hjelpe ungene med lekser

[Gjest gjest1]

Kanskje en liten fakkel dette her, men jeg har lagt merke til flere brukere som ikke kan norsk når det kommer til orddelinger og rettskriving...

For eksempel forskjellen på hvis og visst... og liknende ting.

Hvordan blir det å hjelpe ungene med norskleksene hvis man selv ikke vet hvordan ting staves, og heller ikke vet at vi ikke har orddeling på norsk?

Endret 19. oktober 2005 av mysan

[jolie]

Det tror jeg går helt fint. Man er jo ikke ansvarlig for barnas lekser alene, det sitter en lærer i andre enden også. Og som lærer er det slett ikke slik at man pirker på alle elevers småfeil, men man konsentrerer seg om de verste. Om barnet både har orddelingsfeil og store problemer med verbtider, sier det seg selv hva man tar tak i. I første omgang. På sikt er vel målet at alle elever skal skrive korrekt, men det spørs hvor gjennomførbart dette er. Mye dårlig språk ute og går. Før leste man bøker og fikk 'ordinspirasjon' derfra. Nå er det tv og internett, og der er det mange grove feil ute og går. Tv-tekstere har blitt slappe, og på internett kan hvem som helst skrive hva de vil. Jeg sier ikke at det ikke forekommer skrivefeiler i bøker, men det er større kontroll og mer ettersyn der i det minste.

Å hjelpe barnet med lekser er mye mer enn å ha korrekt rettskriving. Det er også det at man er der for barnet og tar del i dets skolehverdag. At man er sammen om strabasene. Men jeg ser det som lærerens oppgave å luke ut de verste feilene, og er det foreldrefeil får poden eller podinen sette sine foreldre på plass

[Gjest Violetta]

Synes trådstarter tar opp noe veldig viktig her. For hvordan skal våre barn lære seg å skrive om ikke foreldrene deres kan det? I skolen "vår" er det i hvert fall lagt opp til mye oppfølging fra foreldre.

Vond spiral dette.

[Varja]

Jeg tror det er fint å hjelpe barna med leksene uansett. Tenk så stort for barnet hvis det kan lær mamma noe om orddeling for eksempel!

Foreldrene skal jo ikke sitte og gjøre leksene for barnet, men sammen med barnet. (Det er forresten ikke og/å feil i denne setningen. Det skal faktisk være og i dette tilfellet).

Endret 19. oktober 2005 av Varja

[Gjest Gjest]

Det avhenger jo litt av hva slags lekser det er snakk om. Voksne som er håpløse i rettskriving kan ha store kunnskaper om det rent faglige (historie, naturfag, osv). Og, skal den voksne skrive for barnet? (Joda, i småskolen skal de iblant det. Men, da tror jeg heller ikke det spiller så stor rolle om de har endel skrivefeil.) Så joda, jeg mener at også voksne som sliter med rettskrivningen kan være en ressurs for barnet. Men, det forutsetter at den voksne er i stand til å innse egne begrensninger, og at h*n kan si "det vet jeg ikke", "her er jeg usikker" og takler å bli rettet på når barnet vet bedre selv.

Selv sliter jeg enormt med matematikk. Sønnen min regner raskere sammen tall i hodet enn det jeg gjør. Jeg klarer ikke å huske hvordan jeg deler eller multipliserer tall på papiret fra uke til uke. Men, min styrke ligger i at jeg vet hvor jeg innhenter denne informasjonen når jeg trenger det, selv om jeg ikke klarer å lagre det i hodet. Dermed er jeg likevel en ressurs.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig at man ikke er avhengig av flinke foreldre for å lære å skrive norsk. Selv er jeg datter av en norsklærer, og man skulle kanskje tro at dette har hjulpet meg til å skrive feilfritt. Men jeg husker jeg nektet å få hjelp fra henne med norskleksene, nettopp fordi jeg ville gjøre leksene selv! Selv om min mor var flink i faget, skulle ikke dette gi meg en fordel i forhold til de andre elevene. Så jeg gjorde konsekvent alle leksene alene på rommet eller på skolen, så min mor ikke skulle blande seg. Men foreldrene kan legge til rette for at barna leser på fritida, det gjorde nok min mor med meg.

Men tror ikke vi skal se det norske språket som fortapt, slik mange gjør. Språket er i stadig utvikling, og tar etterhvert opp i seg talemål. Språket skal være til for menneskene ikke omvendt. Så dere som med skrekk og gru sier at språket forfallet bør nesten roe dere ned. Etter deres mening skulle man jo fortsatt skrevet runer, og brukt kasus.

[Gjest gjest1]

Jeg tror det er fint å hjelpe barna med leksene uansett. Tenk så stort for barnet hvis det kan lær mamma noe om orddeling for eksempel!

Foreldrene skal jo ikke sitte og gjøre leksene for barnet, men sammen med barnet. (Det er forresten ikke og/å feil i denne setningen. Det skal faktisk være og i dette tilfellet).

←

Absolutt korrekt - det er også en ting som mange ikke kan...

Og det jeg husker fra mine barns skolehverdag, var som ei over her sa: Veldig mye er lagt opp til at foreldrene har et stort ansvar for ungenes læring.

Ja, vi ser at det går dårligere og dårligere med språket, og jeg synes det er skremmende jeg faktisk.

Alle mine tre sier i dag sjøpe og sjole og sjøtt og sånne ting, Liten til og med gjør et nummer av det og skriver schøpe, schøtt osv... Og nå er de sytten, tjue og tjuefire år! Det er ille ille ille!!! De høres ut som småbarn... men de vet forskjell på hvis og visst da, av en eller annen merkelig grunn...

Det jeg ikke skjønner er hvorfor vi klarte å lære det for x antall år siden, og de ikke klarer å lære det i dag? Hva har skjedd i tiden i mellom?

[Gjest Gjest]

Alle mine tre sier i dag sjøpe og sjole og sjøtt og sånne ting, Liten til og med gjør et nummer av det og skriver schøpe, schøtt osv... Og nå er de sytten, tjue og tjuefire år! Det er ille ille ille!!! De høres ut som småbarn... men de vet forskjell på hvis og visst da, av en eller annen merkelig grunn...

Det jeg ikke skjønner er hvorfor vi klarte å lære det for x antall år siden, og de ikke klarer å lære det i dag? Hva har skjedd i tiden i mellom?

←

Vel, i norrønt hadde vi lyden th, slik de har i engelsk "the" i dag. Denne har vi mistet. Tidligere skrev man sykkel med c og en l. Og ordet "sjanger" ble skrevet "genre". Språket er i utvikling, og du er en typisk representant de språkkonservative som ikke vil innse dette. At noen lyder forsvinner ut av språket vårt kan føre til noen homonymer (feks kjede uten kj-lyden), men sammenhengen vil avgjøre hvilken betydning ordet har. Vi har da mange andre homonymer som vi klarer å skille betydningen av, så at dette skal være et så enormt probl ser jeg ikke.

Og å si at barna dine snakker "barnslig" synes jeg blir feil, da dette er en del av en langsiktig trend. Akkurat som ikke noen dialekter eller sosiolekter er stygge. Hvs er mest fornuftig: sende en hel generasjon til logoped, eller godta at språket utvikler seg? verken språket eller noe i denne verden kan forbli akkurat det samme som da du var ung, det er bare sånt man må innse

[Gjest Violetta]

Nå sporer vel denne debatten litt av, gjør den ikke?

Det er greit at vi foreldre ikke skal skrive for barna, men vi skal da hjelpe dem med å se over at lekser er skrevet rett, både mtp gramatikk og rettskriving. Og selv om det er lærerens oppgave å rette oppgaver er det klart et barn som har foreldre som engasjerer seg og hjelper til har en fordel!

Å blande inn andre fag synes jeg blir feil fordi denne diskusjonen omhandler rettskriving og norsklekser. Ungene våre blir ikke flinkere i rettskriving av at foreldrene er flink i matte eller historie.

[Gjest Gjest]

Kanskje en liten fakkel dette her, men jeg har lagt merke til flere brukere som ikke kan norsk når det kommer til orddelinger og rettskriving...

For eksempel forskjellen på hvis og visst... og liknende ting.

Hvordan blir det å hjelpe ungene med norskleksene hvis man selv ikke vet hvordan ting staves, og heller ikke vet at vi ikke har orddeling på norsk?

←

Det blir da ingen problem for deg, så hvorfor bekymre seg for andre?

[Gjest Gjest]

Kanskje en liten fakkel dette her, men jeg har lagt merke til flere brukere som ikke kan norsk når det kommer til orddelinger og rettskriving...

For eksempel forskjellen på hvis og visst... og liknende ting.

Hvordan blir det å hjelpe ungene med norskleksene hvis man selv ikke vet hvordan ting staves, og heller ikke vet at vi ikke har orddeling på norsk?

←

Nå skriver folk fort og gæli her inne. det blir vel ikke som en søknad.

Nå har jeg lest dine tidligere tråder. Mulig du kan lære dine barn rettskriving når du får barn,men det er faktisk mye du selv skal lære før du prøver å belære andre med.

[Gjest Violetta]

Nå skriver folk fort og gæli her inne. det blir vel ikke som en søknad.

Nå har jeg lest dine tidligere tråder. Mulig du kan lære dine barn rettskriving når du får barn,men det er faktisk mye du selv skal lære før du prøver å belære andre med.

←

Jeg oppfattet ikke hovedinnlegget som belærende, men som en innledning til en diskusjon. Jeg skjønner ikke hva du mener var belærende med det?

[Gjest gjest1]

Nå skriver folk fort og gæli her inne. det blir vel ikke som en søknad.

Nå har jeg lest dine tidligere tråder. Mulig du kan lære dine barn rettskriving når du får barn,men det er faktisk mye du selv skal lære før du prøver å belære andre med.

←

Endrer:

Nå handler vel ikke denne tråden om meg, og hva jeg har å lære, men om hvordan man kan hjelpe ungene med gloser og lignende dersom man ikke kan språket selv.

Jeg er ferdig med å få barn jeg. Leser du hele tråden vil du se at jeg forteller om mine tre som nå er mer eller mindre voksne, og som ikke kan snakke riktig norsk de heller. Jeg lurer på hvorfor det er så vanskelig for å ungene i dag og lære det riktig, når vi klarte det for x antall år siden.

Og, ja - jeg vet at språket er i kontinuerlig utvikling, men jeg irriterer meg allikevel over sånne slurvefeil. Er ikke det lov?

Endret 19. oktober 2005 av mysan

[Far til 2]

Jeg har valgt å overlate mesteparten av norsk leksene til ex'en, så tar jeg det jeg kan (eller bør kunne). Men om barna likevel ber om hjelp, noe de gjør fra tid til annen, forsøker jeg likevel å hjelpe til etter beste evne. Jeg kan jo ikke bare børste dem vekk. Da tar jeg isteden og leser gjennom avsnittene i læreboka for å se om jeg har forstått oppgaven og rettskrivningen riktig.

[Gjest TomKrus]

Vi har da alle ulike evner, også når det kommer til språk. Noen er flinke, andre er mindre flinke, og barn følger gjerne i sine foreldres fotspor, med eller uten deres hjelp.

Jeg er mer bekymret for moralen til folk og hvordan de viderefører den til sine barn.

[Leo]

Tja... Moral og språk kan jo henge sammen... Jeg er også datter av en lærer og har aldri "fått lov til" å si "Hææææ". I stedet sier jeg, den dag i dag, "Unnskyld!?" eller "Hva sa du?". I tillegg til at det er mye bedre språkføring, så oppfattes det jo som langt mer høflig! (Si "HÆÆÆ!!" til en franskmann/tysker/amerikaner og vedkommende oppfatter deg umiddelbart som lettere tilbakestående...).

Uansett så vil det alltid være bedre å ha en eller flere foreldre som er tilstede og hjelper med leksene enn foreldre som lar være fordi de er redd for å gjøre feil m.h.t. rettskrivning og gramatikk!

[Gjest Varg-Menja]

Er enig med hovedinnlegger, men så er jeg heller ingen tilhenger av lekser, bla pga dette. Et annet problem er at rettskrivningsreglene i norsk forandrer seg hele tida, så det vi lærte på skolen er ikke nødvendigvis riktig lenger. Og lærere får betalt for å holde seg oppdatert på dette, noe foreldre ikke gjør, og dette øker også sjansen for "vranglære".

[Gjest gjest1]

Enig med det siste innlegget til Varg-Menja nå. Jeg er også imot lekser egentlig. Ungene kunne heller hatt lengre skoledag og gjort arbeidet der. Foreldrene er jo ikke hjemme før lenge etter at ungene har kommet hjem uansett, og SFO har man jo kun ut tredje klasse såvidt jeg har forstått. Tror ikke dette er så bra heller, og slippe en haug 10-åringer løs i 2-tiden for å klare seg sjøl til klokken 5 uten tilsyn.

Det du sier med at rettskrivingsreglene endrer seg, er jo helt riktig. Jeg lærte å skrive hverken da jeg gikk på skolen, i dag heter det verken - eller er det kanskje valgfritt?

Jeg har fått med meg endringen fordi jeg er opptatt av språket, men de fleste er vel kanskje ikke det i like stor grad, så da faller man vel igjennom når det kommer til gloser og den slags uansett.

Nei, lenger skoledag og ingen hjemmelekser ville vel vært det ultimate... men så var dette med at man ikke skal bruke penger i dette landet da, og i hvert fall ikke på skoler, som jo faktisk er ganske grunnleggende når man tenker på at barn ikke vil være barn hele livet, men bli neste generasjons voksne og de som faktisk skal ta over styre og stell etter hvert.

[Gjest Gjesta]

Vi er nok ikke alle like flinke til rettskriving, og mange har godt av å friske opp igjen norskkunnskapene sine. Det viktigste er vel at man bruker tid på å hjelpe barna med lekser, og at man viser en oppriktig interesse for barnets skolearbeid. Jeg har gått til innkjøp av en ny ordbok, og denne bruker jeg ofte.

Jeg ser også at jeg har glemt mye, og det er en nyttig oppfrisknings å følge barnas skolearbeid, og få repetert det som har gått i glemmeboken.

[Gjest Violetta]

Mysan, man har SFO ut fjerde klasse, men de er fortsatt bare ti.