Dere som har hatt barn som har innvandrervenner

[Kaneel]

Apis skrev (7 minutter siden):

Mine helt subjektive observasjoner er at de enten er hjernekirurger eller så blir de småkriminelle skole dropouts. 

Hahahah temmelig sant.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Slapp av du. Henvendte meg ikke til deg!!

Anonymkode: 841ae...6d9

Jeg vet du ikke henvendte deg til meg, men når du skriver ting som ikke stemmer så må du irettesettes.

Jeg har og har hatt muslimske venner. Det sier seg nesten selv at de som er mest religiøse er de jeg har mistet som venner underveis. Det er vanskelig å være venner med folk jeg synes er hjernevaskede og de føler at jeg er det på min måte (ikke av Gud men av vitenskapen). Altså er det vanskelig å finne noe felles. Når gnisningene blir for store og tydelige er det på tide å bryte med hverandre.

Anonymkode: 92b19...225

[AnonymBruker]

Jeg kan jo bare snakke for meg selv, da jeg ikke har barn selv ennå. Jeg er fra Groruddalen og har gått på både barne/ungdomsskole og VGS her. Så da jeg vokste opp fikk jeg flere venner med innvandrerbakgrunn (men født her). 

Ja, jeg har beholdt mange av de vennene! Spesielt vennene fra VGS. Gjengen fra VGS er fremdeles min "beste" vennegruppe, og der er jeg eneste entisk norske. 

Jeg har også i voksen alder fått flere venner med innvandrerbakgrunn, blant annet gjennom jobb. 

Anonymkode: 9d4ad...6ae

[Gjest lurven]

Folk sklir vel fra hverandre av ulike grunner. Hadde venner fra barndommen og ungdomstiden som jeg ikke har kontakt med lenger og de fleste var norske

[AnonymBruker]

Jeg kan snakke på egne vegne.

Jeg hadde ikke særlig mange innvandrervenner som barn. Jeg gikk på barneskole på Oslo vest, og det var en politisk beslutning å "blande" klassene med innvandrerbarn. Utfordringen var at deres foreldre sjelden deltok på foreldremøter, og ikke var med på noe av fritidsaktiviteter, så min mor hadde ingen relasjon til deres foreldre. 

På videregående fikk jeg flere venninner med minoritetsbakgrunn. Det som er fint med sentrumsskolene i Oslo er at de tiltrekker seg flinke elever fra hele byen, så man har ambisjonene felles.

Ti år senere snakker jeg ikke med noen av dem. Der er erfaringen den samme som deg TS, at de foretrekker litt "sine egne". Jeg forsøkte å ta opp kontakten med en av mine nærmeste venninner fra videregående, men det døde helt ut. En av hennes beste venninner er også innvandrer, og jobber mye med prosjekter mot media og kultur som handler om flyktninger, innvandring osv. Hun dyrker liksom innvandrerrollen, selv om hun er veldig integrert på andre måter.

Anonymkode: 1689f...269

[AnonymBruker]

Jeg er innvandrer og de fleste av vennene mine er etnisk norske fra barneskolen. 
 

For noen var det naturlig å skille lag grunnet ulike valg her i livet. Vi har kontakt, men ikke lenger nære. 

Anonymkode: 78558...3a9

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å svare seriøst i en tråd som raskt utviklet seg til å bestå av hets, uvitenhet og direkte rasisme. Ut fra en rekke innlegg er tydelig at det å være hvit nordmann ikke er ensbetydende med å være verken intelligent eller opplyst. 

For å være seriøs: Jeg har ikke opplevd det samme som deg TS, men samtidig synes jeg det er naturlig at man søker likesinnede kanskje særlig når man blir eldre og ens kultur og religion spiller en stadig større rolle i livet. Barn er som oftest friere og mindre bundet av foreldres religion, livsstil og kultur, men ettersom de blir ungdom og deretter voksne er det forventet at de i større grad skal ta et aktivt valg og delta på lik linje med de voksne. Da er det mange som får større behov for å omgås de som lever med samme kultur og religion, som forstår hvordan livet deres er og som deltar på de samme områdene. 

Anonymkode: 94040...5dd

[AnonymBruker]

Tror dette henger nøye sammen med det en annen svarer, at det er hvordan man ønsker å leve ungdomstiden sin. Det er mye drikking, det er mye ONS. Det passer dårlig i kulturen man har fått i hjemmet. Det hadde vært fint om man kunne tolererer hverandres sider, da kunne man fortsatt vennskapet og lært av hverandre. 

Anonymkode: 41a31...e63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror dette henger nøye sammen med det en annen svarer, at det er hvordan man ønsker å leve ungdomstiden sin. Det er mye drikking, det er mye ONS. Det passer dårlig i kulturen man har fått i hjemmet. Det hadde vært fint om man kunne tolererer hverandres sider, da kunne man fortsatt vennskapet og lært av hverandre. 

Anonymkode: 41a31...e63

Her skle vennskapet bort lenge før det ble snakk om fest.  

Anonymkode: eb997...e7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Tror dette henger nøye sammen med det en annen svarer, at det er hvordan man ønsker å leve ungdomstiden sin. Det er mye drikking, det er mye ONS. Det passer dårlig i kulturen man har fått i hjemmet. Det hadde vært fint om man kunne tolererer hverandres sider, da kunne man fortsatt vennskapet og lært av hverandre. 

Anonymkode: 41a31...e63

Som etnisk norsk har jeg aldri drukket mye eller hatt noen ONS. Flere av venninnene mine med innvandrerbakgrunn har festet mer enn meg, for å si det sånn. Men som voksne foretrekker vi vinkvelder inne sammen. 

Anonymkode: 9d4ad...6ae

[AnonymBruker]

I barnehagen hadde jeg et sett venner som ble litt borte da vi startet i førsteklasse. Så skiftet jeg skolen og fikk nye venner, kom tilbake til den gamle skolen, fikk helt nye venner. På ungdomsskolen var det helt nye venner som gikk hver sin vei etter at vi startet på vgs. Men så skjedde det noe utrolig....nei, jeg fikk helt nye venner på universitetet. Altså, hver fase i livet fører med seg nye venner,nye interesser osv. Det har ingenting med innvandrerbakgrunn å gjøre.

Anonymkode: 3ea75...014

[AnonymBruker]

De fleste venner fra ungdomsskolen  og vgs forsvinner uansett. Alle velger forskjellige utdanninger, idretter, hobby, livsstil osv. 

Anonymkode: a2199...ea2