Grått i 3 dager. Hva feiler det meg?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på en inderlig nedstemthet og meningsløshet. Jeg har gjort det periodvis før også, men det er verre etter at mannen min og jeg har startet ivf.

Jeg får panikk når jeg tenker på dette som livet. Siden mars i fjor har det ikke skjedd noe. Det er aldri gode nyheter, og jeg føler at livet kun er motbakke. Jeg ble spleiset med mannen min av tante som mente han var familiemann og kvalitet. Får vi ikke barn, er jeg redd vi ikke har noe som knytter oss sammen og for meg vil det da være for sent uansett.

Hans liv er lekende lett. Han har kjempet halvparten så hardt og tjener dobbelt så mye. Vi deler allikevel alle kostnader på 2. Han kjører en fet bil, mens jeg føler jeg ikke kan ta meg råd til bil. Det er et annet kapittel jeg ikke skal gå videre inn på. Jeg sa i går at jeg godt kunne tenke meg å adoptere et barn fra Ukraina, for det er sikkert et behov etter tragedien der. Mannen min avfeier det. Han vil ikke. Livet mitt har ingen mening slik det er. Nå skal vi overta et hus og mannen gleder seg. Jeg gleder meg ikke. Jeg bryr meg ikke. Hva skal vi med et hus uten barn. Da kan vi like gjerne bo i byen.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut et helt liv.

Anonymkode: 0bbaf...5e1

[AnonymBruker]

Hei du 💜

Ivf behandling i seg selv er tøft. Har jeg hørt, har dessverre ikke egenerfaring. 

Høres ut som at du og din mann ikke er så veldig sammensveiset? Hva gjør dere to sammen som par, hvilke fine minner har dere skapt? Hva slags fremtid har dere sett dere ut? 

Må man ha barn for å ha hus? Hva med å skape et hjem likevel? Man trenger ikke barn for å skape seg et godt, minnerikt og leveverdig liv. Når du nå føler deg nedstemt og ikke tilpass i livet, fokuset ditt virker å være på baby/barn ekstremt og jeg forstår så inderlig godt dette ønsket ditt. 

Det kan jo for all del hende at din mann ser annerledes på det å få barn, spesielt det å få deres egne og at tanken på adopsjon er fjern enn så lenge siden han kanskje tenker at "får dere det til så får dere det til, ellers får det være det samme". 

Har dere snakket om økonomi? Hvis han tjener dobbelt så mye osv, og dere bidrar likt til fellesskapet så virker det jo som en ok ordning, noe de fleste hadde gjort sånn egentlig. Samtidig hadde jeg tenkt at jeg håper han kunne bidratt litt mer med kanskje en fin ferie eller lignende. Er dere gift? Hvilke verdier ønsker dere å bringe videre til barnet hvis det kommer et i fremtiden? 

For min del så høres det jo mer ut som at dere hadde hatt behov for å jobbe mer med ekte-/samboerskapet/parforholdet FØR dere fortsetter ferden mot å få et barn. For slik dere står nå så kanskje dere ikke er så inni selve forholdet som dere burde vært.. Høres jo også litt ut som at du sliter en del med tanken på barn, at du nesten har blitt deprimert av dette. 

Ingenting av det jeg skriver er ment harskt eller vondt, jeg ønsker deg jo bare ting godt, at du skal få glede og fryde deg over livet både i forholdet, med et evt barn i fremtiden og livet ut.. 

Hva slags gode minner skaper du for deg selv? hvor godt har du det sånn egentlig? Har du noen hobbyer som opptar deg? Venninner å snakke med /være med/finne på ting med/jentetur? Gjør du gode ting for deg delv, tar vare på deg selv og gjør ting du selv vil og ønsker?

Kanskje du bare er inne i en fase av livet hvor du egentlig er rastløs og ikke finner ut av hva som er "din" greie i livet, utenom å få barn. Livet har verdi, livet har gode ting hvis du bare husker å kikke litt utenfor din egen lille boble. 

Ønsker deg alt godt 💜

Anonymkode: 06292...7cd