Er ikke dette hårreisende?

[Gjest ja ja ja]

Er ikke dette hårreisende? :hår::hår::hår:

Jeg sliter med angst og depresjon. Har gått i behandling siden barndommen. Er nå 21 år. Ble sykemeldt for tre år siden pga. angst og depresjon. Da ble jeg innlagt fem ganger på tre år. Personalet der har sett at jeg ikke har blitt noe bedre. De har sagt at de ikke har sett noen fremgang på de tre årene. At jeg ikke har blitt noe bedre med angsten og depresjonen min ved innleggelse.

Og nå driver de å skal få meg ut i jobb? Og det er jo helt hårreisende at jeg må jobbe fordi jeg ikke blir noe bedre av innleggelse, medesin og terapi.. Jeg er nok en så stor byrde for samfunnet og da jeg må jobbe. Men de personalet der sier at jeg ikke har blitt noe bedre. Og hvis jeg er syk nok til å bli innlagt er jeg plutselig frisk nok til å jobbe da? Synes det hele er helt sprøtt jeg. Jeg føler meg ivertfall syk til å jobbe.

Men siden jeg ikke har blitt noe bedre av innlaggelser og terapi hele livet så har de nesten gitt meg opp. Siden de presser meg ut i jobb? Og jeg har sånn mye angst at jeg ikke klarer å ta vare på meg selv engang.

Mitt største ønske er å bli bedre, også å jobbe. Men når jeg ikke har blitt noe bedre, og det har personalet også sagt så da skal jeg ut i jobb da? Er ikke dette hårreisende? :hår::hår::hår:

[Gjest Catwoman]

De kan ikke tvinge deg ut i jobb, hvis ikke du vil det selv.

Nå kjenner jo ikke jeg situajsonen eller noe men kan det være at de tror det kan være noen hjelp for deg? Å få en liten jobb, en jobb du kan mestre?

De vil nok prøve alt som kan være til hjelp for deg, og å prøve å jobbe er kanskje en av de tingene.

[Gjest ja ja ja]

Jeg føler meg for syk til å jobbe. Jeg vil først bli frisk også kan jeg jobbe.

Men hvordan kan jeg bli frisk når personalet har nesten gitt meg opp.?

De sa jo: At jeg ikke hadde blitt noe bedre og derfor må ut i jobb?

Hva skal jeg gjøre?

[Pauline]

Det kan jo hende du blir bedre av å JOBBE LITT. Det er neppe snakk om en 100% stilling. Kanskje noen få timer i uka kan gi deg nye impulser å virke positivt. Mange eksempel på det.

[Gjest vimse]

Det kan jo hende du blir bedre av å JOBBE LITT. Det er neppe snakk om en 100% stilling. Kanskje noen få timer i uka kan gi deg nye impulser å virke positivt. Mange eksempel på det. 

←

Enig Kanskje bare to tre timer en gang eller to i uka, bare for å prøve, og sånne ting blir alltid nøye fulgt opp. Dessuten tror jeg heller ikke det er et lite overveid alternativ, og en del har vel vært prøvd, i og med du har vært sykemeldt såpass lenge? Og det forplikter jo ved et behandlingstilbud at alternativer skal være prøvd, for noe kan jo virke for noen

Så jeg tror det er verd å prøve å være litt positiv, og gi det en sjans, men for all del, ikke la deg overkjøre!

[Gjest Gjest]

Det kan jo hende du blir bedre av å JOBBE LITT. Det er neppe snakk om en 100% stilling. Kanskje noen få timer i uka kan gi deg nye impulser å virke positivt. Mange eksempel på det. 

←

Enig. Og hvorfor ikke prøve litt da? Når det motsatte ikke hjelper - hvorfor ikke prøve noe annet. Vær litt positiv.......kanskje dette er begynnelsen til et nyt liv for deg?

[Bonnie]

Det kan jo hende du blir bedre av å JOBBE LITT. Det er neppe snakk om en 100% stilling. Kanskje noen få timer i uka kan gi deg nye impulser å virke positivt. Mange eksempel på det. 

←

Synes dette virker veldig fornuftig.

Hva med å følge personalets råd? Hvis man ikke prøver noe av det de foreslår, selv om det ikke virker som det man har lyst til, da trenger man jo ikke fagfolk?

[Mrs. K]

Tråden er ryddet.

Trille - mod

[Gjest Gjest]

Jobb er den beste medisin!

Når ingenting annet har hjulpet så kan det da ikke skade å prøve.

Måten du fremlegger saken din på virker ikke akurat så veldig tillitsvekkende på meg ialfall.

Min legesøster pleier å si at ( i forhold til fysiske smerter, men burde vel kunne bruke den samme logikken på psykiske lidelser) har man like store smerter om man er hjemme som om man har på jobb, ja da kan man like godt jobbe.

Mao ingen grunn til å sykemeldes.

[Gjest Gjest]

Jobb er den beste  medisin!

Når ingenting annet har hjulpet så kan det da ikke skade å prøve.

Måten du fremlegger saken din på virker ikke akurat så veldig tillitsvekkende på meg ialfall.

Min legesøster pleier å si at ( i forhold til fysiske smerter, men  burde vel kunne bruke den samme logikken på psykiske lidelser) har man like store smerter  om man er hjemme som om man har på jobb, ja da kan man like godt jobbe.

Mao ingen grunn til å sykemeldes.

←

Dette er det dummeste jeg har hørt, har selv vært sykemld både pga av fysiske smerter og psykiske problem. Når jeg feks hadde gallesten var jeg sykemld i en måned. Selv om smertene er lik, så kan jeg jo ikke ligge å vri meg i smerter på jobben vel?

Og når det gjelder psykisk; hvis du ikke har hatt angst eller alvorlige depresjoner kan du faktisk ikke uttale deg. Det burde allle oppegående mennesker skjønne!

Heldigvis har jeg hatt en sjef som var mer forståelsesfull, slik at jeg faktisk klarte å beholde jobben. Er nå tilbake i 100 %.

Til trådstarter, få noen til å hjelpe deg med å finne et tilbud/jobb du kan takle. Har du en ansvarsgruppe? Er det mer enn 3 instanser involvert skal det opprettes en slik. De skal kunne legge til rette for deg!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Dette er det dummeste jeg har hørt, har selv vært sykemld både pga av fysiske smerter og psykiske problem. Når jeg feks hadde gallesten var jeg sykemld  i en måned. Selv om smertene er lik, så kan jeg jo ikke ligge å vri meg i smerter på jobben vel?

Og når det gjelder psykisk; hvis du ikke har hatt angst eller alvorlige depresjoner kan du faktisk ikke uttale deg. Det burde allle oppegående mennesker skjønne!

Heldigvis har jeg hatt en sjef som var mer forståelsesfull, slik at jeg faktisk klarte å beholde jobben. Er nå tilbake i 100 %.

Til trådstarter, få noen til å hjelpe deg med å finne et tilbud/jobb du kan takle. Har du en ansvarsgruppe? Er det mer enn 3 instanser involvert skal det opprettes en slik. De skal kunne legge til rette for deg!

Lykke til!

←

Det er jo litt forskjell på smerter da. Her snakker jeg om mer diffuse kroniske muskelplager som mange i helsevesen feks plages av. Med andre ord ikke AKUTTE smerter som gjør at man ligger å vrir seg. Ved slike smerter skal man jo selvfølgelig ikke jobbe.

[aline]

Jobb er den beste  medisin!

Når ingenting annet har hjulpet så kan det da ikke skade å prøve.

Måten du fremlegger saken din på virker ikke akurat så veldig tillitsvekkende på meg ialfall.

Min legesøster pleier å si at ( i forhold til fysiske smerter, men  burde vel kunne bruke den samme logikken på psykiske lidelser) har man like store smerter  om man er hjemme som om man har på jobb, ja da kan man like godt jobbe.

Mao ingen grunn til å sykemeldes.

←

merkelig at folk blir sykemeldt da, siden det er slik at jobb alltid er den beste medisin for alt som ikke er akutt og slik at man ligger å vrir seg i smerte konstant.

den logikken burde ærlig talt ikke brukes på verken psykiske eller fysiske lidelser, for selv om man har like vondt eller sliter like mye med angst el depresjoner om man er hjemme, så er det noe med hva man har energi til og evne til I TILLEGG til at man må takle de smertene/plagene man har av lidelsen.

f.eks.: får jeg ett angstanfall, så er det like hardt om jeg er på jobb som det er om jeg er hjemme, forskjellen er jo bare at når jeg er på jobb så må jeg faktisk gjøre jobbting selv om jeg sitter å rister og har full hyperventilering og panikk. Om jeg er hjemme så er anfallet like sterkt, men jeg trenger ikke i tillegg å gjøre annet en å fokusere på å komme ut av det igjen.

om det er konstante smerter som ikke er så vonde at man faktisk blir sliten av dem i seg selv, og såpass "vage" at man fint kan jobbe på tross av dem og det ikke gjør verken lidelsen eller vondtene værre, så klart man da istedenfor kan jobbe.

men det er faktisk plenty lidelser som ikke er slik, så at det der skal være en logikk som funker på fysiske og psykiske lidelser, viser bare til dårlig innsikt i hva smerte og psykiske lidelser faktisk kan kreve.

[Gjest Gjest]

Så psykisk syke kan aldri ha godt av å komme ut å treffe mennesker?

Tror man virkelig at det blir bedre bare av å isolere seg og gå hjemme å daffe?

Denne jenta har prøvd det i 3 år uten at det har hjulpet, så da er det faktisk ikke hårreisende at hun nå nytter til ekspertisen som anbefaler henne å aktivisere seg litt.

