Jeg har fått angst

[AnonymBruker]

Jeg har aldri slitt med psyken. Har vært gjennom mye dritt, men aldri merket det psykisk. 

Men nå har jeg rett og slett angst pga. krigen i Ukraina. Den rasjonelle siden av meg tenker at det kommer til å gå bra, mens den andre siden bare har lyst til å sette seg på et fly og fly langt avgårde. 

Jeg har nesten sluttet å lese nettaviser og se på nyheter, det blir for mye informasjon og tankene bare farer avgårde. Samtidig MÅ jeg liksom innom nettavisene innimellom, i tilfelle det står noe viktig (ala "Russland planlegger invasjon av Norge"). Katastrofetankene er helt ekstreme.

En ting er en vanlig krig, den er det jo forsåvidt gode sjanser for å overleve. Men da jeg hørte noen snakke om atomkrig, kjente jeg at jeg nærmest fikk panikk. Det overlever vi jo ikke. Jeg er ikke redd for meg selv, men barna. Bare tanken... 

Jeg sover dårlig og går rundt med hjertebank hele dagen, samtidig som jeg føler meg superteit som er så redd. Det virker jo som om ingen andre bekymrer seg nevneverdig. Og for å være ærlig hadde jeg aldri trodd at jeg skulle bli så redd heller. 

Så hva gjør man da? Krysser fingrene og håper at det går bra? All ære til dere som er plaget av angst ellers og som er det år etter år, for det er tydeligvis ikke for pyser. 

Anonymkode: a00cb...8a2

[AnonymBruker]

Angst har alle, det er ikke noe du har fått nå. Du har ikke fått en angstlidelse heller. Du har en helt normal menneskelig reaksjon på fare. Du føler du er i fare og du blir redd og kroppen går i forsvarsmodus. Eneste som funker er å skjerpe seg og si til seg selv at dette går bra, du er trygg og forsøk å ro deg ned.

Angst og angstlidelse er ikke det samme. Ikke på den måten jeg skriver om.

Anonymkode: 31e23...ab9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har nesten sluttet å lese nettaviser og se på nyheter, det blir for mye informasjon og tankene bare farer avgårde. Samtidig MÅ jeg liksom innom nettavisene innimellom

Anbefaler deg å kutte ut nettavisene også. Du får ikke gjort noe som helst med det, og informasjonen tåler du tydelig ikke.

Steng verden ute, og popp deg litt popkorn og sett på en serie. 

Jeg har gjort dette under pandemien, og har gjort det under krigen også. Gidder ikke all informasjonen. Hva skal jeg med den, liksom? Ingenting, annet enn å få hodet til å koke over. 

For tro meg, du hører uansett tidsnok ifra hvis krigen plutselig nærmer seg deg. 

Anonymkode: 22330...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Angst har alle, det er ikke noe du har fått nå. Du har ikke fått en angstlidelse heller. Du har en helt normal menneskelig reaksjon på fare. Du føler du er i fare og du blir redd og kroppen går i forsvarsmodus. Eneste som funker er å skjerpe seg og si til seg selv at dette går bra, du er trygg og forsøk å ro deg ned.

Angst og angstlidelse er ikke det samme. Ikke på den måten jeg skriver om.

Anonymkode: 31e23...ab9

Dette! Folk må slutte å selv diagnostisere seg selv i hytt og gevær

Anonymkode: 61257...a75

[AnonymBruker]

Først og fremst: Jeg forstår at du er redd, men selvdiagnostisering er ikke bra. For at man skal få diagnosen generalisert angstlidelse (som er den formen for angst hvor man blant annet bekymrer seg mye, katastrofetanker, er urolig, rastløs osv) må man ha hatt denne tilstanden i mer en  seks måneder. Man får ikke denne typen angstlidelse over natten, og man bør ikke at man «har angst» bare fordi man er plaget en uke eller to med frykt for noe. Frykt i seg selv er normalt. Om du fortsatt kjenner på det samme om seks måneder, og legen er enig i at du har det, da kan du si du «har angst». 

Nå er du veldig redd og bekymret. Som er ille nok altså, for all del. Men slike reaksjoner er naturlige reaksjoner når vi opplever at vi er truet. Det er ganske naturlig å være redd for situasjonen i Ukraina. Det betyr ikke at du er syk. Sykdommen er jo først når det spinner ut av kontroll og man blir bekymret også for masse ting som ikke er spesielt farlige eller truende. 

Mine beste tips er meditasjon, avspenning og pusteøvelser, samt trening, som demper angstsymptom for meg.

Noen har godt hell med å sette av tid til bekymringen. «Dette skal jeg tenke på om en time, ikke nå». Øve på å kontrollere tankene, rett og slett. Det er lettere å utsette dem enn å prøve å tvinge seg til å kutte dem ut helt. 

