Foreldrene mine tror ikke på mine diagnoser og behandling

[AnonymBruker]

Jeg har gått i intensiv behandling på DPS, blitt utredet grundig av psykiater og fått noen diagnoser. Har problemer med jobb. 
En av mine foreldre er psykisk syk og har erfaring fra psykiatrisk for 50 år siden. Hans erfaring fra den tiden gjør at de tror at jeg nå blir «ødelagt» av DPS og at den behandlingen jeg får ikke er bra for meg.

Har inntrykk av at mine foreldre vil jeg skal droppe behandling og bare komme meg ut i jobb-føler ikke de tror at problemene er reelle.
 

Det plager meg veldig at jeg ikke kan snakke med dem om dette og at de bare sitter med sin egen «fasit» og mener jeg gjør alt feil.

Flere som opplever noe liknende eller har noen tips her?

Anonymkode: ce600...75f

[AnonymBruker]

Vet at mange ender opp med å bli avhengige av DPS og ikke har lyst til å bli friske en gang. Når man har gått i behandling hos dps i en årrekke og fortsatt ikke er blitt bedre så ja da kan det hende det bare gjør deg verre. 

Anonymkode: 33eab...0ec

[AnonymBruker]

Ikke snakk med dem om det rett og slett. Du kan få en annen erfaring enn hva de fikk. Men det er ikke feil å si at de også kan fucke opp. De er nok bekymra for det. For meg er det viktig å ta egne beslutninger både i forhold til foreldre OG DPS! Stoler på ingen måte blindt på DPS heller. 

Anonymkode: a76f0...592

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du egentlig? Hvis du er myndig, bør du søke å bli selvstendig og ikke gjøre deg avhengig av hva dine foreldre måtte mene. Nå har psykiatriske behandlingsmetoder utviklet seg mye på 50 år, men at arbeid er positivt for den psykiske helsa gjelder fortsatt.

Anonymkode: 2f737...265

[Mooza]

Psykiatrisk er ikke den samme i dag som for 50 år siden. De har gjerne ikke stor tiltro til systemet etter egne erfaringer. Stigmaet med å være psyk på den tiden var jo også mye større enn den er i dag.

Antageligvis har vel far greid å mobilisere egne krefter, kommet seg i jobb og dermed tror han gjerne det er løsningen for deg også?  Jeg kan jo på en måte delvis forstå han, siden "alle" nå samler diagnoser og kjenner på smerten på en måte de ikke gjorde før, da de "tok seg sammen" og bet tennene sammen og gikk videre og kjempet mot sin demoner alene. Det gikk jo kanskje ikke så bra i mange tilfeller, men for faren din fungerte det jo., Det fungerte nok for svært mange hvis man ser hvor stor andel av unge som nå er i behandling VS tidligere. Jeg er usikker på om de faktisk blir bedre av det? 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vet at mange ender opp med å bli avhengige av DPS og ikke har lyst til å bli friske en gang. Når man har gått i behandling hos dps i en årrekke og fortsatt ikke er blitt bedre så ja da kan det hende det bare gjør deg verre. 

Anonymkode: 33eab...0ec

Vi vet også at mange ikke får god nok behandling av DPS, at feildiagnosene florerer og at en del av de ansatte latterliggjør pasientene i timene. Når man har blitt feilbehandlet i en årrekke blir man ikke bedre, det sier seg selv. Vi vet også at mange psykisk syke ikke får behandlingen de har rett på og står uten et behandlingstilbud. I tillegg vet vi at svært mange som behandles er i full jobb.

TS: jeg har opplevd noe liknende og det er veldig tungt å forholde seg til. Jeg tror det er lurt at du ikke involverer foreldrene dine i dette. Det vanskelige er kanskje å akseptere at de tror du lyver? Det får du ikke endret på, men det du kan endre på er hvor mye de får vite. Ikke del ting med dem, da får de ikke flere muligheter til å argumentere mot deg og ditt liv. Du vet at behandleren din har rett og det holder faktisk. Fokuser på deg selv, behandlingen din og vurder å begrense kontakten med foreldrene dine til du har det bedre. Jeg heier på deg!

Anonymkode: 2ebe4...d54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvor gammel er du egentlig? Hvis du er myndig, bør du søke å bli selvstendig og ikke gjøre deg avhengig av hva dine foreldre måtte mene. Nå har psykiatriske behandlingsmetoder utviklet seg mye på 50 år, men at arbeid er positivt for den psykiske helsa gjelder fortsatt.

Anonymkode: 2f737...265

Jeg er 40 men jeg har avhengig og unnvikende pf 

Anonymkode: ce600...75f