AnonymBruker Skrevet 10. februar 2022 #21 Skrevet 10. februar 2022 Barnet mitt gråter seg vekk av og til under byssing så kunne aldri prøvd Ferber! vi har prøvd alt! Inc 15.000 til Caroline Lorentzen. Masse sykehus besøk og alle hjelpemidler. fasit har blitt vognsoving, vippestol, sykemelding og far har tilrettelagt arbeidsplass så vi begge kan avlaste. Anonymkode: ae1bd...5ce
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2022 #22 Skrevet 10. februar 2022 AnonymBruker skrev (50 minutter siden): Hva er det som er problematisk med søvnen da? Er det leggingen eller mye oppvåkninger? Anonymkode: 1182b...c83 Begge deler. Vanskelig for å sovne, sovner hun så våkner hun ofte og er gjerne lys våken i timesvis. AnonymBruker skrev (40 minutter siden): Nei, på ingen måte. Men jeg kunne aldri utsatt barnet mitt for gråtekur. Anonymkode: 04525...fa3 Hva gjør du da? Bare står og står og står i det? Anonymkode: ae4f3...5f4
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2022 #23 Skrevet 10. februar 2022 Alle dere som har latt barna ligge å gråte uten trøst eller vurderer det: SE DENNE FØRST, vær så snill!!!!! https://vm.tiktok.com/ZML2gU68n/ Anonymkode: 08898...dcf 3
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2022 #24 Skrevet 10. februar 2022 Det vi gjør er å sove sammen med barnet. Jeg eller faren legger oss sammen med barnet, og er der til barnet sovner. Når barnet sover står vi opp og gjør andre ting. Når vi legger oss igjen, samsover vi med barnet i mellom oss. Kjempekoselig. Aldri hatt problemer på natten, fordi barnets behov for trygghet har blitt møtt. Nå er barnet 6 år, verdens tryggeste. Sovner fint selv etter vi har lest, og sover i egen seng på eget rom. (Bortsett fra ved sykdom, da vil vi ha barnet nær) Anonymkode: 880d6...f36 2
Mamasitas Skrevet 10. februar 2022 #25 Skrevet 10. februar 2022 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Når vi vet at dette ikke er metoder som er bra for barna, hvorfor sprer dere dette da? Barna resignerer og lærer seg at deres følelser og behov ikke blir møtt når de sier ifra at de trenger hjelp/nærhet/omsorg. Det er nå dere legger grunnlaget for barnets psykiske helse. Det er en KORT periode av livet deres. De første årene er hjernen i en enorm utvikling, det er de viktigste årene, hvor grunnlaget legges! Barna trenger å bli møtt når de gråter. Trøstes, bært, vugges - det som funker for ditt barn - men, du må VÆRE DER sammen med barnet. Ikke GÅ IFRA et barn som kommuniserer med hele seg at JEG TRENGER DEG! Anonymkode: 880d6...f36 Amen!!!👏👏👏👏❤❤❤ 1
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2022 #26 Skrevet 10. februar 2022 Er ikke Ferber-metoden nå klassifisert som barnemishandling? Anonymkode: 83a30...58b 5
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2022 #27 Skrevet 10. februar 2022 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Er ikke Ferber-metoden nå klassifisert som barnemishandling? Anonymkode: 83a30...58b Nei Anonymkode: fd288...25c
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2022 #28 Skrevet 10. februar 2022 Da jeg fikk sistemann i 2008 var denne metoden allerede omstridt med mye forskning på hvor ødeleggende den metoden er, hadde trodd den hadde dødd ut nå. Et barn skriker ikke for å være jævlig mot foreldrene, men for å formidle et behov. Eldstemann hadde en unaturlig døgnrytme (for spedbarn å være) fra hun var 2 måneder gammel og sov uten problemer fra 19-07, snakk om karamellsjokk når sistemann kom som skrek hver bidige kveld til hun var nesten 2,5 år. Vi byttet på å sitte inne hos hun annenhver kveld, strøk på, sang, fortalte at vi var der, uten å ta hun opp. Vi kunne bruke alt fra 5 minutter til en hel kveld, men det var tydelig at hun var utrygg på kveldstid og hadde behov for å ha oss der. Nå er hun 14 år og har ikke hatt behov for oss på natten de siste 9 årene. Det går over, hold ut! Anonymkode: ba6f6...e59
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2022 #29 Skrevet 10. februar 2022 AnonymBruker skrev (19 timer siden): Takk for svar. Ja, det går på psyken (og parforholdet) løs når man strever sånn med legging og søvn Hva tror du gjorde at det ikke funket på nr.2? Anonymkode: ae4f3...5f4 Jeg aner ikke hvorfor det ikke funket på nr 2... Hun kom 1 1/2 år etter sin bror, og jeg var mye alene med dem, så jeg prøvde så godt jeg kunne å få henne til å sovne om kveldene. Broren la hodet på puten kl 19 og sovnet med én gang, mens hun styrte og gråt og holdt det gående til 22-23-tiden. Jeg vugget og sang og lå oppi senga med henne. Og prøvde Ferbermetoden flere ganger. Fant ut etterhvert at hun likte å høre på nattamusikk, og at hun er skikkelig B-menneske. Så selv om hun er minst, så har hun alltid lagt seg litt senere enn sin bror. Eneste trøst jeg har er: det går over. Én eller annen gang. Men det er et lite h****** når det står på. Jeg har fortrengt mye av de første småbarnsårene, for de var så vanvittig strevsomme og søvnløse. Jeg var mye deprimert. Men én dag er plutselig alt bedre. Og man finner seg selv igjen. Og så går ting seg til🙂 Anonymkode: e36ca...874 2
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2022 #30 Skrevet 10. februar 2022 De som ikke har stått i dette selv kan ikke sette seg inn i hvordan det er. Eldste her sov ikke mer enn én time sammenhengende før han var tre år. Han endte opp med resept på Vallergan fra søvnlege på Ahus. Da yngste var 18 mnd. kjørte vi Ferber light, så maks tre minutter borte. Det tok én kveld med litt gråting (ikke redselsgråt) og så sov han natten gjennom. At vi ikke gjorde dette med eldste!! Du kan selv ta dette valget basert på hva som er riktig for dere. Jeg sender dere uansett en stor klem. Det er så tøft å stå i! Anonymkode: e4166...356 5
~white lady~ Skrevet 10. februar 2022 #31 Skrevet 10. februar 2022 AnonymBruker skrev (20 timer siden): Hvor kan man lese om den måten? Hvor er du, går du ut av rommet og så inn igjen etter 1min? Anonymkode: ae4f3...5f4 Har dere prøvd å samsove?
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2022 #32 Skrevet 10. februar 2022 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Ja... Da skjønner du kanskje hvor desperate vi er? Anonymkode: ae4f3...5f4 Jeg skjønner hvor desperat du er, jeg har kjent på den desperasjonen selv. Men å la barnet ditt overta den desperasjonen er ikke løstningen. Du er voksen, du forstår hvorfor du er desperat, du forstå at det kommer en fremtid der du får sove, der barnet ditt sover, der du ikke er desperat mer. Om du bruker ferber-metoden forteller du barnet ditt at hennes følelser ikke er verdt å høre på. Mamma bryr seg ikke. Og barnet ditt har ikke tidshoristont. Barnet ditt kan ikke tenke at i morgen bryr mamma seg igjen. Barnet ditt blir forvirret, hvorfor kommer ikke mamma? Hvorfor går mamma når jeg gråter? Barn gråter fordi de trenger omsorg. Når barnet blir stille, tror foreldrene at barnet sover. Og det er sant. Hjernen har resignert, den skjønner at den er alene, ingen kan redde oss og vi er i fare. Stresshormonene som kroppen fylles med, gjør at barnet sovner. Det er slik det kan overleve i naturen og ikke være et offer for rovdyr. Men det er ikke en god søvn. Ingen sovner godt når kroppen er full av adrenalin. Kjenn ordentlig etter på den følelsen av desperasjon som har. Vil du at barnet ditt skal føle det sånn bare enda verre fordi hun i tillegg er redd for at det eneste trygge og sikre hun har i verden har forlatt henne og sluttet å bry seg? Anonymkode: 4cf1e...abf 4 3 1
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2022 #33 Skrevet 10. februar 2022 Hvor gammel er babyen? Er det et spedbarn med kolikk eller en større baby? Anonymkode: c34bf...b58
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2022 #34 Skrevet 10. februar 2022 ~white lady~ skrev (2 timer siden): Har dere prøvd å samsove? Ja, det er litt bedre men våkner likevel mange, mange ganger og fortsatt en del gråt og våkentid. Men da sover vi voksne dårlig. AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg skjønner hvor desperat du er, jeg har kjent på den desperasjonen selv. Men å la barnet ditt overta den desperasjonen er ikke løstningen. Du er voksen, du forstår hvorfor du er desperat, du forstå at det kommer en fremtid der du får sove, der barnet ditt sover, der du ikke er desperat mer. Om du bruker ferber-metoden forteller du barnet ditt at hennes følelser ikke er verdt å høre på. Mamma bryr seg ikke. Og barnet ditt har ikke tidshoristont. Barnet ditt kan ikke tenke at i morgen bryr mamma seg igjen. Barnet ditt blir forvirret, hvorfor kommer ikke mamma? Hvorfor går mamma når jeg gråter? Barn gråter fordi de trenger omsorg. Når barnet blir stille, tror foreldrene at barnet sover. Og det er sant. Hjernen har resignert, den skjønner at den er alene, ingen kan redde oss og vi er i fare. Stresshormonene som kroppen fylles med, gjør at barnet sovner. Det er slik det kan overleve i naturen og ikke være et offer for rovdyr. Men det er ikke en god søvn. Ingen sovner godt når kroppen er full av adrenalin. Kjenn ordentlig etter på den følelsen av desperasjon som har. Vil du at barnet ditt skal føle det sånn bare enda verre fordi hun i tillegg er redd for at det eneste trygge og sikre hun har i verden har forlatt henne og sluttet å bry seg? Anonymkode: 4cf1e...abf Nei, vil ikke det Det er vondt å lese det du skriver her. Har bare ikke så mange alternativer føler jeg. AnonymBruker skrev (1 time siden): Hvor gammel er babyen? Er det et spedbarn med kolikk eller en større baby? Anonymkode: c34bf...b58 Snart 1 år. Hadde ikke vurdert det om hun var så liten elller det var pga. smerter. Anonymkode: ae4f3...5f4
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2022 #35 Skrevet 10. februar 2022 AnonymBruker skrev (53 minutter siden): Nei, vil ikke det Det er vondt å lese det du skriver her. Har bare ikke så mange alternativer føler jeg. Anonymkode: ae4f3...5f4 Jeg vet at det føles sånn, men du har alternativer. Hvor bor dere? Det finnes annen hjelp enn helsestasjonen. Hva har dere forsøkt? Kan du og den andre forelderen ta annenhver natt? Er hun våken hele tiden? Går hun i barnehage? Gråter hun eller er hun "bare" våken? Sover hun på dagtid? Hvor sikker er du på at det ikke skyldes smerter? Hvordan er sovemiljøet om natten og om dagen? Husk at hun er liten. Hvis hun ikke har fylt 1 år, har hun bare så vidt vært lenger utenfor enn innenfor magen. Tiden fra unnfangelse til 2-årsdagen er unntakstiltand, og jeg skjønner at det ikke hjelper at jeg sier det, for du har hørt det tusen ganger før, men det er sant. Anonymkode: 4cf1e...abf 3
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2022 #36 Skrevet 10. februar 2022 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Begge deler. Vanskelig for å sovne, sovner hun så våkner hun ofte og er gjerne lys våken i timesvis. Hva gjør du da? Bare står og står og står i det? Anonymkode: ae4f3...5f4 Jeg bar og bar og bar + sov sammen.Hadde åpenbart ikke en typisk sovebaby. Har sovet en natt med støvsugeren på i rommet ved siden av fordi barnet sovnet til lyden Ikke meg du spør, men jeg ble i mer psykisk ubalanse av å høre barnet gråte og ikke kunne komme nær det enn søvnmangel. Ferber altså? I 2022🧐 Anonymkode: b5b4b...28f 2
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2022 #37 Skrevet 10. februar 2022 Eldste sov hele natta fra han var 7 mnd. Minste barnet sov ikke gjennom før han var 14 mnd. Han hadde låsninger , natteskrekk og seperasjonangst. Jeg og mannen byttet på å bære han i søvn/ sitte en time hver kveld med en hånd på brystet for å roe han. Da begge starter på jobb , bytta vi å sove / sove inne med han. Man går ikke fra en gråtende baby. Ikke engang hunder gjør dette. Jotakk , fikk brosjyre fra helsesøster (datert 1997) om skrikekur. Ba henne stappe den en viss plass. Gutten vår er ennå tidvis engstelig om natta , han er nå 10 år. ( mannen min sa han og var sånn som barn) Selvfølgelig trøster vi og trygger han ennå . Anonymkode: a8983...7bb
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2022 #38 Skrevet 10. februar 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Ja, det er litt bedre men våkner likevel mange, mange ganger og fortsatt en del gråt og våkentid. Men da sover vi voksne dårlig. Nei, vil ikke det Det er vondt å lese det du skriver her. Har bare ikke så mange alternativer føler jeg. Snart 1 år. Hadde ikke vurdert det om hun var så liten elller det var pga. smerter. Anonymkode: ae4f3...5f4 Jeg har selv ei på 15 mnd som er ganske urolig, og jeg vet hvor travelt det er. De to eldre søsknene var ikke slik. Hvertfall ikke når de var så "gamle". Hun er vanskelig å legge, og jeg bruker lang tid på å legge henne. Går jeg ut før hun har sovnet starter hun å hylgråte. Hun vokner mange ganger ila natten og gråter, må trøste, må ligge inn til meg osv. Er mildt sagt sliten... Vi har forsøkt å legge henne på eget rom, uten nytte. Og vi har forsøkt å la henne gråte et par minutter før vi har gått inn, for vår del hjalp det ikke. Tvert imot var hun bare utrøstelig og mer urolig enn vanlig. Jeg har slått meg til ro med at hun sannsynligvis er mer sensitiv enn de fleste barn og trenger mer trøst og kos. Det er travelt og jeg er desperat trøtt til tider, men det går over forhåpentligvis snart. Anonymkode: c34bf...b58
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2022 #39 Skrevet 11. februar 2022 Jeg har kjørt en light versjon av denne men ventet til spedbarnsåret var omme. Først når barnet forstod at vi ikke sluttet å eksistere når vi gikk ut av rommet så synes jeg det var trygt å forsøke. Barnet ble aldri liggende å gråte i mange minutter uten tilsyn, og sovnet heller ikke pga resignering. Det tok vel tre dager så vinket barnet natta, smilte og snudde seg for å sove. Jeg ville aldri gjort dette på et spedbarn. Anonymkode: ed383...335 1
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2022 #40 Skrevet 11. februar 2022 Hva har dere prøvd utenom? Hvilke leger har dere vært hos? Er fysiske plager 110% utelukket? Er det bare et problem om natten eller på dagtid også? Blir det bedre søvn av samsoving, soving i vogn, bæresele, på fanget osv? Tro meg, jeg vet hvor desperat en kan bli, men ferber metoden ville jeg aldri gjort. Jeg ringte i stedet helsestasjonen gråtende og sa de måtte ta babyen min fra meg når han var 10 mnd gammel, for jeg var så sliten at jeg var redd jeg kom til å riste han eller skade han neste gang han gråt. Først da ble jeg tatt på alvor, og det viste seg at han hadde refluks blant annet. Den dag i dag har vi et barn på 5,5 år som er redd for å sove alene da han kobler det med smerter og skummelt. Selv om de ikke husker fra de var babyer, så er det noe som heter muskelminne. Kroppen husker. Av all forskning jeg har funnet om ferber metoden, er det ingen ting som tyder på at barna faktisk sover bedre. De bare slutter å gråte og ligger der for de vet at ingen bryr seg uansett, så foreldrene tror de sover for det er jo stille og rolig. Vi samsover enda, konkluderte for lenge siden med at det er bedre med dårlig søvn enn ingen søvn. Periodevis sover han hele natten i sin egen seng, men stort sett kommer han inn i løpet av natten (legger seg i sin egen seng). Vurder sammen hva dere kan gjøre. Undersøke mulighet for fysiske plager, kjøpe større seng, egen seng på et annet rom så dere kan bytte på hvem som sover med barnet, hver deres helg borte for å lade batteriene osv, men ferber metoden er altså det siste jeg ville gjort. En del forskning har funnet sammenheng med det og psykiske lidelser i voksen alder, som angst, ptsd, depresjoner, rus osv, da babyene ikke lærer seg å regulere følelser og stress. Selvsagt ikke alle, blir litt som å kjøre uten bilbelte eller spise salami som gravid. Går stort sett fint, men der det ikke går fint går det virkelig ikke fint. Så er du villig til å risikere det? Er det verdt det, å muligens ødelegge barnet for resten av livet? Beklager om dette ble hardt, er stuptrøtt selv etter å ha valgt litt egentid fremfor søvn i kveld og er nå på vei i seng 😂 du må uansett gjøre det som føles riktig for deg, og det kan ingen her inne svare på. Men jeg lover, det blir bedre jeg kjenner ingen som er 18 år og fremdeles må ligge med mamma for å sove Anonymkode: c17aa...2a7 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå