Voksne barn liker ikke ny kjæreste

[AnonymBruker]

Hva gjør man når voksne barn møter nye kjæresten til far en gang og liker henne ikke ? De mener hun ikke er bra for meg, at jeg er blind og ser ikke hvor frekk hun er i oppførsel. 

Jeg mener at det er for tidlig å dømme en person etter et møte, at de kan bli bedre kjent med henne over tid da vi har det veldig fint sammen. Vært singel i mange år og er glad for å endelig finne tonen med ei dame. 

Barna bor flere timer unna  dermed ikke lett å  bygge opp en bedre relasjon mellom de over natta. Nå er barna irritert på meg, men jeg tenker at de ikke bør avgjøre hvem jeg har et forhold til. Spesielt ikke når barna holder lite kontakt og vi ses jo ikke mer en 10x i året på grunn av avstand. Er det bedre at jeg blir helt alene i flere år til, ensom og deprimert ?

Samtidig er det jo viktigste at beholde den kontakten jeg har med barna i dag. 

Hva ville du ha gjort ? 

Gå ut av forholdet å bli ensom, selvom kjærligheten er der for å respektere barnas mening.

Eller satse på at det blir bedre over tid ? 

Anonymkode: d9688...7d8

[AnonymBruker]

De har selvsagt ingenting med hvem du innleder et forhold til, men lurer litt på hvorfor de mener hun ikke er bra for deg. 

Anonymkode: 0d1c3...af0

[AnonymBruker]

Noe med at hun fremstod som frekk, at hun viste ting bedre en meg og snakket nedlatende og virket sur.

 

Anonymkode: d9688...7d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Noe med at hun fremstod som frekk, at hun viste ting bedre en meg og snakket nedlatende og virket sur.

 

Anonymkode: d9688...7d8

Gjør hun det eller er det moren som forer opp under? 

Anonymkode: c55ff...a98

[AnonymBruker]

Nei moren blander seg ikke her, hun var nervøs og hadde en dårlig dag bare. 

Anonymkode: d9688...7d8

[Dannon]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei moren blander seg ikke her, hun var nervøs og hadde en dårlig dag bare. 

Anonymkode: d9688...7d8

Dårlig dag? Det er jo et ørlite rødt flagg når hun ikke klarer å ta seg sammen og i det minste forsøke å gjøre et godt inntrykk første gang hun møter barna dine. Ikke spesielt godt stemormateriale, spør du meg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hva gjør man når voksne barn møter nye kjæresten til far en gang og liker henne ikke ? De mener hun ikke er bra for meg, at jeg er blind og ser ikke hvor frekk hun er i oppførsel. 

Jeg mener at det er for tidlig å dømme en person etter et møte, at de kan bli bedre kjent med henne over tid da vi har det veldig fint sammen. Vært singel i mange år og er glad for å endelig finne tonen med ei dame. 

Barna bor flere timer unna  dermed ikke lett å  bygge opp en bedre relasjon mellom de over natta. Nå er barna irritert på meg, men jeg tenker at de ikke bør avgjøre hvem jeg har et forhold til. Spesielt ikke når barna holder lite kontakt og vi ses jo ikke mer en 10x i året på grunn av avstand. Er det bedre at jeg blir helt alene i flere år til, ensom og deprimert ?

Samtidig er det jo viktigste at beholde den kontakten jeg har med barna i dag. 

Hva ville du ha gjort ? 

Gå ut av forholdet å bli ensom, selvom kjærligheten er der for å respektere barnas mening.

Eller satse på at det blir bedre over tid ? 

Anonymkode: d9688...7d8

«Barna holder lite kontakt»? Er det ikke minst like mye ditt ansvar å holde kontakten med barna dine? 

Anonymkode: cb45a...ca1

[AprilLudgate]

Hva mente de var frekt da? 

[Maestro]

Vi voksne jentene til pappa, liker ikke dama hans heller. Og vi har masse kontakt! Hun er ikke med på familie selskap hos pappa ved jul eller bursdag engang. 

Vi har ikke sagt noe da, at vi ikke synser noe om henne. Liker han henne, så hva er naua da?

 

 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Dannon said:

Dårlig dag? Det er jo et ørlite rødt flagg når hun ikke klarer å ta seg sammen og i det minste forsøke å gjøre et godt inntrykk første gang hun møter barna dine. Ikke spesielt godt stemormateriale, spør du meg. 

Når de er så voksne at de bor flere timer unna, hvor mye har det å si hvor godt "stemormateriale" hun er? 

Anonymkode: f9b0f...ce1

[Dannon]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når de er så voksne at de bor flere timer unna, hvor mye har det å si hvor godt "stemormateriale" hun er? 

Anonymkode: f9b0f...ce1

Det har ganske mye å si for det videre forholdet mellom barn og far. 

[AnonymBruker]

Liker heller ikke pappas samboer. Men vi er voksne alle sammen og holder alltid en god tone. Når det har stormet som mest så har jeg bare gitt beskjed at jeg støtter pappa uansett men at jeg håper at han tar en ekstra omgang med seg selv og vurderer om det er verdt det. 
Jeg er i midten av 20-årene og er voksen nok til å godta pappas valg i samboer selvom det er tett på mammas bortgang.

Anonymkode: d2ae5...b2d

[Brunello]

Det er ikke lite å se voksne barn 10 ganger i året mår man bor et stykke fra hverandre. 

Er ny kjæreste vesentlig yngre eller på din alder,TS?

[AnonymBruker]

Liker ikke mannen til mamma heller, men man er voksen alle sammen og bør oppføre seg deretter.

Anonymkode: d3563...7c3

[AnonymBruker]

For meg så betyr barna alt, så selv om de er voksne med egne familier - hadde jeg ikke klart å ha en kjæreste de ikke gikk overens med.

 

Anonymkode: 5a82b...d80

[regine]

På et eller annet tidspunkt må også foreldre ha lov til å ha kjærester uten at barna skal ha noe å si om valget. Denne damen blir uansett kun en voksen «barna» må omgås innimellom, noen «stemor» er hun langt unna å bli. Jeg syns det er rart at de ikke respekterer ditt valg, TS, men mener seg berettiget til å «blande seg» i hvem du har som kjæreste. Du må heller ikke ha med kjæresten på alle møter/samlinger med barna, verken nå eller på sikt. Du har uansett et uavhengig forhold til dine barn, altså uavhengig av din egen sivilstand. Og det kan du jo fortsette med uansett. 

Dere er begge to godt voksne og jeg vil mene at det viktigste er at dere to har det fint sammen. At barna dine ikke liker henne får du ikke gjort så mye med, men du kan likevel fortelle dem at du forventer at de respekterer ditt valg. Du har vel akseptert og respektert deres valg av kjærester opp igjennom, selv om man - som forelder - kan tenke at den ene eller andre kjæresten ikke er den beste. 

 

[AnonymBruker]

Det er jo litt spesielt om hun ikke klarte å ta seg sammen akkurat den dagen hun skulle møte dine barn. At alle kan ha en dårlig dag er jo opplest og vedtatt, men om hun ikke klarer å skjule det akkurat den dagen når det var et så viktig møte, tenker jeg burde få varsellampene til å lyse. 

Anonymkode: bc001...32b

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er jo litt spesielt om hun ikke klarte å ta seg sammen akkurat den dagen hun skulle møte dine barn. At alle kan ha en dårlig dag er jo opplest og vedtatt, men om hun ikke klarer å skjule det akkurat den dagen når det var et så viktig møte, tenker jeg burde få varsellampene til å lyse. 

Anonymkode: bc001...32b

Hvis det kun hadde vært snakk om å "ta seg sammen", da hadde det meste vært lett for de fleste. Jobbintervju, eksamen, første date eller  som i dette tilfellet, møte sin manns barn for første gang. Det burde jo være null problem hvis det bare var å ta seg sammen. Kom igjen, TS sier jo at hun var nervøs, og det har vel vi alle vært i mange situasjoner. 

Synes det sier litt om de voksne "barna" også, at de dømmer henne så raskt etter kun et møte. Spesielt når de vet at faren har vært singel i mange år og endelig har truffet en kvinne han trives med og vil de skal treffe. Hadde jeg vært voksent "barn" i denne situasjonen, hadde jeg ventet litt og prøvd å bli bedre kjent med farens nye kjæreste før jeg lot øksen falle, for å si det sånn.

[Gjest BethD]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei moren blander seg ikke her, hun var nervøs og hadde en dårlig dag bare. 

Anonymkode: d9688...7d8

🚩🚩🚩🚩🚩

[AnonymBruker]

9 hours ago, Dannon said:

Det har ganske mye å si for det videre forholdet mellom barn og far. 

Det får litt å si for forholdet til far om de forlanger at han skal leve alene også. 

Anonymkode: f9b0f...ce1