Score av depresjons - selvtest pålitelig?

[AnonymBruker]

Jeg tok en desperasjon test på «psylologkontakten.no» og fikk resultat opp at jeg var alvorlig deprimert og mer info. HVOR pålitelig er disse testene? Burde jeg tatt flere for og om jeg får samme resultat? 

Anonymkode: 146cc...b10

[AnonymBruker]

Jeg får alltid full pott på slike tester, men lever som vanlig. Jeg er og har alltid vært dyster. Det er en del av sånn jeg er, og kan likevel være aktiv. Er tilstanden du er i nå en del av den du pleier å være eller har det vært en endring som gjør at du er mer Depressiv enn vanlig? Tenker noen scorer høyt i form av den person de er og måten de ser på livet og dets utfordringer på uten at de er deprimert. 

Anonymkode: 790ab...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg får alltid full pott på slike tester, men lever som vanlig. Jeg er og har alltid vært dyster. Det er en del av sånn jeg er, og kan likevel være aktiv. Er tilstanden du er i nå en del av den du pleier å være eller har det vært en endring som gjør at du er mer Depressiv enn vanlig? Tenker noen scorer høyt i form av den person de er og måten de ser på livet og dets utfordringer på uten at de er deprimert. 

Anonymkode: 790ab...c18

Nei det har vært en ganske stor endring.. men det startet rett etter jul så det har ikke vart så lenge meg jeg ble litt skremt over at det stod at jeg burde ringe legevakten og nr dit 

Anonymkode: 146cc...b10

[AnonymBruker]

Det kommer an på. Flere av spørsmålene er mer av fysisk art og kan være symptomer som skyldes annen diagnose.

Anonymkode: bad62...329

[AnonymBruker]

Ikke alle slike tester er like pålitelige. Det som har betydning er jo hvordan du selv opplever at du har det. Diagnosen kan kun settes av lege, psykolog eller psykiater. 

Anonymkode: 67750...9bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke alle slike tester er like pålitelige. Det som har betydning er jo hvordan du selv opplever at du har det. Diagnosen kan kun settes av lege, psykolog eller psykiater. 

Anonymkode: 67750...9bf

Kanskje jeg skal vise resultatet til legen og se hva han sier 

Anonymkode: 146cc...b10

[AnonymBruker]

Nei det skal diagnostiseres av fagpersoner. 

En som er alvorlig deprimert vil isolere seg, kanskje gå ut av døra max 1 gang i uka, ha svært dårlig hygiene, orker ikke lage middag, orker ikke smile osv. 

Men her inne på kg er det derimot visstnok mange med alvorlig depresjon som er i full jobb og har fulle ulle hele dagen.. 

Anonymkode: 1fc54...7ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Nei det skal diagnostiseres av fagpersoner. 

En som er alvorlig deprimert vil isolere seg, kanskje gå ut av døra max 1 gang i uka, ha svært dårlig hygiene, orker ikke lage middag, orker ikke smile osv. 

Men her inne på kg er det derimot visstnok mange med alvorlig depresjon som er i full jobb og har fulle ulle hele dagen.. 

Anonymkode: 1fc54...7ba

Jeg er som du beskriver men jeg klarer og dusje og pusse tenner. Måtte ta 1 time nedtelling for og kare og se en dokumentar på 30 min. Jeg hadde ikke klart å gå på jobb nå 

Anonymkode: 146cc...b10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nei det skal diagnostiseres av fagpersoner. 

En som er alvorlig deprimert vil isolere seg, kanskje gå ut av døra max 1 gang i uka, ha svært dårlig hygiene, orker ikke lage middag, orker ikke smile osv. 

Men her inne på kg er det derimot visstnok mange med alvorlig depresjon som er i full jobb og har fulle ulle hele dagen.. 

Anonymkode: 1fc54...7ba

Alvorlige deprimerte kan også klare å fungere utad.
Alle er ikke like.
Jeg hadde alvorlig depresjon i den grad at jeg stort sett planla hvordan dø utenom den tiden jeg var på jobb.
Gjorde jeg en god jobb? Absolutt ikke, jeg eksisterte på jobb og gjorde det aller minste jeg måtte, men mine ledere var fornøyd med min jobb og klaget ikke.
Utenom jobb? Da gjorde jeg ingenting. 
Jeg måtte skrive ned i kalender for å huske å dusje.
Huset ble ikke vasket. Jeg kjøpte nye klær for det var så stress å vaske klær..
Jeg spiste ingenting, eller noe jeg kunne spise uten å lage noe, som kjeks.
Jeg snakket ikke med noen, tok ikke telefonen, var ikke sosial. Ikke alle dager jeg en gang orket å ha på tv. Så jeg satt hjemme og så ut i luften. Men jobb, noen lunde ren og pen, med maske av at alt var greit, det klarte jeg.
Hvorfor og hvordan jeg klarte det aner jeg ikke, men jeg klarte det på ett vis.
Siden jeg ikke er så sosial i utgangspunktet, så reagerte ikke noen.

Så skjedde noe som fikk meg til å be om hjelp.
Jeg fikk diagnosene alvorlig dyp og langvarig depresjon, (kompleks)ptsd og engstelig og unnvikende personlighetsforstyrrelse. De ville legge meg inn, men jeg følte alt ville rakne mer om jeg ble det, så da fikk jeg fortsette å kun eksistere mellom terapitimene mine. 3 år etter at jeg startet tearpi (den endte pga covid og jeg har ikke fått startet igjen) så går ting bedre, men er ikke bra enda. Jeg er utenfor selvmordsfare, men må fremdeles notere i kalender for å huske å dusje og vaske hår osv. Men ingen av mine kollegaer vet, ingen har mistanke, om min depresjon.
Jeg tror ikke jeg blir frisk, jeg tror jeg kan bli bedre og lære meg å leve med det. Jeg har slitt siden barndommen pga omsorgssvikt, så depresjon har alltid vært en del av mitt indre.

Så jo, folk er forskjellig selv om de er alvorlig deprimert. Noen kan fungere utad selv om det er mørkt inni.

 

Til TS, er du bekymret for om din depresjon er alvorlig, bestill time hos din fastlege og vær ærlig med han. Ikke pynt på sannheten for da får du ikke hjelp.

Anonymkode: a30b4...262

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Alvorlige deprimerte kan også klare å fungere utad.
Alle er ikke like.
Jeg hadde alvorlig depresjon i den grad at jeg stort sett planla hvordan dø utenom den tiden jeg var på jobb.
Gjorde jeg en god jobb? Absolutt ikke, jeg eksisterte på jobb og gjorde det aller minste jeg måtte, men mine ledere var fornøyd med min jobb og klaget ikke.
Utenom jobb? Da gjorde jeg ingenting. 
Jeg måtte skrive ned i kalender for å huske å dusje.
Huset ble ikke vasket. Jeg kjøpte nye klær for det var så stress å vaske klær..
Jeg spiste ingenting, eller noe jeg kunne spise uten å lage noe, som kjeks.
Jeg snakket ikke med noen, tok ikke telefonen, var ikke sosial. Ikke alle dager jeg en gang orket å ha på tv. Så jeg satt hjemme og så ut i luften. Men jobb, noen lunde ren og pen, med maske av at alt var greit, det klarte jeg.
Hvorfor og hvordan jeg klarte det aner jeg ikke, men jeg klarte det på ett vis.
Siden jeg ikke er så sosial i utgangspunktet, så reagerte ikke noen.

Så skjedde noe som fikk meg til å be om hjelp.
Jeg fikk diagnosene alvorlig dyp og langvarig depresjon, (kompleks)ptsd og engstelig og unnvikende personlighetsforstyrrelse. De ville legge meg inn, men jeg følte alt ville rakne mer om jeg ble det, så da fikk jeg fortsette å kun eksistere mellom terapitimene mine. 3 år etter at jeg startet tearpi (den endte pga covid og jeg har ikke fått startet igjen) så går ting bedre, men er ikke bra enda. Jeg er utenfor selvmordsfare, men må fremdeles notere i kalender for å huske å dusje og vaske hår osv. Men ingen av mine kollegaer vet, ingen har mistanke, om min depresjon.
Jeg tror ikke jeg blir frisk, jeg tror jeg kan bli bedre og lære meg å leve med det. Jeg har slitt siden barndommen pga omsorgssvikt, så depresjon har alltid vært en del av mitt indre.

Så jo, folk er forskjellig selv om de er alvorlig deprimert. Noen kan fungere utad selv om det er mørkt inni.

 

Til TS, er du bekymret for om din depresjon er alvorlig, bestill time hos din fastlege og vær ærlig med han. Ikke pynt på sannheten for da får du ikke hjelp.

Anonymkode: a30b4...262

Var du ung da dette skjedde? Jeg skal til legen i morgen og jeg er vet ikke om jeg engang klarer å kjøre bort der og Kab ende opp med taxi . Samtidig ønsker jeg ikke å innlegges som op galehus 

Anonymkode: 146cc...b10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Var du ung da dette skjedde? Jeg skal til legen i morgen og jeg er vet ikke om jeg engang klarer å kjøre bort der og Kab ende opp med taxi . Samtidig ønsker jeg ikke å innlegges som op galehus 

Anonymkode: 146cc...b10

Nei jeg var voksen. 
Når jeg ser tilbake så har jeg jo i grunnen alltid vært mer eller mindre deprimert, fra ung alder.
Sjansen for innleggelse er ikke så stor, om du ikke vil det selv.
Tvangsinnleggelse skjer kun om det er betydelig stor risiko for skade på deg eller andre, ikke alltid da engang man legges inn.
Men, uten hjelp er det mye mye vanskeligere å få det bedre, noe som jo er det viktige er, er det ikke?
Det er lange ventelister til å komme i behandling, så om du får tilbud om innleggelse og du føler selv at du er dypt deprimert, så er det smarteste å bli innlagt og få startet behandlingsopplegget.
Jeg angrer på at jeg ikke ble innlagt, jeg hadde nok vært bedre nå enn hva jeg er om jeg hadde takket ja da jeg fikk tilbudet.
Man har bare et liv og psykisk helse er jo minst like viktig som fysisk helse. 
Vil du heller ventet i noen måneder for en behandling for en fysisk sykdom enn å bli innlagt på sykehuset og få startet behandlingen raskt? 
Vi må slutte å skamme oss over psykisk helse og problemer med den.

Anonymkode: a30b4...262

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei jeg var voksen. 
Når jeg ser tilbake så har jeg jo i grunnen alltid vært mer eller mindre deprimert, fra ung alder.
Sjansen for innleggelse er ikke så stor, om du ikke vil det selv.
Tvangsinnleggelse skjer kun om det er betydelig stor risiko for skade på deg eller andre, ikke alltid da engang man legges inn.
Men, uten hjelp er det mye mye vanskeligere å få det bedre, noe som jo er det viktige er, er det ikke?
Det er lange ventelister til å komme i behandling, så om du får tilbud om innleggelse og du føler selv at du er dypt deprimert, så er det smarteste å bli innlagt og få startet behandlingsopplegget.
Jeg angrer på at jeg ikke ble innlagt, jeg hadde nok vært bedre nå enn hva jeg er om jeg hadde takket ja da jeg fikk tilbudet.
Man har bare et liv og psykisk helse er jo minst like viktig som fysisk helse. 
Vil du heller ventet i noen måneder for en behandling for en fysisk sykdom enn å bli innlagt på sykehuset og få startet behandlingen raskt? 
Vi må slutte å skamme oss over psykisk helse og problemer med den.

Anonymkode: a30b4...262

Jeg er ganske apatisk, og slik du beskriver kjenner jeg meg igjen i. Det har gradvis gått nedover. Jeg orker ikke og ta tlf eller svare på meldinger fra venner og bekjente. Føles som jeg lever i en egen verden. Går kun ut for og handle og det er det. 

Anonymkode: 146cc...b10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er ganske apatisk, og slik du beskriver kjenner jeg meg igjen i. Det har gradvis gått nedover. Jeg orker ikke og ta tlf eller svare på meldinger fra venner og bekjente. Føles som jeg lever i en egen verden. Går kun ut for og handle og det er det. 

Anonymkode: 146cc...b10

Med meg så merket jeg ikke at noe egentlig var galt før det hadde gått veldig langt. Som deg, apatisk.
Da trenger man hjelp, man trenger noen som ser utenfra.
Så det beste for deg er å forklare legen din akkurat slik det er, uten noe om og menn. 
Uten å tenke på at det sikkert ikke er sååå ille, at mange har det mye verre enn deg, at du ikke vil at legen skal tenke dumt om deg osv osv. Bare vært ærlig og "hudløs".
For den verdenen du lever i er jo en mørk boble som man har rundt seg og lever i hele tiden.
Ihvertfall slik jeg hadde det.
Men får man hjelp, så blir det bedre. Jeg lover deg ❤️

 

Anonymkode: a30b4...262

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Med meg så merket jeg ikke at noe egentlig var galt før det hadde gått veldig langt. Som deg, apatisk.
Da trenger man hjelp, man trenger noen som ser utenfra.
Så det beste for deg er å forklare legen din akkurat slik det er, uten noe om og menn. 
Uten å tenke på at det sikkert ikke er sååå ille, at mange har det mye verre enn deg, at du ikke vil at legen skal tenke dumt om deg osv osv. Bare vært ærlig og "hudløs".
For den verdenen du lever i er jo en mørk boble som man har rundt seg og lever i hele tiden.
Ihvertfall slik jeg hadde det.
Men får man hjelp, så blir det bedre. Jeg lover deg ❤️

 

Anonymkode: a30b4...262

Det føles ut som en mørk skog med kun lommelykt på inni skogen hvis du forstår  illustrasjonen….. og det er trist…. Har ikke tid til og ha det slik for det føles så vanvittig urettferdig 

Anonymkode: 146cc...b10

[AnonymBruker]

Det kan gi en pekepinn, men msn kan få høy score uten å ha depresjon.

Anonymkode: 2b8f3...547