Står fast i livet

[AnonymBruker]

Jeg bikket 30 år og har enda ikke hatt en kjæreste iløpet av livet. Slet lenge med dårlig selvtillit og med oppmerksomhet ble jeg ofte slik at jeg trakk meg vekk da jeg var redd for å bli "avslørt" at jeg mest sannsynlig ikke ville være god nok. 

I løpet av de siste årene har jeg jobbet med meg selv og føler meg mer komfortabel i min egen kropp og sinn. MEN, selv om de siste årene ikke har vært lett å møte noen pga nedstengningen, så synes jeg det er fryktelig vanskelig å møte noen. Jeg er på Tinder, men selv med en del matcher så er blir det ofte til snakk. Kan forstå tankegangen med at det er så mange valg og tanken på at noe bedre skal komme opp er veldig gjeldene på Tinder. 

Det siste året har jeg tenkt mye på at jeg ønsker barn og familie om noen år, og tanken på å sitte alene på et gamlehjem gjør meg stresset. Jeg er ikke av typen som bare vil ta noen for å ha noen, så jeg ønsker å møte noen jeg genuint liker. 

Da jeg ikke har vært i forhold før og har i mange år undertrykket det å kjenne på følelser, lurer jeg på om jeg ikke lenger kan forelske meg og sliter med å ta motet til meg å flørte med folk jeg treffer  - jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal gå frem. Dette spillet der man skal spille kostbar, men og vise interesse føler jeg at jeg er helt idiot på.

Uansett noen råd for folk i samme situasjon? Hvordan dere tok tak i dette? Jeg føler meg veldig rådløs, skal jeg slutte å lete da det gjør meg så nedtrykt og bare satse på meg selv og eventuelt få barn alene, søke hjelp i terapi?

Anonymkode: 779b8...c0f