 

 

 

Anonymkode: f092a...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det overlever vi jo ikke

joda, det kan vi overleve. Det finnes atomvåpen og atomvåpen. Noen kan rekke over veldige distanser, mens andre har mye mindre rekkevidde. Ingen vet hvilke Putin nå har satt i beredskap, men jeg tipper det er de av den "snillere" versjonen. Han kommer ikke til å senke verden - det er han for smart til. Men det kan kanskje tenkes at han fyrer av en av de små. Men dem overlever vi. 

Og hva er "beredskap"? Det er som når jeg plugger inn stikkontakten på vaskemaskina. Jeg har da fremdeles noen steg jeg må igjennom før jeg faktisk kan vaske: jeg skal sortere tøyet, legge det inn, finne fram vaskepulver, fylle på med vaskepulver, programmere maskina, og så, trykke på start. 

Og dessuten - jeg tror det kun er maktdemonstrasjon fra hans side. Tomme trusler 

Anonymkode: 8dcbe...d9a

[AnonymBruker]

Husker tanten til en venninne gikk inn i en psykose når irak krigen var, hun ble helt opphengt i alt som hadde med krigen å gjøre, hun ble aldri helt seg selv igjen... Søk hjelp.

Anonymkode: b99d1...fb8

[AnonymBruker]

TS her. 

 

Beklager, jeg mente ikke å selvdiagnostisere meg eller minimere det å ha angst. 

Så ja, jeg er vel heller bare veldig redd. 

Anonymkode: a00cb...8a2

[AnonymBruker]

Kjære Ts,Jeg har det akkurat som deg.Slet med angst for mange år siden,og denne har dukket opp igjen nå.Blir så redd til tider at jeg fryser til og rister,Føler meg helt nummen.Har barn,og klarer ikke unngå å tenke det værste,Sover dårlig og spiser lite.Trodde aldri jeg skulle bli redd for krig.Vil bare gi deg en klem og si vi er flere❤️

Anonymkode: b4c8d...e8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

TS her. 

 

Beklager, jeg mente ikke å selvdiagnostisere meg eller minimere det å ha angst. 

Så ja, jeg er vel heller bare veldig redd. 

Anonymkode: a00cb...8a2

Det er ille nok det altså! Det er bare at det har blitt så vanlig at folk sier de har angst fordi de er redde for en ting, eller sier de er deprimerte fordi de var lei seg noen dager. Det er med på å vanne ut begrepene og gjør at de som virkelig sliter med disse tingene ikke like lett blir tatt på alvor. Fordi folk tror det bare er at man var redd for noe en uke eller var lei seg i en periode - som i utgangspunktet er helt normale følelser som alle har. Og ikke sykdom. Så derfor reagerte jeg på begrepsbruken! 

Men beklager avsporingen. Det er ingen enkel løsning på frykt, bekymringer og angst, vi er jo mange som lever med det år etter år - fordi det ikke er noen «quick fix». Man kan ikke bare skru av bekymringene.

Jeg kjenner meg veldig godt i det med å bli opphengt i en bekymring i så stor grad at det nesten ikke er til å holde ut. Forskjellen er kanskje litt at de tingene jeg ofte er redd for, faktisk ER forholdsvis  usannsynlige og irrasjonelle (derav diagnosen), mens det du er redd for er… i hvert fall en reell ting. Alle burde være litt redde for situasjonen med Russland og Ukraina nå, liksom. Det er veldig skummelt. Så mine teknikker med å rasjonalisere og si til meg selv at «det har aldri vært innbrudd i huset mitt i de tretti årene det har stått her, oddsen er liten for at det skjer i natt» - den hjelper kanskje ikke sååå mye for deg. Jeg sier også ofte  til meg selv at «følelsen er ekte, men den trenger ikke å være sann». Tanker og følelser, er bare tanker og følelser - ikke sannhet. Det hjelper meg litt. Å være bevisst på at dette er angsten som snakker, og at mine katastrofetanker ikke representerer noen vitenskapelig sannsynlighet for at disse tingene skal skje. Men igjen - din frykt er jo hakket mer håndfast enn som så. 

Jeg synes ellers det hjelper som sagt å gjøre pusteøvelser og meditere, samt og trene. Jeg synes ikke det hjelper å snakke om det. Det blir jeg faktisk enda reddere av. 

Dette handler jo mye om å akseptere livets usikkerhet og akseptere at det er ting vi ikke kan kontrollere. Jeg har ennå ikke funnet oppskriften på det dessverre! 

Anonymkode: f092a...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kjære Ts,Jeg har det akkurat som deg.Slet med angst for mange år siden,og denne har dukket opp igjen nå.Blir så redd til tider at jeg fryser til og rister,Føler meg helt nummen.Har barn,og klarer ikke unngå å tenke det værste,Sover dårlig og spiser lite.Trodde aldri jeg skulle bli redd for krig.Vil bare gi deg en klem og si vi er flere❤️

Anonymkode: b4c8d...e8c

Har det akkurat samme her! Sliter allerede med angst, og situasjonen i Ukraina gjør det ikke bedre 💔 Har barn jeg også, har litt angst for å sende h*n i bhgen igjen, nå har vi vært nede for telling med sykdom hele gjengen, gruer meg nesten til h*n blir frisk igjen og "må" vær borte fra meg. Huff, skikkelig dritt 💔❤️ Klemmer herifra til alle som trenger!

