Brunello Skrevet 17. februar 2022 #21 Skrevet 17. februar 2022 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Det er en skam at harde fysiske yrker med jobbstart som 18-åring har samme pensjonsalder som kontorister som er ferdig utdannet når de er 26-27 😡 Anonymkode: 41d8a...5b0 Det kan sikkert ordnes, men da må lønnsforskjellen bli større.
Druid Skrevet 17. februar 2022 #22 Skrevet 17. februar 2022 AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Men hva gjør dere på dagtid? Jeg får jo hetta bare jeg må ha en dag hjemme med sykt barn og jeg er nok bare 16-17 år yngre enn deg 🙈 Jeg er fullstendig avhengig av å lufte meg ofte, ha det fint med masse kollegaer og å bli utfordret faglig. Har dere tatt opp noen nye hobbyer? Anonymkode: 41d8a...5b0 Vi har vel litt mye hobbyer, alt fra å pusse opp huset, vi forvalter 5 hytter, restaurere møbler, koser meg med mat og lage vin. Litt gartner og litt filming. Og mye turing og festing. Tiden flyr.
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2022 #23 Skrevet 17. februar 2022 Druid skrev (1 minutt siden): Vi har vel litt mye hobbyer, alt fra å pusse opp huset, vi forvalter 5 hytter, restaurere møbler, koser meg med mat og lage vin. Litt gartner og litt filming. Og mye turing og festing. Tiden flyr. Det høres hvert fall ut som om du er i en drømmesituasjon økonomisk 😊 Anonymkode: 41d8a...5b0 1
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2022 #24 Skrevet 17. februar 2022 AnonymBruker skrev (37 minutter siden): Men hva gjør dere på dagtid? Jeg får jo hetta bare jeg må ha en dag hjemme med sykt barn og jeg er nok bare 16-17 år yngre enn deg 🙈 Jeg er fullstendig avhengig av å lufte meg ofte, ha det fint med masse kollegaer og å bli utfordret faglig. Har dere tatt opp noen nye hobbyer? Anonymkode: 41d8a...5b0 Folk har forskjellige behov. Noen liker høyt tempo, masse sosialisering og faglige utfordringer. Andre liker å ta livet med ro, bruke tiden på seg selv, slippe å måtte forholde seg til for mange mennesker, og har interesser utenfor jobben Anonymkode: 66ef6...d8a 1
Nooni Skrevet 17. februar 2022 #25 Skrevet 17. februar 2022 Jeg elsker å jobbe så jeg håper jeg kan jobbe til jeg er over 70. Ellers håper jeg at jeg kan ha/få et like godt forhold til mine svigerbarn som jeg har til mine barn, og at jeg oppleves som en glede og ressurs for mine dem og mine barnebarn. Jeg ønsker at jeg fortsatt vil bli sett på som deltagende, men ikke påtrengende. Alt i alt ønsker jeg at jeg er like aktiv, engasjert som pensjonist som jeg er nå.
Druid Skrevet 17. februar 2022 #26 Skrevet 17. februar 2022 AnonymBruker skrev (22 minutter siden): Det høres hvert fall ut som om du er i en drømmesituasjon økonomisk 😊 Anonymkode: 41d8a...5b0 Ohhh yeah! Jeg er enormt privililigert, spesielt fordi det har vært en klassereise fra et sted det ikke alltid var middag på bordet, en skolegang som ikke tok ut mitt potensial og en karriere jeg fikk til på tross av mine demoner. Jeg har fått mye gratis, og jeg har vært heldig, men jeg HAR gjort mitt, og tatt vare på mine. 1
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2022 #27 Skrevet 17. februar 2022 Hjernen forfaller fortere enn kroppen da, så er ikke noe enklere med kontorjobb Anonymkode: 75ed4...3fa 1
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2022 #28 Skrevet 17. februar 2022 Foråpentligvis ingen pensjonisttilværelse for min del. Kommer til å dra til Sveits om mulig og avslutte mens jeg har helsen i behold. Anonymkode: 2d24a...f51 1
Brunello Skrevet 17. februar 2022 #29 Skrevet 17. februar 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Da blir det nok den berømmelige uføretrygda på meg🤷♀️ Blir nok rullestol også innen den tid så på den ene eller andre måten så er jeg ferdig med arbeidslivet når jeg blir 62. Må over i mindre fysisk jobb godt innen den tid da, kontorjobb eller noe slikt. Men de finnes jo heldigvis. Anonymkode: 0634d...c1c Får håpe du kan omskolere deg. Alt av pensjoner vil bli veldig kave. Har vært en markant endring i negativ retning de siste årene, og det vil bare bli dårligere.
Gjest Acer Skrevet 17. februar 2022 #30 Skrevet 17. februar 2022 Brunello skrev (1 time siden): Her bommer du med 30-40 år. Minst. De høye fødselkullene etter gledesutbruddet når krigsårene tok slutt 1945 -1955 er nå iferd med å bli pensjonister. Bomme m/ 30-40 år ? Krigen tok slutt 1945. De store fødselkullene " tok av i lykkerusen" når freden endeleg var eit faktum.
Brunello Skrevet 17. februar 2022 #31 Skrevet 17. februar 2022 Skybe skrev (7 minutter siden): De høye fødselkullene etter gledesutbruddet når krigsårene tok slutt 1945 -1955 er nå iferd med å bli pensjonister. Bomme m/ 30-40 år ? Krigen tok slutt 1945. De store fødselkullene " tok av i lykkerusen" når freden endeleg var eit faktum. Du bommer med at det var vanlig å slutte på skolen og ta jobb som 16-17 åring. Det var helt sikkert noen som gjorde det, men det var ikke vanlig i form av at veldig mange gjorde det. Ds må du 30 år lenger tilbake i tid.
Gjest Acer Skrevet 17. februar 2022 #32 Skrevet 17. februar 2022 (endret) AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg kjenner ikke én eneste fra generasjonen født på 50-tallet som var tjenestepike eller sjømann. Min mor, far, svigermor og svigerfar, samt alle deres søsken er født på 40- og 50-tallet, og så og si alle tok høyere utdannelse. De utdannet seg, jobbet, fikk barn, hadde etterhvert god økonomi, og har det svært godt som pensjonister nå. Min besteforeldregenerasjon derimot, altså de som ville vært over 100 år i dag, hadde det trangere. Men det er lenge siden de gikk i graven. Anonymkode: 2d94a...a23 https://ndla.no/nb/subject:1:e0a0faa8-cefd-481f-bf79-b45ad4d7c5e7/topic:3:182163/topic:3:185524/resource:1:144823 Endret 17. februar 2022 av Skybe
Gjest Acer Skrevet 17. februar 2022 #33 Skrevet 17. februar 2022 Brunello skrev (2 minutter siden): Du bommer med at det var vanlig å slutte på skolen og ta jobb som 16-17 åring. Det var helt sikkert noen som gjorde det, men det var ikke vanlig i form av at veldig mange gjorde det. Ds må du 30 år lenger tilbake i tid. Etter lange debatter og mange utprøvinger fikk vi i "først "1969 endring av grunnskoleloven som gjorde at vi fikk en 9-årig obligatorisk skolegang. Mange ungdomer tok seg jobb etter avsluttet obligatorisk skolegang "før 1969" så de kunne tjene noen kroner til evntl. videre skulegang. Borteboerstipend dekte langtifra kostnader til reise, hybler, skolebøker m.m, og dessiuten var barnatala igjennomsnittleg høgre en idag. pr. familie, det var dyrt å ta opp lån. Mange elever gjekk valgt 2 år realskole eller 1-2 år yrkesskole.
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2022 #34 Skrevet 17. februar 2022 Er hjemme nå, ble ufør rett før fylte 50. Har en slags pensjonisttilværelse grunnet smerter og dagsform, men nei, det var ikke dette jeg så for meg. Altfor lite aktiv, for lite sosialt, for lite av alt unntatt tv titting, det er det for mye av... Anonymkode: 32a89...cf3
Gjest Acer Skrevet 17. februar 2022 #35 Skrevet 17. februar 2022 Er bekymra for at vi får en tsunamie når eldrebølgen topper seg, men er bare såvidt begynt. Tidligere så bodde de gamle hjemme, og det var de nærmeste pårørende så tok seg av omsorgen for dem. Nå setter ein sine forventninger til at det er eit offentlig ansvar å sørge for at det nok personell der. og eit tilbud på sykehjemmet når de gamle ikkje er istand til å lenger bo hjemme. I mange år har det vert bygd mange dyre omsorgsboliger som har gått på bekostning av en sykhjemsplasser.
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2022 #36 Skrevet 17. februar 2022 Belåne bolig og hytta til pipa, prøve å havne i null når jeg stryker med. Anonymkode: 1282d...a1b
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2022 #37 Skrevet 17. februar 2022 Er ufør så blir neppe noe luksusliv. Anonymkode: 45250...ca2
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2022 #38 Skrevet 17. februar 2022 Frem til 3 år siden (er 41 år) så jeg for meg 2 voksne barn+barnebarn. Og at jeg/min generasjon kom til å gå av med pensjon noe senere enn dagens pensjonister grunnet kutt i velferdsordninger. Men ideellt tenkte jeg jobbe til type 65 år, og ha en grei nok helse til å stille opp for barn med barnevakt/hente i bhg og reise litt. Men, for 3 år siden fikk jeg en sykdom som gjør at livet ser veldig usikkert ut i det hele tatt. Og barnet fikk diagnosen barneautisme, så hvordan hans fremtid blir er jo usikkert (som det selvsagt er for alle, men sjansen for at han etablerer seg med familie og barn osv er muligens noe lavere, jeg vet ikke 🤷♀️) Så nå håper jeg bare på det beste. Håper jeg fortsatt er gift, og at vi får stilt opp for vårt ene barn. Det hadde vært veldig fint Anonymkode: 69588...0b6
Gjest Ghostface Skrevet 17. februar 2022 #39 Skrevet 17. februar 2022 Jeg er pensjonist allerede og det er gørrkjedelig. Tett før jeg går på veggen.
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2022 #40 Skrevet 17. februar 2022 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Jobber til jeg er 62 og ikke en dag etter det. Jeg skal greie meg økonomisk, har nedbetalt hus og har ikke tenkt å reise eller gjøre store sprell som pensjonist. Det jeg ser fram til er gode dager, gjøre hva jeg vil uten plikter. Kunne sove en hel dag uten å måtte ut på jobb eller andre ting. Ta egne valg. Sosialt har jeg mange venner og kjente jeg vil bruke mer tid på og være med på frivilig arbeid, ellers trivs jeg godt alene og jeg. Trenger ikke å sosialisere mange dager i uka. Anonymkode: 5f8a6...7be Samme som deg. Ikke så lenge til heller - gleder meg ☺️ Anonymkode: 116b0...834
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå