Gravid midt i hans samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg trenger råd, eller bare har behov for å få dette ut av eget hode. Jeg er gravid og usikker på hva jeg burde gjøre. Jeg vet at jeg mest sannsynlig vil ende opp alene, og ser at dersom jeg velger å beholde vil dette gjøre hans liv svært vanskelig. Han står midt i et samlivsbrudd, noe jeg ikke var en utløsende årsak til i utgangspunktet men som jeg har visst hele veien. Vi hadde ikke et forhold bak hennes rygg, men av hensyn til henne og deres sorg og prosess har jeg sagt meg enig i at vi holder stilt om oss. Ingen i hans omgangskrets vet om meg og hva som har skjedd mellom oss de siste ni månedene.  Det er barn involvert der, og moren tar bruddet tungt. Han sier han er glad i meg og vi har snakket om planer om en fremtid sammen inntil nylig, men nå er liksom alt rast sammen. Jeg tror nok jeg blir alene uansett, barn eller ikke, noe jeg synes er helt jævlig. Har slitt psykisk tidligere og vet at det blir en stor smell å skulle gjennomføre abort når jeg egentlig ikke ønsker det. Beholder jeg kommer han til å sitte på sin kant å ha det vanskeligere enn nå, og den tanken gjør meg vondt, samtidig som han viser en side av seg selv akkurat nå som gjør det vanskelig å ta hensyn til hva han ønsker. Han trenger avstand og tid, og jeg har ikke tid å gi i denne situasjonen og skulle gjerne ønske han kunne vært mer emosjonelt til stede. Jeg synes vanvittig synd på moren til barna hans, men føler en enorm bitterhet av å måtte gjennomføre en abort av dårlig samvittighet ovenfor henne og hennes følelser. Unger er fleksible, jeg tror ikke at et lillesøsken ville gitt dem stor skade, gitt at vi voksne klarer å håndtere situasjonen greit. Det burde jo handle om meg og hva jeg synes er rett, eller? Føler meg også egoistisk som tenker på å beholde. Hadde ikke trodd jeg ville gjøre det, bestandig hatt en avslappa og positiv holdning til abort, men så har det heller aldri handlet om meg før. 

Anonymkode: 87783...481

[AnonymBruker]

Hvordan har dere ikke gått bak ryggen hennes når de var i et forhold, hun(eller noen) viste om deg i ni måneder?

Altså hallo, du har jo ødelagt en familie!

Anonymkode: 10704...b99

[AnonymBruker]

Han er klar over at det kan bli barn når han har sex, så risikoen tok han!

Man angrer ikke på et barn…. Behold om du ønsker det, du skal ikke tvinges til abort fordi eksen hans blir såret

Anonymkode: 3b229...144

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han er klar over at det kan bli barn når han har sex, så risikoen tok han!

Man angrer ikke på et barn…. Behold om du ønsker det, du skal ikke tvinges til abort fordi eksen hans blir såret

Anonymkode: 3b229...144

Det er jo helt feil. Av diskusjoner jeg har sett her inne er det tvert imot ganske vanlig å angre på at man fikk barn.

Anonymkode: add42...559

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er klar over at det kan bli barn når han har sex, så risikoen tok han!

Man angrer ikke på et barn…. Behold om du ønsker det, du skal ikke tvinges til abort fordi eksen hans blir såret

Anonymkode: 3b229...144

Akkurat det skjer oftere enn man skulle tro 

Anonymkode: 4c775...f62

[Ulven]

Dette bestemmer du fullt og helt selv. Har man frivillig sex, vet man at det kan bli barn. Vil man ikke ha barn, må man gjøre de tiltakene som trengs, altså sterilisering og kondom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan har dere ikke gått bak ryggen hennes når de var i et forhold, hun(eller noen) viste om deg i ni måneder?

Altså hallo, du har jo ødelagt en familie!

Anonymkode: 10704...b99

Han avsluttet med henne før han startet med meg? 

Anonymkode: 87783...481

[Urwa]

Sorry men dette er karma. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo helt feil. Av diskusjoner jeg har sett her inne er det tvert imot ganske vanlig å angre på at man fikk barn.

Anonymkode: add42...559

Finnes sikkert slike syke dramaqueens også, som plutselig innså realiteten i livet men det er vel ikke et utgangspunkt for TS etter hva hun skriver…….

Anonymkode: 3b229...144

[Gjest Gurimalla1234]

Dette får du aldri ut av hodet uansett hva du bestemmer deg for, jeg har ingen gode råd å gi men jeg er glad jeg ikke går i dine sko. Hele opplegget er bare trist for dere alle sammen. 

[nomore82]

Hvordan kan han både stå midt oppi et samlivsbrudd som har vart i ni måneder, og at dere har blitt gravid, uten å gått bak hennes rygg?

Synes det er noe merkelig her.

[AnonymBruker]

nomore82 skrev (1 minutt siden):

Hvordan kan han både stå midt oppi et samlivsbrudd som har vart i ni måneder, og at dere har blitt gravid, uten å gått bak hennes rygg?

Synes det er noe merkelig her.

