Bærer dere på 4-åringen?

[AnonymBruker]

Har en på 4 som alltid vil bli bært når han blir sint/frustrert/lei. Det kan være når vi går fra bilen etter handling, hendene er fulle og han vil opp. Da har jeg åpenbart ikke nok armer til å bære han, og han må gå selv, selv om det innebærer at han blir hysterisk. Tilbyr da at han kan kom å sitte i fanget mitt når vi har kommet inn for nærhet, om han vil det.

Pappaen, derimot, mener at barnet har blitt så stort at han fint kan gå selv, og bærer han ikke selv om han har armer til det. Han kan gjerne løfte han opp for nærhet, men å bære han «på farten» fordi han ikke vil gå selv, selv om det kanskje da også er fordi barnet trenger nærhet, vil han ikke.

Jeg mener helt klart at barnet er stort nok til å kunne gå fra bilen og inn selv jeg også, samtidig som jeg er veldig for dette med nærhet om han trenger det.

Jeg har akkurat nå en skadet rygg som gjør at jeg ikke kan bære barnet, og når barnet i sted ville bli bært både fra barnehagen og inn i bilen, og fra bilen og inn i hjemmet, sa pappaen nei og barnet ble kjempesint.

Mener dere det er greit å si nei, eller skal man bære? Skal sies at barnet var frustrert på daværende tidspunkt.

Anonymkode: d25a9...12e

[AnonymBruker]

En fireåring er for stor til å bli båret. Mange fireåringer har yngre søsken, og må pent gå selv. Har barnet behov for nærhet, så kan det leie eller sitte på fanget inne. Men ikke bæres for å forflytte seg. Det høres ut som om barnet rett og slett er lat og bortskjemt.

Anonymkode: e2f01...6da

[AnonymBruker]

En 4 åring trenger ikke å bli bært nei.

Ser riktignok altfor mange gjøre dette til/fra døra i barnehagen. 2 åringer Bøe kunne gå selv til/fra bilen.

Anonymkode: 127f3...7e5

[AnonymBruker]

Det hendte jeg bar en fireåring da vi hadde det travelt og jeg trillet vogn ganske langt. Da hadde jeg et bæresjal. Eller om turen ble for lang for henne. Det synes jeg er helt greit. Det er også greit å kose masse når vi har tid eller det trengs. Men det er helt greit å si nei til furtebæring eller furtekos når du egentlig skal lage middag og ungen bare vil kose fordi det er den måten den har oppdaget at den kan snurre deg rundt lillefingeren. Si at ungen kan være med å lage mat/dekke bord, men kosen kommer f.eks. når potetene har begynt å koke. La ungen se om de koker snart. Jeg har gått fra ungen om det bare er furting og stått og smugkikket rundt hjørnet, men de kommer så godt som alltid etter så fort jeg begynner å gå. Jeg merker om det er andre grunner enn furting/forsøk på å teste grenser, eller om det er ekte vondt. Jeg er altså enig med din mann. Gi masse nærhet, men ikke bær eller kos om det bare er barnets forsøk på å kontrollere deg.

Anonymkode: fce73...3e1

[AnonymBruker]

De kan gå selv, om det ikke er slik ar de sover når forflytning er nødvendig. Har tre tette selv, de har ikke tatt skade av å bruke egne ben

Anonymkode: 5f780...6b1

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som ungen er mer opptatt av å bli båret når han/hun ikke ønsker å gå selv og forlanger service fra foreldrene... Høres ikke ut som så mye behov for "kos og nærhet". Du kan tilby dette noen minutter etterpå. 

Ikke la raserianfall fra en fireåring styre deg. En fireåring kan fint gå selv. Dette er bare furting og latskap.

Anonymkode: 81a3a...018

[AnonymBruker]

Det har jeg ikke rygg til.

Anonymkode: 60abf...500

[AnonymBruker]

Her burde du egentlig startet tidlig og ikke gitt barnet slike vaner. 
 

Vi er ikke utprega turmennesker, men det blir en tur 2-3 ganger i måneden. Barnet har gått selv siden hen var 2 og det er snakk om flere kilometer per tur. Så en tur fra bilen til døren burde barnet ditt tåle. 

Anonymkode: bd184...788

[AnonymBruker]

Selvsagt er man ikke for stor , ærlig talt . 

Anonymkode: 39cb3...418

[AnonymBruker]

Hadde heller ikke bært en fireåring. Jeg kan løfte opp min yngste på 3,5 og holde henne/klemme, men bærer henne ikke rundt. Unntak hvis hun har sovnet i bilen for eksempel. 

Anonymkode: 8eb71...ac3

[Fuglemor]

Jeg bærer ikke på eldste på fem hvis jeg ikke kan. Jeg har en som er ett år og som ikke går enda, han blir priorotert. 

Men noen ganger faller hun og slår seg, snubler osv. Da setter jeg fra meg baby for å løfte henne og trøste osv. Hender jeg løfter henne opp for å kose ❤️ men ikke fordi hun ikke gidder å gå sjøl eller jeg har andre ting å bære på.. 

[AnonymBruker]

Jeg bærer nesten aldri minsta på 2 1/2 år engang.

Anonymkode: d13d2...210

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg bærer nesten aldri minsta på 2 1/2 år engang.

Anonymkode: d13d2...210

Stakkars barn.

De som tror at nærhet gir bortskjemte barn skulle aldri fått barn.

Anonymkode: b22b8...bec

[AnonymBruker]

For den saks skyld, hvor gamle er dere som mener barn kan bli bortskjemt eller lat av nærhet?

Anonymkode: b22b8...bec

[AnonymBruker]

Jeg bærer aldri 4-åringen min. Han er energisk, kjapp og ikke minst så begynner han jo å bli veldig stor 😄 Men om vi skal gå langt så bærer mannen min ham på skuldrene innimellom. Men jeg har sett en influenser som stadig bærer skolebarna sine på hofta f eks når de tar bilder, det syns jeg rett og slett er litt merkelig (uten at jeg vet noe om barnas helse) 😬

Anonymkode: a9087...56c

[AnonymBruker]

Jeg bærer ikke eldstebarnet på snart fire. Hun har en lillesøster på to, og har forståelig nok ønske om å bli båret slik som lillesøster noen ganger. Det er ikke fordi hun er for gammel først og fremst, men fordi det blir for tungt og problematisk for ryggen min. Samt at hun klarer å gå selv. Jeg bærer ikke toåringen så mye heller, delvis for at det ikke skal være urettferdig. Jeg tilbyr dem å holde meg i hånda, og at de kan sitte i fanget. Og viser forståelse for at det er slitsomt å gå eller hva annet som er leit som gjør at de vil bli båret. Jeg kan også godt løfte opp for å trøste f.eks. hvis de har slått seg. 

Anonymkode: decee...90b

[AnonymBruker]

Vi har en 3,5 åring som vi fortatt bærer noen ganger. Grunnen er ene og alene at vi ikke orker kampen. Han har et yngre søsken. En dårlig vane vi jobber med å bli kvitt. 

Anonymkode: 71644...658

[AnonymBruker]

En fireåring klarer å forstå at hen må gå selv, så lenge hen får nok nærhet ellers i hverdagen. Man skal jo ikke ødelegge ryggen/armene sine heller. 
Jeg bærer ofte min toåring fordi hun enten er sliten etter bhg, utrygg, trenger nærhet eller trenger å lade batteriene. Men, setter henne ned om det blir for tungt, og forklarer hvorfor. 
Det handler om å finne balansen ved å ta hensyn både til egen helse og barnets behov.

Anonymkode: d0273...7bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For den saks skyld, hvor gamle er dere som mener barn kan bli bortskjemt eller lat av nærhet?

Anonymkode: b22b8...bec

Jeg er 38. Har to barn. De får masse nærhet og kos, selv om jeg ikke har bært de rundt etter toårsalder når de kan gå selv. 

Anonymkode: 8eb71...ac3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stakkars barn.

De som tror at nærhet gir bortskjemte barn skulle aldri fått barn.

Anonymkode: b22b8...bec

Det er forskjell på bæring og nærhet. 

Jeg vil heller si at dømmende foreldre som tror det verste om andre er mye verre enn et 2-åring som ikke blir bært

Anonymkode: bd184...788