AnonymBruker Skrevet 14. januar 2022 #21 Skrevet 14. januar 2022 Har beholdt noen venner fra ungdomstiden, men vi bor på ulike steder og er i ulike livssituasjoner, så det blir sporadisk kontakt. Så har jeg fått noen nye venner/bekjente nå, men jeg synes det er krevende å komme til det punktet der man er veldig gode venner. Det virker som at det er vanskelig for begge parter å treffes så ofte som det trengs for å bygge opp kontakten. Da man var 20, var det så lett, da var man søkende og foreslo bare ting å finne på for dem man traff, og så ble det til at man automatisk hang mye sammen. Hadde jeg skulle gjort det samme nå, hadde jeg følt meg kvalt etter kort tid. Samtidig vil jeg jo gjerne ha en nær venninne jeg kan snakke om det meste om, og som jeg kan foreslå noe spontant med på rappen. Anonymkode: 3533f...41a
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2022 #22 Skrevet 14. januar 2022 Ja, og ja. Men jeg krever ikke så mye av venninner og trenger ikke møtes hver uke (noen ganger går det måneder til vi sees) så vi har egne liv også. Det er det enkleste for meg. Anonymkode: 61934...fdf 1
GrønnNellik68 Skrevet 15. januar 2022 #23 Skrevet 15. januar 2022 (endret) Nei alle barndomsvenner er borte. De andre jeg hadde er også borte. De eksisterer kun på messenger og facebook der de liker alt man legger ut omtrent. Greit nok. Men å møtes vil de ikke eller ringes eller noe sånt. Da blir det fort kleint og rar stemning så det har jeg gitt opp. Egentlig har jeg vel innsett at jeg har det best uten venner. Bare overfladisk er greit, men aldri kommer jeg til å slippe noen innpå meg igjen. De svikta når jeg trengte dem som mest for snart 4 år siden. Jeg klarer ikke å glemme det. Jeg har prøvd å få kontakt riktignok med bestevenninna mi igjennom 30 år, men hun var fortsatt ikke interessert i noe kontakt. I tillegg har vi vokst en del fra hverandre føler jeg. Jeg har prøvd å få meg nye venner med å melde meg på ting og tang og være med på ting, men som ts sier det er vanskelig å komme innpå folk. Folk har sine nettverk med venner og de fleste har nok venner fra før. Så egentlig har jeg gitt opp det prosjektet. Orker ikke å bruke noe energi på det. Men har også prøvd å være åpen for folk som jeg treffer gjennom jobb som spør om vi ikke kan ta en kaffe sammen en gang for de har uttrykt at jeg var hyggelig. Syns jeg de har virket alright så har jeg sagt ja selvsagt. Men når jeg da tar kontakt med dem for å spørre hvor vi skal drikke kaffe så virker det som de har ombestemt seg og ikke ønsker kontakt. Så jeg kjenner at jeg ikke gidder å bruke tid og krefter på sånt mer heller. Folk lirer av seg en masse som de egentlig ikke mener. Så har vi fulle folk da som jeg også må deale med en god del. Der er det i hvertfall mange forslag som kommer. De er i hvertfall ingenting å høre på...ha ha ha..men god underholdning innimellom da det må jeg si. Nei en får finne vennskap på andre areaner...for min del har det blitt brevskriving, og kontakt med folk kun via sosiale medier. Der jeg kan være åpen om meg og mitt uten at de trenger å ha meg inn i livet demmers det funker vel aller best vil jeg si. De har jeg hatt snart i flere år noen av de. Folk er mye mer kall det "trofast" online enn i det virkelige liv slik jeg har erfart det. Tror det er enklere for andre når de slipper å måtte stille opp for noen og bare kan skrive om ting. Da er det lettere å beholde dem som venner. Litt sykt egentlig men sånn er livet. Det forandrer seg så må en jo bare innstille seg etter tiden og teknologien. Men det jeg savner er jo å kunne sende en melding til noen om kino, bowling og sånne ting, glass øl, ut å spise og alt det der. Det er jo ikke mulig i min situasjon. Så det blir som regel kino alene. Bowling alene har jeg ikke prøvd enda.. ha ha ha..redd jeg får noen rare blikk hvis jeg prøver den. Jeg syns det er morsomt med bowling. Jeg kan glatt spille mot meg selv..bare legge inn to spillere. Endret 15. januar 2022 av GrønnNellik68 1
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2022 #24 Skrevet 15. januar 2022 Jeg har ÉN venninne. That's it. Alle mine tidligere barndomsvenninner flyttet til Oslo for jobb og studier, mens jeg selv valgte en annen by å bosette meg i. Møtte heldigvis mannen i mitt liv, og har to barn med ham. Henger mye med mann og barn, og treffer den ene venninnen et par ganger i måneden. Aner ikke hva greia med meg er, men jeg tiltrekker meg menn. Først bestevenn var gutt, vi var naboer. Så flyttet jeg, og ny bestevenn var og gutt. Så ny guttebestevenn på skolen, og slik fortsatte det. Jeg er 37 nå, og fortsatt har jeg potensielle guttebestevenner bare et tastetrykk unna. Men venninner? Hvor er de? Har vært så desperat at jeg har registrert meg på diverse apper for å finne venninner. Forrige var turvenn.no. Fikk innboksen full av menn som ville ha venninne. Som om jeg liksom ikke skjønner hva de egentlig er ute etter... Gjør vondt å se at selv når jeg kontakter andre damer, blir jeg bare oversett. Mens menn slenger seg etter meg på IG og apper og irl, selv om de vet jeg er gift og hele pakka. Jeg skjønner det ikke. Kvinner vil ikke ha meg som venninne. Jeg har snakket med psykologen min om det, for ja, det trenger man når man aldri blir ønsket som venn til andre kvinner. Hans svar er at jeg bare må være åpen og lete videre... Tror egentlig det er på tide å gi opp - kvinner liker meg ikke. Anonymkode: 9f8f9...20b
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2022 #25 Skrevet 15. januar 2022 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Jeg har ÉN venninne. That's it. Alle mine tidligere barndomsvenninner flyttet til Oslo for jobb og studier, mens jeg selv valgte en annen by å bosette meg i. Møtte heldigvis mannen i mitt liv, og har to barn med ham. Henger mye med mann og barn, og treffer den ene venninnen et par ganger i måneden. Aner ikke hva greia med meg er, men jeg tiltrekker meg menn. Først bestevenn var gutt, vi var naboer. Så flyttet jeg, og ny bestevenn var og gutt. Så ny guttebestevenn på skolen, og slik fortsatte det. Jeg er 37 nå, og fortsatt har jeg potensielle guttebestevenner bare et tastetrykk unna. Men venninner? Hvor er de? Har vært så desperat at jeg har registrert meg på diverse apper for å finne venninner. Forrige var turvenn.no. Fikk innboksen full av menn som ville ha venninne. Som om jeg liksom ikke skjønner hva de egentlig er ute etter... Gjør vondt å se at selv når jeg kontakter andre damer, blir jeg bare oversett. Mens menn slenger seg etter meg på IG og apper og irl, selv om de vet jeg er gift og hele pakka. Jeg skjønner det ikke. Kvinner vil ikke ha meg som venninne. Jeg har snakket med psykologen min om det, for ja, det trenger man når man aldri blir ønsket som venn til andre kvinner. Hans svar er at jeg bare må være åpen og lete videre... Tror egentlig det er på tide å gi opp - kvinner liker meg ikke. Anonymkode: 9f8f9...20b Kjenner meg så igjen i det du skriver selv om jeg er mye eldre enn deg. Er gift med en mann som ikke forstår vitsen med venner. «Vennepar» er derfor et ukjent begrep hos oss. Jeg får veldig lett kontakt med menn, men det går jo ikke an å avtale treff med en mannlige venner, så kontakten går på diverse appmeldinger. Jeg har i velvoksen alder, etter mye strev, klart å skaffe meg et par venninner og har også tatt opp kontakten med ei jeg kjente tidligere, men dessverre bor vi på hver vår kant av landet. Jeg misunner av og til dem som har bodd på samme flekken med de samme vennene, som innflytter er det vanskelig for oss introverte, alle har nok med sitt. Jeg tar selvkritikk, jeg har vært klønete med sosiale koder før, jeg skjønte ikke at det er klokt å holde ting inne, spesielt i kontakt med kvinner. Anonymkode: cb058...775 1
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2022 #26 Skrevet 15. januar 2022 Solstikk skrev (På 13.1.2022 den 19.51): Ja, ikke sant.? Ser det ofte selv. Flyttet til nytt nabolag for noen år siden, har ikke blitt kjent med noen. Har barn i barnehagen, så det blir noen tur ut. Samme situasjon. Føler alle har en gjeng. Anonymkode: 1a1bd...bae 1
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2022 #27 Skrevet 16. januar 2022 AnonymBruker skrev (32 minutter siden): Kjenner meg så igjen i det du skriver selv om jeg er mye eldre enn deg. Er gift med en mann som ikke forstår vitsen med venner. «Vennepar» er derfor et ukjent begrep hos oss. Jeg får veldig lett kontakt med menn, men det går jo ikke an å avtale treff med en mannlige venner, så kontakten går på diverse appmeldinger. Jeg har i velvoksen alder, etter mye strev, klart å skaffe meg et par venninner og har også tatt opp kontakten med ei jeg kjente tidligere, men dessverre bor vi på hver vår kant av landet. Jeg misunner av og til dem som har bodd på samme flekken med de samme vennene, som innflytter er det vanskelig for oss introverte, alle har nok med sitt. Jeg tar selvkritikk, jeg har vært klønete med sosiale koder før, jeg skjønte ikke at det er klokt å holde ting inne, spesielt i kontakt med kvinner. Anonymkode: cb058...775 Vennepar-greia prøvde min mann og jeg de første årene vi var sammen, men det ble til at vi tok met initiativ enn venneparene. Og noen vennepar var rett og slett så vanskelig å ha en normal middag med at vi ikke orket det. Min mann og jeg er begge introverte, og trives med de gode samtalene. Ingen av oss klarer helt å forstå hvordan vi liksom skal være i en parmiddag? Ofte har mennene endt opp med å prate om mannfolkting, og så har vi damene sittet stille som østers. Drøss av kleine parmiddager, så da lar vi heller være. Er et godt tiår siden sist. Jeg hadde en mannlig bestevenn i voksen alder. Han var ingen konkurrent til min mann, for å si det enkelt og greit. Men etter et ti års langt vennskap la han såpass hardt an på meg at jeg fra da av kuttet kontakte med ham. Nå i ettertid har han beklaget seg på det dypeste, og lagt ut om hvor vondt det er å ikke ha meg i livet. Jeg kjenner absolutt ikke på det samme. En fyr som ikke respekterer at jeg er gift, er ikke en god kompis. Vennskap mellom kvinne og mann er bare rot... Jeg har også vært klønete med sosiale koder. Fra jeg var liten forsto jeg meg ikke på alt dramaet andre jenter skapte. Hadde blant annet ei nabojente som gråt og lagde drama av absolutt ALT, samt flere jenter i barnehagen min som var lik. Guttene herjet og jentene lagde drama. Jeg sto ganske alene utenfor alt sammen, og lærte meg derfor ikke de sosiale kodene. Og sånn fortsatte det i skoletiden. Plukket etterhvert opp de kodene som sier at om man baksnakker, får man venninner, så sånn holdt jeg på en stund. Helt til jeg ikke orket det mer, og ble regelrett fryst ut av jentegjengen da jeg prøvde å belyse temaet rundt baksnakking. Livet har vært vanvittig tungt til tider. Spesielt i studietiden, hvor jeg fikk skikkelig draget på gutta. Plutselig var jeg en konkurrent til de andre jentene, selvom jeg aldri hadde bedt om det. Jeg ble bare satt i kategorien "løs bitch" - samtidig som jeg var jomfru og urørt av det motsatte kjønn. Glad jeg tidlig fant en god mann jeg kunne dele livet mitt med. Og hun ene venninnen min, som jo er grei å ha. Men det er null initiativ i henne, så jeg kjenner jeg er litt lei av å dra vennskapet vårt. Drømmer om ei venninne som er morsom, tøff, dyp og glad i å finne på ting. Alder har egentlig ingenting å si, kommer ofte godt overens med dem som er eldre enn meg. Trenger ikke en drøss heller. Bare den ene jeg kan stikke på tur med en gangs i blant, ta et glass vin med på byen, finne på en eller annen sport med (og som jeg kan le med når vi ikke klarer sporten). Hvorfor er det så vanskelig? Anonymkode: 9f8f9...20b
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2022 #28 Skrevet 16. januar 2022 Ja og ja. Har kontakt med to-tre barndomsvenner og har møtt resten av vennene mine i voksen alder, de fleste gjennom jobb og noen gjennom en hobby. Jeg har lett for å få venner, selv om jeg er litt snål og sjenert og sosialt klønete. Men kanskje det gjør at folk tør å ta initiativ til å bli kjent med meg? Anonymkode: 65fe8...5b1 1
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2022 #29 Skrevet 16. januar 2022 Jeg har bestemt meg for å heller satse på å ha bekjentskap enn venner. Det har vært så mange skuffelser. Jeg har som andre her også prøvd å bli venn med flere kvinner, men det er så lett å trø feil at det er ikke verd det. Det er alltid noe. Anonymkode: 1dd2e...ff6
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå