Frykt for emosjonell intimitet

[villmann]

Temmelig sikker på at jeg har en ubevisst frykt for emosjonell intimitet. Jeg føler at jeg har sabotert alle romantiske interesser jeg noensinne har hatt, har aldri latt de få utvikle seg til et ordentlig forhold. Har møtt flere utrolige flotte kvinner opp igjennom årene men har aldri latt det få utvikle seg til noe dypt. Har alltid unnskyldt det med at jeg ikke ønsker noe forhold eller at personen var feil for meg, men ser nå at dette bare er vås da jeg ikke kan vite det så tidlig i relasjonen. Spørsmålet mitt er om noen har gode tips til hva/hvem som kan hjelpe og hvorvidt det er noe poeng å søke noe forhold før dette er "fikset"?

[anonymbruker2312]

Kan med en gang si at det ikke er noe vits i å søke noe forhold før du fikser dette, da emosjonelt intimitet er en sentral del av et parforhold. 

Det er utrolig hjelpsomt med en psykolog, men veldig mange unngår dette da det blir for dyrt, eller at de faktisk synes det er ubehagelig. Noen er så kresen at de ikke orker å gå gjennom prosessen med å skifte fra psykolog til psykolog hele tiden. Så, først av alt, bør du egentlig snakke med noen som kan om temaet og vet hva de prater om, hvis ikke er det også mulig å ta seg en prat med venner og/eller familie som du stoler på. 

Jeg føler at siden du har sabotert alle relasjoner du har hatt og har underliggende frykt, så er dette kanskje litt mer alvorlig enn som så. Kanskje du faktisk sliter med angst/frykt mer enn du tror? Og at dette kan fikses på en profesjonell måte. Men da må man være villig til å ta seg timer hos psykolog. Her får du vite roten til frykten som har vokst og med dette blir det mye lettere å få tak i problemet. 

Anbefaler deg virkelig å ta tak, da en slik frykt kan faktisk bli verre og verre gjennom årene. Kjenner flere som ikke gjør noe med det og før de vet ordet av det så har mentaliteten bare blitt verre. Litt kjipt å må gå gjennom flere år med en slik frykt liggende i deg, man føler på en måte at man da kaster bort tiden sin, fordi dette er faktisk noe som kan fikses på. 

Ønsker deg lykke til. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde det likt, bare at jeg er dame. Det kom til et nivå så klarte jeg ikke mer. 

Det var ikke så rart, hvordan skulle jeg ha emosjonell intimitet om jeg ikke en gang kjente følelsene mine eller meg selv?

Fast forward 4 år i terapi, bearbeidelse av veldig grov omsorgssvikt, så sitter jeg her, endelig klar til å forsiktig åpne meg i rolig tempo. 

Anonymkode: 2a714...d27

[villmann]

Takk for svar. Jeg har tenkt på psykolog flere ganger så skal prøve å se hvilke muligheter jeg har i området. For å utdype litt så tror jeg problemet ligger i at jeg har lav selvfølelse og føler at jeg ikke fortjener kjærlighet. Rent fysiske forhold har aldri vært noe problem, men det føles tomt ut når det ikke ligger en følelsesmessig tilknytning i det. Tanker som at jeg ikke er god nok for henne dukker opp når relasjonen blir mer enn overfladisk. Sammenlikner livsstilene våre og tenker at hun kommer til å avvise meg når hun virkelig blir kjent med meg og mitt. Har ingen problemer med å opprettholde forhold med venner og familie, men det er spesifikt i romantiske relasjoner at problemet dukker opp.

[Cornix]

villmann skrev (24 minutter siden):

Takk for svar. Jeg har tenkt på psykolog flere ganger så skal prøve å se hvilke muligheter jeg har i området. For å utdype litt så tror jeg problemet ligger i at jeg har lav selvfølelse og føler at jeg ikke fortjener kjærlighet. Rent fysiske forhold har aldri vært noe problem, men det føles tomt ut når det ikke ligger en følelsesmessig tilknytning i det. Tanker som at jeg ikke er god nok for henne dukker opp når relasjonen blir mer enn overfladisk. Sammenlikner livsstilene våre og tenker at hun kommer til å avvise meg når hun virkelig blir kjent med meg og mitt. Har ingen problemer med å opprettholde forhold med venner og familie, men det er spesifikt i romantiske relasjoner at problemet dukker opp.

Ja, da er det lurt å jobbe med selvtilliten. Er du deg selv i starten? Om du er det, åpen og deler dine tanker og interesser, så er det ingenting som kommer som et stort sjokk senere i relasjonen. Du må huske å fortelle deg selv at du er en god person, og minne deg på at du faktisk har skapt interesse hos flere flotte kvinner. 

Har du en traumatisk kjærlighetssorg bak deg? Mange bygger seg en mur etter det, og det kan være vanskelig å åpne opp igjen. Kjærlighetssorg kan være hinsides vondt, men det går over... Tør å ta sjansen - det å føle på romantisk kjærlighet er altfor godt til å ta sorgene på forskudd. 

[AnonymBruker]

Har du noe rusk i barndommen? (No shame, det er vi mange mange slm har!). Kan være bra å se litt på tilknytningsstil.

Anonymkode: ceb1e...dd1

[AnonymBruker]

Ingenting er mer sexy enn menn som tar ansvar for egen psykisk helse. Og som faktisk tar handling og ansvar.

Du er sykt tøff som tør å være ærlig med seg selv. 

Ønsker deg lykke til! 

 

Anonymkode: dca20...3c9

[villmann]

Har vel ingen spesiell kjærlighetssorg annet enn følelsen av å aldri ha skapt noe intimt med en annen. Har hatt flere kortvarige flammer, noen lengre enn andre men felles for alle er at jeg aldri har hatt noe som kommer forbi bli-kjent fasen. Det lengste var et ff forhold og det sier vel noe tenker jeg. Har også lagt merke til at jeg er mer komfortabel med å åpne meg for utilgjengelige kvinner, noe som gir mening da det ikke blir noe forhold med de uansett så jeg kan senke guarden. Føler jeg er meg selv, viser kanskje ikke absolutt alt med det første men det er vel relativt vanlig.

Jeg tenker at tidlig barndom har mye med saken å gjøre. Spesifikt ting fra barnehagen og samhandling med andre barn i nabolaget. Viste tidlig en forsvarsmekanisme ovenfor barn jeg ikke kjente, prøvde å skremme de vekk, sa at jeg var gal o.l. Da tenker jeg skaden allerede var skjedd så det må ha vært i svært ung alder at noe skjedde. Vil tro jeg har usikker tilknytningsstil da det beskriver mange av følelsene jeg har.

Endret 23. februar 2022 av villmann

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Ingenting er mer sexy enn menn som tar ansvar for egen psykisk helse. Og som faktisk tar handling og ansvar.

Du er sykt tøff som tør å være ærlig med seg selv. 

Ønsker deg lykke til! 

 

Anonymkode: dca20...3c9

Enig, de fleste menn anerkjenner ikke engang at de har issues. Flott at ts er reflektert og ønsker å ta tak i dette  

Anonymkode: cc2b5...1ea

[AnonymBruker]

3 hours ago, anonymbruker2312 said:

Kan med en gang si at det ikke er noe vits i å søke noe forhold før du fikser dette, da emosjonelt intimitet er en sentral del av et parforhold. 

Det er utrolig hjelpsomt med en psykolog, men veldig mange unngår dette da det blir for dyrt, eller at de faktisk synes det er ubehagelig. Noen er så kresen at de ikke orker å gå gjennom prosessen med å skifte fra psykolog til psykolog hele tiden. Så, først av alt, bør du egentlig snakke med noen som kan om temaet og vet hva de prater om, hvis ikke er det også mulig å ta seg en prat med venner og/eller familie som du stoler på. 

Jeg føler at siden du har sabotert alle relasjoner du har hatt og har underliggende frykt, så er dette kanskje litt mer alvorlig enn som så. Kanskje du faktisk sliter med angst/frykt mer enn du tror? Og at dette kan fikses på en profesjonell måte. Men da må man være villig til å ta seg timer hos psykolog. Her får du vite roten til frykten som har vokst og med dette blir det mye lettere å få tak i problemet. 

