Har du blitt ensom i pandemien?

[AnonymBruker]

Har du blitt ensom i pandemien - hvorfor?

Anonymkode: 86717...591

[AnonymBruker]

Nei, fikk heldigvis kjæreste i startfasen av pandemiet. 

Anonymkode: da4ee...8fa

[AnonymBruker]

Nei, har møtt venner og har samboer. 

Anonymkode: 64e2c...47c

[Loonsta]

Jeg traff en mann ca et halvt år inn i pandemien, og var hos ham annenhver uke når han ikke hadde barna sine. Det var utrolig fint å ha noen i en tid som hadde potensiale til å bli veldig ensom.
Det tok slutt etter ca et år over sommeren, og nå kjenner jeg veldig godt på ensomheten. Jeg har alltid trivdes i mitt eget selskap, og har aldri hatt problemer med å være alene. Det første halvåret i pandemien syntes jeg faktisk ikke var et problem i det hele tatt mtp mye alenetid. Men nå, med en sterk kjærlighetssorg, føler jeg meg veldig ensom.

Endret 24. januar 2022 av Loonsta

[AnonymBruker]

Nei, liker ikke folk uansett

Anonymkode: ea673...773

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg. Vanskelig å treffe folk, har mistet de arenaer jeg var sosial ( stengt) og jeg er lei av å treffes bare ute. 

Anonymkode: 69909...779

[Balian d'Ibelin]

Nei har ikke det.

Ensomhet er en følelse jeg aldri har følt. Selv om jeg er mye alene, så er jeg aldri ensom.

[Lea]

Ja. Men var også ensom før pandemien.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Nei, liker ikke folk uansett

Anonymkode: ea673...773

samme her, koronanedstenging er helt sjef 😍

Anonymkode: e1256...157

[Million]

Nei, egentlig ikke. Jeg har møtt venninner innimellom, selv om det i en periode ikke var så ofte som før. Men jeg trives i eget selskap, det har aldri vært noe problem. Har dessuten en voksen sønn som bor hjemme enda, så er en del selskap i han i det daglige.

Ble skilt for fem år siden, lykkelig skilsmisse for min del, og savner ikke en partner.

[Anonymburker]

Nei

[AnonymBruker]

Ja. Måtte flytte fra nettverket og bor nå på et lite sted der jeg ikke kjenner noen. Har jo litt kontakt med folk over nett fortsatt, men merker det begynner å glippe.

Anonymkode: 11cbe...5fb

[AnonymBruker]

Nei, har mer meningsfulle kjernerelasjoner, og bruker mindre tid på fjas og mas på byen eller store eventer som i bunn og grunn var timesvis kastet bort på smalltalk. Jobben er også mer effektiv på hjemmekontor, tidligere gikk 30% av dagen bort på kakefjas og kaffesamtaler som strakk ut. 

Anonymkode: 492b8...21b

[AnonymBruker]

TS: Jeg synes også at det var mye positivt med nedstegning…slippe mye ubehagelig påtvingt sosialisering. Men nå merker jeg at det blir litt vel stille… Det hadde nok hjulpet å ha flere nære venner. Jeg har slike som jeg ser i blandt, og det var nok når man var borte på jobb hver dag osv.

Anonymkode: 86717...591

[AnonymBruker]

Alltid vært ensom jeg. både før og etter

Anonymkode: 06a48...495

[AnonymBruker]

Var det fra før også men selvfølgelig verre nå. Alle den tilfeldige kontakten og samtalene man hadde med folk (både bekjente og fremmede) som ga litt glede i hverdagen er nå borte.

Etter jeg begynte å studere treffer jeg nesten ingen.

Da jeg gikk ut vgs ila. pandemien hadde man i det minste de samme folka å treffe hver dag i de periodene der det var rolig.

Anonymkode: 1a71b...98b

[Gjest AprilRyan]

Ja, men flyttet midt i pandemien. Trodde at det skulle åpne opp, men heller enn det så var det mye smitte og i tillegg andre ting som gjorde det vanskelig. Jeg studerer også, og med et lite studiemiljø og ingen fysiske treff så mistet jeg mye av det sosiale. 

Nå hadde jeg ikke et stort nettverk og mange venner før det heller, men jeg ser hvor viktig sosiale relasjoner er og at selv om jeg trives i eget selskap så er det svært viktig for trivsel. 

[GammelKaktus]

Nei, liker meg alene og jeg har barn så jeg må jo treffe folk enten jeg vil eller ei. I tillegg så har jeg jo noen jeg treffer uansett hva som skjer i verden.

[AnonymBruker]

Til og begynne med var jeg mindre ensom, noe med at alle var i samme båt. 

Men merker at ensomheten jeg hadde før er blitt verre. Terskelen for å foreslå ting ble plutselig så høy, og jeg har nok brukt korona som en hvilepute fra å pushe meg selv utenfor komfortsonen.

I bunn og grunn er jeg veldig ensom nå. Har ingen nære på jobb (blir alltid best kjent med de som er ambisiøse og søker seg videre), og vennene jeg har her har alle gått inn i samboerforhold de siste to årene, mens mitt lange forhold røk høsten 2019. 
 

Det er helt klart ikke korona alene som har skyld i ensomheten, men jeg tror kanskje jeg hadde kommet meg videre raskere om vi hadde levd livet som normalt de siste to årene 😕 

 

Anonymkode: ed817...b80

[AnonymBruker]

I starten gikk det helt greit. Jeg trivdes godt i eget selskap og hadde litt en liten kohort jeg var sammen med. Men så etter at det har vart, så har den  nærmeste fått samboer og  de jeg trodde var nære i arbeidssammenheng er så langt i fra det. Nå er den gjentagende depresjonen helt nær igjen, og jeg klarer ikke helt å gjøre ting som får den vekk. Håper vi snart kan leve tilnærmet normalt. Mange sleit i fjor og enda flere sliter nå. 

Anonymkode: 21eff...858