Barnefar som sørger

[AnonymBruker]

Jeg er veldig fortvilt og i en vanskelig situasjon.
Nå har det seg sånn at jeg og barnefar egentlig bodde sammen, men for noen dager siden så fikk han beskjed om at hans bestemor har død. Dette har gått veldig innpå han. Han klarer verken spise, drikke eller sove. Det har gått så langt at han skrev seg ut av leiekontrakt med meg og vil ikke bo med meg mer. Han sier han kun trenger og være alene, og ikke klarer å tenke på noe annet enn sitt.
Han blir fort sint om jeg snakker med han og maser.
Jeg og lille på 3 måneder, som han ikke har sett på flere dager og heller ikke vil møte, bor hos min bestemor siden han bare vil være alene hjemme. Det er gått så langt at vi må si ifra før vi drar dit så han ikke møter oss engang..
Begravelsen er om 1 uke. Jeg vil virkelig ikke mase på han før da, men når fristen til å søke barnehageplass er 1. Mars (2 uker ca) og jeg må søke plass, foreldrepenger, bostøtte så haster det jo veldig for min del.
Jeg står veldig fast i hva jeg skal gjøre fordi jeg skjønner jo at han sørger, men jeg står i en veldig vanskelig situasjon plutselig. Jeg får ikke gjort noe om han ikke klarer å svare noen spørsmål eller samarbeide litt..

Noen tips?

Anonymkode: c08b9...537

[liljene]

Du har en baby. Han må flytte ut.  
 

Utover det ordner du alt for deg og babyen uten å tenke på ham. 
 

Han er i sorg. Han må fikse seg sjøl. 

[AnonymBruker]

Hadde ikke orka å måtte forholde meg til en person som melder seg totalt ut slik når tunge tider oppstår.

Du får gjøre din side av alt som skal gjøres og sende en mail til han at han får ta sin del av ansvaret i forhold til hvis det er noe han må godkjenne osv, da har ihvertfall du gjort ditt. 

Forståelig at han sørger og har det vondt, men man melder seg ikke bare ut av ansvaret man har tatt på seg ved barn og alt som følger med, verden stopper faktisk ikke opp bare for han. 

Anonymkode: 8a14c...ff2

[AnonymBruker]

Det første jeg tenkte da jeg leste at dere har en på 3 mnd, var at han muligens har en fødselsdepresjon. Enten det, eller annen underliggende prykisk sykdom, og at denne sorgen ble for mye for ham i tillegg. Synes du skal bestille en time hos fastlegen din og fortelle om dette, kanskje legen kan sende en bekymringsmelding til legen hans? 
 

Ang. menn og fødselsdepresjon, så er det ikke like kjent at menn også kan få det, men det skjer faktisk. 

Anonymkode: afa69...ec8

[AnonymBruker]

Han er i krise og i sorg. Har han ikke mistet noen før? Tydeligvis kan han ikke tenke på noe annet. Du må søke barnehage og bostőtte uten han, evt legg frem papirer om han må underskr9ve.

Anonymkode: ed36c...285

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er veldig fortvilt og i en vanskelig situasjon.
Nå har det seg sånn at jeg og barnefar egentlig bodde sammen, men for noen dager siden så fikk han beskjed om at hans bestemor har død. Dette har gått veldig innpå han. Han klarer verken spise, drikke eller sove. Det har gått så langt at han skrev seg ut av leiekontrakt med meg og vil ikke bo med meg mer. Han sier han kun trenger og være alene, og ikke klarer å tenke på noe annet enn sitt.
Han blir fort sint om jeg snakker med han og maser.
Jeg og lille på 3 måneder, som han ikke har sett på flere dager og heller ikke vil møte, bor hos min bestemor siden han bare vil være alene hjemme. Det er gått så langt at vi må si ifra før vi drar dit så han ikke møter oss engang..
Begravelsen er om 1 uke. Jeg vil virkelig ikke mase på han før da, men når fristen til å søke barnehageplass er 1. Mars (2 uker ca) og jeg må søke plass, foreldrepenger, bostøtte så haster det jo veldig for min del.
Jeg står veldig fast i hva jeg skal gjøre fordi jeg skjønner jo at han sørger, men jeg står i en veldig vanskelig situasjon plutselig. Jeg får ikke gjort noe om han ikke klarer å svare noen spørsmål eller samarbeide litt..

Noen tips?

Anonymkode: c08b9...537

Hvis dette er sant , høres han ut som en veldig ung og umoden fyr . Tør nesten ikke tenke på hvordan han vil komme til å reagere på annen motgang i livet , hvis dette er hans reaksjonsmønster på noe så «normalt « som at en gammel person dør . Klart man sørger over et kjært familiemedlem , Men man lar det ikke sorg  «ta over «  ansvaret man har for de levende . Nesten så jeg mistenker at han bruker dette dødsfallet  som en «grunn « for noe helt annet . At han vil ut av forholdet . Hadde krevd at han svarte på viktige spørsmål som barnehage etc . Vent til et par dager etter begravelsen , å krev en avklaring / signatur på viktige spørsmål . Ta med deg en voksen og ferdig utfylte skjemaer . 

[AnonymBruker]

Dette er ikke akseptabelt. Han kan reagere, og melde seg litt ut, ja. Men om han i så stor grad er preget får han finne seg et annet sted å være mens du sikrer at hverdagen ellers går som den skal. Det er uakseptabelt at han er sint på deg, uansett hvor mye han sørger. 

Har selv opplevd dyp sorg. Mamma døde uventet i relativt ung alder, noen dager etter at jeg mistet hunden min. Men jeg trakk pusten dypt, og forholdt meg på en ordentlig måte til alle rundt meg, ryddet med litt fravær på jobb, sa beklager til min mann for at det ble litt ekstra på han, brettet opp ermene og tok tak i det praktiske. 

Anonymkode: c9cf7...16f

[Gjest Blondie65]

Har denne mannen en mor, far, bror, søster eller kompis som du kan snakke med og som han hører på?

Har du en mor, far, søster, bror eller venn/venninne som du kan få råd og hjelp hos i mangel av hjelp og råd fra han?

Dette er muligens ikke noe du vil høre, men når han har skrevet seg ut av leiekontrakten ville jeg ansett dette som et brudd og tatt de avgjørelsene du må ta på egenhånd. Du må også sette i gang prosessen på familievernkontoret slik at du får meglingsattest, og noe annet enn hovedomsorg der du tar avgjørelser alene og at han får samvær ut fra en lav brøk er uaktuelt for en kar som melder seg ut på denne måten.

En person med psykisk sykdom av en eller annen sort som velger å forlate sitt barn og lempe alt ansvar over på barnets mor har ingenting med å ha ansvar for barn uansett hva som er årsaken til den psykiske sykdommen.

[AnonymBruker]

Dette var merkelige greier. Det er trist når besteforeldre dør, men makan til dramatikk. Her må det ligge noe under og jeg synes ikke du skal finne deg i det. 

Jeg mistet både mor, far og ett sett besteforeldre på 2 år (det andre settet har også gått bort) og ble nesten lagt inn på psykiatrisk, så jeg vet hvor vondt det er å miste noen - men han må ta ansvar for seg selv og du må ta ansvar for deg og ditt barn.

Anonymkode: b228c...5d3

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Dette er ikke akseptabelt. Han kan reagere, og melde seg litt ut, ja. Men om han i så stor grad er preget får han finne seg et annet sted å være mens du sikrer at hverdagen ellers går som den skal. Det er uakseptabelt at han er sint på deg, uansett hvor mye han sørger. 

Har selv opplevd dyp sorg. Mamma døde uventet i relativt ung alder, noen dager etter at jeg mistet hunden min. Men jeg trakk pusten dypt, og forholdt meg på en ordentlig måte til alle rundt meg, ryddet med litt fravær på jobb, sa beklager til min mann for at det ble litt ekstra på han, brettet opp ermene og tok tak i det praktiske. 

Anonymkode: c9cf7...16f

Dette👆❤️💪👏

[AnonymBruker]

Tror han ville ut og henger det på dødsfallet som en enkel forklaring.

Anonymkode: f3487...2e8

[minister-mio]

Det må ligge noe mer bak.

[AnonymBruker]

Henger meg på de andre som mistenker det også ligger noe annet bak. Som forelder har man ikke den luksusen å melde seg ut av familien slik. 

Er han på jobb? 

Du må bare søke på barnehager. Sannsynligvis blir du alene om omsorgen så velg det som blir mest praktisk for deg 

Anonymkode: eeebc...f7c

[AnonymBruker]

PS, hva sier Hans foreldre? De fleste foreldre ville reagert hvis de visste at deres sønn gjorde noe slikt. Burde han vært innlagt? 

Anonymkode: eeebc...f7c

[AnonymBruker]

Hvorfor bor han i leiligheten når han har skrevet seg ut av kontrakten?

Hiv han ut og bo der selv med barnet.

Anonymkode: f87c5...c50

[BobbySocks]

Dersom han ikke står på Leiekontrakten, men du, så bor du der og han flytter ut. Og så ville jeg oppført meg og tatt valg basert på at jeg nå var alenemor.

Dersom han skulle ombestemme seg og begynne å kommunisere med deg igjen ville jeg tatt det derifra, men framtid da ville jeg tatt ansvar for meg selv og barnet.

[AnonymBruker]

Barnehageplass til baby på 3 måneder ? Du mener vel plass til neste år ?

Anonymkode: 640e5...5bb

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Barnehageplass til baby på 3 måneder ? Du mener vel plass til neste år ?

Anonymkode: 640e5...5bb

Du skjønner at babyen ikke er 3 mnd til høsten og høstsemesteret? Og at vi er i februar... 

 

Anonymkode: eeebc...f7c

[GulSitron]

Du kan vel søke barnehageplass uten far? Jeg mener jeg var den som leverte søknad også fikk far Mail med kopi eller noe. Ved mindre du må ha med fødselsnummeret til barnefar da (husker ikke helt hvordan det var da jeg søkte) 

[AnonymBruker]

GulSitron skrev (21 timer siden):

Du kan vel søke barnehageplass uten far? Jeg mener jeg var den som leverte søknad også fikk far Mail med kopi eller noe. Ved mindre du må ha med fødselsnummeret til barnefar da (husker ikke helt hvordan det var)

Jeg skal søke om å ta over fedrekvote i foreldrepermisjon siden han skal flytte. Jeg er avhengig av og ha gjort det først så jeg vet hvilke dato jeg skal søke om at lille skal starte i bhg.

Problemet er vel at jeg ikke tror jeg kan få søkt om å ta over fedrekvote om han ikke endrer adresse?

Anonymkode: c08b9...537