Anbefaler deg virkelig å ta tak, da en slik frykt kan faktisk bli verre og verre gjennom årene. Kjenner flere som ikke gjør noe med det og før de vet ordet av det så har mentaliteten bare blitt verre. Litt kjipt å må gå gjennom flere år med en slik frykt liggende i deg, man føler på en måte at man da kaster bort tiden sin, fordi dette er faktisk noe som kan fikses på. 

Ønsker deg lykke til. 

Ta dette med en klype salt. Emosjonelt vissvass er ikke et krav for å innlede et forhold. For kvinner er det det, og det forventes at menn skal være med på leken. Men for de fleste menn (med unntak av ensomme puddinger) så er alt dette emosjonelle oppstyret i hverdagen bare mas. Det går fint ann å ha et fruktbart forhold hvor man deler interesser, seksualitet og samliv. Uten at det skal blandes inn følelser, drama og hormoner. 
 

 

Anonymkode: 23ea7...c31

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ta dette med en klype salt. Emosjonelt vissvass er ikke et krav for å innlede et forhold. For kvinner er det det, og det forventes at menn skal være med på leken. Men for de fleste menn (med unntak av ensomme puddinger) så er alt dette emosjonelle oppstyret i hverdagen bare mas. Det går fint ann å ha et fruktbart forhold hvor man deler interesser, seksualitet og samliv. Uten at det skal blandes inn følelser, drama og hormoner. 
 

 

Anonymkode: 23ea7...c31

Høres ut som du har et overfladisk og pragmatisk syn på kjærligheten, en som trenger mer dybde hadde mistrivdes med deg og du hadde mistrivdes med den personen. Folk er forskjellig. 

Anonymkode: cc2b5...1ea

[anonymbruker2312]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ta dette med en klype salt. Emosjonelt vissvass er ikke et krav for å innlede et forhold. For kvinner er det det, og det forventes at menn skal være med på leken. Men for de fleste menn (med unntak av ensomme puddinger) så er alt dette emosjonelle oppstyret i hverdagen bare mas. Det går fint ann å ha et fruktbart forhold hvor man deler interesser, seksualitet og samliv. Uten at det skal blandes inn følelser, drama og hormoner. 
 

 

Anonymkode: 23ea7...c31

....😂 Uffda. Her har vi den typiske "emotionally unavailable" duden. Stakkars din fremtidige dame. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ta dette med en klype salt. Emosjonelt vissvass er ikke et krav for å innlede et forhold. For kvinner er det det, og det forventes at menn skal være med på leken. Men for de fleste menn (med unntak av ensomme puddinger) så er alt dette emosjonelle oppstyret i hverdagen bare mas. Det går fint ann å ha et fruktbart forhold hvor man deler interesser, seksualitet og samliv. Uten at det skal blandes inn følelser, drama og hormoner. 
 

 

Anonymkode: 23ea7...c31

Så trist. Håper ikke du har/får barn.

Anonymkode: ceb1e...dd1

[villmann]

Har det noe som helst godt for seg å fortelle noe av dette til en date jeg nylig avviste eller blir det bare teit? Dvs at jeg ikke avviste henne pga feil kjemi men mine egne issues?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, villmann said:

Har det noe som helst godt for seg å fortelle noe av dette til en date jeg nylig avviste eller blir det bare teit? Dvs at jeg ikke avviste henne pga feil kjemi men mine egne issues?

Så lenge du kun sier det med hensikt om å gi henne closure syns jeg det er snilt av deg, skulle gjerne fått en slik melding av enkelte ekser selv. Men har du en agenda om å gjenoppta relasjonen bør du trå forsiktig, du har ikke begynt å jobbe med dette enda og det er en prosess, du bør være singel til du har fått nøstet litt opp i dette. 

Anonymkode: cc2b5...1ea

[AnonymBruker]

villmann skrev (3 timer siden):

Har det noe som helst godt for seg å fortelle noe av dette til en date jeg nylig avviste eller blir det bare teit? Dvs at jeg ikke avviste henne pga feil kjemi men mine egne issues?

Ja, det synes jeg absolutt har noe for seg. Det kan for mange være fint med en avklaring.  

Anonymkode: 9bec5...6e7