Gjest AnomynBruker Skrevet 18. februar 2022 #81 Skrevet 18. februar 2022 AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Det hadde vært gøy å vært med i en sosial gruppe med adhd damer, gjort aktiviteter sammen. Godt å treffe like personer ☺️ Anonymkode: 5393e...03f Jeg tror ADHD Norge arrangerer treff ganske mange steder i landet. Se om du finner ditt hjemsted på hjemmesidene deres. 50
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2022 #82 Skrevet 19. februar 2022 Jeg føler min utreder er fastlåst i "den gamle" måten å tenke om ADHD. Jeg har lest så mye om at jenter med ADHD ofte går udiagnosert hele barndommen, særlig om de har ADD, for de internaliserer symptomene og blir flinke til å maskere tegnene, pga de helt andre krav og forventninger som stilles til jenter. Det er vel derfor så mange kvinner nå begynner å få diagnosen i voksen alder...?? Jeg slet alltid med skolearbeid på den måten at jeg brukte myye tid og krefter (og tårer og sinne) på å bli ferdig, men jeg gjorde ferdig det meste, så lærerne merket ikke hvordan jeg slet. Jeg hadde også en kjempestreng far som jeg var livredd, så jeg turte ikke annet enn å gjøre leksene mine... men husker at når vennene mine var ute og lekte så satt jeg på rommet med skolearbeid og slet meg gjennom time etter time... Når jeg vokste opp på 80 tallet var ikke ADHD et tema engang, og ADD hadde vel ikke blitt en egen diagnose enda, så jeg mener dette er grunnen til at ingen rapporterte inn problemer i min barndom. Jeg kunne være en trollunge mot min stakkars mor, så hun fikk gjennomgå mange kamper med meg... men siden hun var rolig og konfliktsky (pga faren min var voldelig mot henne), så fortalte hun aldri pappa, eller noen andre, hvordan jeg oppførte meg (pappa var mye borte på jobbreiser)... Likevel sier min behandler at hvis jeg har adhd så ville tegnene vært ganske tydelig i min oppvekst, og der ville garantert vært flere personer som rapporterte problemer med meg... Dette har jeg altså ikke å vise til, selv om jeg vet selv at jeg slet mye... var i tillegg mye humørsyk og slet med selvbildet, og startet og sluttet på utallige fritidsaktiviteter (talte 13 sist jeg skrev ned), fordi jeg mistet så fort interessen.... Jeg vet også at jeg fikk ofte mld hjem pga mistet skolesaker, glemte bøker hjemme, drømte meg bort i timene m.m... men nå har mamma alzheimers og husker ingenting av dette. Pappa er snart 90, og var så lite tilstede at han husker heller ingenting... Jeg har heller ingen andre i familien som kan fortelle om meg som barn, siden alle mine 3 eldre søsken hadde flyttet hjemmefra innen jeg var 8 år... (jeg er atpåklatt). Så hva gjør jeg da?? Behandler sier han trenger "bevis" fra barndommen min, men de finnes ikke annet enn i mine forklaringer og minner... Blir så frustrert 😫 Anonymkode: d3e44...b01 1 1
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2022 #83 Skrevet 19. februar 2022 AnonymBruker skrev (11 timer siden): Jeg føler min utreder er fastlåst i "den gamle" måten å tenke om ADHD. Jeg har lest så mye om at jenter med ADHD ofte går udiagnosert hele barndommen, særlig om de har ADD, for de internaliserer symptomene og blir flinke til å maskere tegnene, pga de helt andre krav og forventninger som stilles til jenter. Det er vel derfor så mange kvinner nå begynner å få diagnosen i voksen alder...?? Jeg slet alltid med skolearbeid på den måten at jeg brukte myye tid og krefter (og tårer og sinne) på å bli ferdig, men jeg gjorde ferdig det meste, så lærerne merket ikke hvordan jeg slet. Jeg hadde også en kjempestreng far som jeg var livredd, så jeg turte ikke annet enn å gjøre leksene mine... men husker at når vennene mine var ute og lekte så satt jeg på rommet med skolearbeid og slet meg gjennom time etter time... Når jeg vokste opp på 80 tallet var ikke ADHD et tema engang, og ADD hadde vel ikke blitt en egen diagnose enda, så jeg mener dette er grunnen til at ingen rapporterte inn problemer i min barndom. Jeg kunne være en trollunge mot min stakkars mor, så hun fikk gjennomgå mange kamper med meg... men siden hun var rolig og konfliktsky (pga faren min var voldelig mot henne), så fortalte hun aldri pappa, eller noen andre, hvordan jeg oppførte meg (pappa var mye borte på jobbreiser)... Likevel sier min behandler at hvis jeg har adhd så ville tegnene vært ganske tydelig i min oppvekst, og der ville garantert vært flere personer som rapporterte problemer med meg... Dette har jeg altså ikke å vise til, selv om jeg vet selv at jeg slet mye... var i tillegg mye humørsyk og slet med selvbildet, og startet og sluttet på utallige fritidsaktiviteter (talte 13 sist jeg skrev ned), fordi jeg mistet så fort interessen.... Jeg vet også at jeg fikk ofte mld hjem pga mistet skolesaker, glemte bøker hjemme, drømte meg bort i timene m.m... men nå har mamma alzheimers og husker ingenting av dette. Pappa er snart 90, og var så lite tilstede at han husker heller ingenting... Jeg har heller ingen andre i familien som kan fortelle om meg som barn, siden alle mine 3 eldre søsken hadde flyttet hjemmefra innen jeg var 8 år... (jeg er atpåklatt). Så hva gjør jeg da?? Behandler sier han trenger "bevis" fra barndommen min, men de finnes ikke annet enn i mine forklaringer og minner... Blir så frustrert 😫 Anonymkode: d3e44...b01 Hei Jeg vil printet ut og vist han ADHD Norge sin brosjyre om ADHD hos jenter. Jeg har litt lik historie som deg og han som utredet meg trengte ikke bekreftelse fra foreldrene mine. Han trodde på det jeg fortalte. ADHD tegnene dine var jo tydelig i barndommen. At ingen rundt tok deg på alvor og forsto at du slet skal vel for faen ikke du straffes for. Hvis behandler ikke vil høre ville jeg spurt ADHD Norge om de kan anbefale en annen behandler som er god på ADHD hos jenter. Lykke til! Anonymkode: 5a673...a8c 3 1
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2022 #84 Skrevet 19. februar 2022 AnonymBruker skrev (12 timer siden): Jeg føler min utreder er fastlåst i "den gamle" måten å tenke om ADHD. Jeg har lest så mye om at jenter med ADHD ofte går udiagnosert hele barndommen, særlig om de har ADD, for de internaliserer symptomene og blir flinke til å maskere tegnene, pga de helt andre krav og forventninger som stilles til jenter. Det er vel derfor så mange kvinner nå begynner å få diagnosen i voksen alder...?? Jeg slet alltid med skolearbeid på den måten at jeg brukte myye tid og krefter (og tårer og sinne) på å bli ferdig, men jeg gjorde ferdig det meste, så lærerne merket ikke hvordan jeg slet. Jeg hadde også en kjempestreng far som jeg var livredd, så jeg turte ikke annet enn å gjøre leksene mine... men husker at når vennene mine var ute og lekte så satt jeg på rommet med skolearbeid og slet meg gjennom time etter time... Når jeg vokste opp på 80 tallet var ikke ADHD et tema engang, og ADD hadde vel ikke blitt en egen diagnose enda, så jeg mener dette er grunnen til at ingen rapporterte inn problemer i min barndom. Jeg kunne være en trollunge mot min stakkars mor, så hun fikk gjennomgå mange kamper med meg... men siden hun var rolig og konfliktsky (pga faren min var voldelig mot henne), så fortalte hun aldri pappa, eller noen andre, hvordan jeg oppførte meg (pappa var mye borte på jobbreiser)... Likevel sier min behandler at hvis jeg har adhd så ville tegnene vært ganske tydelig i min oppvekst, og der ville garantert vært flere personer som rapporterte problemer med meg... Dette har jeg altså ikke å vise til, selv om jeg vet selv at jeg slet mye... var i tillegg mye humørsyk og slet med selvbildet, og startet og sluttet på utallige fritidsaktiviteter (talte 13 sist jeg skrev ned), fordi jeg mistet så fort interessen.... Jeg vet også at jeg fikk ofte mld hjem pga mistet skolesaker, glemte bøker hjemme, drømte meg bort i timene m.m... men nå har mamma alzheimers og husker ingenting av dette. Pappa er snart 90, og var så lite tilstede at han husker heller ingenting... Jeg har heller ingen andre i familien som kan fortelle om meg som barn, siden alle mine 3 eldre søsken hadde flyttet hjemmefra innen jeg var 8 år... (jeg er atpåklatt). Så hva gjør jeg da?? Behandler sier han trenger "bevis" fra barndommen min, men de finnes ikke annet enn i mine forklaringer og minner... Blir så frustrert 😫 Anonymkode: d3e44...b01 Anbefaler som anonym...a8c å printe ut ADHD hos kvinner, på ADHD Norge. Det er et veldig bra skriv. Jeg leste gjennom det før jeg begynte utredning, og hadde brukt merkepenn i hele skrivet, angående hva jeg kjente meg igjen i, og hva som ikke passet på meg. Det brukte vi som grunnlag for innledende samtaler. Da selve utredning foregikk var det ingen av mine foreldre eller andre som deltok i det. Utredning er en standard man går gjennom, og det skal ikke være behov for vitner som bekrefter det du svarer på spørsmålene. Min far har nok ADHD selv, men er av den typen som sier "Må det settes diagnoser på alt? Det er bare tåpelig!", så hadde han blitt dratt inn i utredning hadde han bare benektet at det er noe diagnose å sette. Selv om både jeg og guttene har hatt stor hjelp i å få diagnosen, i forhold til å forstå oss selv og også få medisin ved behov, så vil ikke min far høre snakk om dette. Han vil ikke engang sette seg inn i hva det innebærer å ha adhd, og at det ikke akkurat er å ha en sykdom, men å ha en personlighet som innebærer en del utfordringer det er klokt å være bevisst på, så man har mulighet til å forstå seg selv bedre, og håndtere det bedre. "Det er ikke noe galt med verken meg, deg eller guttene", sier han, og det er jeg forsåvidt enig i, men likevel har det vært til stor hjelp å vite at gutta har adhd, og jeg også. Det har gitt oss en større forståelse av hvorfor vi er som vi er, og hvordan man best kan håndtere utfordringer. Bare noe så lite som at jeg forstår at jeg ikke kan si til gutta at nå er det middag, kom nå, men istedenfor sier "Om 15 minutter er det middag", så de har tid til å omstille seg og innstille seg på å avslutte det de holder på med. Der gjorde og gjør stadig mine foreldre feil, og det blir konflikter ut av at de brått sier "Nå, med en gang!", som egentlig er helt unødvendige konflikter. Bare ørlite forståelse hjelper veldig mye, og forhindrer slike konflikter. Å benekte det, ikke ville vedkjenne det, blir bare dumt. Nei det er ikke noe galt med oss, for normalt er så mye,men det har likevel betydning både å forstå seg selv og andre bedre. Da kan man bli klokere og handle klokere. Anonymkode: 431fc...3b4 2
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2022 #85 Skrevet 19. februar 2022 AnonymBruker skrev (13 timer siden): Jeg føler min utreder er fastlåst i "den gamle" måten å tenke om ADHD. Jeg har lest så mye om at jenter med ADHD ofte går udiagnosert hele barndommen, særlig om de har ADD, for de internaliserer symptomene og blir flinke til å maskere tegnene, pga de helt andre krav og forventninger som stilles til jenter. Det er vel derfor så mange kvinner nå begynner å få diagnosen i voksen alder...?? Jeg slet alltid med skolearbeid på den måten at jeg brukte myye tid og krefter (og tårer og sinne) på å bli ferdig, men jeg gjorde ferdig det meste, så lærerne merket ikke hvordan jeg slet. Jeg hadde også en kjempestreng far som jeg var livredd, så jeg turte ikke annet enn å gjøre leksene mine... men husker at når vennene mine var ute og lekte så satt jeg på rommet med skolearbeid og slet meg gjennom time etter time... Når jeg vokste opp på 80 tallet var ikke ADHD et tema engang, og ADD hadde vel ikke blitt en egen diagnose enda, så jeg mener dette er grunnen til at ingen rapporterte inn problemer i min barndom. Jeg kunne være en trollunge mot min stakkars mor, så hun fikk gjennomgå mange kamper med meg... men siden hun var rolig og konfliktsky (pga faren min var voldelig mot henne), så fortalte hun aldri pappa, eller noen andre, hvordan jeg oppførte meg (pappa var mye borte på jobbreiser)... Likevel sier min behandler at hvis jeg har adhd så ville tegnene vært ganske tydelig i min oppvekst, og der ville garantert vært flere personer som rapporterte problemer med meg... Dette har jeg altså ikke å vise til, selv om jeg vet selv at jeg slet mye... var i tillegg mye humørsyk og slet med selvbildet, og startet og sluttet på utallige fritidsaktiviteter (talte 13 sist jeg skrev ned), fordi jeg mistet så fort interessen.... Jeg vet også at jeg fikk ofte mld hjem pga mistet skolesaker, glemte bøker hjemme, drømte meg bort i timene m.m... men nå har mamma alzheimers og husker ingenting av dette. Pappa er snart 90, og var så lite tilstede at han husker heller ingenting... Jeg har heller ingen andre i familien som kan fortelle om meg som barn, siden alle mine 3 eldre søsken hadde flyttet hjemmefra innen jeg var 8 år... (jeg er atpåklatt). Så hva gjør jeg da?? Behandler sier han trenger "bevis" fra barndommen min, men de finnes ikke annet enn i mine forklaringer og minner... Blir så frustrert 😫 Anonymkode: d3e44...b01 Jeg føler veldig med deg. Jeg avsluttet behandlingen min fordi jeg rett og slett kokte over på den kjerringa som skulle hjelpe meg og utrede. Kom innpå akkurat samme tema og jeg har heller ikke noen særlig familie som kan ‘’vitne’’ for meg annet enn min mamma. Hun sa til dama at hun syntes det var vanskelig å huske tilbake til barneårene med meg grunnet sykdom,rus,flyttinger,problemer med barnefar osv. Hun la alikevel til at hun alltid hadde store problemer med å få lakt meg uansett alder jeg var i. Jeg kunne være våken hele natta å lage til masse styr. Jeg snakket med meg selv på rommet og sovnet ikke før langt på tidlig mårra som 6-6 åring. Var åsså veldig ukonsentrert gjennom alle år på skole. Jeg klarte ikke gjøre lekser eller møte opp tidsnok til avtaler og mistet alltid nøkler og busskort m.m. Jeg kunne finne på å bare gå hjem fra skolen hvis jeg fant ut av det. Jeg var den høflige som alltid sjarmerte lærere og andre voksne rundt meg fordi jeg levde opp til de sosiale normene og var høflig ikke minst. Mange tror at en med adhd ikke (!) kan være høflig eller være stille når det kreves foreksempel… Damen som skulle utrede meg fikk læreren min på videregående skole til å fylle ut skjema med spørsmål. Etter hun hadde snakket med lærerne og sett på skjema så mente hun at jeg ikke skilte meg ut i klassen på noen vis og at jeg var godt likt av lærer. Hvorfor skulle ikke en lærer kunne like noen med adhd ? 😅 Det er åsså et spørsmål jeg stiller meg den dag i dag. Jeg hadde forresten byttet 9 skoler på det tidspunktet grunnet flytting hele oppveksten, og da burde jo alarmen ringe en plass ? Hvordan skal en klasseforstander kunne plukke opp noe hos meg som er merkverdig eller anderledes? ? Når jeg aldri går i en klasse lenger enn et år til to. jeg begynte å ruse meg å stjele og vanke i feil miljø fordi jeg ikke ble trodd og fordi jeg visste selv at jeg hadde en indre motor som aldri ble slått av… den er enda ikke slått av ! Jeg slapper skjeldent av…!! Hvis jeg slapper av i hode og kropp en dag skal jeg være glad og fornøyd resten av mitt liv 🙏 Har virkelig ikke blitt tatt på alvor og det er helt utrolig at så mange av folk jeg blir kjent med spør om jeg har adhd?? Hvorfor det oppå alt? Blir så deprimerende når alt blir feid under et teppe av profesjonelle mennesker som skal gjøre en godt gjennomført jobb og hjelpe unge mennesker som virkelig har noe å slite med. Nå skal jeg ikke skrive mer for jeg kunne skrevet en bok. vil si at jeg håper du får hjelp!! Ikke gi deg og bytt behandler om du må. Ikke la andre mennesker ødelegge for deg når du vet selv at det er noe med deg som ‘’ikke stemmer’’ .. sånn sett er det jo ingen feil med oss med adhd ☺️ Vi er like flotte mennesker som andre og kan være/bli mer kreativ og pågangsdyktig enn folk flest ☺️ Anonymkode: e913c...f56 1
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2022 #86 Skrevet 19. februar 2022 Podcast om hvorfor og hvordan vi har blitt oversett som jenter: Anonymkode: 5a673...a8c
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2022 #87 Skrevet 19. februar 2022 Tegn i livet jeg ikke visste var relatert til ADHD: Selvskading Bulimi Stort behov for adrenalin/ekstremsport Mer sannsynlighet for å ende i forhold med psykisk eller fysisk vold Behovet for å isolere og gjemme meg/rømme Ekstreme følelser Ekstremt ille pms Hudplukking Angst og depresjon Utfordringer med å bli i en jobb lenge Å føle at det er noe feil med meg Stor skam Utfordringer med å holde kontakt med venner Utfordringer med grensesetting Behov for smerte under sex som en slags avkobling og selvskading Evnen til å trene alt for hardt og å få skade Å aldri huske muntlige beskjeder Å ikke klare å unngå å prokrastinere Fikk diagnosen som 33 åring. Anonymkode: 5a673...a8c 6 1 1
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2022 #88 Skrevet 20. februar 2022 Dere som har blitt utredet i voksen alder, hvordan var prosessen? Måtte foreldrene deres uttale seg? Datteren min har ADHD, og jeg er veldig sikker på at jeg har det også, men foreldrene mine insisterer på at det ikke er tilfelle.... Anonymkode: 1deca...b8f
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2022 #89 Skrevet 20. februar 2022 Jeg er 30 og fikk diagnosen som 28- åring. Eget initiativ. Fikk det ikke som barn fordi mamma ikke har likt diagnoser og hun var redd for medisinering. Føler ikke diagnosen som en belastning egentlig. Men har hele livet følt på at de rundt meg ville forandre meg. Jeg har fullført videregående og har gens, men jeg slet veldig på skolen og har bokskrekk den dag i dag. Jeg har ikke høyere utdannelse, jeg har prøvd på privatskoler, men det ble veldig bortkastede penger. Jeg lærer rett og slett ikke av å lese. Jeg lærer bra av å gjøre. Jeg har vært i jobb, så har jeg vært ute av arb.livet av diverse grunner men hatt deltidsstillinger. Nå er jeg i jobb igjen, men er deltid. Jeg trives i nye jobben. Ble overrasket av å få den fordi jeg har ikke jobbet med dette før og ble kalt til intervju 2 dager etter jeg sendte søknaden og fikk jobben på dagen! Jeg synes jeg klarer meg bra. Men det ligger en liten frykt langt baki hodet mitt for at sjefen ikke skal være fornøyd. Jeg ble så mye kritisert som barn at det er med meg enda. Jeg bruker Aduvanz, men vet ikke om den virker riktig. Jeg blir mindre rastløs og mer tålmodig. Men jeg får ikke sånn veldig bra konsentrasjon. Jeg velger å bruke det fordi det er litt godt. Men jeg har i perioder følt meg «falsk» fordi egentlig er jeg rastløs. Når jeg bruker det kan jeg være veldig stillesittende og så tåler jeg ikke noe rot. Jeg sliter veldig med å lære om ting er kjedelig. Anonymkode: 28c52...b04
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2022 #90 Skrevet 20. februar 2022 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Dere som har blitt utredet i voksen alder, hvordan var prosessen? Måtte foreldrene deres uttale seg? Datteren min har ADHD, og jeg er veldig sikker på at jeg har det også, men foreldrene mine insisterer på at det ikke er tilfelle.... Anonymkode: 1deca...b8f 2,5 time med tester (nevropsykologisk utredning) og et kort intervju her. Så henvist til psykiater for å teste medisiner, men har ikke kommet så langt. Foreldrene mine måtte ikke uttale seg. Jeg vil sjekka for å være på sikre siden. Anonymkode: 5a673...a8c 1
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2022 #91 Skrevet 20. februar 2022 AnonymBruker skrev (16 minutter siden): 2,5 time med tester (nevropsykologisk utredning) og et kort intervju her. Så henvist til psykiater for å teste medisiner, men har ikke kommet så langt. Foreldrene mine måtte ikke uttale seg. Jeg vil sjekka for å være på sikre siden. Anonymkode: 5a673...a8c Oi, såpass kort? Jeg vet jeg var innom PPT i barndommen, men vet ikke om det er mulig å få tak i papirene derifra nå. Tok du det privat? Anonymkode: 1deca...b8f
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2022 #92 Skrevet 20. februar 2022 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Dere som har blitt utredet i voksen alder, hvordan var prosessen? Måtte foreldrene deres uttale seg? Datteren min har ADHD, og jeg er veldig sikker på at jeg har det også, men foreldrene mine insisterer på at det ikke er tilfelle.... Anonymkode: 1deca...b8f Mamma var med og snakket om hvordan jeg var som barn. Spesielt skolearbeid var grusomt og bidro til mye sinne og angst. Tok flere et par mnd å få diagnose. Anonymkode: 28c52...b04
Gjest AnomynBruker Skrevet 20. februar 2022 #93 Skrevet 20. februar 2022 Foreldrene min lever ikke lengre og det finnes heller ikke papirer om meg fra skoletiden. Min mann og et søsken stilte opp på pårørendesamtalene for meg. 50
Vimsepetra Skrevet 20. februar 2022 #94 Skrevet 20. februar 2022 AnonymBruker skrev (10 timer siden): Dere som har blitt utredet i voksen alder, hvordan var prosessen? Måtte foreldrene deres uttale seg? Datteren min har ADHD, og jeg er veldig sikker på at jeg har det også, men foreldrene mine insisterer på at det ikke er tilfelle.... Anonymkode: 1deca...b8f Hos meg uttalte mamma seg, og det var null stress. I en venninnes tilfelle kunne ikke faren svare så mye, for "det var mor som hadde greie på sånt", og moren døde for noen år siden. Læreren fra barneskolen var også avdød. De kom frem til diagnosen likevel. Hos ei anna har ikke moren tro på slike ting, så hun fikk avslag først, men gikk til noen andre hvis jeg husker rett, og fikk diagnosen likevel.
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2022 #95 Skrevet 21. februar 2022 AnonymBruker skrev (På 20.2.2022 den 17.52): Oi, såpass kort? Jeg vet jeg var innom PPT i barndommen, men vet ikke om det er mulig å få tak i papirene derifra nå. Tok du det privat? Anonymkode: 1deca...b8f Privat med avtale. Anonymkode: 5a673...a8c
AnonymBruker Skrevet 22. februar 2022 #96 Skrevet 22. februar 2022 AnonymBruker skrev (På 19.2.2022 den 17.53): Utfordringer med grensesetting Seriøst?! 😲 Hvordan da, på hvilken måte? Direkte konsekvens av regulering/kobling i hjernen på linje med å ikke huske beskjeder, indirekte som når du merker at du ikke er som de andre og føler at noe er galt med deg selv? Holy shit, det der vil jeg vite mer om! Jeg trodde jeg "bare" var litt defekt på den måten. Anonymkode: 5457d...cf6
Vimsepetra Skrevet 22. februar 2022 #97 Skrevet 22. februar 2022 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Seriøst?! 😲 Hvordan da, på hvilken måte? Direkte konsekvens av regulering/kobling i hjernen på linje med å ikke huske beskjeder, indirekte som når du merker at du ikke er som de andre og føler at noe er galt med deg selv? Holy shit, det der vil jeg vite mer om! Jeg trodde jeg "bare" var litt defekt på den måten. Anonymkode: 5457d...cf6 Æsj, jeg skulle jo ikke være anonym her! 🤦♀️🤣 1
AnonymBruker Skrevet 22. februar 2022 #98 Skrevet 22. februar 2022 Så flott å se at vi damer samles her i denne tråden og snakkes. Flott at både de i utredning samt selvdiagnostiserte henger seg på. 🙂 Spørsmål: Er det noen av dere som er umedisinert, men som har testet adhd-medisin (utenom å få resept) for å se om det hjelper på? (Går ut fra at det ikke er lovelig....men jeg spør nå likevel.) Anonymkode: 48961...40d
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2022 #99 Skrevet 23. februar 2022 AnonymBruker skrev (På 19.2.2022 den 13.54): Hei Jeg vil printet ut og vist han ADHD Norge sin brosjyre om ADHD hos jenter. Jeg har litt lik historie som deg og han som utredet meg trengte ikke bekreftelse fra foreldrene mine. Han trodde på det jeg fortalte. ADHD tegnene dine var jo tydelig i barndommen. At ingen rundt tok deg på alvor og forsto at du slet skal vel for faen ikke du straffes for. Hvis behandler ikke vil høre ville jeg spurt ADHD Norge om de kan anbefale en annen behandler som er god på ADHD hos jenter. Lykke til! Anonymkode: 5a673...a8c Takk for gode råd ❣ TS Anonymkode: d3e44...b01
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2022 #100 Skrevet 23. februar 2022 AnonymBruker skrev (På 19.2.2022 den 15.53): Jeg føler veldig med deg. Jeg avsluttet behandlingen min fordi jeg rett og slett kokte over på den kjerringa som skulle hjelpe meg og utrede. Kom innpå akkurat samme tema og jeg har heller ikke noen særlig familie som kan ‘’vitne’’ for meg annet enn min mamma. Hun sa til dama at hun syntes det var vanskelig å huske tilbake til barneårene med meg grunnet sykdom,rus,flyttinger,problemer med barnefar osv. Hun la alikevel til at hun alltid hadde store problemer med å få lakt meg uansett alder jeg var i. Jeg kunne være våken hele natta å lage til masse styr. Jeg snakket med meg selv på rommet og sovnet ikke før langt på tidlig mårra som 6-6 åring. Var åsså veldig ukonsentrert gjennom alle år på skole. Jeg klarte ikke gjøre lekser eller møte opp tidsnok til avtaler og mistet alltid nøkler og busskort m.m. Jeg kunne finne på å bare gå hjem fra skolen hvis jeg fant ut av det. Jeg var den høflige som alltid sjarmerte lærere og andre voksne rundt meg fordi jeg levde opp til de sosiale normene og var høflig ikke minst. Mange tror at en med adhd ikke (!) kan være høflig eller være stille når det kreves foreksempel… Damen som skulle utrede meg fikk læreren min på videregående skole til å fylle ut skjema med spørsmål. Etter hun hadde snakket med lærerne og sett på skjema så mente hun at jeg ikke skilte meg ut i klassen på noen vis og at jeg var godt likt av lærer. Hvorfor skulle ikke en lærer kunne like noen med adhd ? 😅 Det er åsså et spørsmål jeg stiller meg den dag i dag. Jeg hadde forresten byttet 9 skoler på det tidspunktet grunnet flytting hele oppveksten, og da burde jo alarmen ringe en plass ? Hvordan skal en klasseforstander kunne plukke opp noe hos meg som er merkverdig eller anderledes? ? Når jeg aldri går i en klasse lenger enn et år til to. jeg begynte å ruse meg å stjele og vanke i feil miljø fordi jeg ikke ble trodd og fordi jeg visste selv at jeg hadde en indre motor som aldri ble slått av… den er enda ikke slått av ! Jeg slapper skjeldent av…!! Hvis jeg slapper av i hode og kropp en dag skal jeg være glad og fornøyd resten av mitt liv 🙏 Har virkelig ikke blitt tatt på alvor og det er helt utrolig at så mange av folk jeg blir kjent med spør om jeg har adhd?? Hvorfor det oppå alt? Blir så deprimerende når alt blir feid under et teppe av profesjonelle mennesker som skal gjøre en godt gjennomført jobb og hjelpe unge mennesker som virkelig har noe å slite med. Nå skal jeg ikke skrive mer for jeg kunne skrevet en bok. vil si at jeg håper du får hjelp!! Ikke gi deg og bytt behandler om du må. Ikke la andre mennesker ødelegge for deg når du vet selv at det er noe med deg som ‘’ikke stemmer’’ .. sånn sett er det jo ingen feil med oss med adhd ☺️ Vi er like flotte mennesker som andre og kan være/bli mer kreativ og pågangsdyktig enn folk flest ☺️ Anonymkode: e913c...f56 Tuusen takk 🙏🙏 Ja jeg h5ar en følelse av at jeg hverken blir sett eller hørt 😕 TS Anonymkode: d3e44...b01
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå