Relasjon til voksne tantebarn

[AnonymBruker]

Kanskje fordi du ikke har lært deg forskjellen på de og dem?

Anonymkode: c512d...2bd

[AnonymBruker]

Jeg har ingen kontakt med søsteren min, men datteren hennes er jeg som en reservemor til. Vi bor langt fra hverandre, men vi snapper hver dag, og sees så ofte vi kan. Hun har barn som jeg også har et godt forhold til.

På grunn av utfordringer mellom niesen min og hennes mor (min søster har store utfordringer med alkohol, økonomi og andre ting), så er det meg niesen min ringer når hun trenger råd.

Så det er ikke alltid nære relasjoner med søsken som gjør at du kan ha et nært forhold til tantebarn. Det motsatte kan også gjøre dette.

Jeg er utrolig glad i min niese og støtter henne der jeg kan. Hun er alltid hjertelig velkommen på besøk og familien min har et utrolig godt forhold både til henne og barna hennes.

Anonymkode: 413c0...6b3

[AnonymBruker]

Helt normalt at unge voksne rundt myndighetsalder ikke har fokus eller er bevisste på å holde kontakt med familie, selv om de har vært nære gjennom oppveksten. På den alderen hadde jeg mer enn nok med å ha jevnlig kontakt med mine foreldre. Tenker at i den alderen er det lurt å fortsatt ta ansvar for å opprettholde relasjonen dersom du ønsker fortsatt kontakt med dem. Jeg har alltid hatt et veldig nært forhold til mine tantebarn, og tatt stor del i deres liv gjennom barndommen. I tenårene og de typiske studieårene har kontakten fadet litt mer ut. Vi har møttes i høytider og ferier med storfamilien, og jeg sender «hverdagssnap» med ujevne mellomrom, gjerne relatert til mine egne barn. Sjelden noe tilbake, men dukker en sjelden gang opp noe, om det er noe spesielt som de føler er relevant å dele med «gamlinger». Men har inntrykk av at når de blir eldre og «roer ned» med egne samboere og et litt mer etablert liv så blir familien viktigere og de kommer på et vis «tilbake» til relasjonen og er mer aktiv i kontakten. Så om du ønsker å ha en god relasjon inn i deres voksenliv så ville jeg hatt litt mer tålmodighet og fortsatt holdt relasjonen litt varm (uten å «overinvestere» slik at det koster deg mye).

 

Anonymkode: a7728...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.3.2022 den 8.05):

Det er vel bare å la være å gi gaver, det. Jeg har sluttet å gi gaver til de voksne tantebarna mine, det var vel da de var i slutten av tenårene, da jeg begynte å tenke over at de ALDRI takket for gavene. Syntes det ble for dumt at jeg skulle bruke energi på å kjøpe og sende gaver, og så vet man ikke engang om de har kommet fram fordi man hører aldri et takk.

Anonymkode: 7cf92...6e3

Samme her. Mine tantebarn har fått veldige fine gaver av meg hele livet, og alltid ting de har ønsket seg. Men med mindre jeg har vært tilstede (jul/bursdag) så er et takk noe man kan se langt etter. Hadde det mine barn hadde jeg skjemtes over manglende folkeskikk, men foreldrene er likedan så de vet sikkert ikke bedre.

Anonymkode: e23a6...637