Når utvikler barn empati?

[AnonymBruker]

Har en datter på snart 11 år. Jeg vil jo beskrive henne som omsorgsfull og snill mot andre, generelt, men når det gjelder meg, synes jeg hun kan være litt lite empatisk noen ganger.

Hvis jeg er syk eller når jeg har hatt et par inngrep på sykehuset og må ta det med ro i noen dager, spør hun ingenting om det og tar ikke noe hensyn, selv om jeg har forberedt henne på det lenge, for at hun skal forstå alvoret, at jeg ikke ønsker besøk eller overnatting av hennes venner i de dagene, fordi jeg trenger ro for å unngå blødninger osv.

Når det er noe hun vil, som å få penger eller ha overnatting/overnatte hos andre, maser hun noe enormt! Det gir meg bare enda mindre lyst til å si ja..

Andre mindre ting, kan være at jeg har kjøpt inn noe godt, jordbær, potetgull, sjokolade, osv, og hun tømmer hele boksen/posen før jeg får smake engang. 

Hun er også veldig uinteressert i alt jeg har å si. Én venninne av henne, som er mye på besøk her, snakker mye med meg om alt mulig, og da blir hun sjalu, fordi "vi snakker så fint sammen" og begynner å gjøre ting for å kuppe oppmerksomheten.

Jeg er litt redd for at datteren min skal bli veldig selvopptatt. Eller er det vanlig å være sånn i denne alderen?

Anonymkode: da18b...c88

[AnonymBruker]

Det skjer gradvis,  er ikke noe fasit svar på det.

Anonymkode: b81b9...6eb

[AnonymBruker]

Vet ikke, men mine barn har hatt empati lenge før de ble 11 i alle fall. 

Anonymkode: f3f82...e54

[Gjest AthenaRavenLuna]

Rundt 2 års alder. Også brukes resten av livet for å få en dypere forståelse for andres følelser. 

[AnonymBruker]

Må bare legge til at jeg snakker mye med henne om disse tingene. Hva jeg føler når hun maser om ting, at jeg ikke er laget av penger og hva penger skal gå til og at hun må fortjene dem. Og hva jeg synes om at hun spiser opp alt jeg har handlet inn. Jeg forventer ikke masse sympati når jeg er syk heller, men bare at hun skal forstå når hun må ta litt mer hensyn, da jeg har hatt en del sykehusopphold. Så jeg gjør så godt jeg kan for å lære henne å være mer omsorgsfull og tenke mer på andre.

Hun er ellers flink til å dele på ting når hun er med venner, og når flyktningekrisen startet her i Norge, samlet hun sammen klær og leker og leverte til barna som kom fra Syria. Så dette gjelder altså mest her hjemme.

TS

Anonymkode: da18b...c88

[AnonymBruker]

Har hun alltid vært sånn? Personligheten hennes kommer i hvert fall ikke av at barn ikke utvikler empati før etter de er 11 år. Mine på 2 og 4 har empati i bøtter og spann. 

Anonymkode: 6c5cd...c73

[AnonymBruker]

Setter du grenser for henne da? Hun er jo stor nok til å få beskjed om å slutte å mase, ikke spise opp alt. Ta hensyn osv.

Mine oppfører seg ikke sånn, og hvis de får tendenser til masing, så får de beskjed om å slutte. Nei betyr nei.

Anonymkode: 287c6...745

[AnonymBruker]

Kalles ikke dette pubertet? Er hun kanskje litt tidlig ute? Tror ikke selvopptatthet er så uvanlig i den alderen. 

Anonymkode: 6345d...d2a

[Iia]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Må bare legge til at jeg snakker mye med henne om disse tingene. Hva jeg føler når hun maser om ting, at jeg ikke er laget av penger og hva penger skal gå til og at hun må fortjene dem. Og hva jeg synes om at hun spiser opp alt jeg har handlet inn. Jeg forventer ikke masse sympati når jeg er syk heller, men bare at hun skal forstå når hun må ta litt mer hensyn, da jeg har hatt en del sykehusopphold. Så jeg gjør så godt jeg kan for å lære henne å være mer omsorgsfull og tenke mer på andre.

Hun er ellers flink til å dele på ting når hun er med venner, og når flyktningekrisen startet her i Norge, samlet hun sammen klær og leker og leverte til barna som kom fra Syria. Så dette gjelder altså mest her hjemme.

TS

Anonymkode: da18b...c88

Kanskje hun er godt utrustet når det gjelder empati, bare at hun ikke viser det i alle relasjoner? Som med sin mor? Prepubertet / pubertet kanskje spiller inn? 

[AnonymBruker]

2-åringen min er ikke der enda, men 3-åringen har plenty. Så rundt 3 år.

Anonymkode: 3cd77...f5c

[AnonymBruker]

Det kan være pubertet, men også mangel på empati. Mangel på empati kan oppdages tidlig, så følg med. Når barnet blir eldre, og hvis hun oppfører seg likedan, er det tegn på noe er galt. En 11 åring forstår, og da er det ikke greit hun ikke kan vise hensyn og lære av det foreldrene irettesetter henne i. 

Anonymkode: 4f4e3...0c9

[Kaisada]

Det er hvordan hun oppfører seg i det sosial miljøet utenfor hjemmet som er avgjørende. Unngå dårlig samvittighet og skyld, og vær forståelsesfull overfor henne også når hun har en mor som er på sykehus av og til. Det kan være tøffe tider for henne når du er borte, og kanskje det bunner i redsel hos henne. Frykten for å miste deg. Da kan det være lettere for henne  å skru av litt så hun slipper å bli skuffet og redd hver gang du må på sykehus. 

[AnonymBruker]

Hun høres i grunn ut som et bortskjemt enebarn. 

Har hun søsken, har hun lært å dele og ta hensyn til andre eller har hun hatt din fulle oppmerksomhet og manglende nei hele tiden? Hvor er far i bildet?

Anonymkode: 69675...ba1

[AnonymBruker]

Min datter er 12 år og hun kan være empatisk innimellom, men har det siste året bare blitt mer og mer fokusert på seg selv og sine ønsker= pubertet!

 Hun kan forsyne seg med alt for mye mat slik at det blir lite til oss andre og når hun har bestemt seg for å være på badet for å børste håret sitt en halvtime mens hun ser på seg selv i speilet, så driter hun i om noen av oss andre står i dusjen eller sitter på do.

Hun kan hive bort den som står ved vasken å vasker seg/pusser tenner/sminker seg slik at hun skal få plass til å stelle seg. Ofte blir det sure miner hvis hun ikke får komme på badet AKKURAT da hun ønsket det.

 

Anonymkode: ac464...6a2

[~white lady~]

Empati utvikles gradvis fra 3års alderen til 8års alderen.

Datteren din høres ut som om hun er på vei inn i puberteten, de kan være ganske selvopptatte i den alderen.

[Gjest Muffin man]

Veldig vanskelig å finne noe fasit på om når eller om et barn faktisk har utviklet empati kontra om de har plukket opp de sosiale kodene/ tilbakemeldingene rundt det å ta hensyn. Derfor blir det vanskelig å påstå at et barn som deler er noe mer empatisk enn et annet som ikke deler. Selv ut i fra forskning blir ikke alltid forskjellen vektlagt på det å genuint føle for å dele en leke motivert av å sette seg inn i situasjonen til den man deler med i forhold til det å dele basert på positive tilbakemeldinger man selv har fått ved å gjøre denne handlingen tidligere. Går begge disse motivasjonene under det å være empatisk? Kanskje.

Finnes sikkert en drøssevis av faktorer som kan spille inn på det hele som f.eks oppdragelse, sosiale forutsetninger og miljø til at jeg tørr å sette noen standpunkt her. Interessant tema uansett.

[AnonymBruker]

Pubertet? Tenåringer er jo verdens mest egoistiske skapninger. Hvordan oppfører hun seg mot andre mennesker? Husker at en venninne av meg var et lite monster mot moren sin da vi var tenåringer, men hun var egentlig helt normal. Moren var kanskje litt «for snill» og godtok litt mye. De har et veldig godt forhold i dag. Jeg turte aldri å oppføre meg sånn overfor min mor. 

Anonymkode: 347a2...6f8

[AnonymBruker]

Min var veldig empatisk allerede ved 2-3 år alder, veldig god mot de som var yngre enn seg og dyr, er forsatt det 9 år

Anonymkode: a546f...be5

[AnonymBruker]

Min har alltid vært empatisk, men er 16 nå så jeg husker ikke 14 år tilbake i tid.

men jeg har innimellom måtte lære bort om empati likevel. Den som får kjenne tenåringens vrede er meg og kun meg, alle andre får oppleve utelukket godsidene.

Anonymkode: 80dc2...8b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har en datter på snart 11 år. Jeg vil jo beskrive henne som omsorgsfull og snill mot andre, generelt, men når det gjelder meg, synes jeg hun kan være litt lite empatisk noen ganger.

Hvis jeg er syk eller når jeg har hatt et par inngrep på sykehuset og må ta det med ro i noen dager, spør hun ingenting om det og tar ikke noe hensyn, selv om jeg har forberedt henne på det lenge, for at hun skal forstå alvoret, at jeg ikke ønsker besøk eller overnatting av hennes venner i de dagene, fordi jeg trenger ro for å unngå blødninger osv.

Når det er noe hun vil, som å få penger eller ha overnatting/overnatte hos andre, maser hun noe enormt! Det gir meg bare enda mindre lyst til å si ja..

Andre mindre ting, kan være at jeg har kjøpt inn noe godt, jordbær, potetgull, sjokolade, osv, og hun tømmer hele boksen/posen før jeg får smake engang. 

Hun er også veldig uinteressert i alt jeg har å si. Én venninne av henne, som er mye på besøk her, snakker mye med meg om alt mulig, og da blir hun sjalu, fordi "vi snakker så fint sammen" og begynner å gjøre ting for å kuppe oppmerksomheten.

Jeg er litt redd for at datteren min skal bli veldig selvopptatt. Eller er det vanlig å være sånn i denne alderen?

Anonymkode: da18b...c88

Huff, det gjør jeg fortsatt når jeg er på besøk til mine foreldre, i en alder av 27 år 😅 jeg må skjerpe meg! Jenta di er jo bare 11 år, ikke stress for mye med dette  

Anonymkode: aba07...985