Forelskelse- hva er det? Og trengs det?

[AnonymBruker]

Jeg dater en mann som sier til meg at jeg er det nærmeste han har vært sjelevenn og at han er glad i meg, tiltrukket og føler at jeg ser han og at vi forstår hverandre og har samme humor. Han kaller meg pen og søt og masse fint, men han er ikke forelsket i meg.

Han sier han kun har vært forelsket på ungdomsskolen og at det var i en jente han ikke kjente og at det var kleint. Han vil ikke ha henne nå og han er godt over 40. Han sier kameraten han også heller ikke er forelsket i damen sin og de har kjøpt hus. Jeg prøvde å introdusere avstandsforelsket som et begrep da dette involverer illusjon og psykose, men han mener visst at det han opplevde var forelskelse.

Har vi bare forskjellig definisjon av hva det er? Føles rart å gå videre med noen som ikke er forelsket i meg. For meg er det et av de første stegene som kjærlighet og det å elske noen etterhvert. 

Hvordan er deres definisjoner?

Kan forresten også nevne at venninnen min akkurat giftet seg med en som ikke elsker henne, men de har det veldig bra sammen og har vært sammen i syv år. Han har sagt til henne at han har nok med sitt eget sinn og grunnen til at hun blir er at han aldri har sådd tvil om at han vil være med henne.

 

Anonymkode: f1670...a71

[AnonymBruker]

Uff, det høres jo litt stusselig ut på en måte. Jeg var ikke stormforelsket i mannen min, ikke som jeg var som tenåring. Men absolutt betatt. Men forelskelse og kjærlighet er jo ikke det samme. Kjærlighet er viktigere synes jeg.

Men hun venninnen din, det høres bare grusomt trist ut. 

Anonymkode: bda42...a86

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg helt klarer å definere det, det er bare en veldig sterk altoppslukende følelse som gjør meg ekstremt lykkelig. 

Anonymkode: deb56...9b5

[AnonymBruker]

Men var alle deres menn forelsket i dere først? 

Anonymkode: f1670...a71

[Hippogriff]

Dette hadde jeg ikke giddet. Hva får man utav det? Jeg aksepterer intet mindre enn gjensidig full tiltrekning og forelskelse. Hvorfor skal man ta til takke med noe mindre? Man lever bare en gang. 

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (6 minutter siden):

Dette hadde jeg ikke giddet. Hva får man utav det? Jeg aksepterer intet mindre enn gjensidig full tiltrekning og forelskelse. Hvorfor skal man ta til takke med noe mindre? Man lever bare en gang. 

Man får jo et fint forhold, og det er jo 30 år siden han var forelsket. Tenkte bare om noen hadde en mann som var sånn eller om noen kunne forklare meg greia. Men er egentlig enig med deg. Det plager meg jo. 

Anonymkode: f1670...a71

[GrønnNellik68]

Syns forelskelse er bare vondt. Det har aldri blitt gjengjeldt. Så det har jeg ikke noe bruk for. 

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (1 time siden):

Dette hadde jeg ikke giddet. Hva får man utav det? Jeg aksepterer intet mindre enn gjensidig full tiltrekning og forelskelse. Hvorfor skal man ta til takke med noe mindre? Man lever bare en gang. 

Ja jeg er egentlig enig i dette. Men gjensidig tiltrekning og forelskelse har jeg aldri opplevd på mine 45 år, dessverre. Jeg har selv forelsket meg intenst og langvarig flere ganger, i en gutt på barneskolen, en gutt på ungdomsskolen, deretter en gift mann (når jeg gikk på vgs), og også i et par menn i studietiden. Ingen av de kunne det bli noe mer med. Men følelsen var ekte, det var ingen psykose😅 Mer svermeri og avstandsforelskelse. Jeg har nylig opplevd samme følelsen, nok en gang med en gift mann.. holder det selvsagt for meg selv. 
 

Men pga min drøm om å finne den store gjensidige forelskelsen (og deretter kjærligheten), har etterlatt meg alene med drømmen. Så jeg begynner å lure, var det egentlig så lurt av meg å vente på at dette skulle skje? Når jeg nå sitter her alene og barnløs? 

Anonymkode: afce5...6a8

[EmilieH]

Jeg er dypt og inderlig forelsket i kjæresten min og det er han i meg også. Hadde ikke giddet å involvere meg om jeg ikke var forelsket og ihvertfall ikke om det ikke var gjensidig. Jeg trenger han ikke men livet er rett og slett hundre ganger bedre når jeg får dele det med akkurat han!