Hvordan forholder dere dere til krigen?

[AnonymBruker]

Hvordan takler dere krigen som pågår nå? Klarer dere å distansere dere og tenke at alt går bra? 

Jeg er ekstremt bekymret, jeg er så redd for atomkrig eller krig i Norge at jeg føler jeg har gått inn i en eksistensmodus omtrent. Sitter og refresher VG, Dagbladet, nrk og diskusjoner her inne hvert 5.minutt og blir mer og mer redd. Prøver å jobbe, men klarer ikke å holde fokus og sitter og sjekker mobilen ved siden av hele tida. Hver gang ordet "atom" nevnes blir jeg enda mer stressa. 

Har hatt "knute i magen" i 1 uke nå, både pga er redd krigen kommer hit, men har også utrolig mye sympati med ofrene. Føler ikke sult lenger. Sliter med å finne noen gleder. Sliter med å forholde meg til barna, jeg er liksom bare rundt. 

Prøver å ta meg sammen, men klarer ikke. Mannen min er helt rolig. Er så flaut også, så tør ikke snakke med noen om det. Jeg har nemlig alltid vært tøff på andre områder. 

Ser at andre rundt meg lever som normalt og fatter ikke at de klarer. 

Anonymkode: 95192...d5d

[AnonymBruker]

Jeg tar det helt rolig og lever akkurat som før.  At du er bekymret og redd er forståelig. Vi er alle mennesker, men vi er forskjellige. Jeg tar det som det kommer. Det er ikke noe jeg får gjort uansett, og jeg vil ikke bruke tid på å være engstelig. 

Håper alt går bra med deg og at du kan klare å finne gleder i hverdagen etter hvert 😊

Anonymkode: 6a108...812

[AnonymBruker]

Jeg følger med i nyhetsbildet, sympatiserer med de direkte rammede og synes det er trist at vi nok ligger an til en ny kald krig over lang tid.

Jeg finnes ikke bekymret for at det skal påvirke eget hverdagsliv i omfattende grad, synes atomkrig er relativt lite sannsynlig og klarer ikke se noen som helst sannsynlighet for at Norge skal rammes av konvensjonell krigføring. Jeg rister litt på hodet over all paranoiaen som dominerer enkelte nettfora, med prepping, fluktplaner og whatnot.

Jeg vurderer risikoen for atomutslipp som følge av krigføringen noe forhøyet, men da i form av at man har uflaks og bomber et kjernekraftverk e.l. Sånn sett kan jo JOD-tabletter og tilstrekkelig mat og drikke til å holde seg inne noen dager ved behov være greit, men det er jo anbefalingen ellers og har vært det lenge. 

Alt går jo ikke bra, men det er ikke oss det ikke går bra for. Vi bør utvise solidaritet, ta imot flyktninger og bistå humanitært. 

Anonymkode: fed34...23a

[Sofakona]

Jeg sliter med angst fra før..og jeg har det ikke bra. Jeg har også gått med knute i magen, ser folk beste reiser til påsken og sommeren...jeg sitter og venter på at noe skal skje snart. Har 2 barn, en i barnehage og 1 på skolen...er redd atomvåpen skal komme og jeg ikke vil rekke og hente de. Jeg ser på VG og Dagbladet hele tiden...går rundt og skjelver. Jeg er liksom ikke til stede... Klarer ikke slappe av. 

[AnonymBruker]

Jeg har sluttet å lese aviser, og ser ikke mye på dagsrevyen lenger. Må distansere meg litt. De første dagen fulgte jeg med hele tiden.

Det som ergrer meg veldig er måten de norske politikerne involverer Norge på😏er de ikke helt kloke? uff dette overgår alt det andre rasket ihvertfall. Tafsing og svindling er ikke ok, men koster ingen tryggheten da😑

Anonymkode: cb1b8...7ef

[AnonymBruker]

Gir meg faen. Blir det krig så blir det krig. Vi har kriget siden dag 1, ikke noe nytt.

Anonymkode: b7efb...687

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke så mye på det. Det blir mest i forbindelse med slike skremmetråder inne på kg. 

Jeg syns selvsagt det er trist og ønsker å hjelpe de som trenger det, men redd er jeg ikke. 

Anonymkode: 50cf0...8fd

[AnonymBruker]

Jeg er så redd for å gå glipp av viktig informasjon ved å distansere med også. Om noe skulle bygge seg opp... 

Dere som er ubekymra, bor dere langt unna Oslo? 

Anonymkode: 95192...d5d

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært en bekymret person. Etter å ha hatt en mormor som brukte enormt mye tid på å bekymre seg for krig, sykdom, tsunami, ras... Og nærmest ødela alderdommen på dette. For så å stupe av et slag i 90-årene. 

Så det påvirker meg egentlig bare gjennom at jeg kjenner et stikk i magen når jeg tenker på hvordan det må være for de som bor i Ukraina. Og at jeg rister det av meg at fondene mine har stupt, da økonomi er uviktig i en slik situasjon. 

Jeg tenker egentlig slik, som jeg alltid gjør i livet; hva som helst kan skje, når som helst. Men akkurat nå har jeg det bra, og er trygg. Så hvorfor kaste bort dette øyeblikket? 

Bor i Oslo

Anonymkode: 9f768...487

[Gjest Warrior]

Jeg tenker alt går bra og at det ikke kommer til å komme noe krig her til Norge. Er ikke redd for det. Kun korona jeg er redd. Men likevel påvirker krigen meg. Fordi jeg har så medfølelser for det ukrainske folk. Tenker hvordan de har det nå. Det verste er å se bilder og høre om barn som er blitt drept. At dette skjer i Europa. Hvorfor må barn lide på grunn av voksnes handlinger? Det er vondt å tenke på så har grått en del på grunn av det, og er ikke redd for å si det.
Lever jo som normalt men er tristere, mye å tenke på, føler angsten for korona ble verre også etter krigen i Ukraina startet. Sikkert fordi jeg tenker så mye nå og da går det utover angsten også. Tenker på at først kom korona i 2020 og nå krig i Europa. Hva blir det neste? Nå må vi få noen fine og gode år fremover.

Føler også med alle som er redd og har fått angst på grunn av denne unødvendige krigen. Vet hvor tøft det er å ha angst for noe og ingen fortjener det.

[AnonymBruker]

Jeg er kanskje naiv eller kynisk, men jeg tenker helt ærlig ikke så mye på det. Krig og sult og katastrofer er en del av nyhetsbildet 365 dager i året. Det er selvfølgelig synd på de det rammer, og jeg er gjerne med på å støtte f.eks hjelpeorganisasjoner.

Jeg har lite tro på at dette kommer til å ramme oss/meg på noen som helst paktisk måte (annet enn høye strømpriser og urolig børs). Så ibgen grunn til å gjøre noe annet enn å fortsette som før.

Hvis jeg skulle få sjansen til å plassere en kule i Putin, derimot, kunne det kanskje hende at jeg hadde gjort det.

Anonymkode: 4b690...b58

[Silva Pluvialis]

Jeg er ikke redd for meg selv, men jeg er redd for at noen jeg er glad i skal bli bombet eller drept. Blir jeg bombet selv er jeg borte, men overlever jeg og noen jeg er glad i blir drept så vil jeg bli helt ødelagt.

[AnonymBruker]

Jeg er deprimert og er veldig sårbar og følsom. Tidligere har jeg holdt meg oppdatert på det meste som skjer i verden, men nå det på påvirker meg så voldsomt. 

Jeg har slettet "hurtigknappen" til sol.no, VG, Dagbladet og NRK. Jeg leste litt i tråden her på forumet, men unngår det nå. En eller to ganger om dagen får jeg en oppsummering fra mannen over det som har skjedd. Jeg har det som skjer i bakhodet store deler av dagen, men bekymrer meg ikke så mye. 

Anonymkode: 74d80...436

[Gjest AthenaRavenLuna]

Tragisk det som skjer i Ukraina. Men jeg lever som normalt, vi er trygge i Norge. 

[AnonymBruker]

Lever som normalt, men tenker mye på menneskene og krigen i Ukraina. Jeg er veldig sårbar og blir påvirket av ting lett, så jeg må passe på at det ikke "tar over" alt. Leser avisen om morgenen og på kvelden, om jeg leser mer blir jeg veldig bekymret. Føler meg trygg fordi vi bor langt ute på landet og har hatt beredskaps"lager" lenge. 

Anonymkode: 608e1...14a

[AnonymBruker]

Etter mange år med depresjon har jeg brukt opp bekymringsressursene mine. Har jo litt bekymringer men jeg bryr meg ikke lenger. Er så godt som frisk fra depresjonen men når det kommer til krigen tar jeg alt som det kommer.

Anonymkode: 73ade...140

[Anonymburker]

Gjør absolutt alt som normalt og krigen preger meg veldig lite personlig, men leser/ser mer nyheter nå. Jeg er mest bekymret for barna som blir skadelidende av krigen, og har derfor støttet Unicef og Redd Barna med penger.

 

[Gjest rampenissen72]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvordan takler dere krigen som pågår nå? Klarer dere å distansere dere og tenke at alt går bra? 

Jeg er ekstremt bekymret, jeg er så redd for atomkrig eller krig i Norge at jeg føler jeg har gått inn i en eksistensmodus omtrent. Sitter og refresher VG, Dagbladet, nrk og diskusjoner her inne hvert 5.minutt og blir mer og mer redd. Prøver å jobbe, men klarer ikke å holde fokus og sitter og sjekker mobilen ved siden av hele tida. Hver gang ordet "atom" nevnes blir jeg enda mer stressa. 

Har hatt "knute i magen" i 1 uke nå, både pga er redd krigen kommer hit, men har også utrolig mye sympati med ofrene. Føler ikke sult lenger. Sliter med å finne noen gleder. Sliter med å forholde meg til barna, jeg er liksom bare rundt. 

Prøver å ta meg sammen, men klarer ikke. Mannen min er helt rolig. Er så flaut også, så tør ikke snakke med noen om det. Jeg har nemlig alltid vært tøff på andre områder. 

Ser at andre rundt meg lever som normalt og fatter ikke at de klarer. 

Anonymkode: 95192...d5d

Leser ikke nyheter eller er på SoMe. Da slipper du forholde deg til det, for det skjer ikke her. Livet går helt som normalt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er deprimert og er veldig sårbar og følsom. Tidligere har jeg holdt meg oppdatert på det meste som skjer i verden, men nå det på påvirker meg så voldsomt. 

Jeg har slettet "hurtigknappen" til sol.no, VG, Dagbladet og NRK. Jeg leste litt i tråden her på forumet, men unngår det nå. En eller to ganger om dagen får jeg en oppsummering fra mannen over det som har skjedd. Jeg har det som skjer i bakhodet store deler av dagen, men bekymrer meg ikke så mye. 

Anonymkode: 74d80...436

Fins sol.no enda 😂 Det var ei skikkelig dritt side i 2002, hva faen er den nå liksom 😂😂👍🏼

Anonymkode: 28620...70b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er så redd for å gå glipp av viktig informasjon ved å distansere med også. Om noe skulle bygge seg opp... 

Dere som er ubekymra, bor dere langt unna Oslo? 

Anonymkode: 95192...d5d

Bor i Oslo

Anonymkode: 75744...85f