AnonymBruker Skrevet 25. januar 2022 #21 Skrevet 25. januar 2022 AnonymBruker skrev (23 timer siden): Har du blitt ensom i pandemien - hvorfor? Anonymkode: 86717...591 Nei, har fått mer alenetid, akkurat slik jeg vil ha det. Anonymkode: 5104a...45f 1
AnonymBruker Skrevet 25. januar 2022 #22 Skrevet 25. januar 2022 Nei, absolutt ikke. Har nesten ikke merket noe til den, sosialt sett. Jeg er ganske introvert og trives i mitt hjem, så skal MYE til å bli ensom. Dessuten har jeg mann og barn, så de fyller opp min sosiale kvote. Anonymkode: afa85...061
AnonymBruker Skrevet 25. januar 2022 #23 Skrevet 25. januar 2022 Ikke ofte jeg føler meg ensom. Har to barn og mann. Jeg er introvert, så har fikset pandemien veldig bra! Eneste er at jeg har nok blitt mer sosialt klønete, forbi man har snakket mindre med og møtt andre mennesker mindre. Bortsett fra det, har jeg det fint. Anonymkode: fb76d...331
AnonymBruker Skrevet 25. januar 2022 #24 Skrevet 25. januar 2022 AnonymBruker skrev (På 1/24/2022 den 10.46): Ja, det har jeg. Vanskelig å treffe folk, har mistet de arenaer jeg var sosial ( stengt) og jeg er lei av å treffes bare ute. Anonymkode: 69909...779 Min eneste sosiale arena er også stengt. Har vert stengt i to år. Noen av de som jeg møtte der inviterte i starten til turer men jeg fikk prolaps og hadde nok med å gå over stuegulvet. Etter ett par måneder ble det slutt på de turene og andre forsøk på å treffes har ingen ville vert med på. Jobber ikke så det blir mye sturing hjemme pluss at samboer ble veldig syk og var syk lenge, da kjente jeg at jeg virkelig trengte noen å snakke med (han var på sykehus med besøksforbud). Etter å ha bedt om hjelp og ingen kunne ta seg tid kjente jeg at depresjonen kom for fullt og jeg mistet helt troa på at ting kan bli bra igjen. Anonymkode: 68cbc...cbc 1 1
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2022 #25 Skrevet 26. januar 2022 Nei, Tvert imot. Var mer ensom før pandemien. Under koronatiden har jeg fått verdens beste venner. Anonymkode: 4e84b...6d0
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2022 #26 Skrevet 26. januar 2022 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Min eneste sosiale arena er også stengt. Har vert stengt i to år. Noen av de som jeg møtte der inviterte i starten til turer men jeg fikk prolaps og hadde nok med å gå over stuegulvet. Etter ett par måneder ble det slutt på de turene og andre forsøk på å treffes har ingen ville vert med på. Jobber ikke så det blir mye sturing hjemme pluss at samboer ble veldig syk og var syk lenge, da kjente jeg at jeg virkelig trengte noen å snakke med (han var på sykehus med besøksforbud). Etter å ha bedt om hjelp og ingen kunne ta seg tid kjente jeg at depresjonen kom for fullt og jeg mistet helt troa på at ting kan bli bra igjen. Anonymkode: 68cbc...cbc Det hørtes ikke bra ut! Er det bedre nå? Anonymkode: 75277...3c8
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2022 #27 Skrevet 26. januar 2022 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Det hørtes ikke bra ut! Er det bedre nå? Anonymkode: 75277...3c8 Han er på jobb og frisk igjen men sover mye. Jeg står på stedet hvil. Trives egentlig ok alene men problemet med å ikke ha en sosial møteplass er at det blir plass til mange tanker man ikke har godt av. Lite innput fra verden utenfra. Takk som spør ❤ Anonymkode: 68cbc...cbc 1
Inwe Skrevet 26. januar 2022 #28 Skrevet 26. januar 2022 Ja, men selskapet jeg hadde i begynnelsen av pandemien var ikke å foretrekke uansett. Bedre å være ensom enn og være i et dårlig forhold. Så ja, føler meg mer ensom. Liker ikke å være ensom, men har det bedre enn før likevel. Gleder meg til ting er litt mer normalt så man kan treffe litt folk igjen. Trives i eget selskap, men det begynner kanskje å bli litt vel mye bare meg. Heldigvis er det litt mer normalt nå, så man i det minste har noen helgeplaner.
Queen94 Skrevet 26. januar 2022 #29 Skrevet 26. januar 2022 Ja! Blir liksom bare jobb og familie. Når man har lagt barna så sitter man der og merker at man skulle gjerne hatt et par venninner.
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2022 #30 Skrevet 26. januar 2022 Men dere som sier at dere trives i eget selskap, og har nok selskap i mann og barn osv…Gjør dere virkelig det? Føler dere ikke at dere er litt utenfor når dere først snakker med andre? Det er jo en sånn forventning om at man skal ha så mange venner og slik.. Jeg føler i hvertfall veldig på det. Jeg kan ha det fint alene eller med familien, men så fort man prater med andre, så føler man seg som en outsider..og mislykket. Så jeg føler meg ofte mer ensom etter å ha vært med andre. Anonymkode: 86717...591 2
SnartMammaLykke Skrevet 26. januar 2022 #31 Skrevet 26. januar 2022 AnonymBruker skrev (På 24.1.2022 den 9.38): Nei, liker ikke folk uansett Anonymkode: ea673...773 Da er vi to😂😃
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2022 #32 Skrevet 26. januar 2022 AnonymBruker skrev (35 minutter siden): Men dere som sier at dere trives i eget selskap, og har nok selskap i mann og barn osv…Gjør dere virkelig det? Føler dere ikke at dere er litt utenfor når dere først snakker med andre? Det er jo en sånn forventning om at man skal ha så mange venner og slik.. Jeg føler i hvertfall veldig på det. Jeg kan ha det fint alene eller med familien, men så fort man prater med andre, så føler man seg som en outsider..og mislykket. Så jeg føler meg ofte mer ensom etter å ha vært med andre. Anonymkode: 86717...591 Bor du i Trondheim, isåffal kan vi bære slik sammen? Har barn og samboer her, men ingen venner. Skal psyke meg opp til å bli kjent med noen på jobb, så skal jeg bli kjent med helt nye utenom. Presset er der, men man kan jo bare si at man ikke har tid å skylde på barna😂😍 Anonymkode: eb67d...c3e
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2022 #33 Skrevet 26. januar 2022 Queen94 skrev (5 timer siden): Ja! Blir liksom bare jobb og familie. Når man har lagt barna så sitter man der og merker at man skulle gjerne hatt et par venninner. Bor du i Trondheim så kunne vi blitt kjent😊 Anonymkode: eb67d...c3e
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2022 #34 Skrevet 27. januar 2022 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Men dere som sier at dere trives i eget selskap, og har nok selskap i mann og barn osv…Gjør dere virkelig det? Føler dere ikke at dere er litt utenfor når dere først snakker med andre? Det er jo en sånn forventning om at man skal ha så mange venner og slik.. Jeg føler i hvertfall veldig på det. Jeg kan ha det fint alene eller med familien, men så fort man prater med andre, så føler man seg som en outsider..og mislykket. Så jeg føler meg ofte mer ensom etter å ha vært med andre. Anonymkode: 86717...591 Ja jeg kjenner på det. Føler meg alltid utenfor når jeg treffer andre som om jeg er en slags case, en som er rar og sier for mye, alt kommer ut når jeg først får snakket med noen og så snakker de om gode viner, ferier og trivielle ting. Da går jeg hjem og skammer meg. Anonymkode: 68cbc...cbc 1
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2022 #35 Skrevet 27. januar 2022 Ikke blitt ensomt, men merker at ting som var normalt gir mer uro enn tidligere. Eneste jeg gjør nå er å være hjemme, på jobb eller på fylla med folk. Så ting utenom det har begynnt å gi uro. Ikke så sterk at jeg ikke gjør det, men sterk nå at jeg kvier litt. Feks det å reise på ferie eller til en annen by sitter litt langt inne nå, og det elsket jeg før. Tenker at når jeg har fåtte såpass stor påvirkning fra tiltakene så er jeg ikke alene om dette. Og at etter-effektene av dette kommer til å bli større enn vi tenkte. Spesielt for unge som har mister såpass mye av en tid som er så definere og viktig for deres videre liv. Anonymkode: 8c6e1...0f5 3
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2022 #36 Skrevet 27. januar 2022 Unskyld meg, men er ikke det ganske åpentlyst? Anonymkode: c9f20...2d6 1
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2022 #37 Skrevet 27. januar 2022 I begynnelsen var det deilig å slippe å ha planer hver helg og noen som forventet at jeg stilte opp selv om jeg var trøtt og sliten og bare ville sove. Deilig å slippe jaget. Nå, siste halve året, har jeg mistet kontakten med de fleste, er i dårlig form så jeg føler meg ikke bra og er derfor ikke klar for gjenåpning og å møte mennesker igjen. Har følt mye på ensomhet siste halve året selv om jeg chatter med venner hver dag. Er singel og barnløs Anonymkode: 0669e...9a5
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2022 #38 Skrevet 27. januar 2022 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Men dere som sier at dere trives i eget selskap, og har nok selskap i mann og barn osv…Gjør dere virkelig det? Føler dere ikke at dere er litt utenfor når dere først snakker med andre? Det er jo en sånn forventning om at man skal ha så mange venner og slik.. Jeg føler i hvertfall veldig på det. Jeg kan ha det fint alene eller med familien, men så fort man prater med andre, så føler man seg som en outsider..og mislykket. Så jeg føler meg ofte mer ensom etter å ha vært med andre. Anonymkode: 86717...591 Absolutt ikke. Jeg har trivdes i eget selskap frem til for ca 6 mnd siden, nå begynner jeg å bli lei av meg selv. Jeg har heller ikke mann for tiden, eller barn, men jeg har myyye å snakke med andre om; felles venner, filmer, tull og fjas, trening, turer, jobb, politikk, samfunnet generelt, planlegging av ting vi skal gjøre sammen etc Dessuten, de jeg kjenner virkelig godt, der snakker vi om nære ting som følelser, problemer i forhold, om de har problemer med barna etc. Sykdom, foreldre og alt mulig privat. Men at jeg er aller mest i mitt eget selskap er det ingen tvil om. Jeg pleier å skjule hvis jeg er alene i påsken, på 17.mai, nyttårsaften og sånne dager. Jeg har familie (og til dels venner) jeg kan være med, men jeg vil gjerne slippe alt styret. Føler på utenforskap og er flau hvis jeg kun har familie å være med. Dette var naturlig nok heeelt annerledes da jeg var gift og samboer, da var vi med på det meste. Enklere å være to. Har aldri skjønt meg på de som har både partner og evt barn og påstår de er ensomme. Tror ikke dere aner hva ensomhet er. Som et eksempel - jeg er i risikogruppe og må skjerme meg selv med vaksine. I løpet av en uke snakker jeg kun med de i kassen på butikken og evt på apoteket. Dvs hei og hadet. Får nå og da besøk av familie som har testet seg på forhånd men det er ekstremt sjelden. Jeg har gått fra å storkose meg i eget selskap, virkelig kos, til å kjenne på utenforskap og å være nervøs for å gå uten munnbind. Har vært så deilig å skjule seg litt. Ser ikke for meg de store festene og turene med vennegjengen igjen, men jeg håper jeg blir normal og klarer å delta noen ganger i året sånn som før. Det holder i massevis og så koser jeg meg med trening, jobb og sofa og en god bok på egenhånd. Jeg leser nyheter hver dag og er veldig glad i både mitt fagfelt og forskning generelt så jeg slipper ikke opp for temaer verken å snakke om eller interessere med for. Smalltalk og å holde foredrag har jeg altfor mye erfaring med gjennom jobben så jeg har lett for å bli kjent med nye mennesker privat også. Jeg bare vil helst være i fred - vanligvis. Anonymkode: 0669e...9a5 2
Queen94 Skrevet 27. januar 2022 #39 Skrevet 27. januar 2022 AnonymBruker skrev (19 timer siden): Bor du i Trondheim så kunne vi blitt kjent😊 Anonymkode: eb67d...c3e Skulle gjerne, men bor i Drammen 🤦🏾♀️
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2022 #40 Skrevet 30. januar 2022 På en måte, men på en annen måte ikke. Har jobbet hele tiden, så har hatt kontakt der, og med familie. Men merket godt at de vennene jeg har, stort sett er "festvenner". Når puber ble stengt ned, snakket vi omtrent ikke sammen mer. Men har fått bedre kontakt med de på jobb, og vi er begynt å gå litt på besøk til hverandre og hatt noen sammenkomster i kohorten. Så, ensom fra de "vanlige" vennene og bekjente, men samtidig fått noen nye fine folk rundt meg, samt fått mer tid sammen med familien min, søsken og deres familier og mamma og pappa og svigers. Anonymkode: a46df...097 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå