Gå til innhold

Unner dere som har levd før 2009


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er født i '85, så jeg rakk akkurat å leve et tenåringsliv og som ung voksen slik livet er ment til å gjøre. 

Trøsten din kan nå være at jeg er i samme båt som deg akkurat nå. Problemet er at både jeg og du og dagens 13-åring lever i samme situasjon. Det teknologiske samfunnet som har brutt alle forbindelser med sosiale relasjoner og som spytter oss full av informasjon vi ikke hverken trenger eller behøver. Ikke rart angsten går i taket for tiden.

Anonymkode: a4eae...fe6

Dette har du helt rett i, vi lever i samme situasjon alle sammen, i alle aldre. Selv er jeg født på slutten av 70-tallet, har bikket 40 år, er singel og barnløs. Selvstendig næringsdrivende, og ingen kolleger. Alle venner er opptatt med mann, barn, øvrig familie, jobb, hytteliv i helger.. og sosiale medier.. vi single har falt helt ut. På SoMe får man tilsendt bilder av alle de lykkelige øyeblikkene. Det er det de rekker av kontakt; sende bilder av alt det kjekke de gjør. Noe som gjør det hele enda mer sårt, det blir så tydelig, så store kontraster.
 

Jeg er så innmari glad for oppveksten jeg har hatt, barndom, ungdom og studier, uten SoMe, uten iPhone, uten korona.. jeg syns så synd i de som vokser opp idag😔 Jeg håper dette er en fase, jeg håper mennesker begynner å se hverandre mer, tilbringe tid sammen, snakke sammen ansikt til ansikt, være spontane sammen, være tilstede uten telefonen som distraksjon. Jeg merker det selv også jeg, at jeg må skikkelig jobbe for å legge bort telefonen. Telefonen har gjort meg distrahert, jeg kan ikke se en film eller lese en bok uten  hyppige pauser med telefonen. Telefonen er tilgjengelig hele tiden. Det har blitt min måte å kommunisere med venner på, siden venner ikke har tid til å møtes. Livet har ikke sosialt innhold lenger, og sånn skal det ikke være, ikke for ungdommen, men heller ikke for 40-åringer. 

Anonymkode: 97af9...69b

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Altså jeg syns ikke det er så gærent jeg. Jeg ble født i 1992 og har 1 fot i begge leire sånn sett. Livet mitt var kjipere før 2009 enn etter 2009, men det er også personlige årsaker i overgangen fra ungdomsskole til videregående. Jeg hatet forresten at folk kom og ringte på døra når jeg var liten, så det vil jeg ikke tilbake til xD Er vel bare ekstroverte som savner dette...

Jeg er enig i at det er tungt å måtte forholde seg til så mye av verdens problemer. Det er ikke mennesket laget for, og iallfall ikke yngre mennesker. 

Alikevel syns jeg livet har blitt bedre og bedre, og det er jo sånn at stadig flere mennesker i verden lever bedre liv år for år. Så alt er ikke galt, men jeg er glad jeg unngikk Tinder i stor grad, og det er åpenbart at Facebook ikke har noen god innvirkning på samfunnet vårt. Så sosiale medier kunne vi med fordel droppet.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ligger i sengen skikkelig opprørt og lei meg over hvilken generasjon jeg lever i idag. Alle er så selvopptatte skal ha alt på plass før man er fylt 30 og alt er fader meg bare internett sosiale medier, insta face Twitter og alt sånt shitt. 

Folk var så mye mer sosiale før. Man gledet seg faktisk til og se på tv. Gledet seg til å komme hjem og  spise noe. Være samlet som en familie. Du hørte barn ut i nabolagdne leke til sent på kvelden. Unge mennesker som satt og prata sammen som to mennesker enn og glane på tlf sine og se hvor mange likes og følgere de fikk. Livet er ALTFOR automatisert og robotisert idag. Livet er blitt for enkelt. Og for kjedelig. Det er too much av alt syntes jeg. Det skulle vært som før. All det sosiale. Folk som tok faktisk vare på hverandre. Nå unngår folk jeg kjenner meg for de har liksom. Aldri tid. Aldri tid men alltid tid til telefonen... Så trist... Hadde gjort alt i verden for og nytte ut livet mitt med dere fra 80 og 90 tallet! 

Anonymkode: 80518...0c1

Helt enig🙂

Anonymkode: a25e8...f14

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette har du helt rett i, vi lever i samme situasjon alle sammen, i alle aldre. Selv er jeg født på slutten av 70-tallet, har bikket 40 år, er singel og barnløs. Selvstendig næringsdrivende, og ingen kolleger. Alle venner er opptatt med mann, barn, øvrig familie, jobb, hytteliv i helger.. og sosiale medier.. vi single har falt helt ut. På SoMe får man tilsendt bilder av alle de lykkelige øyeblikkene. Det er det de rekker av kontakt; sende bilder av alt det kjekke de gjør. Noe som gjør det hele enda mer sårt, det blir så tydelig, så store kontraster.
 

Jeg er så innmari glad for oppveksten jeg har hatt, barndom, ungdom og studier, uten SoMe, uten iPhone, uten korona.. jeg syns så synd i de som vokser opp idag😔 Jeg håper dette er en fase, jeg håper mennesker begynner å se hverandre mer, tilbringe tid sammen, snakke sammen ansikt til ansikt, være spontane sammen, være tilstede uten telefonen som distraksjon. Jeg merker det selv også jeg, at jeg må skikkelig jobbe for å legge bort telefonen. Telefonen har gjort meg distrahert, jeg kan ikke se en film eller lese en bok uten  hyppige pauser med telefonen. Telefonen er tilgjengelig hele tiden. Det har blitt min måte å kommunisere med venner på, siden venner ikke har tid til å møtes. Livet har ikke sosialt innhold lenger, og sånn skal det ikke være, ikke for ungdommen, men heller ikke for 40-åringer. 

Anonymkode: 97af9...69b

Ja, ikke sant. Vi har liksom aldri vært mer tilgjengelige, men samtidig mer ensomme. Teknologien skal liksom gjøre alt så enkelt for oss, men fakta er at folk har aldri vært mer ulykkelige. 

Og er du singel i tillegg, med tanke på hvor enormt vanskelig dating har blitt nettopp pga at teknologien liksom skulle gjøre alt så mye lettere, så står du med begge beina i "elendigheten". 

Det er rart det der. Vi mennesker tåler ikke et stille øyeblikk mer. Er man for engangsskyld sosiale, så tar man etter telefonen så snart samtalen tar en ørliten pause i et lite minutt. Man tåler ikke stillhet. Stimuli er alt som betyr noe. Alle skal ha stimuli med begge henda, på tross av at du mottar en undervurdert og kjær dose stimuli bare ved å være der du er. I tillegg er vi noen kontrollfreak. Alt skal sjekkes. Facebook, Insta, Snap, mail, nettaviser, fotballresultater, forum osv. Ingenting kan vente, og det skal gjøres der og da når du kommer på det, uansett hvor du er eller hvem du er med. Gjerne 70 ganger for dag. Ellers føler man at man mister oversikt. Hodet hviler aldri. Selv ikke når du ligger hjemme og slapper av, eventuelt sitter i et koselig lag sammen med andre. Du må jo da være flere steder på én gang: både i samtalen og i telefonen. 

Det er noe med teknologien som trigger oss noe helt hinsides. Stimuli, kontroll og oversikt... Det er avhengighetsskapende. Man må jo seriøst avvennes. Selv i sosiale lag leter man opp telefonen. Og gud forby om du er så uheldig at du glemmer den hjemme. Du får jo fanden ikke ro i sjela. Du må hjem å hente den. TENK OM noen ønsker å få tak i deg... som typ aldri skjer, men TENK OM!!! 

Og dette er bare starten... Teknologien er "ny". Kun ca 15 år gammel. Det er ingenting, og vi aner ikke hva som venter oss. 

Anonymkode: a4eae...fe6

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg blir rørt. Og jeg blir så glad over og se hvor vanvittig mange av dere som ser det samme mønsteret som meg. Og hvor enige dere faktisk er. Og hvor tragisk det er at  ting har blitt slik. Skal vi sende et brev til regjeringen osv også kanskje skape en revolusjon???? Revolusjonere Norge. Gjøre det old school igjen 👍🚸😅😅😅

 

Lov og drømme litt.. 

Anonymkode: 80518...0c1

  • Liker 5
Skrevet
Knirke skrev (3 timer siden):

Jeg var ung på 90-tallet, og er sjeleglad for å leve i 2022.

Vi hadde ikke mobiltelefoner, som gjorde at vi var avhengige av å avtale alt på forhånd. Var man det minste forsinket til en avtale fantes det ingen mulighet til å få tak i motparten. Skulle man ringe noen måtte man slå opp i telefonkatalogen, og man var avhengige av at de var hjemme når du ringte. Ofte kunne det ta flere dager å få gitt en enkel beskjed.

For ungdommer var det fint lite å finne på i helgene, spesielt i bygdene, som endte i hjemmefester, flatfyll og slåsskamper. Det ble solgt hjemmebrent i skolegårdene og mørketallene på nachspielvoldtekter var garantert skyhøye. Angrepiller ble gitt til jenter ned i 13-årsalderen.

De kuleste på ungdomsskolen var de som røykte og drakk sprit, samt de som kjørte trimmet moped.

Når du skulle finne frem til informasjon, enten til skolearbeid eller fordi du var nysgjerrig på noe, måtte du slå opp i leksikon. Leksikonet hadde sånn ca 3 linjer om hvert emne, og hvis du ikke fant det du lette etter der måtte du gå på biblioteket.

Hvis du hadde en ny favorittlåt eller band måtte du spare minst 2 ukelønner for å få råd til en CD. Var du heldig kom sangen på CD-singel, som kun kostet én ukelønn. Eller du kunne vente til sangen kom på radioen, og ta den opp på en skrapete opptakskassett. Skulle du ha med deg musikk på ferie, f.eks, måtte du ta med deg walkman'en, en koffert med kassetter og et helt lager med batterier. Jo tommere batteriene ble, jo tregere gikk musikken.

Filmer måtte du se på kino, og det kostet ca én ukelønn. På TV var det kun NRK (og senere TV2), og ukas høydepunkt var Detektimen (for de som synes dette høres skikkelig koselig ut: Prøv å se en episode av "Derrick")

Du kunne ikke bare dra kortet i butikken. Du måtte ta ut penger i minibank, og så beregne nøye hva du skulle legge i kurven, gjerne regne sammen på en lapp, for å være sikker på at du hadde nok penger. Hos oss lå matbutikken og minibanken et stykke fra hverandre, så pappa pleide å kjøre ens ærend i 2 km frem og tilbake for å ta ut penger.

 

Som sagt: Sjeleglad for å leve i 2022:laugh:.

 

Her var det mye rart :)  Du var nok en lat slubbert :)  For joda du har rett i noe. Skolearbeidet var mye vanskeligere! I dag kan man kommunisere over nettet og samarbeide og finne det meste. Før internet var det lærer, noen oppgaver så ble du sendt hjem og skulle gjøre lekser, altså trene ! Problemet var om man ikke forstod det, hvem kan trene på noe man ikke forstår? Helt totalt meningsløst den gangen. Men kravene til karakterer var nok lavere, og det å få jobb etter ungdomskolen direkte var ikke vanskelig, med unntak av noen år. I dag er det nesten klin umulig å få seg jobb uten en relevant og god utdanning.

I gamle dager måtte man "planlegge" litt mer ja, men de fleste hadde rutiner på dette slik at det gikk helt greit. Filmer og musikk var tungvint og dyrt. Unntaket var jo musikken. Ti i skuddet opptak på kassett og man hadde tilgang til alle hitene :)  Den gangen måtte man aktivere seg selv, gadd man ikke dette ble det fort kjedelig kan jeg tenke meg. Men det å sitte foran en pc og bare spille, se filmer hele tiden blir jo kjedelig det også i lengden.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
4 hours ago, Knirke said:

Jeg var ung på 90-tallet, og er sjeleglad for å leve i 2022.

Vi hadde ikke mobiltelefoner, som gjorde at vi var avhengige av å avtale alt på forhånd. Var man det minste forsinket til en avtale fantes det ingen mulighet til å få tak i motparten. Skulle man ringe noen måtte man slå opp i telefonkatalogen, og man var avhengige av at de var hjemme når du ringte. Ofte kunne det ta flere dager å få gitt en enkel beskjed.

Når du skulle finne frem til informasjon, enten til skolearbeid eller fordi du var nysgjerrig på noe, måtte du slå opp i leksikon. Leksikonet hadde sånn ca 3 linjer om hvert emne, og hvis du ikke fant det du lette etter der måtte du gå på biblioteket.

Hvis du hadde en ny favorittlåt eller band måtte du spare minst 2 ukelønner for å få råd til en CD. Var du heldig kom sangen på CD-singel, som kun kostet én ukelønn. Eller du kunne vente til sangen kom på radioen, og ta den opp på en skrapete opptakskassett. Skulle du ha med deg musikk på ferie, f.eks, måtte du ta med deg walkman'en, en koffert med kassetter og et helt lager med batterier. Jo tommere batteriene ble, jo tregere gikk musikken.

Filmer måtte du se på kino, og det kostet ca én ukelønn. På TV var det kun NRK (og senere TV2), og ukas høydepunkt var Detektimen (for de som synes dette høres skikkelig koselig ut: Prøv å se en episode av "Derrick")

Du kunne ikke bare dra kortet i butikken. Du måtte ta ut penger i minibank, og så beregne nøye hva du skulle legge i kurven, gjerne regne sammen på en lapp, for å være sikker på at du hadde nok penger. 

Hvor bodde du hen? I Gokk? Jeg bodde og bor i Oslo. Jeg hadde mobiltelefon på slutten av 1990-tallet. Rundt 1996 hadde jeg personsøker hvor vi sendte koder til hverandre, eller kunne legge fra nummer slik at vi kunne ringe tilbake via fasttelefon. Hadde og telefonsvarer så om noen ringte via fasttelefonen og vi ikke var hjemme så kunne vi ringe dem tilbake etterpå. Jeg tror jeg fremdeles har noen telefonkataloger fra den tiden liggende eller noe. Vi drev også med bluesnarfing da mobiler kom med bluetooth. 

Dét kommer jo an på hva foreldrene var. Jeg hadde og har svært kunnskapsrike foreldre som har en haug med bøker så å finne frem informasjon var for meg ganske lett. 
 

Den første cd’en jeg kjøpte var av A-ha, Take on me, i 1994, og den kostet ikke to ukelønner. Man kan fremdeles se film på kino. VHS derimot kunne man leie med seg hjem og se på tv, med vhs-spiller selvfølgelig. Derrick er for øvrig ikke så ille. Var man smart lærte man seg litt tysk i tillegg 😌

Ja, jeg tok ut penger fra minibank, men jeg tok såpass mye ut hver gang at jeg ikke trengte å finregne på hva som skulle til det eller det. Man kunne jo regne, regner jeg med. 
 

Anonymkode: 4acfe...6a8

  • Liker 2
Skrevet

Jeg er født i 1990 , men herregud det hadde vært nice å bli født 1970 ca og oppleve det mamma fikk oppleve! Mamma er 1954 modell.

Anonymkode: 58aa9...e35

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

For en som er født tidlig på 80-tallet, men som jobber med automasjon (i hovedsak IT-relatert) og digitalisering blir jeg litt usikker på hva jeg mener her. Automasjonen er gull verdt i mange sammenhenger, men har absolutt sin bakside.

Men det er mye annet som også skiller, som at da jeg vokste opp var det vanlig å oppdra barna, høflighet og folkeskikk sto i fokus, vi fikk klare konsekvenser (og ingen tomme trusler) om vi ikke fulgte regler osv.

Tror verden hadde vært et bedre sted om vi hadde automasjonen og teknikken, men holdt på de "gamle" verdiene.

Anonymkode: 2cd6f...8fd

Automasjon er ikke gull verdt i alle sammenhenger. Min far (født på 50 tallet) skjønner ikke en dritt av bankid, digital postkasse etc

Anonymkode: 78714...4bd

  • Liker 1
Skrevet
1 hour ago, Antiviruset said:

Her var det mye rart :)  Du var nok en lat slubbert :)  For joda du har rett i noe. Skolearbeidet var mye vanskeligere! I dag kan man kommunisere over nettet og samarbeide og finne det meste. Før internet var det lærer, noen oppgaver så ble du sendt hjem og skulle gjøre lekser, altså trene ! Problemet var om man ikke forstod det, hvem kan trene på noe man ikke forstår? Helt totalt meningsløst den gangen. Men kravene til karakterer var nok lavere, og det å få jobb etter ungdomskolen direkte var ikke vanskelig, med unntak av noen år. I dag er det nesten klin umulig å få seg jobb uten en relevant og god utdanning.

I gamle dager måtte man "planlegge" litt mer ja, men de fleste hadde rutiner på dette slik at det gikk helt greit. Filmer og musikk var tungvint og dyrt. Unntaket var jo musikken. Ti i skuddet opptak på kassett og man hadde tilgang til alle hitene :)  Den gangen måtte man aktivere seg selv, gadd man ikke dette ble det fort kjedelig kan jeg tenke meg. Men det å sitte foran en pc og bare spille, se filmer hele tiden blir jo kjedelig det også i lengden.

Skjønner ikke helt hvor du leser i mitt innlegg at jeg var lat? :klo: Har ikke skrevet ett ord om latskap, hos hverken nåtidens eller fortidens ungdommer (dog det finnes mange meninger om akkurat det). Jeg drev med idrett som tok mye av fritiden, og det gjorde de fleste andre også. Noen gikk i korps og i kor. Vi spilte Nintendo 8-bit som galne, og byttelånte spill, men foreldrene våre satte grenser for hvor lenge vi fikk lov til å spille.

Jeg var en av de som likte å lese, og akkurat den egenskapen må jeg si "ungdommen i dag" mangler. 20-åringene hjemme har vel aldri lest en bok fra perm til perm :sprettoy:. Lekser var noe forferdelige greier, ja... Man måtte sitte hjemme og svette med f.eks tyskleksea, og den eneste man hadde til å spørre om hjelp var mamma som ikke kunne ett kløyva ord tysk.

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Den første cd’en jeg kjøpte var av A-ha, Take on me, i 1994, og den kostet ikke to ukelønner. Man kan fremdeles se film på kino. VHS derimot kunne man leie med seg hjem og se på tv, med vhs-spiller selvfølgelig. Derrick er for øvrig ikke så ille. Var man smart lærte man seg litt tysk i tillegg 😌

Ja, jeg tok ut penger fra minibank, men jeg tok såpass mye ut hver gang at jeg ikke trengte å finregne på hva som skulle til det eller det. Man kunne jo regne, regner jeg med. 
 

Anonymkode: 4acfe...6a8

Eeeh ... Det kommer jo an på hva du fikk i ukelønn😂 . Jeg fikk 10 kr i starten (husker ikke hvor gammel jeg var), som økte gradvis til jeg var gammel nok til å jobbe og tjene egne penger (dvs 14 år). Jeg ønsket meg alltid CD'er til jul, men noen av sangene har jeg måttet søke opp på Spotify 25 år senere for å få høre.

Vi fikk ikke penger hjemme til å leie filmer og VHS spiller, med mindre det var bursdag eller en spesiell anledning. Det hendte at vi fikk påspandert en skikkelig helaften med VHS, opptil 2 (!) filmer, og en (hold dere fast): frossenpizza:fnise:. Det var kun Grandiosa, fordi det var det eneste de hadde på storkiosken.

Ang å spørre foreldrene hvis man lurte på noe: Hvis dine 90-talls foreldre hadde kunnskap som kunne konkurrere med Google, så vil jeg gjerne møte dem!:icon_lol:.

Skrevet (endret)
5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg lurer på hvor du bodde på 90-tallet siden dere ikke kunne betale med kort i butikken. Jeg jobbet på cafe fra sommeren 1991 og det var kortbetaling fra første dag jeg var på jobb.

Anonymkode: 273d9...307

Akkurat den informasjonen har jeg ingen intensjoner om å oppgi til en AnonymBruker på KG😉

Endret av Knirke
utheving
Skrevet
Knirke skrev (17 timer siden):

En ting til: Man skulle være ute og leke, gjerne fordi foreldrene var lei av barn som kjedet seg inne (hvis man ikke likte å lese bøker var det fint lite annet å gjøre inne). Jeg husker jeg synes det var kjempeskummelt, og jeg HATET utefriminuttene på skolen, for da måtte vi være ute og leke. De andre barna var dritskumle og "lekingen" medførte ofte skrubbsår og andre skader, enten fra vold fra de andre eller fra halsbrekkende stunt som man måtte utføre for å være med i gjengen.

Og så var det "dating", da... Det besto enten i å gå på ett av bygdas 2 utesteder og gnikke seg oppetter hverandre på et svett dansegulv, eller man kunne gå på hjemmefest og kline med Glenn-Kåre som hadde stjålet vodka fra faren sin og blandet det med appelsinjuice.

VELDIG glad jeg lever i 2022.

Dette er vel mer bygde-Norge.. Jeg vokste opp på 90-tallet i en av større byene i Norge og kjenner meg ikke igjen i noe. Bortsett fra at vi en gang var på telttur og ble invitert på en bygdefest, vi var så sjokkerte at vi dro relativt raskt 😄

Anonymkode: c3b65...e87

Skrevet
AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Likevel var du også en del av generasjonen som drakk mest, fullførte VGS i lavere grad enn dagens ungdom, fikk dårligere karakterer, mer bråk (fest blir bråk). Dagens ungdom er rene helgener i sammenlignet med hva vi var, statistisk sett.

Anonymkode: 2cd6f...8fd

Det stemmer nok kanskje for en del som levde da, inkludert for "min" generasjon. Men jeg ville likevel ikke vært foruten den perioden. Det å ha en periode i livet uten alt for mye ansvar, med mer festing, eksperimentering osv. har jo også lært noen av oss en del samt gitt noen relasjoner for livet. Det er langt fra alle som havner på skråplanet i livet etter å ha hatt en "vill" periode i livet, for min del har det jo fungert tvert imot siden man virkelig har lært at det ikke er alt som er lurt tidlig i livet. 

Tipper også det kommer til å komme frem noen bakdeler blant "generasjon prestasjon", som i mange tilfeller ikke har anledning til å ha en eksperimentell fase i livet. For når man aldri har en periode i livet der man skal lære seg livets ferdigheter utover det rent faglige, når skal man egentlig få lært seg det? Kan enkelt se for meg f. eks. økning i stressrelaterte psykiske lidelser blant dagens unge som følge av det konstante jaget fra tenårene til pensjonsalder. 

Anonymkode: a290a...6e8

  • Liker 2
Skrevet
Antiviruset skrev (14 timer siden):

Her var det mye rart :)  Du var nok en lat slubbert :)  For joda du har rett i noe. Skolearbeidet var mye vanskeligere! I dag kan man kommunisere over nettet og samarbeide og finne det meste. Før internet var det lærer, noen oppgaver så ble du sendt hjem og skulle gjøre lekser, altså trene ! Problemet var om man ikke forstod det, hvem kan trene på noe man ikke forstår? Helt totalt meningsløst den gangen. Men kravene til karakterer var nok lavere, og det å få jobb etter ungdomskolen direkte var ikke vanskelig, med unntak av noen år. I dag er det nesten klin umulig å få seg jobb uten en relevant og god utdanning.

I gamle dager måtte man "planlegge" litt mer ja, men de fleste hadde rutiner på dette slik at det gikk helt greit. Filmer og musikk var tungvint og dyrt. Unntaket var jo musikken. Ti i skuddet opptak på kassett og man hadde tilgang til alle hitene :)  Den gangen måtte man aktivere seg selv, gadd man ikke dette ble det fort kjedelig kan jeg tenke meg. Men det å sitte foran en pc og bare spille, se filmer hele tiden blir jo kjedelig det også i lengden.

Eh, nei. Det var nok vanskeligere å finne informasjon i "gamle dager", det husjer jeg jo selv også. Da de færreste hadde tilgang til internett, så måtte man på biblioteket, kjøpe bøker, slå opp i leksikon og generelt spørre og grave mye mer. Mange av oppgavene gikk jo også med håndskrift gjennom åttitallet og deler av nittitallet. Men det betyr ikke at kompleksiteten i skolearbeidet nødvendigvis var vanskeligere, kun delen som omhandler fasen der man innhenter informasjon, samt at det ikke var like enkelt å dele notatater og ting man skrev som i dag (Da måtte man stå i kø på skolens kopimaskin hvis man fikk lov av læreren, det var få som hadde scanner/kopimaskin hjemme). 

I dagens samfunn er alt mye mer tilgjengelig, men oppgavenes kompleksitet er typisk ikke lavere, snarere tvert imot, så legges det opp til at man har tilgang til "alt" i mange flere tilfeller, og det kan øke kompleksiteten. 

Anonymkode: a290a...6e8

Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Automasjon er ikke gull verdt i alle sammenhenger. Min far (født på 50 tallet) skjønner ikke en dritt av bankid, digital postkasse etc

Anonymkode: 78714...4bd

Merker det selv også. Riktignok har fatter'n lært seg å bruke bankID, nettbank, Helsenorge og det mest nøvendige, men jeg merker jo at foreldrene ikke henger med på alt lenger. Det går litt fort i svingene for mange som er 60+. Men det er jo et generasjonsskifte, når "alle" eldre har gått bort så vil det jo være de som er yngre nå som er gamle, og der er den digitale kompetansen en del høyere. 

Anonymkode: a290a...6e8

Skrevet
AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Merker det selv også. Riktignok har fatter'n lært seg å bruke bankID, nettbank, Helsenorge og det mest nøvendige, men jeg merker jo at foreldrene ikke henger med på alt lenger. Det går litt fort i svingene for mange som er 60+. Men det er jo et generasjonsskifte, når "alle" eldre har gått bort så vil det jo være de som er yngre nå som er gamle, og der er den digitale kompetansen en del høyere. 

Anonymkode: a290a...6e8

Så trist. Du skriver det men jeg blir så lei meg... Det å miste den eldre generasjonen liksom. De som har videreført så mye over til oss yngre. Blir virkelig trist og tenke på at en daf så er  dem alle faktisk borte 😕

Anonymkode: 80518...0c1

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Så trist. Du skriver det men jeg blir så lei meg... Det å miste den eldre generasjonen liksom. De som har videreført så mye over til oss yngre. Blir virkelig trist og tenke på at en daf så er  dem alle faktisk borte 😕

Anonymkode: 80518...0c1

Ja, det er litt trist. Men det er selvfølgelig ikke sånn at alle verdier de har lært bort forsvinner, det vil jo henge igjen hos mange. Jeg sikter mer til de rene digitale ferdighetene. Det har jo egentlig alltid vært slik at forskjellige generasjoner gjør ting på litt forskjellige måter. De som er eldre nå hadde typisk sin måte i arbeidslivet og ellers, mens de mer digitale yngre har sin egen måte. 

Anonymkode: a290a...6e8

Skrevet (endret)
3 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er vel mer bygde-Norge.. Jeg vokste opp på 90-tallet i en av større byene i Norge og kjenner meg ikke igjen i noe. Bortsett fra at vi en gang var på telttur og ble invitert på en bygdefest, vi var så sjokkerte at vi dro relativt raskt 😄

Anonymkode: c3b65...e87

Jeg skrev vel eksplisitt at dette var på bygda (eller det var kanskje forrige innlegg)... Alle bor ikke i Oslo, vettu.

Ungdommene hjemme har prøvd alkohol, og å bli fulle, men de er rett og slett ikke interessert i festing eller å gå ut på byen (de er over 18). Det er mye lettere å vite hvor man har ungdommer i 2022 enn i 1992, fordi de mest sannsynlig sitter foran PC'en. De er ikke ute og drikker seg sanseløse og finner på livsfarlige stunt, slik som tidligere generasjoner gjorde.

Klart man kan mene at ting var bedre før, men ALT var ikke bedre før. Det eneste jeg savner fra 90-tallet er i grunn fravær av Koronahysteri, Klima-hysteri og krenke-hysteri😝

Endret av Knirke
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 9.1.2022 den 16.53):

Dagens generasjon har blitt generasjon prestasjon, hvor ingenting er godt nok lenger. Når jeg vokste opp så var bestått Bachelorgrad en strålende inngang til karrieren. I dag er Bachelorgrad nesten "kun" en forlengelse av videregående, og Bachelorgraden kan ikke inneha en eneste C, for da blir du akterutseilt og selektert bort.

Dagens ungdommer MÅ ut å levere nå. De må sikte seg etter Mastergrad og minst karakter B, for å ha gode sjanser og flere muligheter i arbeidslivet. 

Vi drakk en del på VGS, ja. Men vi bråkte ikke. Vi var en "gullgenerasjon" i forhold til ungdommene på 80-tallet. Selvfølgelig kunne vi vært bedre, og selvfølgelig kunne jeg prioritert annerledes og jobbet hardere, men jeg så ikke behovet og klarte meg godt med et snitt på 4,3 på VGS. 

Jeg ville ikke byttet min ungdomstid mot noe, og iallefall ikke dagens ungdomstid. 

Anonymkode: a4eae...fe6

Generasjon prestasjon har blitt brukt om sen nye generasjonen i mange år nå, jeg tenker vi beveger oss mer mot generasjon absorpsjon. Man skal suge til seg alt man ser og hører, og ha en mening om alt selv om det ikke henger på greip. Nettet forsøples av influensere (les: forurensere) som har mistet dybde og gangsyn og påvirker unge mennesker med utrolig dårlige holdninger. Alle skal opereres eller så skal alt betales for. Ingen ting skal være fortjent lenger. Hiv og kast samfunnet og mageknip er det unge vokser opp med i dag. ..Og ja, jeg fant på generasjon absorpsjon 

Anonymkode: 7d697...6e9

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Generasjon prestasjon har blitt brukt om sen nye generasjonen i mange år nå, jeg tenker vi beveger oss mer mot generasjon absorpsjon. Man skal suge til seg alt man ser og hører, og ha en mening om alt selv om det ikke henger på greip. Nettet forsøples av influensere (les: forurensere) som har mistet dybde og gangsyn og påvirker unge mennesker med utrolig dårlige holdninger. Alle skal opereres eller så skal alt betales for. Ingen ting skal være fortjent lenger. Hiv og kast samfunnet og mageknip er det unge vokser opp med i dag. ..Og ja, jeg fant på generasjon absorpsjon 

Anonymkode: 7d697...6e9

Suveren argumentasjon 👍 

Rikt og kunnskapsrik ordbruk👏

Tar av Hatten for deg å rett og slett. 

Du bør skrive en bok. Hadde def kjøpt og anbefalt til mine 

Anonymkode: 80518...0c1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...