Har du blitt kvitt kontrollbehov og blitt mer positiv?

[AnonymBruker]

En av mine beste kvaliterer i livet er også min verste. Jeg er en planlegger og elsker oversikt og kontroll, alt fra mindre detaljer som middagsplanlegging til ferieplanlegging og festplanlegging . Dessverre er livet vanskelig å kontrollere som ofte kan gjøre meg stressa. 

Jeg er en livsnyter, men er ikke så flink til å leve i nuet. Jeg elsker å planlegge fester og lignende og så lenge ting går etter planen er jeg storfornøyd, men det ender ofte opp i skuffelser også. Jeg får mye glede ut av planlegging, å planlegge en ferie gir meg nesten like mye glede som jeg får ut av selve ferien, det ser jeg på som en stor fordel, jeg tror også mange mennesker ser på meg som et spruddlende og positivt menneske, men mine nærmeste vet bedre 😛 . Nå som vi har fått barn er livet mye vanskeligere å planlegge og det meste er mer utfordrende. De gangene jeg før var spontan var typisk sånne ta et glass vin etter jobb en fredag og ende opp på fylla, det skjer ikke nå lengre 😛 Jeg har mistet det lille spontane genet jeg hadde etter at jeg ble mor. Jeg har full kontroll på matpakke, karneval, fritidsaktiviteter og planer, men faller også litt sammen om ikke ting går etter planen.

Jeg liker også å planlegge for det verste for det kan forberede meg mentalt, samtidig gjør det jo også at jeg gir meg selv unødvendig mange bekymringer. Jeg har sett litt på Kompani Lauritzen i det siste og jeg kjenner meg veldig mye igjen i de som gruer seg til alt som skal skje, som blir stressa av det ukjente og sliter med å holde motet oppe fordi de havner i en negativ spiral. Det er lett å se at de som har et positivt utgangspunkt har det mye bedre der inne og ofte kommer lengre til tross for at de verken er sterkest, smartest eller raskest. Hvordan kan man endre seg?

Er dette noe du har vært gjennom og klart å endre? Vil gjerne høre fra folk som faktisk kjenner seg igjen  Har fått mange råd fra folk som alltid har vært spontane og levd ubekymrede liv, men de skjønner ikke hvor jeg kommer fra og rådene deres fungerer dermed ikke. Jeg skjønner at jeg aldri kan legge fra meg alt og ende med til å bli en skikkelig happy-go-lucky-person og det ønsker jeg heller ikke, men det hadde hjulpet på å legge fra meg litt av kontrollfriken i blant.

Er det noen bøker/filmer/kurs/teknikker du kan anbefale for å klare å være litt mer til stede i hverdagen og ikke bekymre seg for alt som ligger frem i tid? Kanskje en psykolog i Oslo-området?

 

Anonymkode: 1b32e...68e

[Eeemil]

Kjenner meg igjen. Jeg har innsett at man ikke kan være super i alt, og det er helt greitt. Man kan ikke både ha stålkontroll og gi slipp og være kul på samme tid. Det er to forskjellige roller som er viktige for å få et prosjekt til å bli bra. Noen må ha kontrollen for at andre kan slappe av og lage god stemning. Trikset er å ha noen settinger der du ikke alltid er organisatoren. Deleger og bytt roller. Det kan være godt for deg og fint for de andre som får mer plass til å ta ansvar.

Kanskje du vil da vil erfare og lære at verden ikke stopper opp når du slapper mer av. 

En annen ting du kan undersøke er om du er plaget av perfeksjonisme og hva dette evt skyldes. Selvbilde vs selvtillit.

Det er veldig vanlig med noen år der man sliter seg ut pga for høye ambisjoner, før man begynner å si nei og ta mer vare på seg selv. Håper at du finner ut av det.

 

[AnonymBruker]

Dette er jo altfor mye og kvalifiserer nesten til en diagnose 

Anonymkode: e1a83...fb4

[AnonymBruker]

Eeemil skrev (8 timer siden):

Kjenner meg igjen. Jeg har innsett at man ikke kan være super i alt, og det er helt greitt. Man kan ikke både ha stålkontroll og gi slipp og være kul på samme tid. Det er to forskjellige roller som er viktige for å få et prosjekt til å bli bra. Noen må ha kontrollen for at andre kan slappe av og lage god stemning. Trikset er å ha noen settinger der du ikke alltid er organisatoren. Deleger og bytt roller. Det kan være godt for deg og fint for de andre som får mer plass til å ta ansvar.

Kanskje du vil da vil erfare og lære at verden ikke stopper opp når du slapper mer av. 

En annen ting du kan undersøke er om du er plaget av perfeksjonisme og hva dette evt skyldes. Selvbilde vs selvtillit.

Det er veldig vanlig med noen år der man sliter seg ut pga for høye ambisjoner, før man begynner å si nei og ta mer vare på seg selv. Håper at du finner ut av det.

 

Tusen takk for svar! Dette skal jeg definitivt prøve på. Skal også undersøke litt om selvbilde/selvtillit og perfeksjon. Takk ❤️ 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette er jo altfor mye og kvalifiserer nesten til en diagnose 

Anonymkode: e1a83...fb4

Så utrolig hjelpsomt svar! Du er sikkert lege og er kvalifisert til å gi meg en diagnose?

 

Anonymkode: 1b32e...68e