; det må ikke være på den måten han foretrekker selv.

Jeg ville vært litt bevisst på å ikke bære fordi han er sint og frustrert. Kan gjerne trøste og forklare hvis noe er frustrerende, men ville ikke latt et så stort barn trasse seg til bæring. 

Vi bar de ikke ved små transportetapper i den alderen. Men særlig yngste har sittet en del på skuldrene når han har blitt dratt med på litt for lang tur tilpasset storesøsken.

[Vera Vinge]

Jeg bærer gjerne min gutt på snart fire fra barnehagen til bilen/sykkelen. Han ber om det i blant, og jeg tenker da at han er sliten og ønsker kos. Legger hodet inntil meg og koser seg veldig med det. Men det hadde vært uaktuelt å drive med «transport-bæring». Han kan gå langt på beina, og er med på turer i skogen og fjellet, og går på ski. Men jeg merker forskjell på ham om han ønsker bæring fordi han ikke gidder å gå eller fordi han vil ha kos. Det skal mye til at jeg sier nei til kos etter barnehagen. Men klart, om jeg hadde ryggproblemer, jeg hadde med meg en baby eller bæreposer, ville det jo blitt vanskelig.

[supermamz]

Bærer ofte min på 3 år. Tar han så og si alltid opp om jeg har mulighet og han spørr om det. Tenker at han da har et behov som han trenger det. Men driver jo ikke å bærer på han i lengden, er jo snakk om korte avstander eller bare holder han. Tenker man får bestemme selv hva man gidder eller ikke.  

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. 

Altså, jeg bærer ikke om det er tydelig at det kun er fordi han ikke vil gå selv. Da sier jeg at han har føtter til å gå på, men at han kan få holde meg i hånda hvis han vil. Men om jeg føler det er fordi han trenger den ekstra oppmerksomheten fordi han er opprørt over noe, hender det seg at jeg bærer han litt. 

Men merker at det av og til er vanskelig om det er lengre strekninger. Da kan han finne på å sette seg ned og «nekte» å gå om han ikke får komme opp. Har noen ganger brukt kjempelang tid på en nokså kort strekning, fordi jeg har stått på mitt om at han må gå selv, og sagt at «nei, men da står vi her da, da kommer vi oss ingen vei». Kan bli spennende hvordan det skal bli når barnehagen i løpet av sommeren blir litt lengre unna, og han må gå lengre enn noen meter. 

Men da vet jeg at å si nei til bæring også er greit.
 

Ts

Anonymkode: d25a9...12e

[AnonymBruker]

Jeg kan bære 3.5 åring hvis han er veldig lei seg, har slått seg etc.. Men han begynner å bli så tung at det begrenser seg selv hvor langt han kan bæres. 

Men dette løser seg garantert av seg selv. 5-åringen veier over 20 kilo og vet at han er for tung. 

Anonymkode: 0aa93...dc3

[AnonymBruker]

Kun hvis hun har slått seg/gråter. Hun vet godt at jeg får vondt i ryggen av å bære henne. Men sitter masse på fanget i sofaen. 

Anonymkode: b0fe5...536

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for alle svar. 

Altså, jeg bærer ikke om det er tydelig at det kun er fordi han ikke vil gå selv. Da sier jeg at han har føtter til å gå på, men at han kan få holde meg i hånda hvis han vil. Men om jeg føler det er fordi han trenger den ekstra oppmerksomheten fordi han er opprørt over noe, hender det seg at jeg bærer han litt. 

Men merker at det av og til er vanskelig om det er lengre strekninger. Da kan han finne på å sette seg ned og «nekte» å gå om han ikke får komme opp. Har noen ganger brukt kjempelang tid på en nokså kort strekning, fordi jeg har stått på mitt om at han må gå selv, og sagt at «nei, men da står vi her da, da kommer vi oss ingen vei». Kan bli spennende hvordan det skal bli når barnehagen i løpet av sommeren blir litt lengre unna, og han må gå lengre enn noen meter. 

Men da vet jeg at å si nei til bæring også er greit.
 

Ts

Anonymkode: d25a9...12e

Det der er helt normalt. Man må bare stå i det en periode. Ikke la han trasse seg til bæring. 

Anonymkode: b3cfb...a15

[AnonymBruker]

Barn har godt av å lære seg at voksne også har behov,og at det er ok å sette grenser for egen kropp. 

Min 4-åring blir ikke båret, bare fordi han vil, nei. 

Og det vil han.. Jeg synes han er for tung, og får vondt i ryggen. Trenger han trøst, setter jeg meg ned på huk og gir en klem. Han får masse nærhet og kos. Men det trenger han ikke få i form av bæring. 

Jeg setter grenser, vennlig og tydelig. Jeg ser du vil bli båret nå. Jeg har ikke lyst til å bære nå, jeg får vondt i ryggen. Du kan få holde meg i hånden mens vi går, eller vi kan stoppe og ta en klemmepause før du går videre selv. 

Ender det til tider i hysteri-meltdown med sprelling på bakken? Jepp. Gir jeg etter? Nope. Han får behov for nærhet dekket med tilbud om klem. Å bli båret er ikke et behov, men et ønske. 

Anonymkode: 119aa...842

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Stakkars barn.

De som tror at nærhet gir bortskjemte barn skulle aldri fått barn.

Anonymkode: b22b8...bec

Jeg gir barnet mitt masse nærhet, men jeg bærer han ikke rundt av den grunn? Det er jo to forskjellige ting, som hører hjemme i to forskjellige situasjoner. Han har gått selv med den største naturlighet siden han lærte seg å gå. Dersom han blir sjenert eller usikker, så kan jeg gjerne løfte ham opp eller aller helst sette meg ned på huk selv, men jeg blander det jo ikke med ordinær forflytting fra A til B.

Anonymkode: efe3b...c24

[AnonymBruker]

Jeg bærer heller ikke min 4 åring. Det er litt på grunn av vond rygg, men mest fordi jeg vil venne henne av med det før hun blir for alt for stor. Kjenner noen som ofte bærer rundt på barnet sitt på 6 år, og det ser forferdelig tungt ut. 

Anonymkode: 4fbf8...b1d

[AnonymBruker]

Her sluttet vi med bæring da barnet var 3 år, men barnet får jo masse masse nærhet likevel.

Anonymkode: dd84f...1cd