AnonymBruker Skrevet 2. mars 2022 #21 Skrevet 2. mars 2022 Vi hadde begge tenkt oss to barn. Så fikk vi førstemann. Og det var helt jævlig. Som i helt forferdelig jævlig. Han var high need baby, så ekstremt klistremerkebaby (som i tillegg nektet bæretøy...) som måtte ha kroppskontakt hele tiden, også om natten, og som i tillegg hadde behov for bevegelse omtrent hele tiden (også om natten....). Kolikk (selvsagt...). Ekstrem gulping. La ikke på seg, store problemer med å få i ungen mat. Veldig urolig og sutrete, hadde veldig behov for stimuli men ble fort overstimulert (hurra..). Jeg fikk fødselsdepresjon på toppen.. Vi hadde egentlig tenkt å prøve på nr 2 da eldsten var ett. Men vi orket ikke. Vi ble begge omtrent fysisk dårlige av tanken på en unge til, å gå gjennom noe sånt til. Men da eldsten var to, var ting begynt å gå seg til. Han sov om natten, var begynt i barnehage så vi begge fikk gått på jobb og vært mer enn bare mamma og pappa, osv. Så vi bestemte oss for å gå for en til likevel. Han kom rett før eldsten var tre. Og det har gått over all forventning. Småen er en helt normal unge (!). Gulper, men ikke i nærheten av hva storebroren gjorde. Sover ganske dårlig om natten, men sover heldigvis fint i vogn om dagen. Spiser, legger fint på seg, kan leke litt alene, godtok bæretøy, og er sånn ca tusen ganger enklere enn hva broren er. Jeg er ikke noe særlig mer stresset og sliten nå enn jeg var da det bare var storebroren vi hadde å hanskes med. Mindre egentid, helt klart, men det går likevel sjokkerende fint. Nå er minsten ett, og jeg er veldig glad vi fikk ham. Anonymkode: f91e7...cb9 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå