Gravid uke 11, han ønsker abort

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Har sagt at for meg er dette en milepæl i forholdet og at abort vil ha negative senskader for min del og at jeg ikke vet om jeg får til å elske ham igjen etterpå. At vi nok er for ulike. Han sier at han er helt trygg på at dette lar seg reparere.

 

 

ts

Anonymkode: d3fb2...edd

Her viser han en total mangel på respekt for dine følelser! Du sier du ikke er sikker på om du kan elske ham etter dette, og han avfeier deg med å være sikker på at det kan repareres?!!? Hadde jeg fått den reaksjonen tror jeg seriøst jeg hadde hatt problemer med å fullføre samtalen! 

Dette er ditt valg. Bare ditt. Jeg håper du kan få snakket med noen utenforstående, som kan hjelpe deg å sortere tanker. Amathea? Fastlegen? En god venninne? 

Anonymkode: 6efb3...b59

[AnonymBruker]

Aldri, aldri ta abort fordi en annen vil. Dette er ditt valg alene. Dersom din mann presser deg til abort, er ekteskapet over uansett. 

Anonymkode: 5dcfb...558

[AnonymBruker]

Han snakker som om dere skulle diskutere om dere skal prøve på et barn til, ikke som at graviditeten allerede er et faktum.

Anonymkode: 51794...7ae

[I Grosny]

O.G. skrev (17 timer siden):

Jeg synes det er skremmende at du tenker med følelser her istedenfor hodet. 

Ikke undervurder følelser. Psykisk helse er viktig og påvirker i høyeste grad evnen til å være en god mor både for de allerede fødte barna og barnet som kommer. 

[AnonymBruker]

Huff trist situasjon.

må bare spille inn at eksteskapet nok var på trøblete grunn før dette. Babyen bare synliggjør. Penger løser seg. Behold babyen din, kan dessuten hende mannen finner ut av det. Som flere skriver, mannfolka de steriliserer seg når de er 100% ferdig. Så han trenger kanskje bare tid. Mulig han bare ser dette som endelig en årsak for å påpeke problemer i forholdet? Og legge skylda på noe annet… så forholdet deres har trolig hatt problemer lenge. Ikke babyens skyld det. 

Anonymkode: 5a3f3...7b3

[AnonymBruker]

Her har mannen snudd og beklaget. Hans reaksjon var redsel og frykt for hva enda et barn vil gjøre med familien vår. Vi har ingen familie i nærheten, vi har travle jobber og å sette enda et barn oppå alt vi har fra før kan være litt egoistisk da det på mange vis kan gå ut over dem vi har i dag. Han sier det er mitt valg, han støtter det uansett og vil aldri gå fra oss. Men han er veldig redd. Kommer et sykt barn feks velter definitivt lasset. Mannen har jo rett og jeg som kvier meg enormt for en abort og opplever det som litt umenneskelig innser at ansvar og omsorg kanskje er abort, enn hvor lite jeg har lyst. 
 

Jammen vanskelig å være voksen av og til.

 

ts

Anonymkode: d3fb2...edd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.2.2022 den 21.05):

Jeg har tre barn fra før hvor siste barnet er felles med min mann. Mine to eldste bor hos oss fast. Uplanlagt gravid med nr fire. Sliter stort med å ta abort. Oppdaget svangerskapet sent. Er nå i uke 11 og har bare tiden og veien igjen. Etter diskusjon i dag hvor jeg sa at jeg ønsker å beholde, ser jeg at abort er eneste løsning. Han er  nemlig helt i baklås på å beholde og mener dette ruinerer livet og knekker ekteskapet. Jeg kjenner det omvendt: å ta abort knekker ekteskapet. Nå ser jeg at jeg uansett ikke kan beholde barnet da jeg ikke har kapital og lønn alene til å forsørge fire barn om ekteskapet ryker slik han mener ved et siste barn. Bør altså ta abort for å kunne stå på egne ben. Mannen aborterer fosteret for å bevare ekteskapet mens jeg tror jeg aborterer ut hele ekteskapet med fosteret ved å ta abort. Har vondt for å se hvordan jeg skal kunne få til å elske ham etter dette. Å ta sjansen på å beholde og håpe det «går seg til» for hans del er å spille russisk rullet all den tid jeg ikke har anledning til å være alenemor til fire. Måtte bare skrive det ut et sted. 

 

 

Anonymkode: d3fb2...edd

Værsåsnill ikke ta abort hvis du ikke vil... Det er et liv du kommer til å savne hele livet ditt da💔

Anonymkode: cc710...a73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Værsåsnill ikke ta abort hvis du ikke vil... Det er et liv du kommer til å savne hele livet ditt da💔

Anonymkode: cc710...a73

Men hva om jeg utsetter de andre barna mine for for store belastninger ved å beholde ? 😵‍💫 Da vil jeg vel angre på det? Alt jeg vil er å være en god mor og jeg klarer ikke kjapt å avgjøre hva som er best her - abort eller ei. Tror min mann har rett i at det er litt egoistisk å ta risikoen det er å beholde for resten av familiens del 😭😭😭 Synes dette er grusomt. 
 

ts

Anonymkode: d3fb2...edd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Men hva om jeg utsetter de andre barna mine for for store belastninger ved å beholde ? 😵‍💫 Da vil jeg vel angre på det? Alt jeg vil er å være en god mor og jeg klarer ikke kjapt å avgjøre hva som er best her - abort eller ei. Tror min mann har rett i at det er litt egoistisk å ta risikoen det er å beholde for resten av familiens del 😭😭😭 Synes dette er grusomt. 
 

ts

Anonymkode: d3fb2...edd

Om det er en trøst så er ikke fosteret et liv. Det klarer seg for det første ikke uten en livmor og det kan ikke formere seg. Jeg synes du er fornuftig som tenker på barna du allerede har, de er første prioritert.

Anonymkode: bcea5...8f9

[AnonymBruker]

Ulven skrev (På 1.2.2022 den 21.40):

Personlig hadde jeg gått inn og gitt han beskjed om at ekteskapet er over, men at han blir far. Så får tiden vise hvor mye far han blir. 

Bidrag må han betale og det finnes økonomiske støtteordninger. De to eldste barna dine er kanskje også såpass store at de ikke lenger trenger så mye praktisk hjelp. Det avlaster en del. Få alt du har av nettverk på banen, og be om hjelp der du kan. Hjelp finnes hvis man ber om det er min erfaring. 

Det står ingenting om hans finansielle situasjon, så det kan jo være helt feil.

Anonymkode: d2ac5...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Værsåsnill ikke ta abort hvis du ikke vil... Det er et liv du kommer til å savne hele livet ditt da💔

Anonymkode: cc710...a73

Neida det er virkelig ikke sikkert 

Anonymkode: 9981a...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Værsåsnill ikke ta abort hvis du ikke vil... Det er et liv du kommer til å savne hele livet ditt da💔

Anonymkode: cc710...a73

Det kan jeg skrive under på

For snart 4 år siden tok jeg abort og jeg angrer på det fortsatt. Tenker på det nesten daglig. Det var økonomi og plassmangel i huset som var utslagsgivende til at jeg og mannen valgte å ta abort. Dessuten hadde vi et barn på 8 måneder fra før. I dag ser jeg at ingen av disse argumentene ville ha betydd noe i det store og hele bildet. Har fått et nytt barn etter dette, men følelsen av at det mangler et barn kommer stadig opp. 
 

 

Anonymkode: 6e771...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Men hva om jeg utsetter de andre barna mine for for store belastninger ved å beholde ? 😵‍💫 Da vil jeg vel angre på det? Alt jeg vil er å være en god mor og jeg klarer ikke kjapt å avgjøre hva som er best her - abort eller ei. Tror min mann har rett i at det er litt egoistisk å ta risikoen det er å beholde for resten av familiens del 😭😭😭 Synes dette er grusomt. 
 

ts

Anonymkode: d3fb2...edd

Det tror jeg ikke storesøskenene noen gang vil tenke. De vil bli glade i det nye barnet og tilpasse seg livet slik det da blir.

Om jeg var i din situasjon hadde jeg ikke klart å ta abort, men du må jo kjenne etter selv. Jeg synes du skal ringe til Amathea eller hva de heter og snakke med noen om tankene dine før du tar endelig avgjørelse.

Anonymkode: 8f501...95b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Men hva om jeg utsetter de andre barna mine for for store belastninger ved å beholde ? 😵‍💫 Da vil jeg vel angre på det? Alt jeg vil er å være en god mor og jeg klarer ikke kjapt å avgjøre hva som er best her - abort eller ei. Tror min mann har rett i at det er litt egoistisk å ta risikoen det er å beholde for resten av familiens del 😭😭😭 Synes dette er grusomt. 
 

ts

Anonymkode: d3fb2...edd

Hva om det blir en fin ting?😊 Mest sannsynlig går det bra! Mitt forslag er å lage en liste på fordeler og ulemper❣️Og da på de ekte☺️
Tror du at du de neste 20 årene mest vil angre på at du fikk et barn til, eller på at du tok abort? 

Skjønner det er vanskelig, håper dere finner en løsning dere kan leve godt med❤️ 

 

Anonymkode: 3bb0e...4ab

[AnonymBruker]

Er det sånn at det eldste barnet fortjener mer enn det siste søskenet som kommer til? 
For alt en vet så kan det eldste barnet kreve mer av familien på sikt, alt etter som. 
Å være så redd for å ikke få et perfekt barn hjelper ingen. 
Da kan en like gjerne være redd for å bli en som ikke tåler utfordringer. 
Like nyttig 

Anonymkode: 75222...9c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det sånn at det eldste barnet fortjener mer enn det siste søskenet som kommer til? 
For alt en vet så kan det eldste barnet kreve mer av familien på sikt, alt etter som. 
Å være så redd for å ikke få et perfekt barn hjelper ingen. 
Da kan en like gjerne være redd for å bli en som ikke tåler utfordringer. 
Like nyttig 

Anonymkode: 75222...9c4

Hva mener du dette innlegget skal bidra til? Klart eldste kan kreve mer på sikt, derav større grunn til å rydde vei slik at man har kapasitet til å ta det imot om det skjer? 

Anonymkode: d3fb2...edd

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (På 2.2.2022 den 6.56):

Ser det kan se ur som i jeg tenker ned følelser fremfor hodet i form av at fire unger er mye og at man selvsagt bør kunne forsørge de man velger å få alene osv. Vi har fulle jobber begge to og en økonomi sammen som gjør at enda et barn går helt fint. Plass har vi også. Kanskje derfor det er smertefullt å fjerne det. Hadde mannen sagt noe sånt som at «dette klarer vi». Så hadde jeg beholdt. Men når hans innstilling er det motsatte må jeg ta abort slik jeg ser det, da må jeg jo gardere meg for å kunne bo alene med ungene. Det vil på alle måter gå ut over de tre jeg har om jeg må dytte fire unger inn i en liten leilighet. Har sjekket med lånekalkulator på nett og med min ene million i egenkapital og lønn på rett over 500.000kr i året, kan jeg glemme å ha råd til noe som helst med fire barn. Dermed blir det abort nettopp for å tenke med noe annet enn følelsene. Men det kjennes skrekkelig. Jeg vet jo hvordan et foster ser ut på dette stadiet og vet også at om vi var to vennlig innstilt voksne ville det gått fint. Abort overlever jeg nok. Årsak til innlegget var nok mest den overraskende oppdagelsen av å erkjenne for meg selv at denne situasjonen nok blir er veiskille i forholdet. Jeg skjønner hans fornuft, tanker og redsel. Og likevel er det noe her som dytter forholdet vårt over kanten. Får prøve å leve platonisk sammen for barnas skyld etterpå og se om det går bra. Om der bare er fravær av konflikt og sure miner er der ok. Men å elske ham etter denne runden? Jeg tror ikke jeg for det til, til tross for at jeg ser at han tenker fornuftig. Han glemmer mitt perspektiv og viser ingen innsikt i at det er jeg som sitter med belastningen, at det er et felles ansvar (han er faktisk sint på meg for situasjonen da jeg har brukt p-piller. Han mener det er min skyld. Jeg har virkelig ikke slurvet) og at å ta abort i seg selv kan skape noen sår i meg og mellom oss, 
 

ts

Anonymkode: d3fb2...edd

Du slutter å elske mannen din, fordi han er et individ med egne tanker og meninger. Ja det syntes jeg er dramatiserende og kynisk, selvfølgelig skal du og mannen være likestilt - hvorfor er hans personlige tanke og mening såpass grufull? Han er nok ikke alene om å tenke og si slikt, når huset allerede er fult av unger man må følge opp. 

Selv om din mening er at enda et barn er velkomment, burde du virkelig ikke slutte å elske han pga hans mening ikke er lik din. Da tenker jeg at følelsene i forholdet ikke har vært så tilstedeværende uansett. 

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Er det sånn at det eldste barnet fortjener mer enn det siste søskenet som kommer til? 
For alt en vet så kan det eldste barnet kreve mer av familien på sikt, alt etter som. 
Å være så redd for å ikke få et perfekt barn hjelper ingen. 
Da kan en like gjerne være redd for å bli en som ikke tåler utfordringer. 
Like nyttig 

Anonymkode: 75222...9c4

Alle barn som allerede er til burde jo tas hensyn til, alt kan skje. Og alt ettersom hva slags kapasitet du har, muligheten for å ikke evne å støtte eller være der for eldste hvis ting skjer er stor, når man velger å få en "etterdilter". Og det er jo trist, alle barna burde få like stor kjærlighet og omsorg. Vet om flere som har 4 barn, som ikke evner å gi det samme til alle, så bare 1 blir favoritten og får alt. Sånn skal det da ikke være, hvorfor få barn da? Når de tydelig blir forskjellsbehandlet og får det kjipt mtp familien de kommer fra.