[aline]

har aldri sagt noe om isolering av psykiske syke jeg, men jeg er ikke enig i at arbeid er beste medisin i alle tilfeller, verken psykiske eller fysiske.

[Gjest Gjest]

har aldri sagt noe om isolering av psykiske syke jeg, men jeg er ikke enig i at arbeid er beste medisin i alle tilfeller, verken psykiske eller fysiske.

←

Nei ikke i ALLE tilfeller;-)

satte det litt på spissen da. Men i MANGE situsajoner er det faktisk et pluss å komme i aktivitet. Det er jo ikke uten grunn at mange hevder at arbeid er ikke noe vi gjør for pengene , men for vårt eget selvbilde.

[aline]

Nei ikke i ALLE tilfeller;-)

satte det litt på spissen da. Men i MANGE situsajoner er det faktisk et pluss å komme i aktivitet. Det er jo ikke uten grunn at mange hevder at arbeid er ikke noe vi gjør for pengene , men for vårt eget selvbilde.

←

og at aktivitet er medisin for mange situasjoner er jeg enig i, selv om det ikke nødvendigvis er i form av jobb.

for mange kan det være sunt å komme i aktivitet med både sosialisering og noen forventninger, men jobb krever faktisk mer en at man gjør sitt beste om man er syk, ergo finnes det fler aktiviteter som kan gi samme nytten. tror jeg da.

[annie8219]

stakkars folk som ikke forstår!og stakkars vennene deiras om di noen gang skulle lide av angst eller deperasjon!!!

angst/deperasjon er ikke en sykdom men ett utrykk man bruker av 1000 forskjellige tilstander....og da sier det seg selv at ikke alle har godt av å komme eg ut i jobb!!det kan heller være omvendt-at jobb vil gjøre det enda vanskeligere....jeg har selv slitt med angst og deperasjon og dette er ikke noe å spøke med...dette er folk som VIRKELIGT sliter....jeg har gått arbeidsledig så lenge jeg kan huske..har kun hatt småjobber og disse sluttet jeg i for forskjellige grunner...noen for jeg ikke orket mer og for jeg bare ble verre....så har jeg en bror som lider av fibromyalgi som de maser på å komme på arbeid når han er syk eller sykemeldt...noen ganger gjør han det men da må han bare sykemelde seg enda lengre for det ble han så dårlig av at....NEI!mange folk har det betre å være hjemme å slappe ornteligt av,noen har gått av å var hjemme,ta livet med ro og gå tur i skog og mark,mens andre klarer og har godt av å gå på jobb....men forstå---jobb er ikke altid løsningen!!!

[annie8219]

føler du at du ikke har fått hjelp eller at situasjonen ikke har forandret seg er det ikke deg det er noe galt med men di som "liksom" skal hjelpe deg....alle jobber på forskjellige måter og sånn er det med psykologer og terapauter også....finn den rette for deg,enten du slår opp i tlf.katalogen,ser på internett eller forhører deg litt med beskjente eller andre....prøv andre metoder....om du apsolutt vet at du ikke klarer å jobbe-så ikke jobb! du kjenner sjøl hva du orker...ja av og til vet andre hva som er best for deg kankje..men tenk om dette ikke er rette hjelpa for deg og det bare gjør ting vont verre....jeg slet også med dette...sosialkonoret og andre ville ha meg ut i jobb og di maste så masse di fikk til slutt viljen sin,men jeg ble bare verre å måtte holde meg hjemme en periode...så dukket "engelen" min opp...dette var en spesialist i det jeg slet med og han har hjulpet å vinne tilbake livet mitt og kvittet meg med alle problemene mine...han har gjort meg sterk igjen og nå er jeg i full gang å søke jobber så lytt til ditt indre og finn "noen andre" til å hjelpe deg som kan gi deg den hjelpen du "virkeligt" trenger

masse lykke til

[aline]

stakkars folk som ikke forstår!

←

jeg synes ikke det er synd om dem, jeg synes heller de er heldige jeg.

for de som ikke forstår, har ikke opplevd å ha angst eller depresjoner, og det skal de være glade for.

jeg unner ikke min verste fiende psykiske problemer, og når jeg treffer folk som ikke forstår, så tenker jeg mer "gud så heldig!"

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med aline. Angst krever mye energi og en jobb i stedet for å være hjemme eller blant kjente, vil være krevende eller umulig. En jobb du ikke takler vil føre til et nytt nederlag og du vil kansje bare bli verre.

Det at personalet sier du må jobbe, kan bety at de mener du bør søke tidsbegrenet uføretrygd. De tør sjelden si det rett ut for da kan du bruke utsagnet overfor trygdekontoert.

Får du uføretrygd kan du finne en behandling som passer deg og når du føler deg bedre kan du kanskje finne deg en deltidsjobb som passer deg, og kanskje komme tilbake i full jobb en dag.