Krevende baby-tid

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme med baby på snart 11 uker. Det er et barn som var sterkt ønsket og som vi slet med å få. Men siden han ble født så har han vært krevende, i mine øyne. Han er også verdens skjønneste gutt. Så mye liv og glede i han, men pga mye magevondt er det også mye gråt og irritabilitet + utålmodig personlighet. Med mating hver 2.time på natt (får nok timer) men er så sliten. Og jeg nyter ikke det å være mamma. Jeg hadde selv en ikke tipp topp oppvekst, og vil så gjerne gi sønnen min en god oppvekst. Jobbet meg gjennom mye av greiene mine og vil si jeg er nokså emosjonelt stabil i dag, men jeg får så dårlig samvittighet av at jeg synes det er Så slitsomt å være hjemme. Jeg føler jeg bør elske det og alle sier nytt tiden. Lengter etter jobb, samtidig som jeg elsker å være med sønnen min. Tror det også handler om at han er ganske uforutsigbar. Vet ikke om jeg får utrøstelig gråt eller smil rundt neste sving, og går i beredskap og på vakt hele tiden. Det gjør at det blir ikke mye babykos som jeg nyter. Synes det også er vanskelig å komme meg ut, fordi jeg plutselig står på gata med en utrøstelig baby som jeg må bysse i 45 min. Han er også veldig stor så det er tungt å bære og jeg blir utslitt. Noen andre som har opplevd dette og har noen velmenende råd? Når blir det bedre? Og er det slik det er å få barn eller har jeg bare hatt litt uflaks?

Anonymkode: 7d514...ef1

[AnonymBruker]

Høres helt ærlig ut som er helt vanlig baby.

Anonymkode: b1e8a...74c

[AnonymBruker]

Er i samme fase som deg, inkl dårlig oppvekst og med ønske om å gjøre alt riktig.... Hittil føles alt som at jeg feiler. Får ikke gjort husarbeid engang 😭

Anonymkode: 77bb2...441

[Gjest rampenissen72]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er i samme fase som deg, inkl dårlig oppvekst og med ønske om å gjøre alt riktig.... Hittil føles alt som at jeg feiler. Får ikke gjort husarbeid engang 😭

Anonymkode: 77bb2...441

Husarbeid kan vente ♥️ eller få mannen din til å gjøre det! 

[AnonymBruker]

Er det vanlig at baby ca 4 dager i uken i snitt gråter i varierende styrkegrad det meste av våkentiden sin og det eneste som «aksepteres» er å bysses? Da fatter jeg ikke at folk får flere barn 🥲 ts

Anonymkode: 7d514...ef1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er i samme fase som deg, inkl dårlig oppvekst og med ønske om å gjøre alt riktig.... Hittil føles alt som at jeg feiler. Får ikke gjort husarbeid engang 😭

Anonymkode: 77bb2...441

Aff. Føler med deg. Stressende å føle at man ikke strekker til. Vi får vel kanskje tenke at det er godt nok og ingen er perfekte. Jeg synes bare alt er jobb og slit. 

Anonymkode: 7d514...ef1

[Gjest rampenissen72]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er hjemme med baby på snart 11 uker. Det er et barn som var sterkt ønsket og som vi slet med å få. Men siden han ble født så har han vært krevende, i mine øyne. Han er også verdens skjønneste gutt. Så mye liv og glede i han, men pga mye magevondt er det også mye gråt og irritabilitet + utålmodig personlighet. Med mating hver 2.time på natt (får nok timer) men er så sliten. Og jeg nyter ikke det å være mamma. Jeg hadde selv en ikke tipp topp oppvekst, og vil så gjerne gi sønnen min en god oppvekst. Jobbet meg gjennom mye av greiene mine og vil si jeg er nokså emosjonelt stabil i dag, men jeg får så dårlig samvittighet av at jeg synes det er Så slitsomt å være hjemme. Jeg føler jeg bør elske det og alle sier nytt tiden. Lengter etter jobb, samtidig som jeg elsker å være med sønnen min. Tror det også handler om at han er ganske uforutsigbar. Vet ikke om jeg får utrøstelig gråt eller smil rundt neste sving, og går i beredskap og på vakt hele tiden. Det gjør at det blir ikke mye babykos som jeg nyter. Synes det også er vanskelig å komme meg ut, fordi jeg plutselig står på gata med en utrøstelig baby som jeg må bysse i 45 min. Han er også veldig stor så det er tungt å bære og jeg blir utslitt. Noen andre som har opplevd dette og har noen velmenende råd? Når blir det bedre? Og er det slik det er å få barn eller har jeg bare hatt litt uflaks?

Anonymkode: 7d514...ef1

Høres ut som en vanlig baby. Husk folk romantiserer og fremstiller babytiden som et jævla glansbilde. Alt er såååå koooos og alle er sååååå lykkelige. Nop. Babytid er faktisk grusom når det står på som værst. 
 

Dårlig trøst å få, men det blir bedre. Få mannen din, venner, foreldre eller andre du stoler på til å hjelpe til. Trille en tur feks, så du får dusja, sovet, whatever. Så får du henta deg litt inn. Bare å få dusje uten å måtte tenke på baby er jo som å være på spa. 

Endret 7. mars 2022 av rampenissen72

[AnonymBruker]

Slik er det med babyer. Tenkte bare å komme med lite innspill på at han er stor, og dermed har behov for mye mat. 
Og da er det viktig at du også får i deg nok mat og hvile. Det går seg til💪🏼

Anonymkode: d9dcd...d42

[AnonymBruker]

Du er i den verste fasen nå. Vertfall har det vert slik med mine. Fra de var ca 2 uker og til de ble nærmere 4 mnd har det vert mye uro, gråt, magevondt, byssing og ja, blæææh. Rett og slett. Deretter blir det gradvis lettere, baben får gradvis rutiner, man blir bedre kjent, mere fornøyd og mer kommunikasjon med hverandre. Men for å være ærlig så syns jeg det første året er ganske slitsomt, selv om ting blir gradvis lettere. Det er fortsatt slitsomt etter 1 år, men da får man så uendelig mye igjen for «slitet» og det blir såååå verdt det. Så glemmer man litt den mest slitsomme tiden og tenker «det gikk jo tross alt veldig fort, den første tiden» og vips så er man gravid igjen, hehe!

Hørest ut som en normal baby forresten, har inntrykk av at de fleste babyer ikke er sovebabyer men har mye trøbbel i starten. Magevondt, luftsmerter, nærhetsbehov osv.

Har du noen som kan hjelpe til, så be om hjelp. Jeg hadde ikke det selv, så det var bare å holde ut og tenke på at det blir bedre!

Anonymkode: 8907c...66c

[AnonymBruker]

Snakk med helsesøster om hvordan du og baby har det, ta babyen med til manuell terapeut/kiropraktor/osteopat får å sjekke tarmer/låsninger. Jeg syns ikke det høres normalt ut med så mye gråting, sønnen min gråt mye fordi han hadde kolikk, han ble bedre av behandling. Datteren min sov mye da hun var 11 uker, våkentid på maks et par timer og gråt kun hvis hun var sulten eller trett. 

Anonymkode: 96080...edc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg er hjemme med baby på snart 11 uker. Det er et barn som var sterkt ønsket og som vi slet med å få. Men siden han ble født så har han vært krevende, i mine øyne. Han er også verdens skjønneste gutt. Så mye liv og glede i han, men pga mye magevondt er det også mye gråt og irritabilitet + utålmodig personlighet. Med mating hver 2.time på natt (får nok timer) men er så sliten. Og jeg nyter ikke det å være mamma. Jeg hadde selv en ikke tipp topp oppvekst, og vil så gjerne gi sønnen min en god oppvekst. Jobbet meg gjennom mye av greiene mine og vil si jeg er nokså emosjonelt stabil i dag, men jeg får så dårlig samvittighet av at jeg synes det er Så slitsomt å være hjemme. Jeg føler jeg bør elske det og alle sier nytt tiden. Lengter etter jobb, samtidig som jeg elsker å være med sønnen min. Tror det også handler om at han er ganske uforutsigbar. Vet ikke om jeg får utrøstelig gråt eller smil rundt neste sving, og går i beredskap og på vakt hele tiden. Det gjør at det blir ikke mye babykos som jeg nyter. Synes det også er vanskelig å komme meg ut, fordi jeg plutselig står på gata med en utrøstelig baby som jeg må bysse i 45 min. Han er også veldig stor så det er tungt å bære og jeg blir utslitt. Noen andre som har opplevd dette og har noen velmenende råd? Når blir det bedre? Og er det slik det er å få barn eller har jeg bare hatt litt uflaks?

Anonymkode: 7d514...ef1

Ikke forvent så mye fra et spedbarn. Gi så mye fysisk kontakt du orker, bæresele er topp. De første månedene er det babyen som styrer livet ditt, så det er bare til å innrette seg. Barnefar/partner/andre nære bør stille opp så mye som mulig så du får avlastning. 

Det blir lettere etterhvert. Og man glemmer faktisk hvor slitsomt det var den første tiden, man husker helst de koselige studiene, og så sitter man der med et ønske om et barn til🙂

NB. Det er greit å være obs på at en del babyer kan slite med melkeintoleranse, refluks (stille refluks) stramt tungebånd eller andre ting. Følg magefølelsen og søk hjelp hos lege/helsestasjon.

Anonymkode: 0c85b...d03

[AnonymBruker]

Absolutt amming og gå over på mme er mitt beste tips.

Anonymkode: 8b141...973

[AprilLudgate]

Høres ut som en veldig vanlig helt ordinær baby - med andre ord: veldig slitsomt og lite å få tilbake.

Bare dagene gjennomføres så er det mer enn bra nok!

Med din bakgrunn føler man ekstra på egen forventning om at man skal ha en super barseltid på «vegne av barnet», og at man skal gi alt man aldri fikk selv osv.

Men man møter også seg selv i døra på mye - man er faktisk bare et menneske. 
 

Min baby gråt ikke så mye, men var utilpass og utålmodig døgnet rundt føltes det som. Sov utrolig korte økter, tok tusen år å få til 20 min søvn. 
 

Babyen din er nok ikke krevende per definisjon, men han er baby. Og babyer flest er ganske mye jobb, slit - og enormt lite de klarer å kommunisere tilbake utover behov.

Blir mye bedre og gøyere etterhvert! Men de som kom med «husk å nyte» fikk jeg litt lyst til å kaldkvele. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det vanlig at baby ca 4 dager i uken i snitt gråter i varierende styrkegrad det meste av våkentiden sin og det eneste som «aksepteres» er å bysses? Da fatter jeg ikke at folk får flere barn 🥲 ts

Anonymkode: 7d514...ef1

Men liksom... drit nå i hva som er vanlig! Det er vanlig å revne under fødsel, det er vanlig å slite med urinlekkasjer etter fødsel, det er dritt likevel! At babyen er normalt krevende betyr ikke at det ikke er slitsomt eller at du føler du mestrer det på strak arm. Det er hvordan du opplever det som betyr noe. Min baby var greiere enn din og mannen min stilte opp masse, men jeg hatet tidvis tilværelsen likevel. Noen har det mye verre og får utrolig nok ikke barseldepresjon, mens noen får superenkel sovebaby og utvikler depresjon og sliter skikkelig. Det er ikke noe automatikk i sånt. Så. Du har lov til å være sliten og føle at dette er tøft!

Nei, jeg fattet heller ikke alltid at folk får flere, da jeg stod i søvnmangel som verst Men det blir bedre, for de aller aller fleste. Det hjelper ikke så mye nå, men det er lys i tunnelen!

Anonymkode: 4b410...2f7

[AnonymBruker]

De første månedene er mest krevende. Det høres ut som babyen din har kolikk. Det hadde min første, og det var forferdelig krevende. Jeg bar i timesvis hver dag. Opp og ned trappa fungerte best, men ikke gjør det om du er veldig sliten pga. fare for å falle. Babyen skrek likevel, men skrek mindre. Vår hadde topp etter 8,5 uke, og det ga seg nesten fra en dag til en annen etter 12,5 uker.

Har du prøvd bæretøy for å avlaste armer og skuldre? Jeg har best erfaring med elastisk bæresjal og bæresele (jeg har fra ergobaby, men det finnes mange andre gode også). Stram bæreselen godt slik at babyen sitter fast og tett inntil deg. Veldig, veldig mange strammer ikke bæreselen nok. Min likte kun bæresele ute når jeg gikk i jevnt tempo (da hen var så liten), men der er babyer forskjellige .

Min slet også enormt med å sovne, og kjempet mot søvnen og skrek masse. Måtte bysses i søvn til hen var 8-9 mnd, og skrek enda lenger. Som kun oppå meg i over et halvt år, og med konstant kroppskontakt et år etter det.

Mitt beste tips er å gjøre det som fungerer best for deg. Drit i velmenende råd som ikke passer til din baby. For meg hjalp det å tenke at babyen gråter fordi den har vondt, ikke for å teste meg, og at det beste jeg kunne gi var kos og nærhet.

Etter hvert som babyen blir eldre, vil du også få mer tilbakemelding, flere smil, latter og glede. Og om et par år vil du kanskje også bli klar for en baby til. Andremann blir mye enklere enn første.

Det eldste barnet er i dag 6 år, et svært rolig barn som er godt likt og leker med alle, mye empati, og enkel å ha med å gjøre. Det er kjempegøy å være sammen med hen.

Anonymkode: 83965...d4e

[AnonymBruker]

Det er så forferdelig dumt at det som er virkeligheten for de aller fleste med baby, er så til de grader underkommunisert. 

Babytiden blir stort sett bare glorifisert i media. Når en kjendis får baby, er det overskrifter med "Babylykke!". 

Mens sannheten mest sannsynlig er bøttevis med tårer, intens fortvilelse og usikkerhet, sinne, frustrasjon, skam, og dårlig samvittighet. 

For det du beskriver, ts, er helt, helt vanlig. 

Ja, babyer gråter. MYE. De er misfornøyd, mange "Hele" tiden. 

Babyer er helt uforutsigbare. Alle babyer er det. De har ikke døgnrytme, de produserer ikke melatonin. De er sultne og søvnige helt om hverandre til helt bingo tider. 

De trenger enormt med kroppskontakt, og ja, mange vil ha det akkurat som de hadde det i magen, med bevegelse og byssing hele tiden, og helt helt inntil. 

Det er helt dønn normalt at ho mor blir gal, da. Å lengte etter jobben, etter det man er vant til som et normalt liv, etter sosial kontakt med andre voksne mennesker, etter å få sove hele natten, få gå do uten at det ligger en baby på gulvet og hyyyyyler under hele seansen (eller ha babyen på fanget mend du driter.. been there done that, for å si det sånn..). 

Jeg har aldri hatt det så jævlig i hele mitt liv som de første fire månedene av min eldste sønns liv. Og han var veldig, veldig velig etterlengtet. Jeg har aldri følt så intens fortvilelse. Så intenst raseri (ja, jeg var dypt og intenst rasende på babyen min). 

Jeg ble ikke stormende forelsket og fylt til randen av morskjærlighet. 

Men det går altså over. For oss ble det gradvis bedre da babyen var passert 4 mnd, og kunne legges litt før vi selv la oss, så vi fikk litt tid uten babyen om kvelden. Og så ble det lettere og lettere (før trassalderen kom og alt ble enda jævligere haha neida joda..)

Anonymkode: c61a0...bf2

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt som deg, en på 11 uker. Derimot har jeg også en på nøyaktig 14 måneder hjemme. Kan love deg at jeg ikke føler meg helt topp om dagen..

Anonymkode: 3499d...d58

[AnonymBruker]

Vanskelig å si om det når det blir bedre for akkurat deg. Men som flere skriver over her, så syns jeg de frøste 3-4 mnd var de som var vanskeligst, for ting var så uforutsigbart og som du sier man er "på" hele tiden og føler man er i alarmberedskap, og det er veldig slitsomt. Greide ikke å hvile på dagen for ventet bare på hva som kom rundt neste sving og slet også med å spise for greide ikke å finne roen til det (selv om baby sov) Men gradvis kom baby inn i litt rutiner og ting ble mer forutsigbart for vår del og det gjorde alt mye lettere.

Skal sies at jeg var hos kiropraktor da baby var ca 12 uker og fikk løsnet opp i en del låsninger i rygg og nakke som hjalp veldig for vår del mtp generell uro og bedre søvn. Venter nr 2 nå og jeg kommer til å gå å sjekke for dette mye tidligere denne dagen for sikkerhets skyld.

Men ikke føl at du har feilet som mamma fordi du de første 11 ukene av livet til baby har syntes ting er tøft, for det syns veeeldig mange! For min del ble det som sagt bare bedre og bedre fra rundt den tiden du er i nå og har en herlig 2,5 åring i dag, ja det er slitsomt på en annen måte, men for min del er forutsigbarheten alfa omega, og det har man ikke i starten med en baby.

Lykke til ❤️ 

Anonymkode: 32642...3bd

[AnonymBruker]

Den første tiden er urolig krevende og vanskelig. Har du noen som kan avlaste deg?
Du trenger å hvile og ha tid for deg selv også❤️ 
 

Og- som noen over sa, det kan tenkes det er kolikk og magevondt! Hør med helsestasjonen om du kan få prøve en annen mme om det er det du bruker, det hjalp veldig her. 

Jeg sitter i motsatt ende av båten, og er så trist over at jeg ikke kan få flere. Men husker at det var slitsomt når det stod på så føler virkelig med deg! 
 

 

Anonymkode: fe09c...de6

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har det helt likt som deg, en på 11 uker. Derimot har jeg også en på nøyaktig 14 måneder hjemme. Kan love deg at jeg ikke føler meg helt topp om dagen..

Anonymkode: 3499d...d58

Å fy faen. To under 2? Hvis du kjapper deg kan du få 3 under 3? 😅

Anonymkode: 77bb2...441