smilefjes Skrevet 26. oktober 2005 #1 Skrevet 26. oktober 2005 Har mulighet til å reise bort i to netter når prinsessen min er 6 måneder gammel. Hun drikker bra av flaske, og det går kjempefint for meg å pumpe meg, så jeg kan fint opparbeide stort nok "lager" med morsmelk til å være borte 2-3 dager. I tillegg har hun vel antakeligvis også begynt med annen mat innen den tid. Pappaen er kjempeflink og omsorgsfull far, så jenta vil være i gode hender. MEN...så kommer den dårlige morssamvittigheten inn. Er det fælt av meg å reise bort fra jenta mi når hun er så liten og egentlig fortsatt fysisk avhengig av meg? Vil hun forstå at mamma er borte, og vil hun savne meg? Jeg har lyst til å reise, men hvis det vil påvirke henne negativt, er det ikke et alternativ for meg å dra. Noen som har innspill?
Gjest Violetta Skrevet 26. oktober 2005 #2 Skrevet 26. oktober 2005 Synes du helt trygt kan reise bort et par netter. Som du sier så har hun jo pappaen sin, og både de og du kan ha godt av det. Nyt det og kom tilbake med fulladete batterier!
BettyB Skrevet 26. oktober 2005 #3 Skrevet 26. oktober 2005 He he, kjenner igjen den dårlige mors følelses samvittigheten ja! Det går nok bedre for lille jenta og pappa enn for deg. Men jeg ville nok reist. Det kommer nok til å gå helt bra! Kos deg på tur!
Varja Skrevet 26. oktober 2005 #4 Skrevet 26. oktober 2005 Jeg ville ha reist hvis det var en viktig tjenestereise, men jeg ville ikke reist på kurs eller ferie. (Med mindre kurset var veldig viktig for jobben min eller utdanning jeg holdt på med).
Gjest Violetta Skrevet 26. oktober 2005 #5 Skrevet 26. oktober 2005 Hadde dette vært tema for diskusjon om det var faren som skulle reise?
Tusenfryd Skrevet 26. oktober 2005 #6 Skrevet 26. oktober 2005 Hadde dette vært tema for diskusjon om det var faren som skulle reise? ← Det tror jeg med sikkerhet vi kan slå fast at det ikke hadde vært...
Gjest Emera Skrevet 26. oktober 2005 #7 Skrevet 26. oktober 2005 Jeg ville ha reist hvis det var en viktig tjenestereise, men jeg ville ikke reist på kurs eller ferie. (Med mindre kurset var veldig viktig for jobben min eller utdanning jeg holdt på med). ← Men hva er da forskjellen? Var det mindre "skadelig" for barnet at du reiste med jobben? Eller er det rett og slett samvittigheten din som hadde blitt lettere fordi du jo "måtte" reise? Smilefjes, jeg skjønner jo godt dette med samvittigheten, den blir vi damer neppe kvitt. Men jeg synes du kan reise og kose deg, det dreier seg da bare om et par dager! Hadde dette vært tema for diskusjon om det var faren som skulle reise? Tror ikke jeg heller. Vi kvinner har en tendens til å føle oss uunnværlige. Denne biffen klarer pappaen fint! Sunt for barn og pappa er det også!
Litt Lost Skrevet 26. oktober 2005 #8 Skrevet 26. oktober 2005 Reis og kos deg! Jeg dro da jenten min var 7 mnd. Jeg var borte fra torsdag til søndag. Pappan var hjemme med henne hele tiden og tok godt vare på henne. Det positive var at hun sluttet da med nattmaten. Da jeg kom tilbake var det slutt med å stå opp om natten for å amme. Og gullet mitt ser ikke ut til å ha tatt skade av det, pappan ga positiv rapport da jeg kom tilbake. For meg som eget individ og som mamma, var dette godt, jeg fikk hvilt ut, være sosial med andre og kom tilbake med ladete batterier.
Elle Melle Skrevet 26. oktober 2005 #9 Skrevet 26. oktober 2005 Har du vært borte fra henne over natten tidligere slik at du vet om det går bra eller ikke? Jeg hadde nok forsøkt å teste ut på forhånd med en enkelt natt, slik at jeg ville visst hvilke reaksjoner som kom. Dumt å være borte mange dager hvis det blir helt krise...
Varja Skrevet 26. oktober 2005 #10 Skrevet 26. oktober 2005 Men hva er da forskjellen? Var det mindre "skadelig" for barnet at du reiste med jobben? Eller er det rett og slett samvittigheten din som hadde blitt lettere fordi du jo "måtte" reise? Nei, det var ikke samvittigheten jeg tenkte på. Tror heller ikke datteren tar noe som helst skade av at jeg er borte et par dager. (Var nylig borte en hel uke i jobbsammenheng og hun og pappaen klarte seg helt fint). Det var bare at jeg ikke har lyst til å være borte fra henne når jeg ikke må.
*Heidi* Skrevet 26. oktober 2005 #11 Skrevet 26. oktober 2005 jeg har lest at det er ihvertfall viktig at faren eller den som skal passe tar litt over stell og daglidagse ting i godtid i forveien, slik at barnet venner seg til å være uten moren. venner seg til at andre passer på, gir mat, steller osv! Så blir det ikke så brå overgang..
Gjest Gjest Skrevet 27. oktober 2005 #12 Skrevet 27. oktober 2005 Når et barn er 6 mnd gammel regner jeg med at mødre lar fedrene slippe til med slikt ansvar! Om fedre er litt redde, må de bli utfordret på det. Er ikke bare mødre som skal gi mat, stelle, leke osv.
lil Skrevet 27. oktober 2005 #13 Skrevet 27. oktober 2005 Reis bare du:) Tror bare det er fint for pappaen og barnet, de trenger litt alenetid sammen Og du har helt sikkert kjempegodt av det, alle trenger et avbrekk innimellom. Men en grunn jeg kunne tenkt meg som taler imot å reise er at det virker stress å pumpe seg for bare å kaste melken i 2-3 dager..
La Guapa Skrevet 27. oktober 2005 #14 Skrevet 27. oktober 2005 Reis! Ære være deg for at du er så moden at du lar far slippe til! Jeg gråt bare jeg skulle være borte fra nurket en kveld med barnepass, jeg. Sliter ennå når vi er borte mer enn en natt. Hønemor...JEPS!Skulle ønske jeg var litt tøffere. Klem fra la Guapa
Jens Skrevet 27. oktober 2005 #15 Skrevet 27. oktober 2005 Selfølgelig reiser du!!!La pappan ha litt koselig alene tid med nurket!!Bare sunt
Gjest gjest1 Skrevet 27. oktober 2005 #16 Skrevet 27. oktober 2005 Jeg hadde aldri gjort det. No way. Pappaen til mitt barn hadde fint klart å være alene med ham, men jeg synes ikke barnet mitt skal trenge å måtte være borte fra meg så lenge så tidlig. Nå har jeg et barn som er vant til å ammes mye da, og jeg ser for meg at det ville vært traumatisk for ham å plutselig ikke skulle få den nærheten han er vant til ved ammingen. Jeg mener ikke at jeg i egenskap av å være mor er mer uunnværlig enn pappaen. Men nå er nå engang mitt barn mer vant til at pappa er borte enn mamma, siden pappa ikke er hjemme i permisjon. Å da plutselig bli borte i flere dager ville ikke vært bra for ham.
Gjest Gjest Skrevet 27. oktober 2005 #17 Skrevet 27. oktober 2005 For all del: reis bort to netter fra datteren din med god samvittighet! Selv om jeg skjønner at dette med samvittigheten og lengselen vil være det vanskelige, for far og datter klarer seg helt fint. Som noen nevner her er det bare sunt for dem å få alenetid sammen. Og bare sunt at ungen vender seg til å være alene sammen med far allerede nå. Ikke ha dårlig samvittighet i det hele tatt, og god tur
Gjest Gjest Skrevet 27. oktober 2005 #18 Skrevet 27. oktober 2005 Jeg synes du skal unne deg den reisen. jeg blir selv å reise bort i 3 dager,mens pappa er hjemme med vår 8 mnd. gammle sønn. Ha tar flaske som bare det, og pappa gleder seg til å kose seg hjemme med lille. Det blir nok verst for meg tenker jeg, men jeg unner meg nå en gang denne reisen, for jeg tror jeg har godt av den på lik linje med pappaen som reiser bort rett som det er. Kos deg
Chiquita Skrevet 27. oktober 2005 #19 Skrevet 27. oktober 2005 Jeg ville ha reist - uten tvil! men jeg synes ikke barnet mitt skal trenge å måtte være borte fra meg så lenge så tidlig. ... og jeg ser for meg at det ville vært traumatisk for ham å plutselig ikke skulle få den nærheten han er vant til ved ammingen. Å da plutselig bli borte i flere dager ville ikke vært bra for ham. ← Da er det kanskje på tide at barnet venner seg litt til at mamma er borte. Barnet lider ikke traumatisk av at mamma ikke er der for å amme i 2-3 dager. Barnet kan jo få annen nærhet enn mammas pupp. Jeg tror ikke et barn på 6 mnd vil liden noen psykisk belastning av at mor er borte med puppen i noen dager, mens far er hjemme med sin omsorg. Tror barnet bare vil være fornøyd jeg, for det har noen som det kjenner og er glad i som passer på det og vil det bare det beste. Hvorfor skal et barn finne dette traumatisk da?
Gjest Violetta Skrevet 27. oktober 2005 #20 Skrevet 27. oktober 2005 Jeg tror det til en viss grad er ønsketenkning av oss kvinner at barnet er så avhengig av oss at det ikke kan klare seg et par dager uten.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå