Adopsjon vs. fosterbarn

[AnonymBruker]

Hvis noen ikke kan få biologiske barn, hva kan være «best» å velge mellom å adoptere eller bli fosterforeldre? Skriver best i anførselsestegn da jeg tenker at begge deler kan være like bra og at ikke noen er bedre enn den andre, men at det er individuelt og opp til hver enkelt. Skulle gjerne likt å hørt litt erfaringer og tanker rundt begge løsningene. 

Anonymkode: 20746...b56

[Rosa Dartle]

Tenker at det kommer veldig an på motivasjonen. Jeg ønsker meg veldig flere egne barn, og ikke barn som er til «låns». Derfor ønsker jeg fortrinnsvis å adoptere. Men hvis jeg har kapasitet når biologiske barn blir eldre vil jeg gjerne ta imot fosterbarn også 😊 

[AnonymBruker]

Har venner som har fått små fosterbarn som ikke skal tilbakeføres. De blir etterhvert adoptert av fosterfamilien.

Anonymkode: 91348...bac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har venner som har fått små fosterbarn som ikke skal tilbakeføres. De blir etterhvert adoptert av fosterfamilien.

Anonymkode: 91348...bac

Om foreldrene ikke er døde er det ingen garanti for at målet om gjenforening blir oppgitt og adopsjon kan gjennomføres 

Anonymkode: c5443...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Hvis noen ikke kan få biologiske barn, hva kan være «best» å velge mellom å adoptere eller bli fosterforeldre? Skriver best i anførselsestegn da jeg tenker at begge deler kan være like bra og at ikke noen er bedre enn den andre, men at det er individuelt og opp til hver enkelt. Skulle gjerne likt å hørt litt erfaringer og tanker rundt begge løsningene. 

Anonymkode: 20746...b56

Fosterforeldre er mye mer realsistisk enn adopsjon. 
Det skal mye mer til for å få adoptert enn å få stille opp som fosterforeldre pluss at lommeboka de kan fort bli et hinder om den ikke er tykk nok.

Alle barn fortjener noen som er glad i dem enten det er biologisk, stebarn, fosterbarn eller adoptivbarn. Så det burde vært hovedmålet at alle barn som mangler det skal kunne få et trygt hjem med trygge omgivelser og trygge omsorgspersoner.

Anonymkode: 00bd8...788

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis noen ikke kan få biologiske barn, hva kan være «best» å velge mellom å adoptere eller bli fosterforeldre? Skriver best i anførselsestegn da jeg tenker at begge deler kan være like bra og at ikke noen er bedre enn den andre, men at det er individuelt og opp til hver enkelt. Skulle gjerne likt å hørt litt erfaringer og tanker rundt begge løsningene. 

Anonymkode: 20746...b56

Samvær med for fosterbarn og bv innom for samtaler når det er påkrevd kan være en større belastning enn å adoptere et barn.

Uansett er der en stor sjanse for at både adopterte og fosterbarn har skader/traumer fra tiden før dere får dem plasert hos dere  så det kan bli ganske krevende å følge opp.

Anonymkode: dac01...7b3

[GammelKaktus]

Det spørs, vil du ha egne barn så er jo adopsjon det sikreste alternativet. Er det fosterhjem så er det jo lite sannsynlig at det blir adopsjon, da er det jo ofte meningen at barnet skal ha samvær og tilbakeføres til sine foreldre.

Hadde gått for adopsjon først og så fosterbarn om jeg hadde kapasitet til det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Samvær med for fosterbarn og bv innom for samtaler når det er påkrevd kan være en større belastning enn å adoptere et barn.

Uansett er der en stor sjanse for at både adopterte og fosterbarn har skader/traumer fra tiden før dere får dem plasert hos dere  så det kan bli ganske krevende å følge opp.

Anonymkode: dac01...7b3

Det er ikke en stor sjanse, men garantert! Barn som blir tatt omsorgen for har traumer. De blir ikke plassert uten grunn. De har  levd i omsorgssvikt i årevis før bvtj fremmer en sak om omsorgsovertakelse. Alle tiltak skal være forsøkt, og da går årene. 

Adopterte barn fra andre land strever ofte med tilknytning. De har hatt brudd, kanskje flere i relasjonen til sin omsorgspersoner. Dette vil kreve mye av dere som omsorgspersoner. 
 

Anonymkode: a2471...95b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det er ikke en stor sjanse, men garantert! Barn som blir tatt omsorgen for har traumer. De blir ikke plassert uten grunn. De har  levd i omsorgssvikt i årevis før bvtj fremmer en sak om omsorgsovertakelse. Alle tiltak skal være forsøkt, og da går årene. 

Adopterte barn fra andre land strever ofte med tilknytning. De har hatt brudd, kanskje flere i relasjonen til sin omsorgspersoner. Dette vil kreve mye av dere som omsorgspersoner. 
 

Anonymkode: a2471...95b

Ikke alle barn som er i fosterhjem har blitt utsatt for omsorgssvikt i årevis. Noen barn som bor i fosterhjem er der for foreldrene har selv bedt om hjelp og ikke for at de har blitt fratatt omsorgen for barna. 

Det er heller ikke garantert at barna har traumer. Det er en stor mulighet for det, men ikke garantert!!!

Anonymkode: a728d...2b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke alle barn som er i fosterhjem har blitt utsatt for omsorgssvikt i årevis. Noen barn som bor i fosterhjem er der for foreldrene har selv bedt om hjelp og ikke for at de har blitt fratatt omsorgen for barna. 

Det er heller ikke garantert at barna har traumer. Det er en stor mulighet for det, men ikke garantert!!!

Anonymkode: a728d...2b3

Å bli tatt bort fra foreldrene, er ett traume i seg selv!

Anonymkode: bb9b4...af6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å bli tatt bort fra foreldrene, er ett traume i seg selv!

Anonymkode: bb9b4...af6

Ja, men i de tilfellene hvor barna er i fosterhjem har gjerne foreldrene mer samvær, flyttingen skjer mer gradvis, og samarbeidet mellom foreldre/barnevern/fosterhjem er bedre. Da vil ikke plasseringen være traumatisk på sammen måte som en omsorgsovertakelse hvor foreldrene ikke forstår at de ikke har gikk barnet god nok omsorg. Og i tilfeller hvor foreldrene ikke samarbeider med verken bvtj eller fosterhjem. 

Anonymkode: a728d...2b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ikke alle barn som er i fosterhjem har blitt utsatt for omsorgssvikt i årevis. Noen barn som bor i fosterhjem er der for foreldrene har selv bedt om hjelp og ikke for at de har blitt fratatt omsorgen for barna. 

Det er heller ikke garantert at barna har traumer. Det er en stor mulighet for det, men ikke garantert!!!

Anonymkode: a728d...2b3

Da snakker du om frivillig plassering som har en maks tid på 2 år og som ofte er i slekt eller i nettverk 

Anonymkode: c5443...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Det er ikke en stor sjanse, men garantert! Barn som blir tatt omsorgen for har traumer. De blir ikke plassert uten grunn. De har  levd i omsorgssvikt i årevis før bvtj fremmer en sak om omsorgsovertakelse. Alle tiltak skal være forsøkt, og da går årene. 

Adopterte barn fra andre land strever ofte med tilknytning. De har hatt brudd, kanskje flere i relasjonen til sin omsorgspersoner. Dette vil kreve mye av dere som omsorgspersoner. 
 

Anonymkode: a2471...95b

Dette. Hater når folk fremstiller adopsjon/fosterhjem som en løsning for ufrivillig barnløse. "Dere kan bare adoptere!" Nei, det er ikke bare å gjøre det, man må vite hva man evner å gi.

Anonymkode: cc1e0...86e

[Merlin]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samvær med for fosterbarn og bv innom for samtaler når det er påkrevd kan være en større belastning enn å adoptere et barn.

Uansett er der en stor sjanse for at både adopterte og fosterbarn har skader/traumer fra tiden før dere får dem plasert hos dere  så det kan bli ganske krevende å følge opp.

Anonymkode: dac01...7b3

Veldig viktig å tenke over !!!   Å bli tatt fra foreldrene fører til sår på sjelen som vil være der resten av livet.  

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da snakker du om frivillig plassering som har en maks tid på 2 år og som ofte er i slekt eller i nettverk 

Anonymkode: c5443...793

Er ikke noe maks tid, er så lenge det er behov for det.  Men barna er ofte kortere tid i fosterhjem enn når det er et tvangstiltak. 

Anonymkode: a728d...2b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ikke alle barn som er i fosterhjem har blitt utsatt for omsorgssvikt i årevis. Noen barn som bor i fosterhjem er der for foreldrene har selv bedt om hjelp og ikke for at de har blitt fratatt omsorgen for barna. 

Det er heller ikke garantert at barna har traumer. Det er en stor mulighet for det, men ikke garantert!!!

Anonymkode: a728d...2b3

Enig

Anonymkode: f4d74...dc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Å bli tatt bort fra foreldrene, er ett traume i seg selv!

Anonymkode: bb9b4...af6

Nei ikke nødvendigvis

Anonymkode: f4d74...dc3

[AnonymBruker]

Hadde heller adoptert om det sto mellom de to alternativene. Dersom du er fosterforelder er det mye du skal stille opp på. Feks legge til rette for samvær med foreldrene 4 ganger i året, evt søskentreff 2 ganger i året. Treff med barnevernet 4 ganger i året, og dersom barnet er født et annet sted må dere også ha treff med barnevernet fra hjemkommunen 4 ganger i året. Totalt må dere ha møte rundt 14 ganger i året med bv, foreldre og søsken. Også kommer kanskje forskjellige instanser som ppt, bup, samarbeidsmøte osv inn i tillegg. Adopsjon har de satt på vent i de fleste tilfeller nå ettersom det har vært mange saker høyere opp ift adopsjon de siste årene. 

 

Anonymkode: 501cd...f45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei ikke nødvendigvis

Anonymkode: f4d74...dc3

De aller fleste barna er svært lojale mot foreldrene uansett hva de har blitt utsatt for.

Anonymkode: 501cd...f45

[AnonymBruker]

Som nevnt må man være klar over at med både fosterbarn og adoptivbarn er det stor sannsynlighet for traumeskader. Mange er alvorlig traumatiserte og vil slite gjennom hele barndommen. Dette er ikke noe som lett kan fikses, selv i de mest omsorgsfulle hjem og ved mangeårig terapi strever mange av barna betydelig. Dette påvirker familien i veldig stor grad.   
 

Anonymkode: f89c2...041