Hvordan kjentes angst ut hos deg?

[AnonymBruker]

Her er min historie. 
 

Jeg hadde aldri slitt med angst før, da jeg plutselig fikk et vanvittig ubehag i kroppen. Jeg fikk ikke til å sove (noe som er ulikt mitt gode sovehjerte), jeg følte meg nedstemt og trist, jeg fikk ikke til å trekke pusten ned i magen (den stoppet opp i brystet, akkurat som at pusterøret var snørpet sammen), jeg følte på en uro, jeg bekymret meg mye for fremtiden, jeg ville slutte i jobben min… Og slik gikk jeg i et halvt år uten å vite at dette var angst. Tanken på at JEG skulle lide av angst var så fjern at selv om jeg leste meg opp på symptomene, så skjønte jeg ikke at det var angst jeg hadde. Etter et halvt år på dette viset, delvis sykemeldt, klarte terapeuten min å overbevise meg om at jeg faktisk led av angst, og ønsket at jeg skulle gi antidepressiva (mot angst) et forsøk i kombinasjon med samtaleterapien. Og etter et par dager ble jeg meg selv. 99% av symptomene forsvant. Jeg følte meg 10 kilo lettere når trykket i brystet lettet! En ny verden åpnet seg for meg. 
 

Hva var dine symptomer? 

Anonymkode: 61d75...39a

[AnonymBruker]

Ganske likt som deg. Uro i kroppen, trykk i brystet. Ved panikkangst tror jeg alltid at jeg skal dø, at hjertet skal stoppe hvert øyeblikk.

Anonymkode: 59965...0ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ganske likt som deg. Uro i kroppen, trykk i brystet. Ved panikkangst tror jeg alltid at jeg skal dø, at hjertet skal stoppe hvert øyeblikk.

Anonymkode: 59965...0ed

✌️

Anonymkode: 78631...852

[AnonymBruker]

Satt hjemme og styrte med mitt. Ut av det blå får jeg en vanvittig uro i kroppen og begynner å kaldsvette. Reiser meg opp, prøver å gå litt rundt uten at det hjelper. Fikk følelsen av at det var vanskelig å puste, gikk derfor utendørs. Så får jeg hjertebank og jeg tenker i mitt stille sinn at nå dør jeg av hjerteinfarkt. Tok en stund før det gikk over.

Bestilte meg legetime da jeg trodde det var noe fysisk galt med meg. Fikk vite av legen at jeg hadde opplevd panikkangst og jeg ble deretter henvist til DPS.
Kom dit i den tro at jeg skulle lære meg teknikker mot angst, fant ut at det var laveste prioritet hos dem og måtte gjennom skjemaer med personlighetstesting (?). Da sluttet jeg frivillig mine timer hos dem.

Levde med panikkangst og "vanlig angst" i et par år før det gradvis forsvant. Nå har jeg ikke hatt angst på en lang periode. 

 

Anonymkode: 89349...14b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Her er min historie. 
 

Jeg hadde aldri slitt med angst før, da jeg plutselig fikk et vanvittig ubehag i kroppen. Jeg fikk ikke til å sove (noe som er ulikt mitt gode sovehjerte), jeg følte meg nedstemt og trist, jeg fikk ikke til å trekke pusten ned i magen (den stoppet opp i brystet, akkurat som at pusterøret var snørpet sammen), jeg følte på en uro, jeg bekymret meg mye for fremtiden, jeg ville slutte i jobben min… Og slik gikk jeg i et halvt år uten å vite at dette var angst. Tanken på at JEG skulle lide av angst var så fjern at selv om jeg leste meg opp på symptomene, så skjønte jeg ikke at det var angst jeg hadde. Etter et halvt år på dette viset, delvis sykemeldt, klarte terapeuten min å overbevise meg om at jeg faktisk led av angst, og ønsket at jeg skulle gi antidepressiva (mot angst) et forsøk i kombinasjon med samtaleterapien. Og etter et par dager ble jeg meg selv. 99% av symptomene forsvant. Jeg følte meg 10 kilo lettere når trykket i brystet lettet! En ny verden åpnet seg for meg. 
 

Hva var dine symptomer? 

Anonymkode: 61d75...39a

Da jeg sleit med angst så var jeg redd,uro i kroppen,var veldig mye lei meg og ikke tenkte klart. Var redd for å gjør ting feil. 

Anonymkode: c5386...b7e

[AnonymBruker]

Hvilken antidepressiva funker mot angst, og spesielt fysiske symptomer? Jeg har ikke sovet på flere dager pga angst, og sover ekstremt dårlig de siste månedene, fordi jeg ikke får til å puste, hjertebank, konstant uro i kroppen og som om pusten stopper. Klarer ikke mer

Anonymkode: bd9b8...5d7

[AnonymBruker]

Jeg har angst som går på hjernen. Kan få tunnelsyn, hjernetåke og blir svimmel. Ingen medisiner hjelper, men terapi. 

Hatt det så lenge jeg kan huske. 

Anonymkode: e5dd7...7e1

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Kom dit i den tro at jeg skulle lære meg teknikker mot angst, fant ut at det var laveste prioritet hos dem og måtte gjennom skjemaer med personlighetstesting (?). Da sluttet jeg frivillig mine timer hos dem.

Levde med panikkangst og "vanlig angst" i et par år før det gradvis forsvant. Nå har jeg ikke hatt angst på en lang periode. 

 

Anonymkode: 89349...14b

Dette var trist å høre. Alle må fylle ut skjemaer de første timene på DPS. Det er standard kartlegging som alle må gjennom. Det er en sikkerhet for pasienten, så man ikke feilbehandles. Så begynner man å lære teknikker på kanskje tredje eller fjerde time. Forklarte de deg ikke det?

Anonymkode: c63d8...d40

[AnonymBruker]

For min del kommer ikke angsten sånn helt ut av det blå, det må være en spesifikk bekymring jeg har som jeg driver og grubler på helt til det bygger seg opp krisetanker og jeg tenker at dette er et så overveldende stort problem at det eneste jeg kan gjøre er å ta livet mitt. Og når man «skjønner» at døden er eneste utveien så føler man seg trengt inn i et hjørne, for man vil jo ikke dø - men likevel så er det det som må skje!! Sånn er angst for meg!

Anonymkode: 8f10e...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har angst som går på hjernen. Kan få tunnelsyn, hjernetåke og blir svimmel. Ingen medisiner hjelper, men terapi. 

Hatt det så lenge jeg kan huske. 

Anonymkode: e5dd7...7e1

Hadde jeg og en periode,ble borte etter traumeterapi,kan komme L i t t enda under mye stress/påkjenninger,men bare innimellom.terapien hjalp meg enormt.

Anonymkode: 67d5f...552

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvilken antidepressiva funker mot angst, og spesielt fysiske symptomer? Jeg har ikke sovet på flere dager pga angst, og sover ekstremt dårlig de siste månedene, fordi jeg ikke får til å puste, hjertebank, konstant uro i kroppen og som om pusten stopper. Klarer ikke mer

Anonymkode: bd9b8...5d7

Ville ringt lege og fortalt❤️

Anonymkode: 67d5f...552

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Dette var trist å høre. Alle må fylle ut skjemaer de første timene på DPS. Det er standard kartlegging som alle må gjennom. Det er en sikkerhet for pasienten, så man ikke feilbehandles. Så begynner man å lære teknikker på kanskje tredje eller fjerde time. Forklarte de deg ikke det?

Anonymkode: c63d8...d40

Nei, fikk ikke vite at det var standard prosedyre, bare at jeg måtte gjennom det først og det tok gruelig lang tid. Endte opp med at enkelte ganger når jeg fikk denne såkalte "panikkangsten" min, så hallusinerte jeg i et par sekunder. Er glad det er over. 

Anonymkode: 89349...14b

[AnonymBruker]

Som en intens redsel som skremmer vettet av meg. Indre uro, nedstemt, alt er en utfordring, fysiske plager som dårlig mage og muskler som knyter seg. I de verste periodene har jeg gått ned kraftig i vekt og mistet mye hår. Klarte aldri å sovne før jeg var utslitt pga tunge tanker. Konstant hjertebank og en ekstremt tung følelse i magen. 

Men alt kan gi seg like lett som det begynner. Jeg kan tåle mye før angsten kommer. Når den kommer så har jeg valgt andre løsninger enn piller. 

Anonymkode: 6cb84...d5a

[AnonymBruker]

Begynner med hjertebank og rask respirasjon, sitring i fingrene, blir hvit rundt munnen og kald og hvit på hendene, fingrene stivner, voldsomt med adrenalin gjennom kroppen. Skjelving i bena, kaldsvetting. Høy puls.

Jeg prøver å kontrollere det med å si til meg selv at det ikke er farlig, men det føles som jeg skal slutte å puste og dø. 

Tror det er panikkangstanfall, men aldri søkt hjelp for det. Vet ikke om  det i det hele tatt finnes noen løsning på problemet. 

Anonymkode: d0643...ec5

[AnonymBruker]

Uro, frykt, nedstemthet, overfølsomhet, lett sint og irritert, problemer med fokus, skjelvinger, hodepine, følelse av stress i hele kroppen, en desperat følelse av håpløshet

Anonymkode: 124d4...67a

[AnonymBruker]

Det varierer litt. Jeg har sosial angst og i situasjoner der jeg sliter så blir jeg veldig stiv i kroppen, svett i hånden, hjertet går i 100, ufrivillige rykninger fordi jeg spenner meg sånn og får av og til en uvirkelig følelse. Får totalt jernteppet og det kan utløse en panikk fordi jeg må komme på hva jeg skal si. Veldig gøy når jeg skal ha presentasjoner eller jobbintervju, men har blitt litt bedre på å håndtere akkurat det. 

Depresjon og angst går gjerne hånd i hånd så da sliter jeg mer med en generell angst. Kan få så mye dødsangst at jeg sliter med å få puste. Jeg kan også ha en ekkel følelse av at noe grusomt kommer til å skje. Spenningshodepine. Luft i magen og urolig mage. Katastrofetanker. 

Tanker og bekymringer kommer gjerne før alle de symptomene siden det er de som utløser det. 

Anonymkode: 36815...f65

[AnonymBruker]

Jeg skiller litt på indre uro og angst. Men alt er jo en form for angst. Jeg kan føle på indre uro men jeg har kontroll på den, og det bryter ikke ut i angstanfall. 
Hvis jeg får angstanfall føles det fysisk: hele kroppen blir lammet, svetter, skjelver, brennende følelse på overarmer og i halsen, vondt i magen og i brystet. 
psykisk: frykt for å bryte sammen, bli gal og bli slik for alltid. Svimmel, panikk. Lyst å flykte ut av rommet.
Det jævligste er om dette skjer i en situasjon hvor jeg sitter å prater med noen, eller ikke kan komme meg fra på en naturlig måte, som f eks. hos frisøren. I et fly o.l 

Å sitte å holde maska er utrolig smertefullt og uutholdelig. Jeg har aldri knekt foran folk, men når angsten kommer føler jeg at det er sekundet før jeg må løpe ut. 
Føler at andre ser hvordan jeg føler meg. 
Angst er et helvete, og det føles ut som satan er inni kroppen og hodet og river deg i fillebiter. 
misunner alle som ikke har angst 

Anonymkode: 32a55...28c

[AnonymBruker]

Kan kicke inn helt på sekundet. Blir sånn rush i hjernen, så blir synet mitt rart i noen sekunder, qkkurat som om øynene mine mister kontroll og at jeg skjeler i et par sek. blir varm i ansiktet også begynner hjertet og banke også blir jeg skjelven. Hatt det sånn siden jeg sikkert var 3 år. Men det er situasjonsutløst, det kommer ikke av ingenting. Alltid en grunn. Jeg har fått høre at jeg forklarte disse symptomene når jeg var 8 år gammel. Jeg klarte ikke forklare det så nøye den gang. Jeg sa der brant i hjernen og at jeg ble svimmel og så dobbelt når noe sjokkerende skjer f.eks. men jeg vet ikke om  dette er angst? Eller bare en naturlig reaksjon på sjokkerende beskjeder f.eks. både sjokkerende vonde beskjeder og sjokkerende gode beskjeder får jeg akkurat samme følelse av. Kanskje det er panikkangst ? (Folk kan ikke se at jeg føler dette, de ser så klart at jeg er berørt av noe, men ikke at det er så ille på innsiden. 

Har også sånn angst på flere andre måter. Noen ganger en urolighet + ensomhetsfølelse. Som om jeg skulle ha vært en naken 10 åring som ble etterlatt til seg for å klare seg uten noe hjelp. Sånn utrygg følelse. 

Andre ganger kverntenking for ting jeg har sagt og gjort og får en følelse i kroppen som er vanskelig å håndtere. Da klarer jeg ikke å sitte i ro med noen kroppsdeler. Bare vrir meg i skam og angst for hva folk tenker. 

Anonymkode: e6da0...972

[AnonymBruker]

Jeg har engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse, det forveksles ofte med angst og GAD. Det styrer dagene mine. Får helt panikk dersom jeg snakker med mennekser og de neste gang ikke sier hei feks. Mennesker som har litt ustabil væremåte blir jeg fysisk syk av. Svimmel, kvalm, klarer ikke stå oppreist. Kan vare i flere dager. Får også alle mulige angstsymptomer bla verk I kroppen. Kan plutselig ikke klare å gå inn I en butikk pga de andre kundene..

 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Engstelig_(unnvikende)_personlighetsforstyrrelse

Anonymkode: ca950...0c8

[AnonymBruker]

I forhold til panikkangst så er det gjerne tre ting som er det "vanligste";  Frykten/overbevisning om man skal bli gal, frykten/overbevisningen om man skal dø/ikke får puste eller frykten/overbevisningen om at man mister kontrollen. Angst er jævlig, men ingen av disse vil skje. FInn ut hva som funker for deg når angsten setter i gang; noe som tar hodet helt vekk fra anfalet man står i. For man MÅ igjennom det når det først har startet. Latterlig nok fungerer onanering for meg. Hodet på ett helt annet sted med fult fokus.

Eventuelt er Hjelpetelefonen 116 123 fint. Noen å snakke med når ting er kjipt, det tar også fokus vekk.

Anonymkode: 0e6f2...ab9