Gravid uke 11, han ønsker abort

[SOFIEoktober]

Kjære deg❤️
Var i samme situasjon for et år siden. Abort var uaktuelt. Jeg beholdt mot hans vilje. Er så glad for det. 

[guesswho]

Far må da betale barnebidrag for dei to yngste og dei to eldste må jo deres far betale for! Det finnes også støtteordninger i NAV som bli aktuelle for deg om du blir alene med dårlig økonomi

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har tre barn fra før hvor siste barnet er felles med min mann. Mine to eldste bor hos oss fast. Uplanlagt gravid med nr fire. Sliter stort med å ta abort. Oppdaget svangerskapet sent. Er nå i uke 11 og har bare tiden og veien igjen. Etter diskusjon i dag hvor jeg sa at jeg ønsker å beholde, ser jeg at abort er eneste løsning. Han er  nemlig helt i baklås på å beholde og mener dette ruinerer livet og knekker ekteskapet. Jeg kjenner det omvendt: å ta abort knekker ekteskapet. Nå ser jeg at jeg uansett ikke kan beholde barnet da jeg ikke har kapital og lønn alene til å forsørge fire barn om ekteskapet ryker slik han mener ved et siste barn. Bør altså ta abort for å kunne stå på egne ben. Mannen aborterer fosteret for å bevare ekteskapet mens jeg tror jeg aborterer ut hele ekteskapet med fosteret ved å ta abort. Har vondt for å se hvordan jeg skal kunne få til å elske ham etter dette. Å ta sjansen på å beholde og håpe det «går seg til» for hans del er å spille russisk rullet all den tid jeg ikke har anledning til å være alenemor til fire. Måtte bare skrive det ut et sted. 

 

 

Anonymkode: d3fb2...edd

Jeg synes det er skremmende at du tenker med følelser her istedenfor hodet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har tre barn fra før hvor siste barnet er felles med min mann. Mine to eldste bor hos oss fast. Uplanlagt gravid med nr fire. Sliter stort med å ta abort. Oppdaget svangerskapet sent. Er nå i uke 11 og har bare tiden og veien igjen. Etter diskusjon i dag hvor jeg sa at jeg ønsker å beholde, ser jeg at abort er eneste løsning. Han er  nemlig helt i baklås på å beholde og mener dette ruinerer livet og knekker ekteskapet. Jeg kjenner det omvendt: å ta abort knekker ekteskapet. Nå ser jeg at jeg uansett ikke kan beholde barnet da jeg ikke har kapital og lønn alene til å forsørge fire barn om ekteskapet ryker slik han mener ved et siste barn. Bør altså ta abort for å kunne stå på egne ben. Mannen aborterer fosteret for å bevare ekteskapet mens jeg tror jeg aborterer ut hele ekteskapet med fosteret ved å ta abort. Har vondt for å se hvordan jeg skal kunne få til å elske ham etter dette. Å ta sjansen på å beholde og håpe det «går seg til» for hans del er å spille russisk rullet all den tid jeg ikke har anledning til å være alenemor til fire. Måtte bare skrive det ut et sted. 

 

 

Anonymkode: d3fb2...edd

Å ta abort i uke elleve er fryktelig vondt og kjipt. Du blir innlagt på sykehuset og følges opp der med smertestillende. Det vil antagelig være rier vannavgang osv. å putte seg selv igjennom det hvis en ikke egentlig ønsker det er dumskap. Det vil bli en tung prosess. Gjør det du ønsker. Drit i mannen

 

hvis du er over 35  kan du ta i mot TUL og nipt eventuelt. Slik at du i allefall vet om noen potensielle sykdommer på fosteret som kunne tilsi at du ønsker abort likevel 

 

 

Anonymkode: f5560...1c1

[AnonymBruker]

Har han rett i det med økonomi da? 

Anonymkode: 9981a...b22

[AnonymBruker]

Ser det kan se ur som i jeg tenker ned følelser fremfor hodet i form av at fire unger er mye og at man selvsagt bør kunne forsørge de man velger å få alene osv. Vi har fulle jobber begge to og en økonomi sammen som gjør at enda et barn går helt fint. Plass har vi også. Kanskje derfor det er smertefullt å fjerne det. Hadde mannen sagt noe sånt som at «dette klarer vi». Så hadde jeg beholdt. Men når hans innstilling er det motsatte må jeg ta abort slik jeg ser det, da må jeg jo gardere meg for å kunne bo alene med ungene. Det vil på alle måter gå ut over de tre jeg har om jeg må dytte fire unger inn i en liten leilighet. Har sjekket med lånekalkulator på nett og med min ene million i egenkapital og lønn på rett over 500.000kr i året, kan jeg glemme å ha råd til noe som helst med fire barn. Dermed blir det abort nettopp for å tenke med noe annet enn følelsene. Men det kjennes skrekkelig. Jeg vet jo hvordan et foster ser ut på dette stadiet og vet også at om vi var to vennlig innstilt voksne ville det gått fint. Abort overlever jeg nok. Årsak til innlegget var nok mest den overraskende oppdagelsen av å erkjenne for meg selv at denne situasjonen nok blir er veiskille i forholdet. Jeg skjønner hans fornuft, tanker og redsel. Og likevel er det noe her som dytter forholdet vårt over kanten. Får prøve å leve platonisk sammen for barnas skyld etterpå og se om det går bra. Om der bare er fravær av konflikt og sure miner er der ok. Men å elske ham etter denne runden? Jeg tror ikke jeg for det til, til tross for at jeg ser at han tenker fornuftig. Han glemmer mitt perspektiv og viser ingen innsikt i at det er jeg som sitter med belastningen, at det er et felles ansvar (han er faktisk sint på meg for situasjonen da jeg har brukt p-piller. Han mener det er min skyld. Jeg har virkelig ikke slurvet) og at å ta abort i seg selv kan skape noen sår i meg og mellom oss, 
 

ts

Anonymkode: d3fb2...edd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har han rett i det med økonomi da? 

Anonymkode: 9981a...b22

At enda et barn vil gå ut over økonomien? Klart det. Barnehage og sfo på nytt i en årrekke i tillegg til øvrige kostnader av et barn legges jo oppå regnestykket av dagens økonomiske situasjon. Ingen økonomisk drømmesituasjon og klart årsaken til at de fleste nettopp ikke for barn nr fire. Men vi vil klare det på alle måter om vi ønsker det. Han tjener noen hundre tusen mere enn meg i året. Han argumenterer at å ikke ta abort er et egoistisk valg hvor jeg velger meg selv og skyver ham og de andre og muligheter for reiser mm bort. Ser at man kan tenke sånn, for meg er det imidlertid urettferdig. Det er ikke noe planlagt barn jeg insisterer å jobbe frem, det er et uplanlagt 11 uker gammelt foster jeg synes er vanskelig å fjerne. Han gleder seg til at vi to skal spise samme på restauranter sier han, at han ikke vil sitte i et fengsel med unger til han er pensjonist (han er 35 år i dag). Skjønner perspektivene. Tror bare det ble så iøyenfallende hvor ulike vi nok er. Jeg kunne nemlig gjerne vært fosterforeldre med litt større barn og bryr meg lite om reiser og restaurantopplevelse. 
 

Og økonomisk å være aleneansvarlig for fire barn, det ønsker jeg ikke for egen og barnas del. Det blir mer krevende enn hyggelig. 
 

ts

Anonymkode: d3fb2...edd

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

At enda et barn vil gå ut over økonomien? Klart det. Barnehage og sfo på nytt i en årrekke i tillegg til øvrige kostnader av et barn legges jo oppå regnestykket av dagens økonomiske situasjon. Ingen økonomisk drømmesituasjon og klart årsaken til at de fleste nettopp ikke for barn nr fire. Men vi vil klare det på alle måter om vi ønsker det. Han tjener noen hundre tusen mere enn meg i året. Han argumenterer at å ikke ta abort er et egoistisk valg hvor jeg velger meg selv og skyver ham og de andre og muligheter for reiser mm bort. Ser at man kan tenke sånn, for meg er det imidlertid urettferdig. Det er ikke noe planlagt barn jeg insisterer å jobbe frem, det er et uplanlagt 11 uker gammelt foster jeg synes er vanskelig å fjerne. Han gleder seg til at vi to skal spise samme på restauranter sier han, at han ikke vil sitte i et fengsel med unger til han er pensjonist (han er 35 år i dag). Skjønner perspektivene. Tror bare det ble så iøyenfallende hvor ulike vi nok er. Jeg kunne nemlig gjerne vært fosterforeldre med litt større barn og bryr meg lite om reiser og restaurantopplevelse. 
 

Og økonomisk å være aleneansvarlig for fire barn, det ønsker jeg ikke for egen og barnas del. Det blir mer krevende enn hyggelig. 
 

ts

Anonymkode: d3fb2...edd

Du blir jo ikke alene med det økonomiske ansvaret uansett. Barna har to foreldre. Det du må dekke helt selv er sted å bo. Jeg er alene og det går virkelig helt fint. Jeg har bare to barn, men jeg har lavere inntekt enn deg, og barna mine har bare meg. 

Anonymkode: 63876...178

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du blir jo ikke alene med det økonomiske ansvaret uansett. Barna har to foreldre. Det du må dekke helt selv er sted å bo. Jeg er alene og det går virkelig helt fint. Jeg har bare to barn, men jeg har lavere inntekt enn deg, og barna mine har bare meg. 

Anonymkode: 63876...178

To barn har jeg også vært alene med. Det gikk aldeles utmerket. Å ha råd til bolig til fire etter hvert store unger kan jeg bare glemme. Tre går til nød. Min eks har samvær annen hver helg og min nåværende manns jobb gjør at det ville blitt tilsvarende samvær med vårt yngste barn som vi har felles. Mao har mine barn også nesten «bare» meg. Bidrag har jeg lært meg at et en vits. Barn koster langt mer enn bidraget liksom skal dekke halvparten av. Får 4000kr for mine to eldste i mnd. Bare sfo til den koster nesten 4000kr. 
 

ts

Anonymkode: d3fb2...edd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har tre barn fra før hvor siste barnet er felles med min mann. Mine to eldste bor hos oss fast. Uplanlagt gravid med nr fire. Sliter stort med å ta abort. Oppdaget svangerskapet sent. Er nå i uke 11 og har bare tiden og veien igjen. Etter diskusjon i dag hvor jeg sa at jeg ønsker å beholde, ser jeg at abort er eneste løsning. Han er  nemlig helt i baklås på å beholde og mener dette ruinerer livet og knekker ekteskapet. Jeg kjenner det omvendt: å ta abort knekker ekteskapet. Nå ser jeg at jeg uansett ikke kan beholde barnet da jeg ikke har kapital og lønn alene til å forsørge fire barn om ekteskapet ryker slik han mener ved et siste barn. Bør altså ta abort for å kunne stå på egne ben. Mannen aborterer fosteret for å bevare ekteskapet mens jeg tror jeg aborterer ut hele ekteskapet med fosteret ved å ta abort. Har vondt for å se hvordan jeg skal kunne få til å elske ham etter dette. Å ta sjansen på å beholde og håpe det «går seg til» for hans del er å spille russisk rullet all den tid jeg ikke har anledning til å være alenemor til fire. Måtte bare skrive det ut et sted. 

 

 

Anonymkode: d3fb2...edd

Drit i han.

Anonymkode: 5a8ea...a3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ser det kan se ur som i jeg tenker ned følelser fremfor hodet i form av at fire unger er mye og at man selvsagt bør kunne forsørge de man velger å få alene osv. Vi har fulle jobber begge to og en økonomi sammen som gjør at enda et barn går helt fint. Plass har vi også. Kanskje derfor det er smertefullt å fjerne det. Hadde mannen sagt noe sånt som at «dette klarer vi». Så hadde jeg beholdt. Men når hans innstilling er det motsatte må jeg ta abort slik jeg ser det, da må jeg jo gardere meg for å kunne bo alene med ungene. Det vil på alle måter gå ut over de tre jeg har om jeg må dytte fire unger inn i en liten leilighet. Har sjekket med lånekalkulator på nett og med min ene million i egenkapital og lønn på rett over 500.000kr i året, kan jeg glemme å ha råd til noe som helst med fire barn. Dermed blir det abort nettopp for å tenke med noe annet enn følelsene. Men det kjennes skrekkelig. Jeg vet jo hvordan et foster ser ut på dette stadiet og vet også at om vi var to vennlig innstilt voksne ville det gått fint. Abort overlever jeg nok. Årsak til innlegget var nok mest den overraskende oppdagelsen av å erkjenne for meg selv at denne situasjonen nok blir er veiskille i forholdet. Jeg skjønner hans fornuft, tanker og redsel. Og likevel er det noe her som dytter forholdet vårt over kanten. Får prøve å leve platonisk sammen for barnas skyld etterpå og se om det går bra. Om der bare er fravær av konflikt og sure miner er der ok. Men å elske ham etter denne runden? Jeg tror ikke jeg for det til, til tross for at jeg ser at han tenker fornuftig. Han glemmer mitt perspektiv og viser ingen innsikt i at det er jeg som sitter med belastningen, at det er et felles ansvar (han er faktisk sint på meg for situasjonen da jeg har brukt p-piller. Han mener det er min skyld. Jeg har virkelig ikke slurvet) og at å ta abort i seg selv kan skape noen sår i meg og mellom oss, 
 

ts

Anonymkode: d3fb2...edd

Jeg håper virkelig at du har fortalt han hva du føler ovenfor han og hva som blir konsekvensen etter denne aborten. 
Synes det er hjerteskjærende at du går  gjennom alt dette og han tror at livet går videre som før etter dette 

Anonymkode: 75222...9c4

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg ikke TS, hvordan kan du ønske å bo med denne mannen når han truer deg til abort? 

Anonymkode: d49e2...c93

[AnonymBruker]

Jeg ser at hans argument er fra hans perspektiv som oppriktig mener at det er til skade for de barna vi allerede har, parforholdet osv å ikke ta abort. Han sier om og om igjen at å vurdere å beholde overrasker ham fordi han ser det som ren egoisme fra mitt hold at jeg vil ha en baby på bekostning av de andre. 
 

Vi ser det mao helt ulikt. Han er av den oppfatning at en abort er langt mindre negativ for oss og fremtiden er motsetningen. Mange ville tenkt sånn med nr fire. Kvinner også. Men ja. Blir ugrei kræsj når vi opplever og leser situasjonen så ulikt. 
 

Har sagt at for meg er dette en milepæl i forholdet og at abort vil ha negative senskader for min del og at jeg ikke vet om jeg får til å elske ham igjen etterpå. At vi nok er for ulike. Han sier at han er helt trygg på at dette lar seg reparere.

 

Uansett utfall av ekteskapet så ser jeg ingen annen utvei nå enn abort. Jeg ønsker ikke å sitte med fire barn alene. Det mener jeg også er til for stor ulempe for barna. 
 

ts

Anonymkode: d3fb2...edd

[Ulven]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ser at hans argument er fra hans perspektiv som oppriktig mener at det er til skade for de barna vi allerede har, parforholdet osv å ikke ta abort. Han sier om og om igjen at å vurdere å beholde overrasker ham fordi han ser det som ren egoisme fra mitt hold at jeg vil ha en baby på bekostning av de andre. 
 

Vi ser det mao helt ulikt. Han er av den oppfatning at en abort er langt mindre negativ for oss og fremtiden er motsetningen. Mange ville tenkt sånn med nr fire. Kvinner også. Men ja. Blir ugrei kræsj når vi opplever og leser situasjonen så ulikt. 
 

Har sagt at for meg er dette en milepæl i forholdet og at abort vil ha negative senskader for min del og at jeg ikke vet om jeg får til å elske ham igjen etterpå. At vi nok er for ulike. Han sier at han er helt trygg på at dette lar seg reparere.

 

Uansett utfall av ekteskapet så ser jeg ingen annen utvei nå enn abort. Jeg ønsker ikke å sitte med fire barn alene. Det mener jeg også er til for stor ulempe for barna. 
 

ts

Anonymkode: d3fb2...edd

Har du gått inn til han og sagt at du tar abort, men at du samtidig setter igang separasjonsprosessen? For å se hva han da sier. Det er jo ikke greit å gjøre det slik, men det han gjør er overhodet heller ikke greit. 

[AnonymBruker]

Det hadde jeg abortert ekteskapet. En som sier noe slik, har jeg ikke tillitt til. Hva blir det neste han kan finne på å si? Den usikkerheten er større enn kjærligheten.

Anonymkode: 2d740...fa9

[AnonymBruker]

Jeg var i lignende situasjon som deg TS. Hadde ett fra før, ett felles og ble uplanlagt gravid da vårt felles barn var 4 år. Det ble et kaos uten like og han ville jeg skulle ta abort. Vi hadde både økonomi og plass til et barn til, men han var steil. Jeg sto på mitt, jeg ønsket å beholde. Jeg kom frem til at dersom han fikk tvunget igjennom en abort så var forholdet over, jeg kjenner meg selv såpass godt at akkurat det kunne jeg aldri tilgi. Jeg kom til uke 11 og han gjorde fortsatt tapre forsøk på å få meg til å abortere, truet blant annet med å gå. Jeg sto på mitt, uke 12 kom og han ble stille. Var mutt og sur ett par uker. Vi snakket lite sammen i disse ukene. Jeg var på tidlig ultralyd i uke 15. Sendte bilde til han og sa han skulle bli pappa til en liten gutt, DA snudde det. Magen kom og han begynte å glede seg, kjente på magen, snakket om babyen, navn osv. Barnet er 4 år i dag og pappas øyensten. De har et helt unikt forhold. 
 

Anonymkode: 5a8ea...a3a

[Honey Dew]

Det finnes kun ett barn, men det finnes mange flotte menn der ute som gjerne ville vært sammen med deg.

Behold barnet og dropp de ekstra kiloene som er din mann.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han sier at han er helt trygg på at dette lar seg reparere.

Han tar feil.

Anonymkode: d49e2...c93

[AnonymBruker]

Håper som andre her at du er klinkende klar på hva resultatet blir for deg hvis du må ta abort. Dvs skilsmisse. Og at du ikke passivt aggressivt planlegger å "vise han" i ettertid.

Anonymkode: 1f8ba...28a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Håper som andre her at du er klinkende klar på hva resultatet blir for deg hvis du må ta abort. Dvs skilsmisse. Og at du ikke passivt aggressivt planlegger å "vise han" i ettertid.

Anonymkode: 1f8ba...28a

Det har jeg gjort. 

 

Vi har fått en god samtale i dag. Han er redd et siste barn skal velte lasset og er oppriktig redd for at det blir for stor belastning på meg og at barna vi har blir for mye til sidesatt. Når vi snakker rolig sammen ser jeg at han ikke er helt fjern på noen måte, men at hans aborttanke har base i en omsorg og ansvarsfølelse. Vi er nok ulike på hvordan en abort vil påvirke oss i etterkant, jeg vil nok kjenne på det i langt større grad. Han sier det er mitt valg og at han ikke skal gå. Merkelig det der, når det ikke er så mye motstand er det jo straks lettere å selv se argumentene for abort. Jeg ønsker ikke at mine store barn skal være skadelidende. Abort er kanskje det beste og nettopp god omsorg. 
 

ts

Anonymkode: d3fb2...edd