Tråden for oss damer med ADHD

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2/8/2022 den 1.48):

Kan jeg spørre hvor gammel du er ?

jeg er 31. har ikke diagnosen på papir men er ikke i tvil og HVERTFALL ikke etter ditt innlegg. 110% identisk og slik har det vært så lenge jeg kan huske.. 

noen folk tror jeg ikke forbinder meg med diagnosen P.g.a indre motor og store indre smerter i kroppen som andre heller ikke kan se. Jeg har ingen grenser . Jeg stuper ! Kryper til slutt som du åsså sier og brenner meg heeelt ut til kroppen ikke klarer mer. Da sitter jeg i ro men sliter Max å prøver å ‘’helbredes /rehabiliteres fortest mulig så jeg kan fortsette…og jeg har 1000 prosjekter på gang og gjør alt for å komme i mål ! Koste hva det koste vil. Mange tror jeg misbruker amfetamin fordi jeg styrer så mye. 
 

Har samtidig fått til de utroligste ting og stått i svært tøffe situasjoner. Da hjelper det meg ofte samtidig som jeg noen dager vil gråte fordi jeg er så sliten av meg selv. Ender heller opp med sinnsyke sinne utbrudd hvor jeg hyler , roper, skriker og gråter om hverandre. Sliter med mye dårlig samvittighet for de rundt meg. Har unngått å bli mamma grunnet dette åsså. 
 

med en gang psykologen begynte å prate om at det kunne hende det var adhd MEN det kunne åsså være boarderline eller hva det heter , så snappa det i hodet på meg. Fant ut at jeg ikke ville ha noen utredning. Hvis de hadde kommet fram til til boarderline og ikke adhd så hadde det kokt helt over for meg siden jeg bare rett og slett VET at det er adhd jeg har.

både folk med diagnosen og folk uten den sier at jeg minner om En med typiske adhd trekk. Har en tøff bakgrunn og oppvekst så vedder på at de hadde hengt alle traumene mine på knagger og funnet ut at det var boarderline….og siden jeg ikke er impulsiv på alt mellom himmel og jord så virker det som de automatisk tenker at det ikke er adhd. Alle psykologer jeg har vært i kontakt med prater så mye om impulser. Jeg skjønner at det er en del av utredning men som sakt…er ikke det jeg sliter mest Med. 
 

Klarer heller ikke sittte i ro. Klarer ikke vente , klarer ikke sove om natta, har dyskalkuli, spiseforstyrrelser, depresjoner og mani/tvangstanker i store og små grader.. noe verre enn det andre men uansett så er det lett å få tileggsvansker når man har adhd.

jeg har alltid mistet ting som nøkler og vesker og bank kort og sol briller og busskort i både barndom og voksen alder ..ENDA er det sånn. Kanskje det har noe med uoppmerksom type eller dårlig konsentrasjon …? Vet ikke.

alle tror faren min har adhd åsså. Jeg tviler ikke.

Ikke klart å fullføre skole heller. Ikke jobber jeg og ble uføre for 4 år siden.

er svært utalmodig og føler meg eksternt fort dum hvis jeg ikke fikser ting med en eneste gang. Jeg elsker å lese btw men jeg husker ikke det jeg har lest så blir sint.

sorry ‘’utbruddet’’ 😂😂 skulle egentlig bare spørre deg om hvor gammel du er🤣 ? 
 

Anonymkode: e913c...f56

Jeg er i midten av 40 årene. Fikk diagnosen først da jeg var rundt 40 år. Tidsbegrep er ikke min sterkeste side, så du får ta det med når jeg ble utredet med en klype salt. Jeg pleier å kalle det selektiv hukommelse, men ene av mine adhd trekk er at jeg faktisk ikke har tidsbegrep overhodet. "Jeg flyttet hit for to år siden." sa jeg nylig, og fikk påpekt at nei, her har du bodd i 5 år. "Jeg er også ganske ny." påsto jeg en gang på jobben, og da kom det kjapt fra sjefen "Det er du slettes ikke. Jeg kan ikke engang huske at det har vært en tid her uten deg." Jeg kan påstå at jeg har vært veldig bra veldig lenge nå, og det kommer tørt fra familien "En uke er ikke veldig lenge!" Så angående tid er jeg jevnt over en stor løgner, helt uten å mene det. 🤣

Det jeg synes er veldig interessant med denne tråden er hvor ulike vi med adhd er. Ser ene valgte å skrive anonymt for å ikke bli "dømt" for å være rotehode hun vedkjenner seg å være her. Jeg valgte å være anonym fordi jeg var redd for å vekke sinne hos andre ved å skrive at jeg er glad for adhd. Utover total mangel på tidsbegrep, noe jeg alltid klarer å le av, og ikke opplever som et egentlig problemer, bare vittig, så har jeg som voksen i særdeles liten grad utfordringer veldig mange med adhd opplever. Da jeg ble utredet skrev utreder i sluttrapporten: Selv om hun helt klart har adhd av sterk grad har hun også en enorm sosial og intellektuell kapasitet, som i stor grad har veid opp for utfordringene ved å ha adhd.

Jeg har rett og slett klart å lage meg strategier som kompenserer for det å ha adhd i så stor grad at jeg ikke fremstår som et rotehode, selv om jeg egentlig er det, men tvert imot som en som bestandig har fullstendig oversikt og utover normal struktur, kontroll og selvdisiplin. Jeg bruker faktisk adhd mot adhd, ved å styre mine besettelse i konstruktiv retning, samt at jeg fra jeg var tenåring lærte meg å observere hva som er normalt og forventet, og oppføre meg deretter. Selv om jeg ikke visste at det var adhd forsto jeg ganske tidlig at jeg tenkte og var annerledes enn andre, så jeg brukte mine venninner som ledetråd på hvordan jeg skulle være. Tilpasset meg ved hjelp av det. 

Akkurat nå er jeg ekstra glad for å skrive som anonym, for dette virker som selvskryt, men mye av årsaken til at jeg ikke har mange av de vanlige adhd utfordringer ligger i dette. Jeg vet dessuten at jeg var særdeles heldig med miljøet jeg vokste opp i. Jeg var virkelig en adhd- unge, men jeg ble akseptert som jeg var, lenge nok til å modnes inn i å klare å tilpasse meg. Blås i sosial og intellektuell kapasitet egentlig, for hadde jeg ikke hatt mine gode venninner, som aksepterte meg 100%, og en far som var så tydelig stolt av sin "guttejente " at jeg fikk vokse opp med at det var ok å være akkurat meg, så hadde ikke intellektuell kapasitet betydd noe, og jeg hadde ikke fått utviklet den sosiale kapasiteten som videre hjalp meg så mye. Da hadde jeg lett blitt mobbet, frøset ut og fortalt at jeg var annerledes, feil og rar til jeg hadde trodd på det selv. 

Jeg ser hvilken betydning det å bli akseptert har for mine gutter også. Ene ble en stund mobbet for å være teit, dum og rar (ut fra adhd oppførsel), og det vi bygget ham trygg med at det var helt ok å være annerledes. "De kaller meg gal." kunne han si, og jeg svarte "Selvfølgelig er du litt gal. Jeg er litt gal, pappa er litt gal, så det er da helt naturlig at du er litt gal også. Det er bra å være litt gal. Det er mye morsommere å være litt gal." Så da ble det ok. Gjorde etterhvert ingenting at noen sa slikt videre. Det var jo noe bra. (Det mener jeg oppriktig også. 😄) Nå er han ung voksen, og at han har adhd er han riktig tilfreds med nå. De gale har det godt. Iallefall litt morsommere. 🤣

Så ok, jeg mangler bremser, og det har ikke kroppen min det så godt med lenger, men jeg føler meg egentlig litt utenfor det å oppleve adhd som et problem. Jeg kunne ikke tenkt meg å være foruten. Det virker ganske kjedelig å ha bremser. Bruke en sommer på ting jeg fikser på under en uke for eksempel, eller aldri komme i gang med ting... nei pokker om jeg gidder å være slik! Da er jeg mye heller som meg. 😊😄

Anonymkode: 431fc...3b4

[AnonymBruker]

Burde egentlig sove... 

"Scroller videre i 2 timer til". 

 

Anonymkode: 5a673...a8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2/8/2022 den 20.27):

Dere som har forsøkt medisiner. Vil dere dele erfaringer? Jeg har som nevnt en følelse av at jeg ikke vil tåle Ritalin så godt fordi jeg lett får angstfølelse av sentralstimulerende midler. Vet dere på hvilke andre måter enn Ritalin de medisinske alternativene fungerer? Hvilke annerledes virkestoffer har de? Mulig det ikke er lov å spørre om slike medisinske her i forumet, men prøver meg likevel, for er så nysgjerrig😌

K35

Anonymkode: 0b5af...edb

Ritalin fungerer veldig bra på meg, selv om jeg har et stort rødt kryss i journalen min angående morfinpreparater. Jeg får vanvittig hjertebank og angst av morfinpreparater. Det er faktisk det aller verste man kan gi meg mot hva som helst. Der andre går i døs står jeg plutselig oppe i senga og veiver panisk rundt, eller løper bortover sykehuskorridoren med rumpa bar. Ja dette har faktisk skjedd, før jeg fikk det krysset i journalen min. 😆

Jeg synes det er veldig interessant at du også reagerer på slikt, for jeg har faktisk spurt min lege om det har sammenheng med adhd. Ikke ulogisk har jeg tenkt, at vi blir opprørt av det andre blir avslappet av, når vi blir rolige av det andre blir håper av. Min lege trodde ikke at det var sammenheng, men nå er vi to som opplever det.

Er det flere her også som reagerer motsatt på slikt?????

Anonymkode: 431fc...3b4

[AnonymBruker]

*hyper, ikke håper. 😆

Anonymkode: 431fc...3b4

[Gjest AnomynBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ritalin fungerer veldig bra på meg, selv om jeg har et stort rødt kryss i journalen min angående morfinpreparater. Jeg får vanvittig hjertebank og angst av morfinpreparater. Det er faktisk det aller verste man kan gi meg mot hva som helst. Der andre går i døs står jeg plutselig oppe i senga og veiver panisk rundt, eller løper bortover sykehuskorridoren med rumpa bar. Ja dette har faktisk skjedd, før jeg fikk det krysset i journalen min. 😆

Jeg synes det er veldig interessant at du også reagerer på slikt, for jeg har faktisk spurt min lege om det har sammenheng med adhd. Ikke ulogisk har jeg tenkt, at vi blir opprørt av det andre blir avslappet av, når vi blir rolige av det andre blir håper av. Min lege trodde ikke at det var sammenheng, men nå er vi to som opplever det.

Er det flere her også som reagerer motsatt på slikt?????

Anonymkode: 431fc...3b4

Jøss! Jeg tåler heller ikke morfinpreparater! 

Jeg blir kvalm og spyr, og blir veldig urolig. 

Jeg har desverre måtte bruke det, i forbindelse med narkose og uthenting av egg, IVF. 

Og jeg har nesten vært på gråten: - vææær så snill, få slippe!! Slå meg i bakhodet med en hammer i stedet. 

Men nei, de har putta det i meg for det, urk! 

Jeg er ganske glad jeg ikke tåler det. Det er mye verre å like det alt for godt. Da kan veien være kort til narkomani. 

50 

Ps: sorry all skravlinga. Det er ADHDn😂

Endret 17. februar 2022 av AnomynBruker

[AnonymBruker]

AnomynBruker skrev (9 timer siden):

Jøss! Jeg tåler heller ikke morfinpreparater! 

Jeg blir kvalm og spyr, og blir veldig urolig. 

Jeg har desverre måtte bruke det, i forbindelse med narkose og uthenting av egg, IVF. 

Og jeg har nesten vært på gråten: - vææær så snill, få slippe!! Slå meg i bakhodet med en hammer i stedet. 

Men nei, de har putta det i meg for det, urk! 

Jeg er ganske glad jeg ikke tåler det. Det er mye verre å like det alt for godt. Da kan veien være kort til narkomani. 

50 

Ps: sorry all skravlinga. Det er ADHDn😂

Og da var vi tre med adhd og uvanlig reaksjon på morfin. 

Jeg kjenner absolutt ingen andre som reagerer slikt, men finner to i en gruppe for kvinner med adhd. Hm!

Anonymkode: 431fc...3b4

[Gjest AnomynBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og da var vi tre med adhd og uvanlig reaksjon på morfin. 

Jeg kjenner absolutt ingen andre som reagerer slikt, men finner to i en gruppe for kvinner med adhd. Hm!

Anonymkode: 431fc...3b4

Jeg tenker jeg nevner dette neste gang. For det jo slik at kvinnehelse vet de mindre om. 

Og det er jo nå i det siste de virkelig har forstått at kvinner også har ADHD. 

50

Endret 17. februar 2022 av AnomynBruker

[AnonymBruker]

Du som skrev det med graviditet og amming, at du hadde det så bra da. Det er ikke så uvanlig med adhd. Sjekk youtubekanalen til adhd Norge og søk opp adhd og hormoner. Mye interessant der. 

En ting dere må prøve: søk opp 8D audio, ta på øreklokker og lytt. Musikken spinner rundt deg og mange får emosjonelle reaksjoner av den deeeeiliiige lyden.

Anonymkode: 02d5e...3c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Så angående tid er jeg jevnt over en stor løgner, helt uten å mene det. 🤣

Påvirker mangelen på tidsbegrep deg på andre områder? Som å beregne hvor lang tid du bruker på en oppgave, når du må avslutte for å gjøre deg klar til å rekke noe, møte opp i tide etc? Det sliter jeg med. Alltid sent ute, og ting tar som oftest lenger tid enn jeg tror. 

Anonymkode: 5457d...cf6

[Vimsepetra]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Påvirker mangelen på tidsbegrep deg på andre områder? Som å beregne hvor lang tid du bruker på en oppgave, når du må avslutte for å gjøre deg klar til å rekke noe, møte opp i tide etc? Det sliter jeg med. Alltid sent ute, og ting tar som oftest lenger tid enn jeg tror. 

Anonymkode: 5457d...cf6

Æsj, jeg skulle jo ikke være anonym her! 🤪🤣

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Påvirker mangelen på tidsbegrep deg på andre områder? Som å beregne hvor lang tid du bruker på en oppgave, når du må avslutte for å gjøre deg klar til å rekke noe, møte opp i tide etc? Det sliter jeg med. Alltid sent ute, og ting tar som oftest lenger tid enn jeg tror. 

Anonymkode: 5457d...cf6

Venninnen min som er til utredning for adhd sliter ekstremt med dette, hun kommer alltid en 30-40 minutter før hun skal fordi hun ikke klarer å beregne tid til å komme i tide, så hun vil heller vente extra enn at noen venter. Når jeg ble klar over det så kom jeg også tidlig eller var klar tidligere for å komme henne imøte.  Jeg var ikke klar over at det er et adhd trekk, det må jeg si til henne. 

Hun sliter også med å få gjort ting, si at hun har en uke på seg på en oppgave,  hun stresser seg som regel ihel på å gjøre den på 1-2 dager fordi hun er redd for ikke å få det til på 7 dager fordi hun ikke vet hvordan hun skal beregne tiden. 

Anonymkode: 0bcf8...dad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Påvirker mangelen på tidsbegrep deg på andre områder? Som å beregne hvor lang tid du bruker på en oppgave, når du må avslutte for å gjøre deg klar til å rekke noe, møte opp i tide etc? Det sliter jeg med. Alltid sent ute, og ting tar som oftest lenger tid enn jeg tror. 

Anonymkode: 5457d...cf6

Konsekvent, men jeg bruker alarmen på mobilen hver gang jeg må huske noe, i tide til å klare å omstille meg. Så jeg kommer meg som regel i tide til avtaler og slikt. Gjerne i siste øyeblikk, men likevel så det ikke blir et problem. 

Jeg er også alltid tidsoptimist på oppgaver jeg skal løse, for i hodet mitt går det fort- bare gjøre slik, slik og slik- og så tar der jo lengre tid i realiteten. Dette er imidlertid ikke et problem, siden jeg likevel utfører ting mye kjappere enn andre forventet. På jobben ble jeg kalt raketten. De ga meg oppgaver, ofte "umulige oppgaver", for det var da de havnet hos meg, og selv om jeg innimellom synes jeg brukte altfor lang tid var responsen oftest "Oi, det var kjapt levert!".

Nå er jeg ufør, men var veldig heldig med jobben min og kolleger. Kom jeg plutselig på en løsning på en utfordring ble jeg så ivrig at jeg ringte sjefen selv om etter arbeidstid, men slikt ble bare tatt positivt imot. Sjefen har ikke adhd, men stor iver, så da kastet hun seg på det umiddelbart hun også. 

Jeg jobbet riktig sted for å si det slik. 😄

Åh som jeg savner jobben min. 😔

Anonymkode: 431fc...3b4

[AnonymBruker]

AnomynBruker skrev (På 16.2.2022 den 10.24):

Jeg har vært gjennom 6 mnd utredning, inkl opptrapping av medisiner. Jeg har hatt fra 1 til 4 timer i mnd. Jeg kunne ringe og sende sms om det var noe jeg lurte på. 

Psykiater Astrid Haram utredet og fulgte opp meg (offentlig avtale). Fastlege fulgte også opp, via app. Det var fint å få noen heia-rop fra han også. Og litt skryt for at jeg tok tak i min psykiske helse. 

Det var skjema, tidslinjer og pårørendesamtaler. To av mine nærmeste stilte opp. Jeg fikk også prate fritt. 

Det har vært en veldig positiv opplevelse for meg, og jeg følte meg godt ivaretatt av henne. 

50

Jeg er litt over halvveis i utredning nå, og lurte på hvilke medisiner du måtte trappe ned på, og hvorfor

Anonymkode: d3e44...b01

[Gjest AnomynBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er litt over halvveis i utredning nå, og lurte på hvilke medisiner du måtte trappe ned på, og hvorfor

Anonymkode: d3e44...b01

Jeg trappet ned på Efexor, og opp på Lamictal. 

For jeg var jo ikke deprimert, men hadde bipolar 2 og ADHD. Lamcital virker godt på bipolar 2, og litt på ADHD. Kanskje. 

Efexor gjør det ikke. Det utløser hypomani😱 så den måtte bort kjapt. 

Jeg må ta tilskudd av folat. Lamictal gjør nivåene for lave. 

Jeg seponerte også Atarax og Imovane. For nå kan jeg sove av meg selv. Stort sett. 

Men jeg får Melatonin da. Jeg har nettopp starta, så får vi se hvor det bærer😊

50 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Konsekvent, men jeg bruker alarmen på mobilen hver gang jeg må huske noe, i tide til å klare å omstille meg. Så jeg kommer meg som regel i tide til avtaler og slikt. Gjerne i siste øyeblikk, men likevel så det ikke blir et problem. 

Jeg er også alltid tidsoptimist på oppgaver jeg skal løse, for i hodet mitt går det fort- bare gjøre slik, slik og slik- og så tar der jo lengre tid i realiteten. Dette er imidlertid ikke et problem, siden jeg likevel utfører ting mye kjappere enn andre forventet. På jobben ble jeg kalt raketten. De ga meg oppgaver, ofte "umulige oppgaver", for det var da de havnet hos meg, og selv om jeg innimellom synes jeg brukte altfor lang tid var responsen oftest "Oi, det var kjapt levert!".

Nå er jeg ufør, men var veldig heldig med jobben min og kolleger. Kom jeg plutselig på en løsning på en utfordring ble jeg så ivrig at jeg ringte sjefen selv om etter arbeidstid, men slikt ble bare tatt positivt imot. Sjefen har ikke adhd, men stor iver, så da kastet hun seg på det umiddelbart hun også. 

Jeg jobbet riktig sted for å si det slik. 😄

Åh som jeg savner jobben min. 😔

Anonymkode: 431fc...3b4

Vil du fortelle hvorfor du er ufør?

-Du høres jo ut som en riktig ressurs for jobben din, -slik jeg er for min (men nå driver jeg for meg selv da) 

N

Anonymkode: d74f3...347

[Vimsepetra]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Konsekvent, men jeg bruker alarmen på mobilen hver gang jeg må huske noe, i tide til å klare å omstille meg. Så jeg kommer meg som regel i tide til avtaler og slikt. Gjerne i siste øyeblikk, men likevel så det ikke blir et problem. 

Jeg er også alltid tidsoptimist på oppgaver jeg skal løse, for i hodet mitt går det fort- bare gjøre slik, slik og slik- og så tar der jo lengre tid i realiteten. Dette er imidlertid ikke et problem, siden jeg likevel utfører ting mye kjappere enn andre forventet. På jobben ble jeg kalt raketten. De ga meg oppgaver, ofte "umulige oppgaver", for det var da de havnet hos meg, og selv om jeg innimellom synes jeg brukte altfor lang tid var responsen oftest "Oi, det var kjapt levert!".

Nå er jeg ufør, men var veldig heldig med jobben min og kolleger. Kom jeg plutselig på en løsning på en utfordring ble jeg så ivrig at jeg ringte sjefen selv om etter arbeidstid, men slikt ble bare tatt positivt imot. Sjefen har ikke adhd, men stor iver, så da kastet hun seg på det umiddelbart hun også. 

Jeg jobbet riktig sted for å si det slik. 😄

Åh som jeg savner jobben min. 😔

Anonymkode: 431fc...3b4

Åh, du er heldig sånn sett. Men du har kanskje den hyperaktive typen? Jeg bruker ofte lenger tid enn andre forventer. Bruker lang tid på å komme i gang, og har generelt lavere tempo. Ikke klarer jeg å gjøre rede for hva jeg har brukt tiden på heller, eller hvorfor jeg bruker lenger tid på samme oppgave enn kolleger. 🤷‍♀️ Det skaper litt frustrasjon og gnisninger hjemme også, særlig siden samboer med sine manglende bremser(adhd hyperaktiv type) får gjort unna ting raskere enn flere igjen(han minner mer om deg🙈). Så han skjønner ikke hvordan det er mulig å bruke så lang tid som jeg gjør(og likevel være sliten). Jeg begriper ikke hvorfor han gir enda mer gass jo mer sliten han er. 

[AnonymBruker]

Jeg har en tendens til å kjøpe snus for så å glemme å hente den ut fra maskinen. Altså hjernen min kortslutter helt også innser jeg det ikke før jeg er langt unna butikken. 

Vanskelig å ikke bli sur på meg selv, men jeg er umedisinert og overlever tross alt hver eneste dag og jobber hardt med studiet. 

Håper å bli litt mer normal med medisiner. At jeg ikke må leve livet på hard mode lenger 

Flere som gjør sånne dumme småting hele tiden? 

Anonymkode: 5a673...a8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vil du fortelle hvorfor du er ufør?

-Du høres jo ut som en riktig ressurs for jobben din, -slik jeg er for min (men nå driver jeg for meg selv da) 

N

Anonymkode: d74f3...347

Jeg har et bredt register av helseutfordringer, fra skader til fysisk sykdom. Jeg har ikke lenger kapasitet til å både være en ressurs for jobben og for dem hjemme. Jeg måtte etterhvert ta et valg, for jeg prioriterte feil veldig lenge. Sto i jobben, men hadde ingenting igjen til familien, og ble dessuten stadig sykere. 

Nå lyver jeg egentlig litt, for valget ble egentlig ikke tatt før det ble tatt fra meg. Om ikke klokere mennesker hadde satt foten ned, og virkelig i klartekst sagt hvor feil dette var, så hadde jeg nok fortsatt med å kjøre meg i grøfta på jobb, og forsømt min familie. Jeg visste egentlig at jeg måtte gi slipp på jobben ganske lenge før jeg klarte å ta det til meg. 

Gode dager tenker jeg fremdeles at det er tull at jeg ikke skal jobbe, men dårlige dager... Og det ble stadig flere av virkelig virkelig dårlige dager før jeg ble snakket til fornuft. 

Jeg fungerer ok de fleste dager nå, men det er fordi jeg ikke jobber lenger og bruker alle krefter på det. I perioder fungerer jeg dessuten overhodet ikke, til tross for at jeg tar det roligere enn før. 

Anonymkode: 431fc...3b4

[Maestro]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2022 den 22.56):

Min største utfordringer er at jeg blir så SYYYYKT lei meg når noen klager og kritiserer! 

Jeg tar det bare SÅ innover meg, og går helt i kjelleren. 

Jeg blir også selvsagt fort glad også, -men har jeg først blitt lei meg tar det selvsagt litt lengre tid. 

Er det flere som føler det sånn??

🤗N

Anonymkode: d74f3...347

Ja! Er veldig følsom. Mamma sier det er normalt for oss med ADHD, da vi kjenner og føler ting mye sterkere

[AnonymBruker]

Det hadde vært gøy å vært med i en sosial gruppe med adhd damer, gjort aktiviteter sammen. Godt å treffe like personer ☺️

Anonymkode: 5393e...03f