Anonymkode: 9e0f7...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg har aldri slitt med psyken. Har vært gjennom mye dritt, men aldri merket det psykisk. 

Men nå har jeg rett og slett angst pga. krigen i Ukraina. Den rasjonelle siden av meg tenker at det kommer til å gå bra, mens den andre siden bare har lyst til å sette seg på et fly og fly langt avgårde. 

Jeg har nesten sluttet å lese nettaviser og se på nyheter, det blir for mye informasjon og tankene bare farer avgårde. Samtidig MÅ jeg liksom innom nettavisene innimellom, i tilfelle det står noe viktig (ala "Russland planlegger invasjon av Norge"). Katastrofetankene er helt ekstreme.

En ting er en vanlig krig, den er det jo forsåvidt gode sjanser for å overleve. Men da jeg hørte noen snakke om atomkrig, kjente jeg at jeg nærmest fikk panikk. Det overlever vi jo ikke. Jeg er ikke redd for meg selv, men barna. Bare tanken... 

Jeg sover dårlig og går rundt med hjertebank hele dagen, samtidig som jeg føler meg superteit som er så redd. Det virker jo som om ingen andre bekymrer seg nevneverdig. Og for å være ærlig hadde jeg aldri trodd at jeg skulle bli så redd heller. 

Så hva gjør man da? Krysser fingrene og håper at det går bra? All ære til dere som er plaget av angst ellers og som er det år etter år, for det er tydeligvis ikke for pyser. 

Anonymkode: a00cb...8a2

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kjære Ts,Jeg har det akkurat som deg.Slet med angst for mange år siden,og denne har dukket opp igjen nå.Blir så redd til tider at jeg fryser til og rister,Føler meg helt nummen.Har barn,og klarer ikke unngå å tenke det værste,Sover dårlig og spiser lite.Trodde aldri jeg skulle bli redd for krig.Vil bare gi deg en klem og si vi er flere❤️

Anonymkode: b4c8d...e8c

Ts, jeg hat det helt likt! Det er så grusomt! Når jeg leste nyheter om folk som har dødd så tenkte jeg at de var heldige som slapp å gå og vente på det grusomme som kommer. Tenkte også giftpiller osv.. er ellers helt frisk, og har aldri vært i nærheten av sånne tanker.

Fikk snakke med legen min, noe som hjalp siden jeg har en flott og rolig lege. Hun fikk meg litt ut av katastrofebobla. 
 

Nå går jeg mer inn og ut av panikk. Det kommer bølger av angst, kvalme, skjelvinger, jeg spiser veldig lite. 
 

Holder meg unna nyhetssidene så godt jeg kan, de kjører på med sak etter sak etter sak, klickbaits og kriseoverskrifter. Har blokkert Dagbladet på Facebook, de synes jeg er best på å skremme vettet av meg (fordi jeg tør ikke lese artiklene og ser kun overskriftene). 
 

Hører heller på podkast for i formasjon, og så leser jeg inne på nrk der man kan stille spørsmål. Der er det eksperter som svarer og ikke bare journalister som er ute etter klikk.

Har det en del bedre i dag enn i går…. Men blir helt knust når datteren snakker om ting hun vil gjøre når hun blir stor, eller at hun gleder seg til sommeren. For jeg klarer ikke å la være å te ke at det ikke er sikkert den tiden kommer..

Anonymkode: 5b66e...b99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men blir helt knust når datteren snakker om ting hun vil gjøre når hun blir stor, eller at hun gleder seg til sommeren. For jeg klarer ikke å la være å te ke at det ikke er sikkert den tiden kommer..

Anonymkode: 5b66e...b99

Huff, nå måtte jeg gråte litt, for jeg tenker akkurat det samme. Det er en ny, grusom følelse. 

Og til alle, takk for gode råd og tips. Jeg tar de til meg og håper på en bedre dag i morgen. 

TS

Anonymkode: a00cb...8a2

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: b4c8d...e8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Huff, nå måtte jeg gråte litt, for jeg tenker akkurat det samme. Det er en ny, grusom følelse. 

Og til alle, takk for gode råd og tips. Jeg tar de til meg og håper på en bedre dag i morgen. 

TS

Anonymkode: a00cb...8a2

Det er så grusomt og mørkt å sørge over tapet av livet til sine barn, samtidig som man skal være sterk og ta seg av dem uten at de skal merke at man er vettskremt og i dyp sorg! 

Vi må bare ha trua på at ikke en gang Putin ønsker å utrydde verden, at han også er glad i sine barn og ønsker dem et godt liv. Og at han har mennesker rundt seg som vil stoppe han, på den ene eller den andre måten. Vi kan uansett ikke påvirke eller endre situasjonen. Og sannsynligvis så vil ingen atombomber avfyres 💜

Anonymkode: 5b66e...b99