Vil flytte «til naturen» - tips?

[AnonymBruker]

Dagdrømmer ofte om å bo langt unna folk, med bare natur, en liten familie og masse dyr.. Har noen her forslag til hvor jeg kunne bodd? Er det noen idylliske plasser som er fint å bosette seg i Norge? Et sted hvor man kan gå turer med hund, kanskje bare ha en liten nærbutikk, ingenting fancy.. Har et stort behov for å komme nærmere naturen og leve et mer enkelt liv, er så lei av samfunnet og alt stresset jeg føler på konstant 

Anonymkode: fee89...83c

[AnonymBruker]

Det er vel bare å kike seg rundt etter småbruk på finn. 

Anonymkode: c6656...220

[AnonymBruker]

Vi gjorde det. Er nå på vei tilbake til litt mer sentralt. Ikke by eller tettsted, men litt nærmere naboer. På vinterstid var det ikke så kjekt allikevel... 

 

men se på finn etter småbruk. Boliger på små øyer feks. Ta en titt på «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Der får du tips om mange steder som er slik du beskriver. 
 

Lykke til😊

Anonymkode: 33930...3c6

[AnonymBruker]

Sånt virker veldig romantisk og fint når man ser programmer om det, men jeg tror du skal ha vokst opp med å bo slik for å trives fullt ut over lang tid. Det kan også bli vanskelig å selge om dere finner ut at dette ikke er noe for dere likevel, så kanskje finne et sted som dere kan leie et par år, og så heller kjøpe etter den tid.

Du vil oppdage at å bo grisgrendt ikke er for alle.

Anonymkode: a168b...00c

[AnonymBruker]

Om en ikke har bodd slik før så vil jeg anbefale en mellomting.

Veldig mange steder i Norge hvor en kan bo nært natur, ikke bo for tett på folk - men likevel ha et bysentrum, kulturtilbud og naboer innen relativt kort avstand.

Ikke kjøp småbruk. Det er vannvittig mye jobb å drive. Især om en skal ha dyrehold.

Et vanlig hus i ytterkant av ei lita bygd eller tettsted åpner for å prøve seg i det små. En kan ha et par høner, kaniner kanskje? Og en kan dyrke grønnsaker i egen hage, starte med et bed og potetland f.eks

Fort gjort å bite over for mye til å begynne med, når det slett ikke er nødvendig for å få en stor forandring i livet og hverdagen.

Anonymkode: fe383...0e2

[AnonymBruker]

Flytt til Dokka! Bittelite lokalsamfunn, men masse plasser man kan bo avskjermet i naturen. Man kan kjøre ned til bygda for å handle, og ellers trekke seg tilbake i skog og fjell om man vil. 

Anonymkode: ae5f9...c3a

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp slik og ville aldri bodd slik med barn. Det ble veldig ensomt. Følte meg alltid utenfor. Alltid stor stas de gangene vi kjørte til byggefeltet, der var det masse barn å leke med. 
 

Nå har jeg familie selv og har kjøpt hus rett ved skog og sjø, men i et byggefelt så ungene kan løpe rundt til venner.

Anonymkode: 84833...f92

[AnonymBruker]

Burfjord, Kvænangen kommune

Anonymkode: 68575...6d7

[Mt3]

Hele Norge er fylt med fine perler å bo på for de som ønsker litt mer avstand til nabohuset. 

En må bare se seg rundt, finne ut om en setter mest pris på hav og bratte fjell, øyer og skjærgården, fjell og skog...

Husk at det er mange nedturer med å ha dyr også, og at avliving av dyr er en del av hverdagen om en bosetter seg på ett øde sted og skal ha mange dyr. Ikke fordi du nødvendigvis må slakte selv, men fordi en må hjelpe dyrene så de ikke lider.

Vedlikehold av bygninger koster også mye.

[Morpheus]

Finnskogen

[nomore82]

Skal du ha masse dyr må du nærmest ha det som næring, dvs bonde. Å ha vanlig arbeid pluss masse dyr krever at du er svært dedikert, trenger lite søvn, har et godt nettverk som kan hjelpe deg og du bør ha erfaring med dyr fra før.

Ut over det er jo idyllisk en smakssak. Det jeg synes er idyllisk trenger ikke være noe for deg. Og motsatt.

Langt fra folk beskriver jo 90% av Norge.

Men vær obs på at sånne ting SER idyllisk ut. Men når det kommer til stykke så er det svært krevende å bo langt fra folk. Du skal være erfaren eller ha en veldig sterk drivkraft for å trives med det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg vokste opp slik og ville aldri bodd slik med barn. Det ble veldig ensomt. Følte meg alltid utenfor. Alltid stor stas de gangene vi kjørte til byggefeltet, der var det masse barn å leke med. 
 

Nå har jeg familie selv og har kjøpt hus rett ved skog og sjø, men i et byggefelt så ungene kan løpe rundt til venner.

Anonymkode: 84833...f92

Dette. 

Det kan virke romantisk og trivelig å ha småbarn voksende opp slik. Men barn trenger andre impulser, spesielt etter at de har kommet i skolealder. Har de vokst opp uten venner, og så begynner på skolen, kan det være kjempevanskelig å tilpasse seg nye mennesker. Det er heller ikke spesielt gøy å bo langt i gokk når man er skolebarn. De andre barna utvikler vennskap seg i mellom fordi de f eks er naboer, og da står de vennskapene veldig sterkt i klassesammenheng. 

Selv syntes jeg det virket svært romantisk å bo på småbruk, som alle andre i 2020, så jeg slukte alle episodene av "Oppfinneren" på NRK. De bor ikke SÅ langt fra folk og fe, men de har ingen nære naboer. Om våren og sommeren ser det idyllisk ut, men det kommer jo en vinter hvert år... De vinterne der var så ille at de måtte flytte fra huset pga kulde, om jeg husker riktig. Ellers masse problemer med hver minste ting i huset. Så om man skal bo et sånt sted, må man faktisk være svært handy og ha masse stå-på-vilje. Tror man må være bygd for et sånt liv.

Det går an å faktisk finne seg ei hytte langt inni ingenmannsland, og bo der i helger og ferier. Se f eks noen av hyttene i Eventyrlig oppussing - de ligger langt unna både vei og øvrig befolkning. Med en sånn hytte får man faktisk smake litt på det introverte livet det er å bo slik. Ikke sikkert det frister å være der tre uker i strekk, med mindre du har noe å holde på med. Har selv en hytte som ligger for seg selv, og jeg MÅ ha noe å gjøre når jeg er der. Ellers går jeg fort lei (og jeg er introvert). 

Anonymkode: f1cb8...3ea

[sommermor]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vi gjorde det. Er nå på vei tilbake til litt mer sentralt. Ikke by eller tettsted, men litt nærmere naboer. På vinterstid var det ikke så kjekt allikevel... 

 

men se på finn etter småbruk. Boliger på små øyer feks. Ta en titt på «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Der får du tips om mange steder som er slik du beskriver. 
 

Lykke til😊

Anonymkode: 33930...3c6

En må bare være obs på at hvis det er storm eller stiv/sterk kuling så kan det hende at det ikke går ferje til fastlandet. Og at den blir liggende landfast noen dager i uværet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sånt virker veldig romantisk og fint når man ser programmer om det, men jeg tror du skal ha vokst opp med å bo slik for å trives fullt ut over lang tid. Det kan også bli vanskelig å selge om dere finner ut at dette ikke er noe for dere likevel, så kanskje finne et sted som dere kan leie et par år, og så heller kjøpe etter den tid.

Du vil oppdage at å bo grisgrendt ikke er for alle.

Anonymkode: a168b...00c

På samme måte som en "oppdager" at å bo sentralt ikke er for alle...?

Anonymkode: d43db...aa2

[AnonymBruker]

Dette er min drøm også. Har blitt ufør og bor sentralt i en 200kvm enebolig for meg selv. Kunne tenkt meg noe mer landlig, mindre og billigere. Men har dessverre ikke helsen til å flytte og renovere gamle hus i utkantsstrøk. Hadde jeg dog hatt helsen til å gjort dette så hadde jeg nok blitt boende her jeg bor og funnet meg en jobb. Så det er litt sånn.. en tveegget drøm egentlig. Mange pros og cons. 

Jeg ønsker likevel ikke å bo "på fjellet". Men litt mer øde og med større plass rundt seg. Gjerne slik at stuevinduene går ut mot havet for utsikt. Kunne aldri klart å bo slik at jeg ser rett i en mørk skog utenfor vinduene. 

Så det er litt slik... Du må nesten finne ut hvordan dette "landlige" for deg skal være. Hva vil du ha utsikt mot? Skog, fjell, hav, vann, friområder eller kanskje et tettsted "på andre siden"/lengre unna? Deretter bør du tenke på klima. Hva ønsker du av vind, regn, solforhold, snø, temperaturer osv? Når du har svart på disse to spørsmålene så tror jeg du har snevret inn til flere aktuelle områder foran å vurdere "hele" Norge. Og så burde du tenke på hvilke boforhold du ønsker å flytte inn i. Er det et gammelt gårdsbruk, en hytte eller en enkel og frittstående enebolig, samt hvordan du er i stand til å renovere eller ikke. Og pris selvfølgelig. 

Gjør du dette har du laget deg selv mange konkrete søkeresultater på finn.no som kan gi drømmen din et perspektiv på hva du kan finne og hva som er aktuelt. Kanskje ser du at den drømmen din ikke er realistisk. Eller kanskje finner du akkurat det du ser etter. Hvem vet. Men imellomtiden så tenker jeg at både din og min drøm gjerne er mer overvurdert enn hva realiteten tilsier. For det er jo ofte slik med "drømmer". 

Anonymkode: bd708...788

[AnonymBruker]

kanskje en støl i for eksempel Valdres, eller lignende?   

Anonymkode: 6ce94...3e1

[AnonymBruker]

Spørs om det er så mye mindre stress med masse dyr som må passes døgnet og året rundt, aldri fri, uansett hvor sliten/syk man er selv. Økonomien i det... enten må man ha tungt maskineri eller gjøre tungt kroppsarbeid, eventuelt begge deler.

Vedlikehold, kanskje lange strekk man må brøyte selv om vinteren, hver tur for selv de enkleste ting må planlegges...

For meg høres den livsstilen mye mer stressende ut enn livet jeg har nå (hvor jeg tross alt har helger, ferier, sykt barndager og muligheten til å ligge på sofaen hvis jeg blir syk selv).

Anonymkode: c249c...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Om en ikke har bodd slik før så vil jeg anbefale en mellomting.

Veldig mange steder i Norge hvor en kan bo nært natur, ikke bo for tett på folk - men likevel ha et bysentrum, kulturtilbud og naboer innen relativt kort avstand.

Ikke kjøp småbruk. Det er vannvittig mye jobb å drive. Især om en skal ha dyrehold.

Et vanlig hus i ytterkant av ei lita bygd eller tettsted åpner for å prøve seg i det små. En kan ha et par høner, kaniner kanskje? Og en kan dyrke grønnsaker i egen hage, starte med et bed og potetland f.eks

Fort gjort å bite over for mye til å begynne med, når det slett ikke er nødvendig for å få en stor forandring i livet og hverdagen.

Anonymkode: fe383...0e2

Jeg synes dette var gode råd😊 Finn deg ei lita bygd med passe langt mellom naboer, og til skole og bhg. Begrens dyrehold til selskapelige smådyr. 

Anonymkode: 599ee...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2/8/2022 den 7.48):

Jeg vokste opp slik og ville aldri bodd slik med barn. Det ble veldig ensomt. Følte meg alltid utenfor. Alltid stor stas de gangene vi kjørte til byggefeltet, der var det masse barn å leke med. 
 

Nå har jeg familie selv og har kjøpt hus rett ved skog og sjø, men i et byggefelt så ungene kan løpe rundt til venner.

Anonymkode: 84833...f92

Her er vi jo forskjellige. Jeg vokste også opp i skogen uten naboer, men jeg trivdes godt med det. Elsket å lese, skrive, tegne og å høre på musikk. Følte meg aldri utenfor, jeg var jo med vennene mine på skolen hver eneste dag. Vi flyttet til boligfelt når vi fikk barn, men for meg ble det stressende når det nærmest konstant ringte på dørklokka. Følte vi ikke fikk gjort lekser eller spist middag i fred. Det ble også veldig sårt for barna da min eldste er veldig populær, mens mellomste sliter sosialt. For alle som ringte på ville jo bare ha tak i eldstemann... Nå har vi flyttet et langt steinkast vekk fra boligfeltet og jeg merker at familien har fått en langt større ro. Først og fremst fordi det ikke renner inn og ut med unger. Poenget mitt er at å bo midt i et boligfelt ikke er for alle 😆

Anonymkode: 83aa2...972

[AnonymBruker]

Heidal i Gudbrandsdalen  langt mellom husene, men hyggelige bygdefolk og de ønsker innflyttere velkommen. 

Anonymkode: d47da...e1b