Innleggelse på DPS

[AnonymBruker]

Hei! Jeg skal legges inn på DPS om et par uker, og forhåpentligvis få hjelp til å bli bedre av en spiseforsyrrelse. Er det noen her som har gjort det samme, og vil fortelle litt fra det?🌸

Anonymkode: eff14...745

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: eff14...745

[AnonymBruker]

Hva slags spiseforstyrrelse har du?

Jeg har vært innlagt for spiseforstyrrelser, ikke på DPS men på sykehus. Det er bare å innstille seg på at det er beintøft. Jeg hadde anoreksi, og fikk en liste med faste måltider - hva jeg skulle spise når. Seks måltider om dagen, jeg var sammen med personal under og etter måltidet. Veiing en gang i uken. 

Jeg synes det var helt forjævlig, men samtidig veldig godt å endelig "få lov" til å spise. Du må være motivert for å jobbe med spiseforstyrrelsen, og så håper jeg du får hjelp til å takle det som ligger bak også. 

Anonymkode: 88cf3...eaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva slags spiseforstyrrelse har du?

Jeg har vært innlagt for spiseforstyrrelser, ikke på DPS men på sykehus. Det er bare å innstille seg på at det er beintøft. Jeg hadde anoreksi, og fikk en liste med faste måltider - hva jeg skulle spise når. Seks måltider om dagen, jeg var sammen med personal under og etter måltidet. Veiing en gang i uken. 

Jeg synes det var helt forjævlig, men samtidig veldig godt å endelig "få lov" til å spise. Du må være motivert for å jobbe med spiseforstyrrelsen, og så håper jeg du får hjelp til å takle det som ligger bak også. 

Anonymkode: 88cf3...eaa

Oida, det hørtes veldig tøft ut. Jeg har atypisk anoreksi og bulimi, men er veldig forberedt på at det blir tøft. Jeg er også veldig motivert på å få det til, for akkurat nå ødelegger det livet mitt totalt..

 

Er du frisk den dag idag? 

Anonymkode: eff14...745

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Oida, det hørtes veldig tøft ut. Jeg har atypisk anoreksi og bulimi, men er veldig forberedt på at det blir tøft. Jeg er også veldig motivert på å få det til, for akkurat nå ødelegger det livet mitt totalt..

 

Er du frisk den dag idag? 

Anonymkode: eff14...745

Det er bra med motivasjon! Hele livet blir ødelagt av slikt. Jeg synes innleggelsen var så tøff, og jeg ble ikke frisk da. Men jeg klarte å legge på meg litt, og kom litt ut av den aller verste restriktive spiralen. Jeg har spiseforstyrrelse som "symptom" på depresjon, så når depresjonen og angsten blir for ille, håndterer jeg det ved å ikke spise. Så det var helt avgjørende for meg at jeg fikk god hjelp til å takle depresjonen for å klare å komme over i sunn vekt. 

Jeg er frisk fra sf i dag, har ikke hatt tilbakefall på flere år

Anonymkode: 88cf3...eaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hva slags spiseforstyrrelse har du?

Jeg har vært innlagt for spiseforstyrrelser, ikke på DPS men på sykehus. Det er bare å innstille seg på at det er beintøft. Jeg hadde anoreksi, og fikk en liste med faste måltider - hva jeg skulle spise når. Seks måltider om dagen, jeg var sammen med personal under og etter måltidet. Veiing en gang i uken. 

Jeg synes det var helt forjævlig, men samtidig veldig godt å endelig "få lov" til å spise. Du må være motivert for å jobbe med spiseforstyrrelsen, og så håper jeg du får hjelp til å takle det som ligger bak også. 

Anonymkode: 88cf3...eaa

Hva mener du med at du syntes det var godt å endelig få lov til å spise? Følte du at du ikke kunne spise før du ble så syk at du ble innlagt for det og at det først var da du kunne spise? 

Anonymkode: 99547...654

[Lill3My]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva mener du med at du syntes det var godt å endelig få lov til å spise? Følte du at du ikke kunne spise før du ble så syk at du ble innlagt for det og at det først var da du kunne spise? 

Anonymkode: 99547...654

Jeg er ikke hun som skrev det, men har også vært innlagt med anoreksi. For meg var det enklere å spise når jeg ikke fikk et valg. Det var bestemt at jeg skulle spise. Når det ikke lenger var "mitt valg" ble det enklere. Utfordringen er jo å få det til etterpå også, samt det å lære seg å takle følelser og vanskeligheter uten å ty til sulting (eller trøstespising for dem med den problematikken)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva mener du med at du syntes det var godt å endelig få lov til å spise? Følte du at du ikke kunne spise før du ble så syk at du ble innlagt for det og at det først var da du kunne spise? 

Anonymkode: 99547...654

Jeg følte at jeg ikke hadde lov til å spise, og måtte kjempe mot den tanken for hver gang jeg puttet noe i munnen. Måtte rettferdiggjøre hvorfor jeg fikk spise (for eksempel at jeg var svimmel), og hele tiden kjempe mot noe inne i meg som ikke ville at jeg skulle ta til meg næring. 

Da jeg ble innlagt var det noen andre som bestemte at jeg skulle spise - jeg hadde ikke noe valg. Det var ikke alltid jeg klarte å spise likevel, men det at noen andre tok kontrollen gjorde det litt mindre vanskelig. 

Anonymkode: 88cf3...eaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg følte at jeg ikke hadde lov til å spise, og måtte kjempe mot den tanken for hver gang jeg puttet noe i munnen. Måtte rettferdiggjøre hvorfor jeg fikk spise (for eksempel at jeg var svimmel), og hele tiden kjempe mot noe inne i meg som ikke ville at jeg skulle ta til meg næring. 

Da jeg ble innlagt var det noen andre som bestemte at jeg skulle spise - jeg hadde ikke noe valg. Det var ikke alltid jeg klarte å spise likevel, men det at noen andre tok kontrollen gjorde det litt mindre vanskelig. 

Anonymkode: 88cf3...eaa

Fordi du ønsket å bli "syk nok"? 

Anonymkode: 99547...654

[AnonymBruker]

Ja det var kjipt men nødvendig. Følte eg generelt hadde godt av å bli tvungen til å bryte mønster og reglar for spising. 

Måtte eta på fellesrommet, fekk ikkje dusje eller gå på do på ein time etter måltid. Hadde samtaleterapi to gonger i veka. 

Dei prøvde "knekke" kva som lå bak. 

Det var veldig vanskelig. Men idag sliter eg mye mindre med det. 

Anonymkode: d51fd...b47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Fordi du ønsket å bli "syk nok"? 

Anonymkode: 99547...654

Hva er det slags kommentar? Jeg var forferdelig deprimert og til tider suicidal, og den eneste mestringsstrategien jeg hadde var å ikke spise. Å spise gav meg angst og dårlig samvittighet, å ikke spise gav meg en syk følelse av at jeg i alle fall hadde kontroll på noe. 

Anonymkode: 88cf3...eaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi du ønsket å bli "syk nok"? 

Anonymkode: 99547...654

Skjerpings!!!

Anonymkode: 435ec...6e9

[AnonymBruker]

Takk for alle svar..❤️

Anonymkode: eff14...745