Du får gjerne synes det er noe merkelig her, men det skjedde ikke noe mellom oss før etter han hadde avslutta ting med henne. Ting tok mye lengre tid enn hva jeg forestilte meg det skulle gjøre, og jeg har vært opptatt av å ikke gå inn å trekke i tråder for å framskynde prosessen mellom dem. Har selv skilte foreldre og jeg har stor respekt for forholdet de to har delt sammen. 

Anonymkode: 87783...481

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Vet ikke om jeg trenger råd, eller bare har behov for å få dette ut av eget hode. Jeg er gravid og usikker på hva jeg burde gjøre. Jeg vet at jeg mest sannsynlig vil ende opp alene, og ser at dersom jeg velger å beholde vil dette gjøre hans liv svært vanskelig. Han står midt i et samlivsbrudd, noe jeg ikke var en utløsende årsak til i utgangspunktet men som jeg har visst hele veien. Vi hadde ikke et forhold bak hennes rygg, men av hensyn til henne og deres sorg og prosess har jeg sagt meg enig i at vi holder stilt om oss. Ingen i hans omgangskrets vet om meg og hva som har skjedd mellom oss de siste ni månedene.  Det er barn involvert der, og moren tar bruddet tungt. Han sier han er glad i meg og vi har snakket om planer om en fremtid sammen inntil nylig, men nå er liksom alt rast sammen. Jeg tror nok jeg blir alene uansett, barn eller ikke, noe jeg synes er helt jævlig. Har slitt psykisk tidligere og vet at det blir en stor smell å skulle gjennomføre abort når jeg egentlig ikke ønsker det. Beholder jeg kommer han til å sitte på sin kant å ha det vanskeligere enn nå, og den tanken gjør meg vondt, samtidig som han viser en side av seg selv akkurat nå som gjør det vanskelig å ta hensyn til hva han ønsker. Han trenger avstand og tid, og jeg har ikke tid å gi i denne situasjonen og skulle gjerne ønske han kunne vært mer emosjonelt til stede. Jeg synes vanvittig synd på moren til barna hans, men føler en enorm bitterhet av å måtte gjennomføre en abort av dårlig samvittighet ovenfor henne og hennes følelser. Unger er fleksible, jeg tror ikke at et lillesøsken ville gitt dem stor skade, gitt at vi voksne klarer å håndtere situasjonen greit. Det burde jo handle om meg og hva jeg synes er rett, eller? Føler meg også egoistisk som tenker på å beholde. Hadde ikke trodd jeg ville gjøre det, bestandig hatt en avslappa og positiv holdning til abort, men så har det heller aldri handlet om meg før. 

Anonymkode: 87783...481

Er jo som meg i min situasjon nå. Jeg mest sannsynlig gravid og elskeren har et komplisert forhold til kona. Du vet jo som jeg vet at disse mannfolka vil reagere sterkt å få høre om graviditeten. De vil mest sannsynlig ikke ha noe med barnet å gjøre mtp de sin kone/daværende kone. 

Anonymkode: d4a60...059

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Vet ikke om jeg trenger råd, eller bare har behov for å få dette ut av eget hode. Jeg er gravid og usikker på hva jeg burde gjøre. Jeg vet at jeg mest sannsynlig vil ende opp alene, og ser at dersom jeg velger å beholde vil dette gjøre hans liv svært vanskelig. Han står midt i et samlivsbrudd, noe jeg ikke var en utløsende årsak til i utgangspunktet men som jeg har visst hele veien. Vi hadde ikke et forhold bak hennes rygg, men av hensyn til henne og deres sorg og prosess har jeg sagt meg enig i at vi holder stilt om oss. Ingen i hans omgangskrets vet om meg og hva som har skjedd mellom oss de siste ni månedene.  Det er barn involvert der, og moren tar bruddet tungt. Han sier han er glad i meg og vi har snakket om planer om en fremtid sammen inntil nylig, men nå er liksom alt rast sammen. Jeg tror nok jeg blir alene uansett, barn eller ikke, noe jeg synes er helt jævlig. Har slitt psykisk tidligere og vet at det blir en stor smell å skulle gjennomføre abort når jeg egentlig ikke ønsker det. Beholder jeg kommer han til å sitte på sin kant å ha det vanskeligere enn nå, og den tanken gjør meg vondt, samtidig som han viser en side av seg selv akkurat nå som gjør det vanskelig å ta hensyn til hva han ønsker. Han trenger avstand og tid, og jeg har ikke tid å gi i denne situasjonen og skulle gjerne ønske han kunne vært mer emosjonelt til stede. Jeg synes vanvittig synd på moren til barna hans, men føler en enorm bitterhet av å måtte gjennomføre en abort av dårlig samvittighet ovenfor henne og hennes følelser. Unger er fleksible, jeg tror ikke at et lillesøsken ville gitt dem stor skade, gitt at vi voksne klarer å håndtere situasjonen greit. Det burde jo handle om meg og hva jeg synes er rett, eller? Føler meg også egoistisk som tenker på å beholde. Hadde ikke trodd jeg ville gjøre det, bestandig hatt en avslappa og positiv holdning til abort, men så har det heller aldri handlet om meg før. 

Anonymkode: 87783...481

Jeg synes du virker som en oppegående og sympatisk person som har havnet oppi noe som er veldig vanskelig. Om du velger å beholde barnet får barnet i det minste en god mor 😊 Lykke til med avgjørelsen og tenk mest på deg selv og ikke så mye på hans eks. Hun kommer over det til slutt 😊

Anonymkode: 60e9d...a89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du får gjerne synes det er noe merkelig her, men det skjedde ikke noe mellom oss før etter han hadde avslutta ting med henne. Ting tok mye lengre tid enn hva jeg forestilte meg det skulle gjøre, og jeg har vært opptatt av å ikke gå inn å trekke i tråder for å framskynde prosessen mellom dem. Har selv skilte foreldre og jeg har stor respekt for forholdet de to har delt sammen. 

Anonymkode: 87783...481

Det tar ikke ni måneder å gjennomføre et samlivsbrudd. Antakelig så lyver han til deg, og de er fortsatt sammen. Hvorfor skulle han ellers mislike at du er gravid? Som du sier, det er helt vanlig å få nye småsøsken når man har skilte foreldre. 

Han lyver sannsynligvis om samlivsbrudd, og du skal i alle fall ikke la ham presse deg til abort av en eller misforstått lojalitet til ham, han er bare en utro dritt. Det er ditt barn i din mage, og du skal bestemme dette helt selv. 

Anonymkode: f6da6...453

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er jo som meg i min situasjon nå. Jeg mest sannsynlig gravid og elskeren har et komplisert forhold til kona. Du vet jo som jeg vet at disse mannfolka vil reagere sterkt å få høre om graviditeten. De vil mest sannsynlig ikke ha noe med barnet å gjøre mtp de sin kone/daværende kone. 

Anonymkode: d4a60...059

Hvis man velger å innlede et forhold med en gift mann, hvorfor velger man da å ikke bruke prevensjon? Høres nesten ut som at graviditet blir brukt som et middel for makt, her. 

Anonymkode: d4962...d67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det tar ikke ni måneder å gjennomføre et samlivsbrudd. Antakelig så lyver han til deg, og de er fortsatt sammen. Hvorfor skulle han ellers mislike at du er gravid? Som du sier, det er helt vanlig å få nye småsøsken når man har skilte foreldre. 

Han lyver sannsynligvis om samlivsbrudd, og du skal i alle fall ikke la ham presse deg til abort av en eller misforstått lojalitet til ham, han er bare en utro dritt. Det er ditt barn i din mage, og du skal bestemme dette helt selv. 

Anonymkode: f6da6...453

Kjenner til slike menn. Han kommer aldri til å forlate kona si. Han vil også komme til å være forbannet på deg som ikke tok abort, sier det bare. Men du har all frihet til å ta imot barnet ditt , ts. Bare han vil bli fortvilt og ikke minst kona hans, men det er noe du må reine med. 

❤

Anonymkode: d4a60...059

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det tar ikke ni måneder å gjennomføre et samlivsbrudd. Antakelig så lyver han til deg, og de er fortsatt sammen. Hvorfor skulle han ellers mislike at du er gravid? Som du sier, det er helt vanlig å få nye småsøsken når man har skilte foreldre. 

Han lyver sannsynligvis om samlivsbrudd, og du skal i alle fall ikke la ham presse deg til abort av en eller misforstått lojalitet til ham, han er bare en utro dritt. Det er ditt barn i din mage, og du skal bestemme dette helt selv. 

Anonymkode: f6da6...453

Kanskje feil å si midt i hans samlivsbrudd, skal være enig i at det høres merkelig ut. Hva han har sagt og ikke har sagt til henne, det vet ikke jeg noe om. Jeg har valgt å la bruddet være mellom dem og tro på at det han sier til meg er sant. En del av problemet slik jeg ser det er jo at det tar for lang tid, har lenge tenkt det må ha vært enklere å bare sette strek liksom. Si sånn er det og lukke døra helt. Men så er det barna da, å gi rom for at de skal håndtere det greit, og samarbeidet om dem som har gjort at tiden tikker. Jeg burde gått for lengst, latt dem være i fred til ting har roet seg, og jeg ser jo det sykt mye mer tydelig nå. 

Anonymkode: 87783...481

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Er jo som meg i min situasjon nå. Jeg mest sannsynlig gravid og elskeren har et komplisert forhold til kona. Du vet jo som jeg vet at disse mannfolka vil reagere sterkt å få høre om graviditeten. De vil mest sannsynlig ikke ha noe med barnet å gjøre mtp de sin kone/daværende kone. 

Anonymkode: d4a60...059

Jeg vil ikke si det er det samme, men mange her inne vil nok tenke det. Han har ikke et "komplisert forhold" til kona si, han har en eks som han bryr seg mye om - og situasjonen har oppstått på et jævlig dårlig tidspunkt. 

Anonymkode: 87783...481

[AnonymBruker]

Ikke ta abort på grunn av dårlig samvittighet! Det kommer du aldri over ❤️ 

Anonymkode: 72549...f3b