Mitt liv som mamma :)

[Charmina]

Gratulerer så mye med ei lita prinsesse vennen. Tenk at jeg ikke har fått gratulert deg før nå. Kjempekoselig å lese her inne. Kos deg masse.

Stor klem fra Charmisen

[Ephemera]

Takk for fine innlegg og gode ord, jenter!

Fikk hentet nesesprayen og kjøpte brystskjold i går ettermiddag. Prøvde det når vi kom hjem. Litt rart å ha på brystskjold, men Ephelille fikk ihvertfall ordentlig tak på brystet! Hun har et enormt suttebehov og skal helst sutte på min eller pappas lillefinger hele tiden. Vi har jo måttet unngå smokke også, men helsesøster sa at vi godt kunne gi henne Ortodent-smokke, som vi hadde kjøpt inn, for den går jo ikke opp i ganen. Så vi prøvde det i forigårs, men det var ikke særlig suksess... og når man ser på den smokken, så kan jeg godt forstå at den ikke er noe særlig å suge på. Jeg fant en annen type på apoteket igår. Det er det samme konseptet, altså at den ikke ødelegger tannstillingen, men den går mer opp i ganen likevel. Husker ikke hva den heter her jeg sitter nå... men den var vel svensk. Og den fikk hun til å ta! Men tilbake til ammingen igår: Hun fikk godt tak på brystet, men sugde jo bare på "tutten" på brystskjoldet med min brystknopp inni. Men hun får jo ikke plass til noe mer enn det i munnen sin. Jeg synes ikke nesesprayen hjelper noe på utdrivelsen av melka? :klø: Hun sugde godt, men holdt ikke på så fryktelig lenge før hun fant ut at dette var et godt sted å sove litt igjen... Og det er umulig å vite hvor mye melk hun fikk i seg, men jeg tror ikke det var mye. Pappan lagde MME til henne etterpå og da spiste hun masse. Noe som tyder på at det ble mest kos ved puppen igår også.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med denne ammingen. Jeg merker at det er et vanvittig ammepress og alle sier at jeg ikke må gi opp. Mamma har jeg heldigvis på min side, men... Og det er godt å lese at flere av dere skriver at det ikke er noe nederlag å gi opp osv. Jeg var så 120 % innstilt på at jeg skulle få det til og at jeg skulle bosette meg på ammeklinikken hvis det ble problemer. Men i det virkelige liv er det litt mere komplisert enn som så. Jeg blir så sliten, jeg blir så stresset og lei av å pumpe hele døgnet og jeg er virkelig ikke motivert for å sitte hjemme og holde på med dette styret i evigheter fremover. Det går utover kosen med babyen og det går utover psyken. Men samtidig er det så vanskelig å ta en beslutning og gi det helt opp. Så ufattelig trist liksom... Jeg og sambo er enig om å la det hele bero til vi skal på ammeklinikken igjen imorgen, men jeg tror ikke noe vil løse seg der heller. Og det er grenser for hvor mye jeg skal renne ned dørene der fremover også. Nå er sambo på jobb om dagene og jeg må i tilfelle ta med meg Ephelille og dra dit alene. Og det er masse styr. Jeg har ikke lyst til å kjøre med henne på vinterføre nå når hun er så liten og det er en stund siden jeg har kjørt bil, og dessuten er det umulig å finne parkeringsplasser på sykehuset.

En annen ting er at jeg føler jeg kommer til å bli sprø av å finne ut hvor mye melk hun får i seg hvis jeg får til å amme bare sånn halvveis? Siden hun gikk litt mye ned i vekt i starten, er det veldig godt å vite hvor mye hun får i seg når vi gir MME eller pumpet morsmelk.

Og hvordan får man stoppet melken hvis jeg bestemmer meg for det?

