Jobben til en psykolog

[AnonymBruker]

Nå vet jeg at helsepersonell ikke kan svare som helsepersonell her, men noen vet kanskje litt og kan svare uten å signere med tittel.

Jeg har blitt litt nysgjerrig på et par ting når jeg har lest trådene om hvordan en psykolog nullstiller seg mellom timene og denne om det er greit å spørre psykologen om en klem. 

Hvordan er en typisk arbeidsdag for en psykolog? Hvor lange er timene, hvor lange pauser er det mellom og hvor mange pasienter har man i gjennomsnitt på en dag? Hvor mye forbereder man seg til en time og hvor mye etterarbeid er det? 

Virker som en utrolig slitsom jobb, enormt spennende studie. Men om man har seks pasienter på en dag f.eks, så må man jo være helt utkjørt etter en dag på jobb

Anonymkode: fc6dc...7e1

[AnonymBruker]

De fleste psykologer sitter jo bare å sier å så trist hele dagen. Ikke mye slitsomt. 

Anonymkode: 30c3d...f97

[AnonymBruker]

3-4 pas pr dag. Ikke mer enn det, for det blir for slitsomt. Nullstilling mellom timene ikke noe problem. De fleste psykologer vil med erfaring ikke bli emosjonelt berørt av det pas forteller. Det er liksom ikke noe som berører det personlige hos psykologen. Dermed lett å omstille seg. Profesjonell distanse kalles det

Anonymkode: 3d53d...928

[AnonymBruker]

Psykologer sitter ikke bare å sier "å si trist". Det er et yrke hvor man stadig er i kontakt med mennesker som står midt i en krise. Dette innebærer at man sammen med pasienten forsøker å finne en løsning. 

Uansett, det spørs gjerne hvor man jobber. Jobber man i poliklinikk er det gjerne mer trykk og ventelisten er lang. Mange poliklinikker praktiserer "en ny pasient hver uke" og mange psykologer har lange pasientlister og føler ofte at de må avslutte noen for å ha kapasitet til å behandle pasientene sine. Jobber man på døgn er det annerledes. I noen tilfeller har man 2-3 pasienter over en periode før de skrives ut tilbake til hovedinstans. Ventelisten er varierende, men i perioder kan det være hektisk.

Som regel varer en time 45 minutter, og har man mange pasienter i løpet av dagen, er det nok greit å forholde seg til den tiden dersom man også ønsker å komme i havn med journalføring og annen administrasjon. Da jeg jobba poliklinisk hadde jeg ca 5 pasienter per dag.

Når det gjelder forberedelser så varier det ut ifra problematikken, men det er greit å følge en rød tråd samt en valgt behandlingsform. Dermed er det forberedelse, men jo mer erfaren man er, desto mindre forberedelse trenger man. man lærer seg som tiden går å kjenne pasienten, og husker som regel hva som ble snakket om i forrige time.

Når det gjelder nullstilling, så er ikke det et problem. Det kalles profesjonell distanse, og den er nødvendig for å håndtere jobben. Klarer man ikke det så vil jeg tørre å påstå at veien til å bli utbrent er kort.

Uansett, så er det veldig viktig å la jobb være jobb, og ikke ta med seg jobben hjem.

Anonymkode: c80be...e55

[AnonymBruker]

Jeg er ikke psykolog, men jobber med mennesker. Jeg nullstiller meg, og tenker ikke en tanke på de jeg jobber med når jeg ikke jobber med de. 
Jeg har fokus 100% når jeg er på jobb, og er oppriktig interessert og vil hjelpe. Jeg har mange jeg forholder meg til, og fullt opp med eget liv med barn og mann. Ofrer de ikke en tanke ellers. 
dette for å kunne orke det. 
har en kollega som elsker å prate og diskutere når hun er på besøk og det kun er vi, ingen andre. 
Jeg orker ikke det. 

Anonymkode: 872f7...e8d