Tråden for oss damer med ADHD

[irevin]

Veslafravest skrev (På 28.10.2022 den 13.15):

Er så skuffet og lei meg nå.... håper på oppløftende svar fra andre med erfaring 😥

Jeg har nå kjempet i 1 år for å få hjelp og diagnose (avslag fra DPS), og etter jeg gikk privat fikk jeg der beskjed om ingen tvil; fikk diagnosen etter 3 uker. 

Startet på Aduvanz for 2 dager siden, og ved kontroll før oppstart var blodtrykket 109/80.

I går og i dag var blodtrykket forhøyet til 130/88, og jeg fikk da beskjed om å kutte medisin tvert... Dette pga fare for hjerneslag, og nå må jeg vente 1 uke med målinger hver dag - og da forlanger psykiater at undertrykket må komme stabilt ned under 80... 

Er så redd for at jeg nå ikke skal få til dette... tror jeg har litt høyt undertrykk pga overvekt og lite trening, men det er jo ubehandlet ADHD som har gjort at jeg er fullstendig utmattet, mangler motivasjon og sliter med å gjennomføre noe som helst... Så hvordan skal jeg da få ned blodtrykket på bare 1 uke...? 

Får kanskje prøve attentin dersom jeg får ned trykket, men har lest at voksne har liten effekt av dette, og får i tillegg enda mer problemer med søvn!

Vet ikke hva jeg er ute etter her, men håper noen kan gi meg et lite håp om at det finnes en sjangse for meg også ❤

Hei,

leste denne nå. Hvordan går det med medisineringen? Jeg går på Aduvanz, men er livredd for blodtrykk som du skriver og bare sluttet tvert. Men vet du om man kan kombinere Adhd medisin og blodtrykkmedisin?

[Veslafravest]

irevin skrev (4 timer siden):

Hei,

leste denne nå. Hvordan går det med medisineringen? Jeg går på Aduvanz, men er livredd for blodtrykk som du skriver og bare sluttet tvert. Men vet du om man kan kombinere Adhd medisin og blodtrykkmedisin?

Blodtrykket stabiliserte seg, men jeg sluttet på Aduvanz, men pga mange andre bivirkninger. 

Går nå på Attentin, og fastlege har tatt over oppfølging. Han er ikke like "streng" som psykiater var ang. blodtrykk, og sier det "høye" blodtrykket mitt var jo ikke høyt i det hele tatt 🤭

Har faktisk fått høyere blodtrykk av Attentin, for siste målinger har lagt rundt 140/90 😧 Men i en tidligere samtale med fastlege om hvorvidt jeg måtte slutte på medisin ved høyt blodtrykk, sa han at da kan jeg heller prøve blodtrykksmedisin først.

Så i følge min fastlege er hvertfall svaret på ditt siste spm "ja" 🙃

[AnonymBruker]

Jeg har et spørsmål. Jeg testet meg for ADHD for noen år siden. Mine foreldre måtte fylle ut papirer om hvordan jeg var som barn. Jeg måtte svare på spørsmål og løse forskjellige oppgaver. 
 

Det jeg fikk som svar var at ut i fra hva mine foreldre skrev, var det ikke sikkert at jeg hadde adhd som barn. 
Jeg scoret  høyt på logisk tenking og på adhd som voksen. 
 

Er det noen andre som har voksen adhd? 
 

 

Anonymkode: 8987c...439

[NewStart87]

Lenge siden jeg har skrevet nå! Gått på Aduvanz siden september og føler jeg har et ganske nytt liv. Jeg har mindre angst og har blitt tøffere, lettere for å si meningen min ( har vært en dørmatte for folk hele livet ), mye mer tålmodighet og fokus når jeg gjør noe. 
 

Alt går bra, unntatt en provoserende ting jeg fikk høre igår. Før jeg begynte på Aduvanz hadde jeg en godteristopp på 100 dager, da gikk jeg ned i vekt og litt til på starten av Aduvanz, så jeg har gått fra en BMI ( før godteristopp ) på 23,7 til 19,6 som jeg er nå og har ligget på i flere mnd. Passer på å få i meg nok mat gjennom hele dagen.
 

Men nå har det seg sånn at jeg kjenner ei som jobber med rus og for noen måneder siden ringte hun meg fordi hun var bekymra for at jeg rusa meg. Jeg fortalte henne om godteristoppen min og medisinen jeg har begynt på for ADD. Sa også at jeg måtte jo ta urinprøve før oppstart av medisin også. Vet ikke om det er noe alle gjør? Jeg måtte iallfall det og det gikk selvfølgelig fint siden jeg ikke ruser meg. Jeg drikker jo såvidt en gang, toppen fire ganger i året..

Etter praten vår trodde jeg hun hadde roet seg ned, men igår snakket jeg med ei som kjenner meg godt som fortalte om at hun som ringte meg tror jeg er på kjøret fordi jeg har blitt så tynn! Dette syntes jeg er provoserende at hun fortsatt tror etter praten vår og hun jeg snakket med hadde også avblåst det hun med mistanker hadde sagt om meg. Hun kjenner meg godt. Jeg fortalte også henn om godteristoppen min ( som jeg forresten oppdaterte stolt om på Facebook under prosessen, jeg er jo en godterigris  ) og om medisinen jeg har begynt på. 
 

Men jeg kjenner jeg blir provosert. Jeg virker sikkert mer glad nå pga medisinen også, men det er jo pga mindre angst og mindre indre uro, ikke at jeg er på kjøret! 
 

Har noen opplevd lignende? Usikker på hvordan jeg skal gripe an det her, om jeg bare skal heve meg over det, men jeg kjenner jo at det ikke er mye moro hvis hun går rundt til flere og sier det her, at hun tror jeg er på kjøret! Ikke tar jeg det som et kompliment heller, tar jo vare på meg selv ( sminker og kler meg pent ) og jeg har jo ikke blitt undervektig heller, har fortsatt BMI som normalvektig. 

[AnonymBruker]

NewStart87 skrev (8 minutter siden):

Lenge siden jeg har skrevet nå! Gått på Aduvanz siden september og føler jeg har et ganske nytt liv. Jeg har mindre angst og har blitt tøffere, lettere for å si meningen min ( har vært en dørmatte for folk hele livet ), mye mer tålmodighet og fokus når jeg gjør noe. 
 

Alt går bra, unntatt en provoserende ting jeg fikk høre igår. Før jeg begynte på Aduvanz hadde jeg en godteristopp på 100 dager, da gikk jeg ned i vekt og litt til på starten av Aduvanz, så jeg har gått fra en BMI ( før godteristopp ) på 23,7 til 19,6 som jeg er nå og har ligget på i flere mnd. Passer på å få i meg nok mat gjennom hele dagen.
 

Men nå har det seg sånn at jeg kjenner ei som jobber med rus og for noen måneder siden ringte hun meg fordi hun var bekymra for at jeg rusa meg. Jeg fortalte henne om godteristoppen min og medisinen jeg har begynt på for ADD. Sa også at jeg måtte jo ta urinprøve før oppstart av medisin også. Vet ikke om det er noe alle gjør? Jeg måtte iallfall det og det gikk selvfølgelig fint siden jeg ikke ruser meg. Jeg drikker jo såvidt en gang, toppen fire ganger i året..

Etter praten vår trodde jeg hun hadde roet seg ned, men igår snakket jeg med ei som kjenner meg godt som fortalte om at hun som ringte meg tror jeg er på kjøret fordi jeg har blitt så tynn! Dette syntes jeg er provoserende at hun fortsatt tror etter praten vår og hun jeg snakket med hadde også avblåst det hun med mistanker hadde sagt om meg. Hun kjenner meg godt. Jeg fortalte også henn om godteristoppen min ( som jeg forresten oppdaterte stolt om på Facebook under prosessen, jeg er jo en godterigris  ) og om medisinen jeg har begynt på. 
 

Men jeg kjenner jeg blir provosert. Jeg virker sikkert mer glad nå pga medisinen også, men det er jo pga mindre angst og mindre indre uro, ikke at jeg er på kjøret! 
 

Har noen opplevd lignende? Usikker på hvordan jeg skal gripe an det her, om jeg bare skal heve meg over det, men jeg kjenner jo at det ikke er mye moro hvis hun går rundt til flere og sier det her, at hun tror jeg er på kjøret! Ikke tar jeg det som et kompliment heller, tar jo vare på meg selv ( sminker og kler meg pent ) og jeg har jo ikke blitt undervektig heller, har fortsatt BMI som normalvektig. 

Uff, skjønner at dette er vanskelig og vondt! Har du vært i noe miljø med rus eller lignende? Jeg synes det er så rart å trekke den konklusjonen, men har selv aldri hatt venner som har ruset seg eller hatt noenting med slike miljøer. Rart med mindre det er noe historikk? Er du i jobb osv? 

Ellers ville jeg tenkt at dette er et menneske som liker å føle seg viktig av bekymringer for andre. Som trenger noe å snakke om, fordi hun har et kjedelig liv selv. Og jeg ville definitivt sagt fra, men ventet litt. Møter du henne foran andre folk noen gang? For jeg ville tatt det opp i en ydmyk tone ala "jeg setter veldig pris på at du bryr deg og bekymrer deg for meg, men jeg synes det er leit at du ikke tror på meg og heller sprer bekymringen din videre om rusmisbruk. Jeg fortalte deg jo i telefonsamtalen i høst at jeg hadde begynt på medisiner som gjorde at jeg gikk ned i vekt, hvis du ikke ble betrygget av det synes jeg du kunne tatt det opp med meg på nytt, ikke snakke om det til andre." 

Altså da angriper du ikke for noe, men du sier at hun kunne tatt det med deg. Og du kan jo gjerne ta opp dette foran andre tenker jeg, hun gjør jo det. Men bruk mild, vennlig stemme og tonefall, ikke gå i angrep. Slik at det ikke er du som blir sett på som den defensive. 

Anonymkode: 8ace8...db2

[NewStart87]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Uff, skjønner at dette er vanskelig og vondt! Har du vært i noe miljø med rus eller lignende? Jeg synes det er så rart å trekke den konklusjonen, men har selv aldri hatt venner som har ruset seg eller hatt noenting med slike miljøer. Rart med mindre det er noe historikk? Er du i jobb osv? 

Ellers ville jeg tenkt at dette er et menneske som liker å føle seg viktig av bekymringer for andre. Som trenger noe å snakke om, fordi hun har et kjedelig liv selv. Og jeg ville definitivt sagt fra, men ventet litt. Møter du henne foran andre folk noen gang? For jeg ville tatt det opp i en ydmyk tone ala "jeg setter veldig pris på at du bryr deg og bekymrer deg for meg, men jeg synes det er leit at du ikke tror på meg og heller sprer bekymringen din videre om rusmisbruk. Jeg fortalte deg jo i telefonsamtalen i høst at jeg hadde begynt på medisiner som gjorde at jeg gikk ned i vekt, hvis du ikke ble betrygget av det synes jeg du kunne tatt det opp med meg på nytt, ikke snakke om det til andre." 

Altså da angriper du ikke for noe, men du sier at hun kunne tatt det med deg. Og du kan jo gjerne ta opp dette foran andre tenker jeg, hun gjør jo det. Men bruk mild, vennlig stemme og tonefall, ikke gå i angrep. Slik at det ikke er du som blir sett på som den defensive. 

Anonymkode: 8ace8...db2

For 15 år siden var jeg i en kort periode i et dårlig miljø, men det er altså en del år siden. Jeg har også en god venn med rusproblemer som jeg hjelper mye, tror han er en som forsterker mistankene hennes. Men selv om jeg har en god venn med rusproblemer så betyr jo ikke det at jeg ruser meg og alle de andre vennene mine ruser seg ikke. Vennen min tar heller aldri rus rundt meg eller tilbyr meg siden han vet jeg ikke ruser meg.
Nå har jeg nesten ikke drukket en gang på åresvis og etter å ha begynt på Aduvanz så frister det enda mindre, føler alkohol og Aduvanz blir veldig krasj. Ikke er jeg glad i fest og byen heller, er inne hver helg og kan faktisk ikke huske sist jeg var på byen.

Jeg er ufør, men er på dagsenter og har takket være det noe å fylle dagene med. Har også jevnlig kontakt med lege for oppfølging pga helseplagene mine.

Liker rådet ditt om hvordan jeg burde ta dette opp, var akkurat dette jeg var tenkt på, siden jeg vet det er et sted med flere folk hvor jeg fort kan møte henne. Tenker at hun kanskje fort får bekymring for rus pga jobben hennes, at det er fort gjort å mistenke folk for rusproblemer hvis de f.eks blir tynnere eller virker i bedre humør? Og at jeg i tillegg har en venn med rusproblematikk selvfølgelig.

Jeg har jo blitt mye mer engasjert i ting også, fått en ny driv på Aduvanz, så kanskje det også er noe hun mistolker som rus. 
 

 

[NewStart87]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2023 den 20.21):

Jeg har et spørsmål. Jeg testet meg for ADHD for noen år siden. Mine foreldre måtte fylle ut papirer om hvordan jeg var som barn. Jeg måtte svare på spørsmål og løse forskjellige oppgaver. 
 

Det jeg fikk som svar var at ut i fra hva mine foreldre skrev, var det ikke sikkert at jeg hadde adhd som barn. 
Jeg scoret  høyt på logisk tenking og på adhd som voksen. 
 

Er det noen andre som har voksen adhd? 
 

 

Anonymkode: 8987c...439

Jeg trengte ikke at foreldrene mine måtte fylle ut papirer i det hele tatt. Man er født med adhd så det er ikke noe man utvikler. Kan det være at du har ADD, det er varianten man kaller «stille ADHD». Som barn og tenåring var jeg veldig stille, sa ikke et kvekk i timene og sleit veldig med konsentrasjon. Kanskje du var lik meg og foreldrene dine ikke vet at man også kan være stille med ADHD?

[Besserwisser]

AnonymBruker skrev (På 21.11.2022 den 7.08):

Jeg startet på Aduvanz, 30 mg for 6 dager siden. Opplevde god effekt de første dagene, men synes allerede effekten har avtatt. Noen med samme erfaring? Har lyst til å trappe opp allerede…

Anonymkode: 73538...b6f

Jeg begynte på 30, og økte til 50 mg ikke lenge etter. De har jeg nå brukt i 4-5 år, og ikke hatt noe behov for å øke dosen ytterligere.

[AnonymBruker]

Dere som har fått adhd diagnose ifbm behandling (f.eks psyk og/eller rus) hvor lenge måtte dere ta peth prøver for å bevise edruelighet? 

Anonymkode: a8311...2a0

[NewStart87]

Hei! 
Hvordan er det med dere som tar medisiner og drikker kaffe ( eller annen drikke med koffein )? Kan dere drikke koffein eller lar dere helst være? Jeg lurer på om det noen ganger blir litt smør på flesk at jeg drikker kaffe. 

[AnonymBruker]

NewStart87 skrev (På 5.2.2023 den 16.17):

Kan det være at du har ADD, det er varianten man kaller «stille ADHD». Som barn og tenåring var jeg veldig stille, sa ikke et kvekk i timene og sleit veldig med konsentrasjon.

Hvilke konkrete vansker/symptomer hadde du? Å være stille kan jo bety at man har angst eller bare er sjenert. 

La lærere merke til noe? 

Anonymkode: 150e5...f2b

[NewStart87]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2023 den 19.24):

Hvilke konkrete vansker/symptomer hadde du? Å være stille kan jo bety at man har angst eller bare er sjenert. 

La lærere merke til noe? 

Anonymkode: 150e5...f2b

Jeg ble mobba gjennom hele barne og ungdomsskolen, så hadde definitivt mye angst, men i tillegg språkproblemer. Ble mobbet pga det da jeg begynte på skolen, så det utviklet seg til at jeg ble stille og da ble jeg mobbet for det. Var veldig dagdrømmer i barndommen ( og fortsatt idag ). Hadde selvfølgelig dårlige karakterer på barne og ungdomsskolen, men også videre på videregående. Trodde selv den gang det var fordi jeg var dum, men det var jo ADD. Jeg har til vanlig veldig dårlig konsentrasjon, klarer ikke å holde på noe uten avbrytelse og begynne på noe annet, eier ikke tålmodighet, avbryter og skifter samtaleemne, dette var bare å nevne noe. 
 

Lærerme merket at jeg var stille og jeg ble vurdert for språkproblemer da jeg var 10 år gammel. Da kom det frem at jeg hang 1,5 år etter de andre. Fikk ingen videre utredning. Dette var av PPT.

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen i januar og begynte på Ritalin i februar. Er nå oppe på 60 mg, og skal visstnok trappe opp til 80.

Jeg har blitt mer effektiv og har litt mindre tankekjør, og det er jo godt å ha litt ro i hodet. Jeg sovner uten sovemedisin for første gang på mange år. Så noe positiv virkning har medisinen. 
Men jeg har fått tilbake angsten jeg slet med før og kjenner på depresjonssymptomer. Og jeg svinger veldig i humør, og agerer på følelser uten å tenke. 
Jeg leste at dette kan være forbigående bivirkninger. 
Er det noen av dere som har hatt det slik i oppstarten av Ritalin? Og som opplevde at det ga seg etter en periode? 
 

Jeg vil, og kan ikke, ha det sånn så mye lengre. Jeg gjør det jo slutt med samboeren annenhver dag. Han skjønner jeg ikke mener det, men han blir jo lei seg og sliten av så mye drama. Og jeg mister all motivasjon til studier, trening etc. Så det er ganske tunge dager akkurat nå, 

Anonymkode: 677c5...725

[AprilLudgate]

NewStart87 skrev (På 5.2.2023 den 12.14):

Lenge siden jeg har skrevet nå! Gått på Aduvanz siden september og føler jeg har et ganske nytt liv. Jeg har mindre angst og har blitt tøffere, lettere for å si meningen min ( har vært en dørmatte for folk hele livet ), mye mer tålmodighet og fokus når jeg gjør noe. 
 

Alt går bra, unntatt en provoserende ting jeg fikk høre igår. Før jeg begynte på Aduvanz hadde jeg en godteristopp på 100 dager, da gikk jeg ned i vekt og litt til på starten av Aduvanz, så jeg har gått fra en BMI ( før godteristopp ) på 23,7 til 19,6 som jeg er nå og har ligget på i flere mnd. Passer på å få i meg nok mat gjennom hele dagen.
 

Men nå har det seg sånn at jeg kjenner ei som jobber med rus og for noen måneder siden ringte hun meg fordi hun var bekymra for at jeg rusa meg. Jeg fortalte henne om godteristoppen min og medisinen jeg har begynt på for ADD. Sa også at jeg måtte jo ta urinprøve før oppstart av medisin også. Vet ikke om det er noe alle gjør? Jeg måtte iallfall det og det gikk selvfølgelig fint siden jeg ikke ruser meg. Jeg drikker jo såvidt en gang, toppen fire ganger i året..

Etter praten vår trodde jeg hun hadde roet seg ned, men igår snakket jeg med ei som kjenner meg godt som fortalte om at hun som ringte meg tror jeg er på kjøret fordi jeg har blitt så tynn! Dette syntes jeg er provoserende at hun fortsatt tror etter praten vår og hun jeg snakket med hadde også avblåst det hun med mistanker hadde sagt om meg. Hun kjenner meg godt. Jeg fortalte også henn om godteristoppen min ( som jeg forresten oppdaterte stolt om på Facebook under prosessen, jeg er jo en godterigris  ) og om medisinen jeg har begynt på. 
 

Men jeg kjenner jeg blir provosert. Jeg virker sikkert mer glad nå pga medisinen også, men det er jo pga mindre angst og mindre indre uro, ikke at jeg er på kjøret! 
 

Har noen opplevd lignende? Usikker på hvordan jeg skal gripe an det her, om jeg bare skal heve meg over det, men jeg kjenner jo at det ikke er mye moro hvis hun går rundt til flere og sier det her, at hun tror jeg er på kjøret! Ikke tar jeg det som et kompliment heller, tar jo vare på meg selv ( sminker og kler meg pent ) og jeg har jo ikke blitt undervektig heller, har fortsatt BMI som normalvektig. 

Har du hatt et rusproblem tidligere siden hun tok dette opp?

Jeg hadde opplevd dette som ekstremt grenseoverskridende.

Det er ikke uvanlig å gå noe ned i vekt etter medisinoppstart. Har ei venninne med adhd som opplever det samme som du sier. 
 

Kunne ikke falt meg inn å lure på om hun bruker narkotika.

Men hun har ikke brukt det før heller, så. 
 

Jeg ville tatt en alvorsprat med henne. Si at du skjønner hun er ekstra opptatt av tematikken pga jobb, men dette var en veldig drøy påstand og du opplever det som lite støttende. 
 

Du får endelig helsehjelp, og utseende er veldig lite viktig i denne sammenhengen. Så om hun synes noe om ditt utseende: hold det for seg selv. 

[NewStart87]

AprilLudgate skrev (16 timer siden):

Har du hatt et rusproblem tidligere siden hun tok dette opp?

Jeg hadde opplevd dette som ekstremt grenseoverskridende.

Det er ikke uvanlig å gå noe ned i vekt etter medisinoppstart. Har ei venninne med adhd som opplever det samme som du sier. 
 

Kunne ikke falt meg inn å lure på om hun bruker narkotika.

Men hun har ikke brukt det før heller, så. 
 

Jeg ville tatt en alvorsprat med henne. Si at du skjønner hun er ekstra opptatt av tematikken pga jobb, men dette var en veldig drøy påstand og du opplever det som lite støttende. 
 

Du får endelig helsehjelp, og utseende er veldig lite viktig i denne sammenhengen. Så om hun synes noe om ditt utseende: hold det for seg selv. 

 For hauger av år siden hadde jeg en periode på 1 år hvor jeg eksperimenterte i helgene, men dette er riktignok 16 år siden og heller ikke noe hun vet. Ironisk nok er har hun selv slitt med rus og vært på avvenning tidligere. Dette er ikke over et tiår siden sånn som meg. Så hun har jo erfaring med rus og jobber med rus. Sånn erfaringskonsulent er kanskje hva det heter. 
Syntes det var ganske dømmende, man kan gå ned i vekt uten å ruse seg.  Hun har nok gått veldig inn i rollen på jobb, men den har kanskje gjort at hun ser på ting som vektnedgang som rusrelatert og det blir jo helt feil. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2022 den 19.44):

Heisann. kvinne, 40 her.

Vet ikke om jeg har skrevet her før men. Jeg fikk adhd diagnose som 38 åring. Det ble oppdaget da sønnen min fikk utredning, og jeg slet på jobb frem til de sparka meg midt i korona. Så fikk jeg diagnosen, og medisin, og har gjort det kjempebra i ny jobb. Snart et år etter, og jeg begynner i ny jobb i juni... 

Gruer meg veldig og er redd for at jeg skal rote den til igjen, og få sparken.. slutter i en jobb som jeg elsker fordi pendlingen gjør livet mitt til et mareritt, og trenger en jobb der jeg kan ha mer hjemmekontor og rekke over mer og ha en finere hverdag med barnet mitt. 

Anonymkode: e41aa...083

Hei! Hva slags medisin går du på? 

Anonymkode: a25b5...efc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2022 den 18.28):

Nylig startet Aduvanz 30mg, og i dag doblet jeg dosen. Har da fått litt høyere blodtrykk enn vanlig; målte 140/85 nå. Men det som gjør meg redd er at venstre arm og bein føles nummen...særlig armen. Det gir seg ikke ved bevegelse heller.

Jeg googlet så klart og får masse linker til hjerneslag... 😧

Andre som opplevde slik nummenhet ved doseøkning...? 

Jeg har litt helseangst, og ser for meg nå at barna mine skal finne meg død i senga i morgen tidlig 😐

Håper på kun seriøse svar ❤

Anonymkode: d3e44...b01

Venstre arm ble plutselig nummen hos meg etter noen dager med aduvanz nå nylig.

Først brukte jeg ritalin i et par uker. Ingen effekt, var nok litt for utålmodig. Men siden hun som skrev ut medisin sa jeg kunne prøve aduvanz samme hvilken virkning ritalin gir, så ville jeg fort over på den.

Så tok jeg aduvanz i litt over en uke, rakk to dager med 50mg. Merka litt effekt, men tok pause fra den fordi jeg skulle på ferie i land utafor EØS og turte ikke ha med medisinene i håndbagasjen, selv om jeg hadde attest fra apoteket🙈

Da jeg kom hjem etter nesten to uker starta jeg igjen. Nå kjenner jeg fortsatt litt effekt, men har vært tørr i munnen og har litt høyere puls tror jeg. I noen mnd før jeg starta på medisinen hadde jeg endel fysiske symptomer på stress. Også høy puls, hjertebank osv. Så jeg synes det er litt vanskelig å si om medisinen gjør pulsen høyere, eller om den hadde vært like høy uten medisin.

Det var altså noen dager etter pausen fra aduvanz at jeg var nummen.

Tenkte ikke så mye over den numne armen, jeg hadde krefter i arma osv. Leste på nett at det kan ha sammenheng med spenninger eller nerver i nakke f.eks. Tenkte jeg hadde ligget feil, så noe kom i klem eller noe.

Men nummenheten fortsatte dagen etter. Og da ble jeg plutselig ekstremt svimmel. Helt hvit i ansiktet, klam/svett også. Kasta opp samtidig som jeg satt på do. Ringte 113 for jeg var alene med 2åringen min.

Ambulansefolka tok målinger som var fine. De spurte bl.a. om jeg gikk på noen medisiner, virka ikke som at de trodde den hadde "skylda". De tok meg med til lege som bare forsikra seg om at det ikke var hjerneslag sikkert. Ved å få meg til å smile, rynke panna, lukke øynene og ha begge armer utstrakt til sida og så føre hver pekefinger til nesa, sjekka styrke i hendene.. Tok også blodprøver siden jeg ba om det.. De var også fine. Nummenheten ga seg senere den dagen.

Kjenner jeg blir litt redd når jeg leser om høy puls, blodtrykk, hjerneslag osv.

Jeg starta med medisinen og planen var å snakke med legen på tlf etter litt over en mnd, pga sommerferie. Ikke noe snakk om å sjekke blodtrykket eller noe. Men jeg selv leste på nett at det bør sjekkes ved hver opptrapping, så jeg bestilte time på legesenteret for å gjøre det da jeg trappa opp til 50 første gang.

Jeg har høy hvilepuls til vanlig. Og blodtrykket er normalt høyt. Det var normalt den dagen jeg var svimmel, men dagen etter var det litt lavt.

Hver gang jeg satt på huk og reiste meg ble jeg svimmel i noen dager. Skulle egentlig gått fra 30 til 50 mg for en stund siden, men vet ikke om jeg tør. Skal snart ha tlftime med hun som skrev ut medisinen. Tenkte egentlig å ta 50 mg i morgen så hun får høre hvordan det går da, sammenligna med bare 30. Men vet ikke...

Har flere opplevd lignende?

 

 

Har vært hos legen litt ofte i det siste føler jeg. Føler meg litt "til bry". Er delvis sykemeldt fordi jeg er sliten etter så mange år med å være udiagnostisert osv.

Vil ikke renne ned dørene der. Er samtidig redd for at legen skal tenke jeg "bare" er stressa/har angst. Og så blir ikke mulig alvorlige tilstander sjekka ut.

Da jeg sa at jeg ikke får til å roe ned når jeg først blir stressa (sånn var det de siste mnd før jeg fikk adhd-diagnosen), for noen uker siden, sa han at vi kan snakkes etter at jeg har prøvd medisinen en viss tid. Han regner med jeg blir mer avslappa etter en stund på den.

Noen som har noen betryggende ord?

Anonymkode: 150e5...f2b

[Matas]

Tråden er ryddet for helseskadelige råd og anbefalinger. 

Matas, mod. 

[AnonymBruker]

Hei😊

Noen som har erfaring med å ha høyt stoffskifte og adhd?

Jeg vet ikke om jeg får bruke medisiner for adhd fordi jeg har høyt stoffskifte.

Bruker Neo-mercazole og blodprøvene ser bra ut.

Anonymkode: 93cbd...f5c

[AnonymBruker]

Hei alle damer❤ Hvordan var deres symptomer i barndom? Har vært på 1 time privat hos nevropsykolog. Har et barn også under utredning for ADHD uoppmerksom type. 

Som barn var jeg: 

Mye impulsiv, tenkte ikke konsekvenser. 

Stakk blant annet av en periode fordi jeg var rastløs, utålmodig, hadde problemer å vente. Kunne løpe 5 km nonstop for å møte venninne (dette var før skolestart i 1 klasse)

Alltid slitt med store grupper. I voksen alder ramler jeg ut av samtaler og føler meg ekstremt utilpass. 

Ødela ekstremt mye, veldig klossete. Er like ille som voksen. 

Slitt med insomni siden barn. 

Var kjent som pratsom; prata mye, pratet høyt. Husker jeg engang jeg lærer meg banning og bannet mye hjemme. Min pappa sa man kom til helvete om man bannet. Fikk mye kjeft og kritikk fra foreldrene mine generelt. Likte å gå på jordbærslang for å rappe bær🤣 Elsket adrenalinet det ga på en måte. 

Pratet en del med venner i timene (ungdomsskole)men det ble aldri kommentert negativt av lærere. 

Min mor røkte hele svangerskapet og jeg ble født 3 uker før tiden, med en vekt på 2,5 kilo... 

Har fortalt alt til psykolog og er livredd for ikke bli tatt på alvor. Hun skal prate med mannen min neste time også se det an videre, betyr det at hun ikke tror på meg?🥺 Symptomene er ille som voksen. Men, jeg har etter mye slit greid å få en bachelor og har fast jobb. 

Hilsen 34 åring.. 

Anonymkode: f37fa...48d