Og midt oppi dette er jeg litt bekymret for om jeg kommer til å gå ned i vekt hvis jeg kutter ut amminga? For alle har jo sagt at "kiloene kommer til å renne av deg når du ammer". Hva hvis jeg ikke ammer da - vil kiloene forbli på kroppen min? De raser forøvrig av nå. Jeg har gått ned enda en kilo. Men det kan jo være fordi jeg pumper?

Og er jeg slem mot babyen hvis jeg ikke ammer? Vil hun få det like bra med MME? Jo, det er visst ingen tvil om at jeg føler det som et nederlag og at jeg kommer til å føle for å bryte sammen bare folk nevner amming i fremtiden. Og vil vi få den samme kosen med flasken som den nærheten man opplever når babyen ligger ved brystet? Men samtidig handler det mye om å finne den beste løsningen her.

[Imax]

En liten gratulasjon er på sin plass - litt sent, men godt!

Unger klarer seg super-fint på MME, regner med at du har tittet på den nettsiden som noen damer startet? Har ikke linken, men det er det sikkert andre her inne som har. Man skal leve med ungen også. Som min veterinærvenninne sier (om hunder da): Hvis eieren er fornøyd med hunden, får hunden det også bedre (i diskusjon om kastrering, uten sammenligning forøvrig!) Overført blir jo det at hvis du roer deg ned med MME og er fornøyd med det, så vil også tøtta ha det bedre, for da er mor fornøyd. Men det er jo godt at du virkelig prøver, da tror jeg også du vil være tryggere når du tar en avgjørelse.

Uansett - lykke til!

PS! Angående kiloene, jeg var nede i matchvekt i løpet av få uker, du kommer til å gå ned i vekt, det gjør man med små barn, så lenge du ikke setter deg ned og stapper kjeften full. Det går bra! (og så slipper du trøske (sopp som svir sinnsykt på puppen) og brystbetennelse. Jeg har hatt begge og det er skikkelig dritt!).

[Ephemera]

til Imax!

Er det kanskje nettsiden www.flaskeposten.org du tenker på? Den handler i hvertfall om det å gi flaske isteden for pupp.

Jah, jeg har glemt å skrive at jeg har slitt med brystspreng og feber. Og jeg gjør det vel fremdeles. Jeg våknet en natt av at jeg holdt på å fryse ihjel og ba sambo hente et ullpledd til meg. Men vi syntes begge det var rart, for vi har det ikke så kaldt på soverommet nå når Ephelille også ligger der. Så jeg målte feber til 38,7. Og brystene mine var steinharde! Man blir jo overnervøs av den minste ting, så jeg måtte ringe føden igjen, samtidig som jeg tok to paracet. De på føden var glade for at jeg hadde time på ammeklinikken dagen etter, så de kunne se på meg, og samtidig fikk jeg beskjed om å pumpe meg. Jeg var overbevist om at jeg hadde brystbetennelse, men de på ammeklinikken sa at det bare var brystspreng og at det er vanlig å få feber da også. Jeg er bra i brystene igjen nå (etter å ha gått gjennom og massert opp tette melkeganger og klemt ut grønt gørr ), men feberen kommer og går. Jeg bader ofte i svette om natta - også dette skulle være helt normalt når man fikk melk. Alt i alt er mine bryst- og ammeopplevelser ikke særlig gode...

[Gjest Gjesta]

Usj, dette hørtes ikke noe godt ut

Håper de kan hjelpe deg på ammeklinikken!

[Gjest ¤Ronja¤]

[Susan Sto Helit]

Takk for fine innlegg og gode ord, jenter!

Og er jeg slem mot babyen hvis jeg ikke ammer? Vil hun få det like bra med MME? Jo, det er visst ingen tvil om at jeg føler det som et nederlag og at jeg kommer til å føle for å bryte sammen bare folk nevner amming i fremtiden. Og vil vi få den samme kosen med flasken som den nærheten man opplever når babyen ligger ved brystet? Men samtidig handler det mye om å finne den beste løsningen her.

←

Du er ikke slem mot babyen hvis du ikke ammer! Jeg er vokst opp på MME selv, og har ikke tatt det minste skade av det. Jeg lagde masse styr for mamma ved å nekte å ta pupp!

Jeg ville tro hun har det mindre bra nå, når dere styrer så mye med amminga. En rolig og avslappet mamma er nok mye koseligerer. Og kosen klarer dere helt sikkert å gjenskape med flaska også!

Dere får se hvordan det går i nær framtid, med besøket på ammeklinikken. Det er jo tydelig at du har prøvd, og fortsatt prøver! Noen barn vil bare ikke ta puppen, og da er du nødt til å bruke alternativene!

Hvis hun får i seg litt melk på kos, kan dere jo kose dere med det til du mister melka? For produksjonen din vil jo justere seg ned dersom du ikke ammer så mye. Så kan dere heller kontrollere at hun får i seg det hun skal med MME. (Om det ikke er bare kos med det lille hun tar selv, så ignorer dette forslaget! )

[Grace]

Hei vennen. Redder deg opp fra side 2.

Håper det gikk fint hos AK i dag :-)

Gleder meg til å se flere bilder av Ephelille;)

Stor God helg!!

[Cr@sh]

Innom med en og for å ønske god helg!

[Kylling]

Hei vennen! Kjedelig å høre om vanskene, men det ordner seg helt sikkert! Om du må gi opp amminga, så er du en like bra mamma for det!

STOR og god helg!

[Ephemera]

Hei, alle sammen!

Det går veldig fint med oss! Vi koser oss masse og Ephelille er til å spise opp

Men jeg er også sliten. Det kjennes ikke ut som jeg har kommet meg helt etter fødselen ennå, rett og slett. Enkelte dager blir jeg sliten bare av å gå opp trappa hjemme. Men jeg synes å merke at formen avhenger av hvor mye søvn jeg får om natta. Nå skal det sies at babyen vår er verdens snilleste og når vi gir henne mat i 12-tiden på kvelden, sover hun som regel til kl. 5 eller nærmere 6 om morgenen. Men hun kan være litt urolig om natta innimellom og jeg kan fort bli liggende å se på henne

Amminga har jeg egentlig ikke tatt noen beslutning om ennå. Vi var jo på ammeklinikken igjen på fredag og både jeg og sambo fortalte rett ut hvordan ammeproblemene oppleves for meg. Og hun sykepleieren vi har gått til der nede, hadde full forståelse. Hun har hele tiden tatt utgangspunkt i at jeg fra vi kom inn døra der første gang sa at jeg skulle få til amminga, for det husket hun veldig godt. Men når vi fortalte hvordan dette tærer på kropp og humør, sa hun at jovisst var morsmelk veldig, veldig bra, men ikke for enhver pris! Mammaen skulle ha det bra med ammingen, hvis ikke var det bedre å la være. Det var veldig godt å få den forståelsen derfra også. Men så skulle vi prøve å amme henne der nede igjen, og da tok hun puppen som en helt! :klø: Sykepleieren sa at mødrene ofte lurte på hvorfor babyene var så flinke der nede, men ikke fikk det til hjemme. Hun fikk kjempefint tak og alt var perfekt. Hun lå ved puppen i 20 minutter og det var vanskelig å få henne fra etterpå. Det var vanskelig å finne ut hvor mye melk hun fikk i seg, for det gjorde ikke utslag på vekten før og etter, men hun hadde tisset i mellomtiden. Sykepleieren ba meg bruke helga til å ta en avgjørelse på hva jeg ville gjøre. Og jeg vet egentlig ikke. Nå har vi både hatt masse besøk i helga og også vært borte på besøk, så vi har ikke fått prøvd så veeeeldig mye. Men de gangene vi har prøvd, opplever jeg nå at hun får tak, men er mer interessert i å kose seg og sutte enn å spise. Så vi gir henne MME, men jeg pumper meg om kvelden og tidlig på formiddagen. Det jeg pumper ut gir vi henne med flaske, så da får hun i alle fall et stort måltid med morsmelk hver dag. Dette får hun når hun våkner om natta, siden det går raskere å varme opp morsmelk fra kjøleskapet enn å lage MME. Vi kjøpte også 8 nye tåteflasker på fredag, så vi har til alle måltidene + noen ekstra, så trenger vi bare å koke dem en gang om dagen.

Så det spørs om dette ikke blir løsningen. Det fungerer veldig bra sånn, men innimellom har jeg dårlig samvittighet likevel... Og jeg skal liksom fortsette å prøve innimellom for å være helt sikker på at det ikke fungerer...

En annen snedig ting er det der med at man tror alle ammer. For det trodde jeg virkelig. Men nå når vi forteller om problemene til venner og bekjente, viser det seg at både den og den ikke har ammet barna sine, enten fordi de ikke hadde melk eller at babyen ikke ville ha pupp, og jeg får også høre at venninner ikke ville ha pupp når de var små.

Vi var også til fysioterapeut på fredag. Vi fikk vist noen øvelser som vi skal gjøre her hjemme med armen hennes og så skal vi tilbake på onsdag.

Vi var også innom både sambo og min sin jobb på fredag og viste henne frem

Ellers ryr besøkene inn og ut hos oss om dagen. Det er koselig, men også litt slitsomt til tider. Men alle vil jo se babyen og vi får så masse fine gaver Også får både vi og hun hele tiden høre hvor nydelig hun er

[Kipa]

[Little sister]

Håper alt står bra til med dere

Er kjempekoselig og følge med i dagboken din

[Cr@sh]

:kys_2:

[Gjest baby-E]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med denne ammingen. Jeg merker at det er et vanvittig ammepress og alle sier at jeg ikke må gi opp. Mamma har jeg heldigvis på min side, men... Og det er godt å lese at flere av dere skriver at det ikke er noe nederlag å gi opp osv. Jeg var så 120 % innstilt på at jeg skulle få det til og at jeg skulle bosette meg på ammeklinikken hvis det ble problemer. Men i det virkelige liv er det litt mere komplisert enn som så. Jeg blir så sliten, jeg blir så stresset og lei av å pumpe hele døgnet og jeg er virkelig ikke motivert for å sitte hjemme og holde på med dette styret i evigheter fremover. Det går utover kosen med babyen og det går utover psyken.

←

Syns du ikke skal se på det som et nederlag at dere ikke får til ammingen. Jag har lest litt i boken din, og må si at MANGE gir opp mye før du har gjort. Å ikke få til den ammingen sliter jo psykisk, og det er hverken godt for deg, mannen eller babyen. Man må tenke litt på seg selv også. Håper dere får kost dere fremover. Med pupp eller uten!

Og er jeg slem mot babyen hvis jeg ikke ammer? Vil hun få det like bra med MME? Jo, det er visst ingen tvil om at jeg føler det som et nederlag og at jeg kommer til å føle for å bryte sammen bare folk nevner amming i fremtiden. Og vil vi få den samme kosen med flasken som den nærheten man opplever når babyen ligger ved brystet? Men samtidig handler det mye om å finne den beste løsningen her.

←

Dere er absolutt ikke slemme. Hun vil få det like godt, om ikke bedre med MME (med tanke på at dere ikke får til ammingen). Selvfølgelig er det ikke samme kosen med flaske som med pupp, men hun kan vel forstatt få sutte for kosens skyld. Det lar vi ofte barna på jobben få gjøre på sine mødre.

Og hun har jo alt fått i seg de edle dråpene (som jo er den aller første råmelken).

Og som jeg har skrevet før, så er det ikke alltid pupp er best! Ammingen skal ikke psyke deg ut, da vil jeg heller si at pupp i dette tilfellet ikke best!

Endret 27. februar 2007 av baby-E

[Gjest Gjesta]

[BitteLille]

Synes du er flink jeg! Her brukes det også mme, da det virker ikke som om jeg har nok melk.

[Ephemera]

Åh, jeg er så forkjøla!!

Sambo ble syk først og onsdag kveld kjente jeg at jeg også begynte å bli dårlig. Jeg var forskånet for alle sånne virus mens jeg gikk gravid, men nå er det jammen slutt på den tiden. Sambo kom hjem fra jobb til lunsj på torsdag. Han avspaserte resten av dagen + fredag, både for å ta seg av meg og Ephelille og for å bli bra selv. Det var utrolig deilig! Jeg vet ikke hvordan vi skulle klart oss uten ham nå. Og det var fantastisk å få legge seg under pleddet på sofan mens han tok over hele ansvaret for snuppa! Jeg skal ikke påstå at jeg har blitt så mye bedre - eller halsen er bedre, men snørret renner i strie strømmer og jeg er tett i hodet, bihulene og nesa. Er også slapp så det holder. Vi har vært livredde for at Ephelille skal bli smittet, men det er begrenset hvor mye vi kan gjøre for å forhindre det også. Nå sier imidlertid alle jeg snakker med at hun helt sikkert slipper unna. Vi målte imidlertid feberen hennes i går ettermiddag, da jeg syntes hun var litt varm og sov mye. Men hun hadde ikke feber og godt var det. Hun virker frisk og rask!

Ellers var vi tilbake til fysioterapeuten på onsdag og hun så veldig fin fremgang med armen hennes. Vi ser det selv også. Så vi skal fortsette med de samme øvelsene + en ny øvelse her hjemme, også skal vi tilbake igjen 16. mars.

Når det gjelder ammingen, så har vi egentlig gitt opp det. Selv om hun tok puppen veldig fint når jeg prøvde i formiddag. Jeg pumper på formiddagen og kvelden, sånn at hun får et måltid morsmelk på natta. Det passer fint å gi henne det da, da det tar litt kortere tid å varme opp den enn å lage MME. Melkeproduksjonen min har nok likevel gått ned, for jeg greier ikke å pumpe ut mer enn 60 - 70 ml. på 2 x 15 min. på hver pupp. Jeg har derfor begynt å pumpe litt på ettermiddagen også, i håp om at den går litt opp og det virker som det kan fungere. Så når jeg skulle pumpe nå i formiddag, bestemte jeg meg for å prøve henne på puppen igjen. Hun tok den fint med en gang, men det tok ikke så veldig lang tid før hun sovnet og ikke ville ha mer. Jeg fikk imidlertid ikke til å pumpe ut noe særlig fra den puppen etterpå, så det kan jo tyde på at hun fikk i seg litt likevel. Uansett så tenker jeg at jeg umulig kan ha nok melk? Jeg har egentlig aldri fått til å pumpe ut mengder, men de på ammeklinikken har aldri nevnt noe om at jeg har for lite melk. Det har vel sammenheng med at babyen får til å suge ut mer enn jeg får til å pumpe. Men bortsett fra at jeg synes det er trist at jeg ikke får til å amme henne og at jeg begynner å bli lei av å vaske og koke flasker, så fungerer MME veldig bra. Jeg tror også hun snarere er i ferd med å få koseoverdose enn å mangle kos, så det går vel bra

Hun er i alle fall verdens søteste og snilleste baby!

Endret 3. mars 2007 av Ephemera

[Gjest Gjesta]

Så synd med forkjølelse, men sånn er det nå bare... "alle" har vært syke i vinter så de som har klart å holde seg unna er veldig heldige!

Det høres ut som om du har et mer avslappet forhold til ammingen, og det er veldig bra! Ingen vits i å stresse og bekymre seg hvis man finner en annen god løsning.

Håper du koser deg masse med Ephelille og pappan!

[Ephemera]

Takk for det, Vampyra!

Ja, sambo har andre runde med forkjølelse nå. Han var skikkelig forkjøla rett før fødselen også. Og ikke minst trodde han at han skulle bli kjempedårlig kvelden før fødselen startet. Det rare er at han følte seg helt frisk når jeg vekket ham og fortalte at vannet gikk kl. 05 på morgenen Og heldigvis for det!!

Nå har vi badet prinsessen og hun elsker det Det ble masse skriking når vi tok henne opp av vannet da. Ikke var det kaldt til henne heller, for vi har det godt og varmt på badet og hun ble sporenstreks pakket inn i et tykt håndkle med hette i mammas armer. Men hun skriker som regel når vi steller henne. Hun liker verken å bli kledt av eller på. (Merkelig - alle de fine klærne mamma har kjøpt til henne og greier...). Ellers er hun en snill og rolig baby. Hun skriker når hun er sulten eller en sjelden gang har vondt i magen sin. Også blir hun mer og mer selskapssyk og småsutrer i vogga for å få komme opp i armene våre. Og trenger jeg å si at jeg ikke er vond å be??

Tiden går forresten så alt for fort! Tenk, på tirsdag er hun 1 måned gammel! Og jeg som ville at tiden skulle stoppe når vi kom hjem fra sykehuset med henne... Jeg har så mye rare tanker om at jeg ikke har greid å nyte alt, at jeg ikke har greid å ta innover meg alt som har hendt. Jeg skulle f.eks. så gjerne opplevd øyeblikket rett etter fødselen igjen - når alt det vonde var over og jeg fikk verdens deiligste lille baby på brystet. Men jeg var da tilstede og jeg nøt det helt sikkert alt jeg greide. Jeg var bare vanvittig sliten - ja, nesten død har jeg fått høre at jeg selv mente. Jeg husker at stemmen til sambo og alle de hundre menneskene som var inne på rommet (2 jordmødre, 2 leger, barnepleier, barnelege og x antall studenter av disse slagene) forsvant innimellom når de snakket. De eneste jeg ringte til var mamma og pappa, som hadde ringt hundre ganger på begge mobilene og også hadde forsøkt å ringe føden direkte, som kunne opplyse om at de hadde taushetsplikt og ikke kunne si noe om jeg hadde født eller ikke - og jeg hang såvidt med. Og så fikk vi mat servert på fødestua, med flagg og champagneglass med eplejuice i Og vi var begge kjempesultne og tørste og det var kjempegodt. Og så fikk sambo Ephelille i armene sine mens jeg ble dusjet av en jordmorstudent, hvorpå jeg ble så svimmel at jeg til slutt satt på toalettsetet mens hun holdt meg fast og kalte på en annen jordmor sånn at de var to stykker som fikk lagt meg i senga. Og så trillet de meg i senga med Ephelille i armene inn på barselrommet, mens sambo kom etter med koffertene og tingene våre. Og dagene på barsel var jo litt kaotiske. Livene våre var snudd opp ned med dette lille vidunderet og det var flere tusen ting vi skulle sette oss inn i og lære. Ingen av oss hadde f.eks. skiftet bleie på en baby de siste tjue årene. Og jeg var klippet og sydd og hadde vondt og fikk smertestillende, jeg blødde massevis og hormonene hadde gått fra himmelhøyde og helt ned på bunn - selv om jeg ikke merket akkurat det før vi hadde kommet hjem

Men jeg gleder meg til kreftene kommer tilbake. Jeg føler meg ekstra utslått nå fordi jeg er syk, men formen er heller laver om dagen. Jeg som skulle ut og gå power-walking med barnevogn fra dag en, trodde jeg. Vi har jo ikke vært ute og trillet en gang ennå. Delvis fordi det har vært alt for kaldt, fordi vi har rent frem og tilbake mellom ammeklinikken og hjemmet vårt og matet prinsessa, og også fordi det ikke har vært verken tid eller krefter til trilleturer ennå. Jeg kan ikke se for meg verken det eller shoppingrunder eller kafèturer med det første. Det tror jeg kommer når hun er litt større.