Opp og nedturer

[QueenOfShit]

Hvordan begynner man da en dagbok. Kanskje med å fortelle litt om meg.

Jeg er syk. Eller ikke syk. Syk forbinder jeg med influensa. Jeg er lei meg og glad. Problemet er vel at jeg er for lei meg, for glad.

Nå er jeg for lei meg. Vanskelig å smile. Vanskelig å tenke. Vanskelig å engasjere seg. Vanskelig å bry seg. Vanskelig å være hyggelig. Vanskelig alt.

I morgen er det kanskje annerledes. Da er jeg kanskje glad igjen. Da svever jeg kanskje. Er verdensmester. Ler høyt, snakker fort. Engasjerer meg. Bryr meg. Kanskje i morgen.

Endret 19. oktober 2005 av QueenOfShit

[Gjest #Spidergirl#]

Lykke til med morgendagen!!!!

[Gjest seroxata]

innom og hilser på jeg

[Gjest Queenblue]

Gratulerer med dagbok, og håper morgendagen blir fin

[QueenOfShit]

Angsten river og sliter i meg. Som en mare ruller den rundt i magen min.

Alt blir galt. Små bagateller blir store som berg. Overanalyserer og dramatiserer.

Hvorfor skal det være så vanskelig å få ut ordene? De er inni i meg. Vil ut. Lurer inne i krokene.

Jeg er trøtt. Sliten. Har masse å gjøre, gjør ingenting. Tenker bare.

I helgen skal det skje mye. Nå burde jeg vært på topp. Verdensmester. Klarer ikke.

Det gjør vondt. I hele meg. I alle ledd, i magen, i tankene. Jeg er redd, men ikke for noe. Jeg tenker, men ingen tanker. Jeg stopper dem. Jeg vil ikke, orker ikke. Klarer ikke ta inn over meg noe, men det er ikke noe å ta inn over seg. Jeg kjenner på det vonde, men det er ikke noe vondt der. Bare vondt. Ingenting. Men mye. Forvirrende. Hva er det jeg er redd for. Det er ingenting å være redd for. Smerte. men smerte for hva? Overanalyserer, men ingenting å analysere.

Sliten.

Jeg vil skrive inn det vonde, men jeg klarer ikke ta tak i det. Fange det.

[Gjest gjest1]

Velkommen som dagbokskriver.

Jeg ser du sliter, men håper du får en bedre dag i morgen.

[QueenOfShit]

Takk for hilsener

Opp igjen. Tror jeg. I en litt mellomfase der alt er skummelt, men bra. Angst i magen og sommerfugler i hodet. Slitsomt. Smiler masse, men er redd. Ekkelt og slitsomt, men det kommer seg vel.

Og bra er det for i helgen skjer det mye. Bedre å være litt manisk og suse rundt, enn å sitte der stille og mutt.

Kan ikke noen være så snill å medisinere meg snart?